{"id":5346,"date":"2022-10-26T09:11:35","date_gmt":"2022-10-26T09:11:35","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=5346"},"modified":"2022-10-27T08:20:19","modified_gmt":"2022-10-27T08:20:19","slug":"slagpasient-men-ikke-slatt-ut","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=5346","title":{"rendered":"Slagpasient,\u00a0men ikke sl\u00e5tt ut"},"content":{"rendered":"

Dagen etter operasjonen v\u00e5knet jeg opp p\u00e5 Slagenheten. Tenk her ligger jeg \u2013 bare 50 \u00e5r gammel \u2013 og plutselig har jeg blitt slagpasient. Jeg smakte p\u00e5 ordet, og det var ingen god smak. Samtidig s\u00e5 var jeg bare s\u00e5 sinnsykt lettet over \u00e5 ha kommet unna dette her med livet i behold og uten st\u00f8rre slagskader.<\/p>\n

\"\"
P\u00e5 vintertur:<\/strong> Endelig tilbake p\u00e5 fjellet sammen med gjengen! (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Den f\u00f8rste t\u00f8ffe uka<\/span><\/h3>\n

Fysioterapeuten kom og pratet med meg, og vi ble enige om at vi skulle g\u00e5 en tur i gangen inne p\u00e5 Slagenheten. Jeg kjente da jeg stod opp av sengen, at jeg var fullstendig tom for energi. Det var som om jeg hadde l\u00f8pt min livs maraton dagen i forveien, og at jeg n\u00e5 hadde krysset m\u00e5lstreken fullstendig utslitt. Vel, jeg skulle senere f\u00e5 kjenne at dette maratonl\u00f8pet nettopp var begynt!<\/p>\n

Det meste fungerte fysisk helt fint, men det var noe \u00abrart\u00bb med h\u00f8yre ankel. Den kjentes svak. Jeg ble veldig urolig der vi gikk i gangen. Fysioterapeuten mente at det ikke var noe spesielt \u00e5 se n\u00e5r jeg gikk, og jeg klarte ikke \u00e5 sette helt n\u00f8yaktig ord p\u00e5 hva som var \u00abfeil\u00bb. Men som l\u00f8per kjenner jeg kroppen min ganske godt, og jeg kjente at her var det noe feil. Jeg begynte \u00e5 gr\u00e5te.<\/p>\n

P\u00e5 onsdagen gikk jeg en liten tur til en gr\u00f8nn n\u00e5l (Hammerberget, 188 moh) \u2013 det var godt \u00e5 komme seg ut i frisk luft. Jeg tuslet tilbake til Ahus og kunne forn\u00f8yd skrive en aldri s\u00e5 liten turrapport. Den fikk navnet \u00abSterk som en bj\u00f8nn!\u00bb. For de uinnvidde p\u00e5 gr\u00f8nne og r\u00f8de n\u00e5ler og andre turm\u00e5l, anbefaler jeg \u00e5 bes\u00f8ke www.peakbook.org.\u00a0<\/span><\/p>\n

Dagen etter tuslet jeg en ny og litt lengre tur, som overrasket meg med en skikkelig morsom liten topp som het Tjuv\u00e5sen. Jeg startet turen med \u00e5 bl\u00f8 som en gris og kunne t\u00f8rt \u2013 eller helst bl\u00f8tt \u2013 konstatere at blodfortynnende medisin f\u00e5r blodet til \u00e5 flyte i strie str\u00f8mmer!<\/p>\n

Begeistrede leger<\/span><\/h3>\n

Foruten turer og litt bes\u00f8k gikk dagene med til unders\u00f8kelser og legevisitter. Jeg ble litt av en snakkis der p\u00e5 Slagenheten, og legene var ofte innom med studentene. De var tydelig p\u00e5 at noe av \u00e5rsaken til at dette hadde g\u00e5tt s\u00e5 utrolig bra, var at jeg var fysisk aktiv, hadde et relativt sunt kosthold og v\u00e6rt temmelig m\u00e5teholden med alkohol.<\/p>\n

En lege unders\u00f8kte karotisartierene (puls\u00e5rer p\u00e5 halsen), og hun var over seg av begeistring da hun ikke fant slagg (hennes ord, ikke mitt) inni disse piper\u00f8rene mine. Igjen fikk jeg bekreftet hvor viktig det er med fysisk aktivitet og sunn kost, og dette ble bare re-bekreftet hver gang jeg var til unders\u00f8kelser og legevisitter.\u00a0<\/span><\/p>\n

