{"id":5375,"date":"2022-10-26T10:11:50","date_gmt":"2022-10-26T10:11:50","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=5375"},"modified":"2022-10-27T08:16:26","modified_gmt":"2022-10-27T08:16:26","slug":"er-det-lurt-a-spise-mellom-maltidene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=5375","title":{"rendered":"Er det lurt \u00e5 spise mellom m\u00e5ltidene?"},"content":{"rendered":"<p class=\"p1\">Meninger om hvor ofte vi skal spise og om hvorvidt mellomm\u00e5ltider er smart eller ikke, er stadig \u00e5 se eller h\u00f8re. Den ene siden forteller oss at mellomm\u00e5ltider gj\u00f8r oss syke, at mange sm\u00e5 m\u00e5ltider f\u00f8rer til uhelse, og at et fasteregime kan gj\u00f8re oss sunnere og slankere.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">Den andre siden mener at mellomm\u00e5ltider opprettholder energiniv\u00e5, gir bedre appetittregulering og kontroll p\u00e5 matinntaket. I debatten kunne nok de to ytterpunktene enes om mangt, men nyanser og premisser kommer ikke godt nok frem. <span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">Derfor kan det v\u00e6re greit \u00e5 se p\u00e5 teorien bak p\u00e5standene, og p\u00e5 hvilke anbefalinger som foreligger om m\u00e5ltidsm\u00f8nster. Finnes det god nok dokumentasjon til \u00e5 anbefale eller frar\u00e5de mellomm\u00e5ltider?<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">Begreper<\/span><\/h3>\n<p class=\"p1\">F\u00f8rst en forklaring p\u00e5 begreper som kommer til \u00e5 bli brukt videre i artikkelen:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"p5\"><b>Hovedm\u00e5ltider: <\/b>de st\u00f8rste m\u00e5ltidene vi spiser, med innhold over 300 kcal. De fleste spiser 2-4 hovedm\u00e5ltider daglig, og vi omtaler dem ofte som frokost, lunsj, middag og kveldsmat.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/li>\n<li class=\"p5\"><b>Mellomm\u00e5ltider:<\/b> har et lavere energiinnhold enn hovedm\u00e5ltidene, men bidrar med n\u00e6ring. De skal ikke mette like mye som hovedm\u00e5ltidene, men stagge sult og forebygge lavt blodsukker. For de fleste er 200-250 kcal et passende mellomm\u00e5ltid.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/li>\n<li class=\"p5\"><b>Sm\u00e5spising\/snacking:<\/b> noe som kommer i tillegg til hoved- og mellomm\u00e5ltider, ofte uten at vi er bevisst inntaket. Vi kan sm\u00e5spise p\u00e5 farten, av kjedsomhet eller fordi anledningen byr seg, og snacking er ofte en form for kos og tr\u00f8st. Det vi tyr til i slike situasjoner er ofte noe s\u00f8tt eller fett og bidrar sjelden med nyttig n\u00e6ring eller til metthetsf\u00f8lelse.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/li>\n<li class=\"p5\"><b>Faste:<\/b> \u00e5 ha et lavt kaloriinntak enkelte dager eller tidsperioder, ogs\u00e5 kalt periodisk faste. Det finnes flere tiln\u00e6rminger til faste, f.eks. 5:2-dietten der man har fastedager med lavt kaloriinntak (500-600 kcal) imellom dager med normalt matinntak, og 16-8-dietten, der man spiser i et begrenset tidsvindu (8 t) og ikke noe resten av d\u00f8gnet.