{"id":4928,"date":"2022-09-14T08:45:44","date_gmt":"2022-09-14T08:45:44","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=4928"},"modified":"2022-09-15T08:11:08","modified_gmt":"2022-09-15T08:11:08","slug":"om-avhengighet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=4928","title":{"rendered":"Om avhengighet"},"content":{"rendered":"

Det er h\u00f8ysesong for l\u00f8p, og mange av oss l\u00f8psavhengige har trent for et l\u00f8p med startnummer p\u00e5 brystet i lang tid. Selv om C19-infeksjonen satte meg en del tilbake, har jeg hatt god kontinuitet p\u00e5 treningene. Formen ser ut til \u00e5 komme seg i den gamle kroppen. Jeg har derfor begynt nedtellingen til maratonl\u00f8p i b\u00e5de Berlin og Valencia. <\/span><\/p>\n

\"\"
Nede for telling:<\/strong> Et ublidt m\u00f8te med tartanen satte sin spor i kroppen til Cato Thunes. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Det passet derfor veldig d\u00e5rlig \u00e5 tryne p\u00e5 et av intervalldraga p\u00e5 Marienlyst-banen tidlig i august. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 kollidere med en som br\u00e5tt skiftet bane, tr\u00e5kket jeg p\u00e5 lista og mistet balansen. I fallet smalt jeg haka i aluminiumslista s\u00e5 tennene klappet sammen over tungespissen. Kneet og begge hendene traff tartandekket relativt synkront, og jeg ble hudl\u00f8s. Blodet rant b\u00e5de her og der. <\/span><\/p>\n

Det var som om alt skjedde i sakte film. Jeg svevde over meg selv og s\u00e5 ned p\u00e5 de komiske armbevegelsene som ikke p\u00e5 noen m\u00e5te var i stand til \u00e5 f\u00e5 kroppen i rett posisjon. For 30 \u00e5r siden hadde jeg bare hinket meg inn igjen og l\u00f8pt videre. N\u00e5 kavet jeg med armer og bein, som kun en gammel mann p\u00e5 60 \u00e5r uten spenst er i stand til. Hvor mange ganger armene svingte rundt fra skulderleddet f\u00f8r de traff tartan-banedekket, vet jeg ikke. Det eneste som er sikkert er at det ikke hjalp \u00e5 veive med armene, og at det \u00e5 bite \u00abav seg\u00bb tunga er vondere enn \u00e5 sl\u00e5 huden av knesk\u00e5la. <\/span><\/p>\n

Blodig og forsl\u00e5tt haltet jeg meg til bilen og fikk renset s\u00e5rene. Dagen etter fallet kom jeg meg nesten ikke ut av sengen. Jeg hadde vondt fra h\u00e6l til kjeve. Tr\u00f8kken hadde gjort det gamle skroget mitt \u00abrammeskjevt\u00bb. Signalstoffene i hjernen forsvant som dugg for sola, og depresjonst\u00e5ka la seg som et m\u00f8rkt teppe over meg.<\/p>\n

Ingen viking<\/span><\/h3>\n

Folk mener mye om mine prioriteringer, spesielt om det som handler om l\u00f8ping. \u00abDu er hakke spr\u00f8, har du ikke sjekket d\u00e5psattesten din? Du er en aldrende mann, Cato, og m\u00e5 slutte med all denne l\u00f8pingen\u00bb. Eller: \u00abFytti, du er en skikkelig viking, ingen ting ser ut til \u00e5 stoppe deg!\u00bb <\/span><\/p>\n

Noen av karakteriseringene fnyser jeg av, andre gj\u00f8r det godt for selvf\u00f8lelsen \u00e5 h\u00f8re. Sannheten ligger nok et sted midt imellom. Jeg er ingen viking, men et s\u00e5rbart menneske p\u00e5 alle m\u00e5ter. Jeg l\u00f8per fordi rusen jeg f\u00e5r av \u00e5 trene er s\u00e5 sterkt at det \u00e5 avst\u00e5 gir meg abstinenser. Avhengighet kalles det! <\/span><\/p>\n