Jeg ble unders\u00f8kt i det vide og det brede for \u00e5 finne hva som var \u00e5rsaken til hjerneslaget. Det viste seg at jeg hadde s\u00e5kalt PFO, eller enklere sagt \u00abhull\u00bb i hjertet, og legene mistenkte at dette var noe av \u00e5rsaken til hjerneslaget.<\/p>\n

Fredag kom, og n\u00e5 ville jeg hjem til jenta mi! Jeg ble testet av ergoterapeut, og sp\u00f8rsm\u00e5let man trengte \u00e5 f\u00e5 avklart, var hvor skadet hjernen min var. F\u00f8rerkort stod p\u00e5 spill her, og jeg var skikkelig nerv\u00f8s. Det gikk bra, og faktisk scoret jeg bedre enn gjennomsnittet av den friske befolkningen i min aldersgruppe. S\u00e5 da ble det \u00abbare\u00bb fire uker uten kj\u00f8ring, puuuuhhh!<\/p>\n

\"\"
Kondis-landsm\u00f8te:<\/strong> L\u00f8pegleden blir aldri mindre av \u00e5 deles, bare st\u00f8rre. Her deler Anne Woldmo den med Hanne Vigander. (Foto: Marianne R\u00f8hme)<\/figcaption><\/figure>\n

Joggetur med Kondistreninga<\/span><\/h3>\n

L\u00f8rdag husker jeg ikke helt, utover at jeg sov mye. Det var godt \u00e5 sove i sin egen seng, men jeg var ogs\u00e5 litt usikker: G\u00e5r dette bra? Her er det ingen leger eller sykepleiere som v\u00e5ker over meg og raskt kan hjelpe meg dersom det skjer noe. Jeg er fortsatt utrolig takknemlig for all den pleie, omsorg og vennlighet som alle p\u00e5 Ahus viste meg, og kjenner at samtlige ansatte p\u00e5 Ahus fortjener b\u00e5de takk og l\u00f8nns\u00f8kning!<\/p>\n

S\u00f8ndag jogget jeg og Kondistreninga Harestua en liten tur langs Harestuavannet. Da kjente jeg hvor vanvittig heldig jeg hadde v\u00e6rt. Tenk at jeg l\u00f8p her igjen sammen gode venner i vintersola, det var egentlig bare helt utrolig.\u00a0<\/span><\/p>\n

Vi avslutta med kaffe og skravling p\u00e5 v\u00e5r lille kafe, Gr\u00e5merra, og praten gikk h\u00f8yt innimellom latter og litt t\u00e5rer ogs\u00e5. Men jeg skal innr\u00f8mme at joggeturen ga meg en liten bismak, eller kanskje heller forsmak p\u00e5 hva jeg hadde i vente. Den gode formen var helt visket ut, og jeg var fullstendig p\u00e5 scratch formmessig.\u00a0<\/span><\/p>\n

Jeg hadde som ved et slag (ha ha ha) mistet b\u00e5de kondisjon, utholdenhet og styrke. Tja, det var som et \u00abomvendt\u00bb Kinderegg. En ubehagelig uro over at l\u00f8pesteget mitt var borte snek seg inn under huden. Jeg l\u00f8p veldig d\u00e5rlig teknisk, og igjen var det h\u00f8yre ankel som var svak og rar. Det var sjokkerende hvor tung turen f\u00f8ltes.\u00a0<\/span><\/p>\n

Allerede mens jeg satt der p\u00e5 Gr\u00e5merra, godt omringet av gode l\u00f8pevenner, startet planlegging av opptreningen \u2013 for jeg skulle trene meg opp igjen, noe annet var helt uaktuelt!\u00a0 <\/span>Vel, ingen tid \u00e5 miste tenkte jeg, s\u00e5 utp\u00e5 ettermiddagen var det bare \u00e5 komme seg ut p\u00e5 tur i Romeriks\u00e5sen. Det ble en fin tur, men jeg burde nok ha forst\u00e5tt at kroppen min, og ikke minst hodet mitt, trengte hvile.\u00a0<\/span><\/p>\n

Fjellet kaller<\/span><\/h3>\n

Som den observante leser nok har f\u00e5tt med seg, s\u00e5 er jeg litt i overkant glad i fjellet. Her finner jeg ro og glede, oftest i selskap med gode venner. Jeg kan nesten ikke beskrive fullt ut en del av de opplevelsene som naturen gir. Noen beveger meg f\u00f8lelsesmessig p\u00e5 en slik m\u00e5te at jeg blir nesten satt ut, og emosjonene flyter fritt rundt i hode og kropp. Det er \u00e5 anbefale \u00e5 sette av tid, enten alene eller med andre, til \u00e5 vandre p\u00e5 fjellet.<\/p>\n