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">Mellomm\u00e5ltider \u2013 for og imot<\/span><\/h3>\n<p class=\"p1\"><b><i>M\u00e5ltider og forbrenning<\/i><\/b><\/p>\n<p class=\"p1\">Et argument som trekkes fram av mellomm\u00e5ltidenes forkjempere, er at de \u00f8ker eller opprettholder forbrenningen. Det er sant at metabolismen \u00f8ker noe etter at vi har spist, noe som skyldes den termiske effekten av mat, men det er det totale matinntaket gjennom dagen som avgj\u00f8r hvor mye energi vi bruker p\u00e5 ford\u00f8yelsen av mat, ikke antall m\u00e5ltider. \u00c5 spise tre m\u00e5ltider \u00e1 800 kalorier vil i praksis ha samme termiske effekt som \u00e5 spise seks m\u00e5ltider \u00e1 400 kalorier. Flere studier har konkludert med at det ikke er noen forskjell p\u00e5 forbrenning mellom \u00e5 spise mange sm\u00e5 eller f\u00e6rre, st\u00f8rre m\u00e5ltider. <span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p1\"><b><i>M\u00e5ltider og kroppsvekt<\/i><\/b><\/p>\n<p class=\"p1\">Per dags dato er det ingenting som tilsier at \u00e9n m\u00e5ltidsrytme er bedre enn andre, s\u00e5 lenge matvalgene og mengde mat forblir den samme. Faste har vist samme resultat i vektnedgang som jevn kalorireduksjon. Vi kommer likevel ikke unna at hvor ofte\/sjelden vi spiser, avgj\u00f8r hvor sulten vi f\u00f8ler oss, og dermed hvor sunne matvalg vi tar og hvor mye vi spiser.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">I en amerikansk studie som unders\u00f8kte m\u00e5ltidsrytme hos voksne s\u00e5 de at en hyppigere m\u00e5ltidsfrekvens \u00f8kte kvaliteten p\u00e5 kostholdet. Her var mellomm\u00e5ltid og hovedm\u00e5ltid definert som inntak over 50 kcal, som bidro med henholdsvis mindre eller mer enn 15 prosent av energibehovet. Kvaliteten p\u00e5 kostholdet ble betydelig bedre med en \u00f8kning p\u00e5 ett m\u00e5ltid per dag, uavhengig av om det var et mellom- eller hovedm\u00e5ltid.<\/p>\n<p class=\"p2\">Forskning tyder p\u00e5 at det er enklere \u00e5 holde vekta, eller g\u00e5 ned i vekt, om st\u00f8rsteparten av energien inntas tidligere p\u00e5 dagen enn ettermiddag og kveld. Det kan ha noe med mengdene og kvaliteten p\u00e5 kostholdet; at vi spiser sunnere og mer kontrollert til frokost og lunsj enn senere p\u00e5 dagen, og at vi utnytter kaloriene bedre den tida p\u00e5 d\u00f8gnet da vi er mest aktive.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">Med tanke p\u00e5 vekt kan det alts\u00e5 v\u00e6re en fordel \u00e5 fordele maten p\u00e5 flere m\u00e5ltider og s\u00f8rge for godt n\u00e6ringsinntak i den aktive delen av d\u00f8gnet v\u00e5rt. <span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p1\"><b><i>M\u00e5ltider og blodsukkerregulering<\/i><\/b><\/p>\n<p class=\"p1\">Kroppen jobber for \u00e5 holde blodsukkeret noenlunde stabilt d\u00f8gnet rundt. Etter m\u00e5ltider produseres hormonet insulin for \u00e5 sende glukose fra blodet og ut til cellene, og i motsatt tilfelle, n\u00e5r det ikke er energi tilgjengelig i blodbanen, produseres glukagon for \u00e5 stimulere leveren til \u00e5 bryte ned glykogen og lage egen glukose. Bortsett fra hos personer med forstadiet til eller p\u00e5vist diabetes klarer kroppen fint \u00e5 regulere blodsukkeret etter hva og hvor ofte vi spiser, men m\u00e5ltidsrytmen og matvalgene v\u00e5re kan p\u00e5virke hvor mye jobb som kreves.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">Det er f\u00f8rst og fremst mengde og type karbohydrat som avgj\u00f8r hvor mye blodsukkeret \u00f8ker og hvor mye insulin som trengs etter et m\u00e5ltid. S\u00e5kalte raske karbohydrater, som vi finner i sukker og honning (og dermed fin bakst, sjokolade og godterier, iskrem, syltet\u00f8y), lyst mel og pasta, og fruktsukker (juice) f\u00f8rer til raskere stigning enn langsomme karbohydrater og fiber. Mengden har ogs\u00e5 betydning; jo mer vi spiser, jo st\u00f8rre p\u00e5virkning p\u00e5 blodsukkeret. Kroppen reagerer med \u00e5 produsere mye insulin, mer enn n\u00f8dvendig, og vi kan ende opp med lavt blodsukker og f\u00f8le oss sulten og slapp. Over tid kan et slikt kosthold f\u00f8re til at cellene reagerer d\u00e5rligere p\u00e5 insulin, og vi kan utvikle insulinresistens og type 2-diabetes.