\"\"
S\u00e5rbehandling:<\/strong> Det tok noen dager f\u00f8r den forsl\u00e5tte kroppen hadde helet s\u00e5 mye at l\u00f8pingen kunne gjenopptas. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Banes\u00e5ret<\/span><\/h3>\n

Kun f\u00e5 uker f\u00f8re mine viktigste l\u00f8p i 2022 er jeg alts\u00e5 skadet. H\u00e5pet er at det ikke vil v\u00e6re s\u00e5 alvorlig som etter Berlin Marathon i 2016. For i ukene etter l\u00f8pet kom jeg meg ikke opp av sengen, men m\u00e5tte rulle meg ut. <\/span><\/p>\n

\u00abBanes\u00e5ret\u00bb fikk jeg trolig 7. januar 2017 under M\u00f8rketidsl\u00f8pet i Troms\u00f8. Etter runding ved Sydspissen l\u00f8p vi inn i 9 sekundmeter vind midt imot. Isen og sn\u00f8slapset rett i ansiktet pisket meg s\u00e5r og r\u00f8d i huden. Det var bortimot umulig \u00e5 se neste steg i traseen. Kondisgeneralen Tim Bennett var frisk denne dagen og l\u00f8p meg opp etter 13 kilometer. Da forstod jeg alvoret og tro til for \u00e5 legge meg i ryggen hans. Det skulle jeg ikke ha gjort. Det knaste i bekkenet og jeg ble kvalm. Aldri har jeg hatt det s\u00e5 vondt og gravd s\u00e5 dypt. Men jeg kom i m\u00e5l og vant utrolig nok min klasse! <\/span><\/p>\n

Neste l\u00f8p for sesongen var det ultra-vonde 50 kilometerl\u00f8pet p\u00e5 Bislett. P\u00e5 l\u00f8psdagen var det nesten ikke mulig \u00e5 komme seg ut av sengen, og jeg tenkte at det smarteste hadde v\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re hjemme. Men ingen ting er mer forsmedelig enn \u00e5 ha DNS eller DNF bak navnet p\u00e5 resultatlisten. Det skulle bare ikke skje! Lidelsesreisen begynte idet startskuddet gikk og endte ikke f\u00f8r jeg sank sammen p\u00e5 en stol etter m\u00e5lgang. Bel\u00f8nningen ble klasseseier igjen. <\/span><\/p>\n

Skryteliste …<\/span><\/h3>\n

Dette er ikke en skryteliste, men ingressen for \u00e5 forst\u00e5 hvordan en veteranl\u00f8per reagerer p\u00e5 det \u00e5 bli skadet. Hjernen min er ikke skrudd sammen s\u00e6rlig annerledes enn for resten av klodens dr\u00f8ye 7,3 milliarder mennesker. Vi er alle disponert for avhengighet. <\/span><\/p>\n

Alkohol og nikotin er nok det flest slaver for. De kjemiske stoffene angriper grunnleggende hjernefunksjoner og setter oss ut av spill om den daglige dosen ikke inntas. S\u00e5 sterk er avhengigheten at det f\u00e5r voksne mennesker til fylle de to eneste organene de har i kroppen for luft med tj\u00e6re. Nikotinet tas opp i blodet, og de avhengige faller til ro n\u00e5r gifta virker. Selv p\u00e5 sykehusets kolsavdeling st\u00e5r syke pasienter p\u00e5 terrassen og smugr\u00f8yker. I alt slags v\u00e6r, sommer som vinter, i \u00e5rene f\u00f8r de blir innlagt, st\u00e5r de if\u00f8rt sl\u00e5brok p\u00e5 trappa og suger i seg gifta f\u00f8r frokost og tannpuss. Dette handler ikke om sarkasme eller karikering, men om avhengighet. <\/span><\/p>\n