Sl\u00e5 av alt av konkurranseinstinkt, tanker om fart eller andre forstyrrende tanker, mens du sakte nyter naturen og de opplevelsene som den gir.<\/p>\n

Min f\u00f8rste fjelltur etter slaget ble sammen med gjengen i Peakbook, da vi m\u00f8ttes, nye som gamle deltakere, til tursamling i Hemsedal. Det var helt euforisk \u00e5 spenne p\u00e5 seg skiene og labbe av g\u00e5rde oppover og innover fjella. Igjen fikk jeg denne sterke f\u00f8lelsen av hvor heldig jeg har v\u00e6rt, tenk at jeg st\u00e5r her i dag i levende live!<\/p>\n

Det ble en lang skitur, og for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig s\u00e5 var jeg fullstendig utslitt da vi kom ned til bilene i m\u00f8rket etter 10 km p\u00e5 fjellski. Jeg kjente ogs\u00e5 en sterk uro over h\u00f8yre foten min. Dagen etterp\u00e5 var det ny tur, men jeg kjente at jeg ikke kunne bli med. Hjelp, jeg m\u00e5 faktisk hvile! En veldig uvant f\u00f8lelse, tenk \u00e5 m\u00e5tte st\u00e5 over en tur fordi jeg trenger hvile?!<\/p>\n

L\u00f8pegleden forsvant<\/span><\/h3>\n

Utover desember og januar slet jeg mer og mer. Joda, jeg fikk mange fine turer med gode venner, ikke minst med \u00abbroderen\u00bb som tok meg med p\u00e5 en uforglemmelig overnattingstur i Drammensmarka. Jeg glemmer aldri hvor mye jeg fr\u00f8s den natta! (Vintersovepose ble raskt anskaffet etterp\u00e5 \u2026)<\/p>\n

Likevel \u2013 gradvis ble den sterke f\u00f8lelsen av lettelse og takknemlighet over \u00e5 ha kommet fra dette med livet og helsa i behold erstattet av mer vanskelige tanker og f\u00f8lelser.<\/p>\n

H\u00f8yre ankel, som var litt svak eller kanskje mer korrekt, lite responsiv n\u00e5r jeg l\u00f8p, var en kilde til uro. Det var ogs\u00e5 en del andre mindre fysiske plager, og mest av alt var jeg tr\u00f8tt.\u00a0<\/span><\/p>\n

Likevel var det noe annet som plaget meg aller mest: Jeg f\u00f8lte at jeg var i ferd med \u00e5 miste kontrollen over mitt eget liv. Det var veldig mye som var uavklart med tanke p\u00e5 videre behandling etter slaget, og jeg bestemte ikke lenger over mitt eget liv og helse \u2013 det var det noen andre som gjorde. Legene p\u00e5 Ahus vurderte frem og tilbake hva som var \u00e5rsaken til hjerneslaget, og den videre behandlingen. Det var uvisst om jeg skulle bli hjerteoperert eller ikke, og jeg hadde ikke stort jeg skulle ha sagt.<\/p>\n

F\u00f8lelsen av at jeg var i ferd med \u00e5 miste kontrollen over livet mitt, ble veldig vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere.<\/p>\n

Det ble mindre l\u00f8ping, l\u00f8pesteget var borte, og det var utrolig tungt fysisk. Jeg kjente at jeg var i mitt livs d\u00e5rligste l\u00f8peform, og foten var fortsatt rar. Realiteten var at jeg hadde blitt demotivert, at jeg hadde mistet motivasjonen.<\/p>\n

Opp- og nedturer<\/span><\/h3>\n

P\u00e5 bursdagen min, helt plutselig, l\u00f8snet det, og steget kom tilbake i full fart. Jeg kjente lykken boble opp i meg, og ikke minst da jeg s\u00e5 4-tallet p\u00e5 klokka for f\u00f8rste gang siden slaget. Det ble en boost, og jeg klarte igjen \u00e5 tenke fremover og s\u00e5 sm\u00e5tt planlegge videre trening.\u00a0<\/span><\/p>\n