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">Ved \u00e5 spise regelmessige m\u00e5ltider unng\u00e5r vi sterk sult og trang til \u00e5 finne raske l\u00f8sninger, og vi blir bedre i stand til \u00e5 spise b\u00e5de sunnere og i passe mengder. Et annet r\u00e5d er \u00e5 ikke spise mat og drikke med raske karbohydrater alene, men i sammensatte m\u00e5ltider, da andre n\u00e6ringsstoffer (fiber, proteiner og fett) vil dempe blodsukkerstigningen.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p1\"><b><i>M\u00e5ltider og rensing av tarmen<\/i><\/b><\/p>\n<p class=\"p1\">Et argument mot \u00e5 spise mellomm\u00e5ltider er at tarmen v\u00e5r trenger pause for \u00e5 kunne gj\u00f8re jobben sin, og at hyppige m\u00e5ltider hindrer tarmen fra \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige reparasjonsprosesser. Jobbingen til tarmen under faste kalles det migrerende motorkompleks (MMC). Disse bevegelsene starter 2-3 timer etter et m\u00e5ltid, med m\u00e5l om \u00e5 rydde opp i tarmen og hindre at det blir liggende igjen rester. MMC foreg\u00e5r i en syklus med tre ulike faser: fase 1 med ingen kontraksjoner, fase 2 med gradvis \u00f8kning av uregelmessige kontraksjoner, og fase 3 med kraftigere kontraksjoner. \u00c9n syklus varer mellom 80-120 minutter, og fortsetter helt til vi spiser igjen. <span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">Offentlige anbefalinger<\/span><\/h3>\n<p class=\"p1\">If\u00f8lge Helsedirektoratet kan antall m\u00e5ltider tilpasses etter hva som er best for den enkelte, men de anbefaler at vi spiser regelmessige m\u00e5ltider med 3-4 timers mellomrom for \u00e5 opprettholde energiniv\u00e5 og konsentrasjonsevne. For de fleste tilsvarer dette enten tre hovedm\u00e5ltider og ett til to mellomm\u00e5ltider per dag, eller fire hovedm\u00e5ltider og ett mellomm\u00e5ltid.<\/p>\n<p class=\"p2\">De norske kostr\u00e5dene baserer seg p\u00e5 de nordiske ern\u00e6ringsanbefalingene (NNR). Siste versjon av NNR kom i 2012, og en oppdatert versjon er ventet v\u00e5ren 2023. I jobben med den nye versjonen har ekspertgrupper sett p\u00e5 nyere, relevant forskning p\u00e5 ulike felt, blant annet m\u00e5ltidsm\u00f8nster. De har skrevet respektive rapporter som har ligget ute til h\u00f8ring p\u00e5 Helsedirektoratets nettside, og rapporten om m\u00e5ltidsm\u00f8nster var tilgjengelig frem til 16. august. Der var konklusjonen at forskningen har lav kvalitet og viser sprikende resultater, og det finnes ikke dokumentasjon god nok til \u00e5 komme med anbefalinger om m\u00e5ltidsfrekvens. Det foreligger ingen klar sammenheng mellom m\u00e5ltidsfrekvens og kroppsvekt, men en svak sammenheng mellom snacking og h\u00f8yere vekt. Forskning viser at et fasteregime kan v\u00e6re en strategi for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, men er ikke mer effektivt enn samme energiunderskudd med flere og mer regelmessige m\u00e5ltider. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hva som kommer til \u00e5 st\u00e5 i den endelige NNR, men det vil trolig ikke avvike mye fra denne rapporten.<\/p>\n<p class=\"p2\">I jakten p\u00e5 anbefalinger rettet mot idrettsut\u00f8vere fant jeg en uttalelse fra ISSN (International Society of Sports Nutrition). Der anbefales ut\u00f8vere \u00e5 spise hver tredje til fjerde time, og minst tre-fire m\u00e5ltider per dag. Det frar\u00e5des \u00e5 spise bare ett til to m\u00e5ltider, siden det er forbundet med negative helseeffekter. ISSN p\u00e5peker at for muskelmassen (proteinsyntese) er proteininnholdet i m\u00e5ltidene viktigere enn antallet.