\u00abI am addicted\u00bb<\/span><\/h3>\n

\u00abI am addicted to something \u2013 running!\u00bb Det h\u00f8res t\u00f8ft ut p\u00e5 engelsk, men kan v\u00e6re skadelig som annen avhengighet. Fra jeg var midt i 40 \u00e5rene har jeg tatt mine daglige doser to ganger om dagen. Det har f\u00f8rt til seri\u00f8s avhengighet. Mengden har \u00f8kt \u00e5r for \u00e5r som for enhver junkie. Hverdag og ferie planlegges slik at dagens to doser kan inntas. Uten dem blir jeg rastl\u00f8s, irritert og s\u00f8vnl\u00f8s. Da jeg ble skadet i 2016\/17, var behandlingen s\u00e5re enkel om kroppen skulle leges. Mine to doser m\u00e5 kuttes ut, \u00abend of discussion\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let var hvordan? <\/span><\/p>\n

Jeg gikk systematisk til verks og ryddet huset for alt som kunne minne om rusen jeg fikk av \u00e5 l\u00f8pe. Mobilkontaktene og Facebook-vennene jeg hadde \u00abruset\/l\u00f8pt\u00bb sammen med, m\u00e5tte blokkeres til jeg ble rein. All kontakt med milj\u00f8et m\u00e5tte brytes. <\/span><\/p>\n

Hver dag i mange \u00e5r hadde jeg gledet meg til \u00e5 l\u00f8pe. Ingen ting kunne m\u00e5le seg med en real trenings\u00f8kt bortsett fra konkurransene da. Jeg var definitivt en l\u00f8ps-junki! Avhengigheten kom snikende og jeg ruset meg med kroppens egne lykkehormoner. Det ble min bane. Skaden kom og satte en br\u00e5stopp for all l\u00f8ping. MR-bildene viste tretthetsbrudd i bekkenet.<\/p>\n

Abstinensene<\/span><\/h3>\n

Br\u00e5stoppen var seri\u00f8st vond for kroppen, men enda verre for psyken. Jeg f\u00f8lte meg som et vrak. Nettene var uten s\u00f8vn, dagen uten ro. Det var som om \u00abmaur\u00bb kr\u00f8p rundt under huden, musklene skrek etter \u00e5 f\u00e5 sin dose, temperament og blodsukker var ute av kontroll. Frustrasjon og sinne rev og slet i meg. Porselenet fra svigermor gikk jevnlig i veggen med et knas. <\/span><\/p>\n

Hvordan det er \u00e5 v\u00e6re avhengig av noe, forst\u00e5s ikke av de som ikke selv er det. Vi kan riste p\u00e5 hodet over at noen er avhengig av \u00e5 spille p\u00e5 enarmet banditt, tobakk, piller, alkohol eller narkotika. Men for de som er avhengig, slike som meg, handler det om \u00e5 overleve hverdagen. <\/span><\/p>\n

\u00abCold turkey\u00bb<\/span><\/h3>\n

\u00c5 slutte umiddelbart med stoff, etter \u00e5r med avhengighet, kan v\u00e6re d\u00f8delig. \u00abCold turkey\u00bb er et utrykk n\u00e5r en avhengig br\u00e5stopper med alle former for rus. Konsekvensen kan v\u00e6re systemisk sjokk og d\u00f8d. Begrepet \u00abcold turkey\u00bb dukket opp p\u00e5 1920-tallet i Amerika. Helt utt\u00f8mmende hva uttrykket formidler, er det vanskelig \u00e5 si. Kanskje handler det om slik jeg f\u00f8lte det i det \u00f8yeblikket jeg ikke lenger kunne l\u00f8pe. For da ble huden blek og nuppet seg svakt som p\u00e5 en kald kalkun.  <\/span><\/p>\n

Det er bare de t\u00f8ffeste som velger et avvendingsregime som \u00abcold turkey\u00bb. Her er det ingen nedtrapping. Fra \u00e5 innta store doser den ene dagen, er det slutt dagen etter. Fordelen med kuren, er at den ikke krever noen forberedelser eller spesielt opplegg. Alle terapeutene, psykologene, legene og forst\u00e5segp\u00e5erne parkeres p\u00e5 sidelinjen. Du fighter alene. Idrettsvraket er alene i sin lidelse 24 timer i d\u00f8gnet 7 dager i uken, helt til kroppen er restituert. <\/span><\/p>\n

