{"id":5250,"date":"2022-10-25T12:35:17","date_gmt":"2022-10-25T12:35:17","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=5250"},"modified":"2022-10-26T12:58:47","modified_gmt":"2022-10-26T12:58:47","slug":"tilbake-til-start","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=5250","title":{"rendered":"Tilbake til start"},"content":{"rendered":"

Det er skummelt \u00e5 v\u00e6re selvstendig n\u00e6ringsdrivende i en tid hvor alt endrer seg fort, og prisene skyter i v\u00e6ret. Oppdragsmengden min er alltid ustabil, og det finnes ufrivillige stilleperioder hvor jeg ikke f\u00e5r jobbet nok og f\u00f8lgelig tjener mindre. Heldigvis har jeg en stabil familiesituasjon, s\u00e5 jeg slipper bekymringene til mange andre der ute, og det g\u00e5r stort sett bra. <\/span><\/p>\n

Jeg er nok preget av mange \u00e5r med anstrengt \u00f8konomi som ung voksen, s\u00e5 jeg sier heller ja enn nei til oppdrag. Det gj\u00f8r at jeg i perioder jobber mye \u2013 noen ville ha sagt altfor mye, og da er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 trent. Ja, jeg kunne st\u00e5tt opp grytidlig og l\u00f8pt en tur, men det har blitt overraskende mye vanskeligere \u00e5 f\u00e5 det til det siste \u00e5ret. Er det overgangsalderen, alderen generelt eller er det andre faktorer? Jeg har ikke svaret. <\/span><\/p>\n

Utfordrende langturer<\/span><\/h3>\n

F\u00f8r sommeren var treningssituasjonen spesielt vanskelig. Jeg hadde meldt meg p\u00e5 noen f\u00e5 lange l\u00f8p, og jeg fikk ikke til treningen slik jeg ville. Jeg kom meg ut, alts\u00e5, men det ble mindre strukturert trening enn vanlig, og jeg fikk ikke til s\u00e5 mange turer i uka som jeg pleier. Det var utrolig hvor fort l\u00f8psformen dalte. F\u00f8lgelig m\u00e5tte jeg nedjustere distansene jeg skulle l\u00f8pe.<\/p>\n

Jeg var p\u00e5meldt et l\u00f8p p\u00e5 10 miles i slutten av juli. Jeg hadde ikke l\u00f8pt noe i n\u00e6rheten av den distansen siden april, og siden jeg pleier \u00e5 slite med l\u00f8ping i varmen, bestemte jeg meg for \u00e5 droppe l\u00f8pet. Problemet mitt var at eldstebarnet mitt skulle delta for f\u00f8rste gang og ville ha meg med, selv om vi ikke l\u00f8p sammen. Jeg lovet ham at jeg skulle pr\u00f8ve meg, men jeg var lite optimistisk, og regnet med DNF. Utrolig nok gjennomf\u00f8rte jeg l\u00f8pet godt innenfor l\u00f8pets makstid. Dette styrket selvtilliten noe. I tillegg kunne jeg glede meg over at eldstemann fullf\u00f8rte i fin stil, som l\u00f8pets yngste deltaker.<\/p>\n

Endret fokus<\/span><\/h3>\n

Jeg begynte \u00e5 tenke litt. Hvis det var s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne tid til langturene, ville det ikke v\u00e6re smart \u00e5 senke kravene til meg selv? Jeg spurte meg selv: Hva er det jeg har tid til n\u00e5r verden stormer rundt meg? Korte turer. De pleier jeg alltid \u00e5 f\u00e5 til.<\/p>\n

I flere \u00e5r har jeg lurt p\u00e5 om det var s\u00e5 smart at jeg gikk rett p\u00e5 10 km og de lengre distansene. Jeg rakk aldri \u00e5 l\u00e6re \u00e5 bli rask eller \u00e5 takle korte distanser bedre. P\u00e5 mine langturer har det alltid v\u00e6rt de 5 f\u00f8rste kilometerne som har v\u00e6rt verst for meg. Kanskje burde jeg ta det neste skrittet i planen min om \u00e5 rette p\u00e5 tankesettet. Etter mye refleksjon kom jeg fram til at det viktigste er at jeg kommer meg ut regelmessig og opplever mestring. Det er jo mye lettere \u00e5 sette av tid n\u00e5r du bare skal ut \u00e5 l\u00f8pe i litt over en halv time.<\/p>\n

Gode opplevelser<\/span><\/h3>\n

Jeg var s\u00e5pass heldig at det var mulig for meg \u00e5 jobbe fra England deler av sommeren, og jeg tilbragte derfor mange uker sammenhengende der borte. Til tross for at jeg hadde mye \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 jobben, klarte jeg \u00e5 holde l\u00f8rdagsmorgen hellig. Jeg dro rett og slett p\u00e5 parkrun-turn\u00e9 i S\u00f8r-England. Barna og jeg l\u00f8p i flere forskjellige byer og ble kjent med mange hyggelige l\u00f8pere og frivillige, og det ga meg mange spennende impulser. Dette ga et godt grunnlag for \u00e5 \u00f8ke l\u00f8pemengden da jeg endelig kunne legge ned arbeidet for sommeren.<\/p>\n