<\/p>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">Det optimale m\u00e5ltidsm\u00f8nsteret?<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/span><\/h3>\n<p class=\"p1\">Heldigvis (eller dessverre?) finnes ikke \u00e9n fasit p\u00e5 hvor ofte og hvor store m\u00e5ltider vi skal spise. Det perfekte antall m\u00e5ltider for den ene fungerer ikke for den andre, og det er mulig \u00e5 tilpasse etter hva man trives med. Man b\u00f8r spise ofte nok til at man ikke blir skrubbsulten, og slik at man har nok energi til \u00e5 gj\u00f8re det man \u00f8nsker av jobb, aktiviteter og trening, men ha lange nok pauser mellom m\u00e5ltidene til at blodsukkeret f\u00e5r stabilisert seg og tarmen gjort jobben sin. For noen er det smart med mellomm\u00e5ltider, for andre ikke. Noen dager er det smart med mellomm\u00e5ltider, andre dager ikke.<\/p>\n<p class=\"p2\">Opplever man svingninger i energiniv\u00e5, hodepine eller periodevis sterk sult, kan man med fordel vurdere \u00e5 spise hyppigere og mer regelmessig, og kanskje legge til ett eller to strategiske mellomm\u00e5ltider per dag. For de som vil passe vekta eller g\u00e5 ned i vekt, kan mellomm\u00e5ltider hjelpe til \u00e5 holde sulten i sjakk, og gj\u00f8re det enklere \u00e5 kontrollere mengdene man spiser til hvert m\u00e5ltid. Unng\u00e5r man \u00e5 bli skrubbsulten, er ogs\u00e5 sjansen st\u00f8rre for at man tar sunnere matvalg. Mellomm\u00e5ltider kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig om man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 opp i vekt. Det kan v\u00e6re enklere \u00e5 lure inn mindre mengder med ekstra kalorier enn \u00e5 \u00f8ke mengdene til hovedm\u00e5ltidene.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">Av hensyn til det migrerende motorkompleks (MMC) b\u00f8r vi ikke spise for ofte. MMC starter som nevnt 2-3 timer etter et m\u00e5ltid, og bruker 1,5-2 timer p\u00e5 \u00e9n syklus. Det tilsier at det trengs pauser p\u00e5 3,5-5 timer mellom m\u00e5ltider for at tarmen skal kunne gj\u00f8re jobben sin. Samtidig m\u00e5 vi ikke v\u00e6re redd for \u00e5 legge inn mellomm\u00e5ltider om vi f\u00f8ler behov for det, selv om det \u00abbare\u00bb har g\u00e5tt tre timer siden forrige gang vi spiste. Best\u00e5r mellomm\u00e5ltidet av fiber og proteiner, tilf\u00f8rer energi og demper sult, gj\u00f8r det kanskje at vi spiser sunnere og mer kontrollerte mengder resten av dagen. Sm\u00e5spising blir noe annet, og er noe vi med fordel kan droppe til fordel for lengre tid mellom m\u00e5ltidene.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">Det anbefales at vi spiser hver tredje til fjerde time og fra fire til seks m\u00e5ltider per dag, men noen spiser bare to-tre ganger og synes det fungerer greit med tanke p\u00e5 energi, sult og blodsukker. Det kan skyldes m\u00e5ltider med st\u00f8rre andel fett og grove karbohydrater, som ikke vil p\u00e5virke blodsukkeret like mye som raske karbohydrater. Da kan man oppleve stabil energi og metthet selv om det g\u00e5r flere timer mellom m\u00e5ltidene.