I tilstanden \u00abcold turkey\u00bb m\u00e5tte jeg beskytte meg fra alt som kunne minne om det \u00e5 l\u00f8pe. Jeg m\u00e5tte se en annen vei hver gang en l\u00f8per passerte meg. Selv treningst\u00f8yet mitt ryddet jeg ut av skapet. Ingen ting skulle tenne gnisten i meg. <\/span><\/p>\n

MR-bilder fra Unilabs l\u00f8y ikke, l\u00f8pingen var over for meg, kanskje for alltid. Det var seri\u00f8s krise i hodet. <\/span><\/p>\n

Angsten<\/span><\/h3>\n

Forskning viser at toppidrettsut\u00f8vere som br\u00e5tt eller planlagt slutter \u00e5 trene, sliter med sitt nye liv. Slik er det for mosjonister og supermosjonister ogs\u00e5. Joacim Walltin i Norske Idrettsut\u00f8veres Sentralorganisasjon (NISO), hevder at ni av ti toppidrettsut\u00f8vere uttrykker angst for et liv uten idrett. Med 600-700 timer med trening i \u00e5ret, ved siden av jobb og familie, var livet mitt \u00e5 regne som toppidrett i mitt hode. Fra den ene til den andre dagen var det br\u00e5stopp. <\/span><\/p>\n

Etter tryningen p\u00e5 Marienlystbanen var jeg alts\u00e5 skadet igjen, og det er vanskelig! Jeg forventer ikke at noen skal forst\u00e5 at det er som \u00e5 bli truffet av en eksistensiell og paralyserende tsunami, men det er det! <\/span><\/p>\n

\"\"<\/span><\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

<\/h3>\n

\u00abHope in a hanging snore\u00bb<\/span><\/h3>\n

Noen dager etter fallet begynte de verste vondtene \u00e5 gi seg, men hamstringen kranglet litt. Jeg l\u00f8p likevel de fleste \u00f8ktene tiln\u00e6rmet likt som f\u00f8r jeg tryna, men hele tiden med en tanke om at det kan \u00absmelle\u00bb n\u00e5r som helst i hamstringen. Jeg ble rett og slett usikker og kjente at jeg l\u00f8p anstrengt.<\/p>\n

Derfor opps\u00f8kte jeg Andreas Thoen Johansen, min lokale kiropraktor p\u00e5 Konnerud i Drammen. Han gikk systematisk til verks, snakket og spurte, t\u00f8yde og presset. Muskler og ledd ble vridde og presset p\u00e5 i vinkler de sjelden er i. Hamstringen ble ogs\u00e5 \u00abangrepet\u00bb p\u00e5 flere m\u00e5ter, og det var ingen tegn til skade eller noe vondt. <\/span><\/p>\n

\u2013 Til \u00e5 trene s\u00e5 mye som du gj\u00f8r Cato, er du i ganske s\u00e5 god forfatning. Noe stivhet og begrenset bevegelighet noen steder, men ingen ting av bekymring, var beskjeden. <\/span><\/p>\n

Det var som om ordene hans l\u00f8ste opp en \u00abknute\u00bb i psyken min. Angsten for at noe var galt \u00e5 kunne for\u00e5rsake en st\u00f8rre skade n\u00e5r som helst, forsvant. Jeg kjente at det han gjorde for \u00e5 sjekke mine ledd, sene- og muskelfester, nervebaner og muskler var seri\u00f8st h\u00e5ndverk! Jeg ble trygget. Kropp og psyke henger sammen, og vi m\u00e5 v\u00e6re i balanse for \u00e5 kunne prestere. Etter behandlingen var det som om jeg gikk p\u00e5 en rosa sky de f\u00e5 kilometeren hjem. Jeg var sjekket og trygget p\u00e5 at treningen kunne fortsette.<\/p>\n