Etter hvert tenkte jeg at det kunne v\u00e6re en god id\u00e9 \u00e5 pr\u00f8ve virkelig \u00e5 jobbe med farten, s\u00e5 jeg satte opp et program fra appen jeg bruker. Dette prosjektet ble ikke fullt s\u00e5 vellykket som jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5 da arbeidsmengden \u00f8kte eksplosivt etter sommerferien, men jeg kom meg ut p\u00e5 de fleste turene denne gangen, og merket at formen begynte \u00e5 ta seg opp.  <\/span><\/p>\n

Mor og datter p\u00e5 tur<\/span><\/h3>\n

Jeg begynte ogs\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe mer med ten\u00e5ringsdatteren min. Vi l\u00f8p sammen i n\u00e6rmilj\u00f8et et par ganger i uka og deltok sammen p\u00e5 Ti for Grete p\u00e5 Oslo Maraton. Det ble en mye hyggeligere l\u00f8psopplevelse enn i fjor, og jeg f\u00f8lte at jeg klarte \u00e5 disponere kreftene mye bedre enn tidligere. Det var ogs\u00e5 artig \u00e5 se hvordan formen v\u00e5r forbedret seg p\u00e5 kort tid fra \u00e5 streve med \u00e5 snakke sammen under turene etter sommerferien til \u00e5 kunne ha greie samtaler underveis.<\/p>\n

Vi dro ogs\u00e5 nylig p\u00e5 l\u00f8psferie i Nederland og Tyskland for \u00e5 l\u00f8pe parkrun. Det ble en fin h\u00f8stferie. Vi hadde forskjellige fokus. Jeg \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re en god innsats med l\u00f8pingen og l\u00f8p jevnt i parken i Amsterdam, mens hun stoppet flere ganger for \u00e5 ta bilder. Jeg ble bel\u00f8nnet for innsatsen og kom i m\u00e5l f\u00f8r henne, noe som ikke skjer spesielt ofte. I K\u00f6ln holdt vi f\u00f8lge hele veien, men for en gangs skyld klarte jeg \u00e5 sprinte fra henne i m\u00e5l. Ogs\u00e5 en god f\u00f8lelse!<\/p>\n

Det neste m\u00e5let v\u00e5rt blir Hytteplanmila om kort tid. Det blir hennes debut der, og jeg h\u00e5per at jeg klarer \u00e5 forbedre tiden min fra i fjor, men jeg trener ikke spesifikt mot distansen, s\u00e5 det er ikke sikkert. Det blir nok en fin tur uansett, og jeg kommer til \u00e5 f\u00e5 god hjelp av den unge fartsholderen min, som stadig minner meg p\u00e5 at jeg starter for raskt, og som holder meg i sjakk.<\/p>\n

Langsiktige gevinster<\/span><\/h3>\n

Fremover skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 jobbe med farten. Jeg nekter \u00e5 tro at jeg ikke har mer i meg, men jeg sliter veldig med \u00e5 g\u00e5 opp et gir, s\u00e5 jeg er n\u00f8dt til \u00e5 finne ut av dette. Jeg vet ogs\u00e5 at vinteren og de glattene veiene ligger rundt hj\u00f8rnet, s\u00e5 jeg f\u00e5r en kort periode til \u00e5 jobbe med farten. Det med \u00e5 forbedre tidene rett f\u00f8r isen legger seg, er noe jeg har en tendens til \u00e5 gj\u00f8re \u2013 og jeg mistenker at jeg ikke er den eneste som gj\u00f8r det samme. Egentlig litt dumt fordi man m\u00e5 nesten starte forfra til v\u00e5ren.<\/p>\n

Jeg har dog v\u00e6rt flink til \u00e5 holde meg til l\u00f8ftet jeg ga meg selv for noen m\u00e5neder siden, og heller jobbe med meg selv og melde meg p\u00e5 l\u00f8p n\u00e5r det passer. Det er bra for meg \u00e5 ha noe \u00e5 strekke meg etter, men akkurat n\u00e5 tenker jeg at det er viktig \u00e5 bygge meg selv opp fra start.<\/p>\n

\"\"Om artikkelforfatteren<\/h2>\n

Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translat\u00f8r som kompenserer for stillesittende arbeid ved \u00e5 l\u00f8pe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har v\u00e6rt aktiv l\u00f8per de senere \u00e5rene. Hun er opptatt av \u00e5 motivere barna sine til \u00e5 v\u00e6re aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Et nytt skole\u00e5r er godt i gang og dagene er plutselig blitt mye travlere igjen. Det er viktig \u00e5 finne tid til \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv, men selv for den erfarne l\u00f8peren kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 det til.<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":5251,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[107,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-5250","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5250","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5250"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5250\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5591,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5250\/revisions\/5591"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/5251"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5250"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5250"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5250"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=5250"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}