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">Ikke bare n\u00e5r, men ogs\u00e5 hva<\/span><\/h3>\n<p class=\"p1\">Kvaliteten p\u00e5 kostholdet, alts\u00e5 hva m\u00e5ltidene best\u00e5r av, er minst like viktig som hvor mange m\u00e5ltider maten er fordelt p\u00e5. Mellomm\u00e5ltider i seg selv gj\u00f8r oss hverken sunnere, slankere eller tykkere, emn det er stor forskjell p\u00e5 om mellomm\u00e5ltidet best\u00e5r av yoghurt, korn, frukt og gr\u00f8nt, eller sjokolade, bakst og kjeks. Et godt mellomm\u00e5ltid b\u00f8r inneholde proteiner og fiber, som metter godt og ikke gir rask blodsukkerstigning. Det kan for eksempel v\u00e6re:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"p6\">Skyr\/yoghurt og en frukt<\/li>\n<li class=\"p6\">Iskaffe og en neve n\u00f8tte-\/frukt-blanding<\/li>\n<li class=\"p6\">Knekkebr\u00f8d med makrell i tomat<\/li>\n<li class=\"p6\">Smoothie<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/li>\n<li class=\"p6\">Cottage cheese med n\u00f8tter og b\u00e6r<\/li>\n<li class=\"p6\">Yoghurt og energi-\/proteinbar. Velg en bar med h\u00f8yt innhold av fiber og protein, og gjerne lag selv (se egen oppskrift).<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">Mellomm\u00e5ltider for aktive<\/span><\/h3>\n<p class=\"p1\">For de som trener, er jevnlig energip\u00e5fyll viktig for \u00e5 kunne ha utbytte av treninga, og daglige mellomm\u00e5ltider kan v\u00e6re b\u00e5de nyttig og n\u00f8dvendig. Kommer ei \u00f8kt mer enn 3-4 timer etter forrige m\u00e5ltid, vil et mellomm\u00e5ltid dempe kommende sult og bidra med lett tilgjengelig energi. Det er spesielt viktig hvis man vil yte maksimalt p\u00e5 ei trening med h\u00f8y intensitet, da kroppen er avhengig av karbohydrater. Etter trening kan et mellomm\u00e5ltid bidra med p\u00e5fyll av karbohydrater og proteiner som starter restitusjonsprosessen, hvis det ikke er praktisk mulig med et hovedm\u00e5ltid kort tid etterp\u00e5. <span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0 \u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">Generelt b\u00f8r ikke mellomm\u00e5ltidene ha et h\u00f8yt sukkerinnhold, som f.eks. boller, kjeks, godterier og brus, hverken til daglig eller rundt treninger. Da vil blodsukkeret og energiniv\u00e5et stige og falle raskt, og man kan oppleve \u00e5 g\u00e5 tom for energi etter kort tid. F\u00f8r trenings\u00f8kter med h\u00f8y intensitet (over 60-70 prosent av VO2max) eller lengre varighet (over 60 min), kan derimot energip\u00e5fyllet inneholde en del raskere karbohydrater, for eksempel fra lyst br\u00f8d og s\u00f8tt p\u00e5legg, banan og t\u00f8rket frukt, juice eller energibar.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">Ved \u00e5 lage energibarer selv kan mengden proteiner og karbohydrater, og typen karbohydrater, settes sammen alt etter om barene skal fungere som energip\u00e5fyll, restitusjon eller bare v\u00e6re en s\u00f8tsak. En tilleggsgevinst er at man unng\u00e5r tilsetningsstoffene som finnes i kj\u00f8pevariantene.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p1\"><b>Kilder<\/b><\/p>\n<p class=\"p7\"><i>Murakami K, Livingstone BE: Associations between meal and snack frequency and diet quality in US adults: National Nutrition Health and Nutrition Examination Survey, 2003-2012.<\/i><\/p>\n<p class=\"p7\"><i>La Bounty, P.M. et al.: International Society of Sports Nutrition position stand: meal frequency. J Int Soc Sports Nutr, 2011.<\/i><\/p>\n<p class=\"p7\"><i>Helsedirektoratet: Nordic Nutrition Recommendations 2022.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n<figure id=\"attachment_5380\" aria-describedby=\"caption-attachment-5380\" style=\"width: 500px\" class=\"wp-caption alignright\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-5380\" src=\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/Energibar-2-foto-Ane-Korsvold.jpg\" alt=\"\" width=\"500\" height=\"484\" srcset=\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/Energibar-2-foto-Ane-Korsvold.jpg 500w, https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/Energibar-2-foto-Ane-Korsvold-300x290.