Mot slutten av januar fikk jeg av ulike \u00e5rsaker innvilget et rehabiliteringsopphold p\u00e5 Steffenrud, men det ble dessverre en nedtur av dimensjoner for meg. Det jobber mye bra folk p\u00e5 Steffenrud og de har mange ulike hensyn \u00e5 ta for \u00e5 ivareta ulike pasientgrupper, men for min del ble dette helt feil. Det var sv\u00e6rt strenge restriksjoner for \u00e5 unng\u00e5 korona, og jeg fikk ikke lov til \u00e5 reise hjem i helgene eller motta bes\u00f8k. Videre var det restriksjoner p\u00e5 treningen min. Det ble rett og slett for t\u00f8ft for meg \u00e5 ikke f\u00e5 lov til \u00e5 trene slik jeg ville, ute i naturen.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"
Tr\u00f8ndere p\u00e5 tur:<\/strong> Generali Berliner Halbmarathon mit dem Tr\u00f8nderbataljonen. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg endte opp med \u00e5 f\u00f8le meg hensatt til en kombinasjon av gamlehjem og fengsel. Jeg var ikke mentalt forberedt p\u00e5 \u00e5 komme s\u00e5 tett p\u00e5 sv\u00e6rt alvorlig slagskadde mennesker, noe jeg taklet d\u00e5rlig. Flesteparten av pasientene var eldre mennesker med alvorlige skader etter sine slag, og sv\u00e6rt synlige utfall. Jeg fikk en tanke om at \u00abslik kan jeg ogs\u00e5 bli hvis det skjer noe mer med meg\u00bb. Jeg ble redd da jeg s\u00e5 hva som kunne ligge \u00e5 vente i fremtiden, ogs\u00e5 for meg.<\/p>\n

Det som ogs\u00e5 skremte meg, var hvor d\u00e5rlig jeg taklet dette. Jeg burde klare \u00e5 omg\u00e5s andre slagpasienter, men jeg klarte det ikke s\u00e6rlig godt. Etter en uke reiste jeg hjem, og det var bra b\u00e5de for meg og for Ida. Vi falt mer til ro igjen, og hun slapp \u00e5 v\u00e6re redd for hva som skjer med mamma.<\/p>\n

Mars kom, og selv om jeg hadde en tung periode, s\u00e5 var det stor gjensynsglede med mange gode l\u00f8pevenner p\u00e5 Landsm\u00f8tet til Kondis. Hanne og jeg fikk oss en flott skravletur i v\u00e5rsola, og jeg kjente at midt oppi alt det vonde s\u00e5 er det veldig mye lykke i fysisk aktivitet sammen med gode venner.<\/p>\n

April var en opptur av dimensjoner, og sv\u00e6rt etterlenget. Tr\u00f8nderbataljonen best\u00e5ende av Harald, John Erik og jeg reiste av g\u00e5rde til Berlin, og det ble en helt fantastisk helg med Hasenheide Park run, sightseeing, mye god mat og halvmaraton i Berlins gater med en helt utrolig stemning hele veien. Jeg kjente p\u00e5 en voldsom klump i halsen da jeg s\u00e5 Brandenburger Tor og m\u00e5lgang. Tenk, jeg l\u00f8per her! Det ble sterkt.<\/p>\n

Hjerteoperasjon<\/span><\/h3>\n

Om april var en opptur, s\u00e5 var sannelig mai en nedtur. Hjerteoperasjonen ble utf\u00f8rt, og jeg var lettet. Endelig var mange m\u00e5neder med mye usikkerhet vedr\u00f8rende videre behandling ved veis ende. Jeg var veldig klar for \u00e5 ta tilbake kontrollen over mitt liv, men s\u00e5 mistet jeg den igjen. Formen var fullstendig p\u00e5 bunn \u2013 nok en gang. Jeg var helt ribbet for kondisjon og utholdenhet, selv den minste lille rusletur ble slitsom.<\/p>\n

Jeg var n\u00e5 satt p\u00e5 to ulike typer blodfortynnende medisiner, og bl\u00e5merket dukket opp overalt p\u00e5 kroppen. Jeg var mye demotivert over den d\u00e5rlige formen. Likevel ble det noen fine rusleturer med kompiser, og de var alle t\u00e5lmodige og ventet p\u00e5 meg n\u00e5r jeg stod der og bare m\u00e5tte f\u00e5 ned pulsen.<\/p>\n

Fortsettelse kommer i neste nummer.<\/p>\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mandag 29. november 2021 v\u00e5knet jeg opp med hjerneslag. Jeg ble operert samme morgen p\u00e5 Ahus, og taleevnen og f\u00f8rligheten var p\u00e5 plass igjen. Jeg gr\u00e5t av lettelse da jeg v\u00e5knet fra narkosen, og kunne snakke forst\u00e5elig og bevege h\u00f8yre h\u00e5nd og fot igjen. Likevel kjente jeg at ting ikke var helt som de skulle. <\/p>\n","protected":false},"author":21,"featured_media":5348,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[107,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-5346","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5346","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/21"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5346"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5346\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5637,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5346\/revisions\/5637"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/5348"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5346"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5346"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5346"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=5346"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}