Etter at jeg begynte \u00e5 skrive i Kondis, er det mange som har kontaktet meg med ulike sp\u00f8rsm\u00e5l Jeg gleder meg over de jeg kan inspirere og hjelpe folk over d\u00f8rstokken, til et liv i aktivitet. Kanskje er du skikkelig kvestet akkurat n\u00e5, men \u00abthere is hope in a hanging snore\u00bb, som Nils Arne Eggen sa. Jeg brukte fire lange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til noe som liknet knel\u00f8ft etter skaden i 2016\/17. <\/span><\/p>\n

Denne teksten skrives f\u00e5 uker etter at jeg falt p\u00e5 Marienlystbanen, og n\u00e5 g\u00e5r det som du skj\u00f8nner ganske s\u00e5 bra! Jeg har trua. Som veteranl\u00f8per graver jeg dypt og gleder meg over \u00e5 ta sm\u00e5 steg av gangen n\u00e5r det butter, men lett er det ikke alltid for en som er avhengig av to doser om dagen.<\/p>\n

Dr\u00f8mmen om sub 2.50 i 2022 lever fortsatt, men st\u00f8rst av alt er l\u00f8psgleden<\/p>\n

To be continued!<\/p>\n

\n

Kiropraktor Andreas Thoen Johansen:<\/strong><\/p>\n

\"\"
Beroligende bes\u00f8k:<\/strong> Det hjalp \u00e5 f\u00e5 en bekreftelse fra Andreas Thoen Johansen p\u00e5 at det ikke var noe alvorlig galt med verken hamstring eller andre viktige l\u00f8pekroppsdeler. (Foto: Cato Thunes)<\/figcaption><\/figure>\n

\u2013 \u00d8k belastningen gradvis<\/h2>\n

Unders\u00f8kelsen av Cato viser at alder bare er et tall. For hans alder og aktivitetsniv\u00e5 er det lite \u00e5 plukke p\u00e5. Litt stivheter i korsryggen og positiv nervestrekktest, noe som kan forklare plagene han har kjent i hamstringen, da alle muskeltester og andre provokasjonstester av hamstring og muskulatur i h\u00f8yre ben var normale. Interessant nok er det litt svakhet i venstre hamstring, der det ogs\u00e5 er noe mer stivhet rundt hans venstre hofte. H\u00f8yre ankel er ogs\u00e5 noe stiv i b\u00f8y. Oppsummert lite funn p\u00e5 en gammel og herjet kropp. I min praksis er det mange aktive i alle aldre. Ski, sykling, fotball, h\u00e5ndball, l\u00f8ping m.m. Den vanligste feilen er at mange \u00f8ker belastningen for fort. R\u00e5det til Cato og andre veteranl\u00f8pere er hovedsakelig \u00e5 \u00f8ke belastningen kontrollert og gradvis og lytte til kroppen. Ikke ignorer vondter som ikke gir seg.<\/p>\n

Fysioterapeut <\/span>Andreas Thoen Johansen<\/h3>\n

F\u00f8dt: <\/b>23.07.90
\n<\/span>Arbeid: <\/b>Kiropraktor hos Din Kiropraktor p\u00e5 Konnerud, Drammen
\n<\/span>CV: <\/b>Tidligere leder i Kiropraktorenes Idretts- og rehabiliterings organisasjon (KIRO), videreutdanning innen idrettsmedisin og idrettskiropraktikk.
\n<\/span>Interesser: <\/b>Nyfrelst l\u00f8peentusiast <\/span><\/p>\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva skjer i hode og kropp til en dedikert veteranl\u00f8per n\u00e5r han kjenner det knaker i det gamle skjelettet og skaden dukker opp p\u00e5 verst tenkelige tidspunkt? <\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":4930,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[105,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-4928","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-6-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4928","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4928"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4928\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5153,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4928\/revisions\/5153"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/4930"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4928"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4928"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4928"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=4928"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}