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 500px) 100vw, 500px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-5380\" class=\"wp-caption-text\">Energibarer: Sj\u00f8lgjort kan absolutt v\u00e6re velgjort, ogs\u00e5 n\u00e5r det handler om et mellomm\u00e5ltid. (Foto: Ane Korsvold)<\/figcaption><\/figure>\n<h2 class=\"p1\">Hjemmelagde energibarer<\/h2>\n<p class=\"p1\">Disse barene inneholder en god blanding av sunt fett, proteiner, langsomme og raske karbohydrater, og de kan fungere b\u00e5de som smart energip\u00e5fyll og et sunnere alternativ til s\u00f8tsaker.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p class=\"p1\"><b>Til ca. 20 stk.:<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/b><\/p>\n<p class=\"p3\"><i>6 dl kornblanding med t\u00f8rket frukt og<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/i><i>n\u00f8tter. Bruk evt. havregryn og tilsett frukt<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/i><i>og n\u00f8tter selv<br \/>\n<\/i><i>4-5 ss pean\u00f8ttsm\u00f8r (ca. 250 g)<br \/>\n<\/i><i>5 ts honning<br \/>\n<\/i><i>4 egg (2 hele + 2 hviter)<br \/>\n<\/i><i>50 g sjokolade<\/i><\/p>\n<p class=\"p1\">Ha alle ingrediensene i en bolle og r\u00f8r godt sammen. Det skal bli en klissete masse. Legg bakepapir ned i en ildfastform, og klem ut massen til et jevnt ca. 2 cm tykt lag. Stek i ovn p\u00e5 160 grader i 25-30 minutter. Avkj\u00f8l og del opp i biter i \u00f8nsket st\u00f8rrelse.<\/p>\n<h2 class=\"p1\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignright wp-image-4892\" src=\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/Ane-Korsvold-foto-privat-IMG_20220609_172415.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"389\" srcset=\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/Ane-Korsvold-foto-privat-IMG_20220609_172415.jpg 500w, https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/Ane-Korsvold-foto-privat-IMG_20220609_172415-231x300.jpg 231w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/>Om artikkelforfatteren<\/h2>\n<p class=\"p1\">Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ern\u00e6ringsfysiolog hos Falck Norge AS i Trondheim. Hun er glad i alt som byr p\u00e5 frisk luft og \u00f8kt puls, men p\u00e5 \u00f8verste hylle st\u00e5r l\u00f8ping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun fors\u00f8ker \u00e5 inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag p\u00e5 Instagram, med kontoen @ane_svetterognyter. (Foto: privat)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Spise hyppig eller sjelden \u2013 det er det store sp\u00f8rsm\u00e5let. Og de l\u00e6rde strides.<\/p>\n","protected":false},"author":9,"featured_media":5378,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[107,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-5375","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5375","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/9"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5375"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5375\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5633,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5375\/revisions\/5633"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/5378"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5375"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5375"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5375"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=5375"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}