{"id":4863,"date":"2022-09-14T07:56:03","date_gmt":"2022-09-14T07:56:03","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=4863"},"modified":"2022-09-22T09:43:07","modified_gmt":"2022-09-22T09:43:07","slug":"veien-tilbake-del-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=4863","title":{"rendered":"Veien tilbake – Del 1"},"content":{"rendered":"

Etter \u00e5 ha l\u00f8pt halvmaraton for f\u00f8rste gang h\u00f8sten 2018, var jeg helt hektet. Dette var \u00abmin\u00bb distanse. Jeg var med p\u00e5 flere halvmaratonl\u00f8p i 2019 og 2020, men det ble noe amputert grunnet ryggproblemer, s\u00e6rlig i 2020. <\/span><\/p>\n

Jeg var i bedring utover h\u00f8sten 2020, og l\u00f8p b\u00e5de Romeriks\u00e5sen P\u00e5 Langs og Ribbemaraton. Noe av det aller fineste med \u00e5 l\u00f8pe er at jeg har blitt kjent med s\u00e5 utrolig mange flotte folk, b\u00e5de i trenings- og l\u00f8pssammenheng. Folk som l\u00f8per er utrolig blide!<\/p>\n

\"\"
Til fjells:<\/strong> Fjellturer betyr mye for Anne, b\u00e5de som trening og naturopplevelse. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Fin start<\/span><\/h3>\n

Jeg hadde en fin start p\u00e5 2021 med mange gode fellestreninger p\u00e5 Harestua, og utover v\u00e5ren begynte jeg seri\u00f8st \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 delta i en offisiell helmaraton. Det var fortsatt mye nedstengninger, og nesten tidvis litt vanskelig \u00e5 holde helt tellinga p\u00e5 hva som var lov og ikke lov med tanke p\u00e5 corona-restriksjoner.<\/p>\n

I starten av juli gikk jeg og \u00abbroderen\u00bb min lang fjelltur til Urdalsknuten, som for de f\u00e5 innvidde forst\u00e5r at dette er en fylkestopp, mer om dette senere!<\/p>\n

Deretter gikk jeg alene en 30 km lang fottur i Langsua nasjonalpark, fra Liomseter turisthytte til Espedalen. Jeg gikk der alene og kjente hvor godt det er \u00e5 f\u00e5 g\u00e5tt disse lange turene, og etter hvert spant tankene i retning av \u00e5 l\u00f8pe langt \u2013 ja, faktisk l\u00f8pe maraton p\u00e5 \u00aborntlig\u00bb. Jeg l\u00f8p som sagt Ribbemaraton for f\u00f8rste gang i 2019, og da i fantastisk f\u00f8lge med Erlend B. Jensen og flere andre, noe som ga meg blod p\u00e5 tann. <\/span><\/p>\n

Dedikert maratontrening<\/span><\/h3>\n

Jeg bestemte meg for \u00e5 l\u00f8pe Stockholm Maraton, og ble enig med min venn i Trondheim, John Erik Lein, at han skulle melde seg p\u00e5 ogs\u00e5. Utover sommeren var jeg relativt dedikert til maratontreningen, og jeg var faktisk ogs\u00e5 godt i gang med styrketreningen fordi jeg kom frem til at dersom jeg skal l\u00f8pe 42,2 km p\u00e5 asfalt i relativt greit tempo s\u00e5 m\u00e5tte jeg preppe opp fysisk styrke i tillegg til l\u00f8peteknikken.<\/p>\n

I august l\u00f8p jeg p\u00e5 Hafjell med Kondis, og ikke minst min gode venninne Lise W. Dynna (det er ikke f\u00e5 kilometere vi to har tilbakelagt sammen!). Men denne gangen gikk det g\u00e6li. Jeg ble for ivrig da vi l\u00f8p ned fra fjellet, og plutselig snublet jeg i en stein \u2013 og landa opp\u00e5 en anna og relativt hard stein. Det var jo egentlig et under at jeg ikke brakk noe, s\u00e5 jeg kan vel t\u00f8rt konstatere at jeg er i hvert fall ikke beinskj\u00f8r. Jeg ble skikkelig m\u00f8rbanka, og fikk et anselig hematom p\u00e5 venstre l\u00e5r. Faktisk kjenner jeg restene av hematomet den dag i dag, ett \u00e5r etterp\u00e5. Jeg fryktet at Trondheim Maraton kom til ryke, og kjente p\u00e5 f\u00f8lelsen av skikkelig nedtur!<\/p>\n

Etter noen fine \u00f8kter med Kondistreninga Harestua bestemte jeg meg for \u00e5 g\u00f8nne p\u00e5, opp til \u00abtr\u00f8nderstaden\u00bb skulle jeg!<\/p>\n

I september var det nok en gang klart for Trondheim Maraton, og som den tr\u00f8nderen jeg er, s\u00e5 gledet jeg med veldig til dette flotte arrangementet. Ikke minst var det innmari stas at vi i styret i Kondis skulle ha styresamling og bygge laget sammen den helga i Trondheim. Jeg overdriver ikke n\u00e5r jeg sier at dette var en av de aller fineste helgene i 2021. Det var stas \u00e5 treffe igjen venner og bekjente i tr\u00f8nderhovedstaden, v\u00e6ret var nydelig, og det var stor stemning langs l\u00f8ypa \u2013 en fantastisk helg!<\/p>\n

P\u00e5 direkten p\u00e5 NRK<\/span><\/h3>\n
\"\"
Pust i bakken:<\/strong> Anne Woldmo er ute p\u00e5 l\u00f8petur med Morten Jakobsen Nordg\u00e5rd som er trenerkollega i Kondistreninga Harestua. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Noen helger etterp\u00e5 var det klart for Oslo Maraton. Jeg l\u00f8p opp i ryggen p\u00e5 en usedvanlig trivelig bergenser som het Finn-Ole Haugland, og denne karen og jeg vi l\u00f8p sammen resten av l\u00f8pet. Vi ble intervjuet p\u00e5 direkten av NRK, og det var skikkelig moro \u2013 men litt slitsomt \u00e5 l\u00f8pe og \u00e5 prate samtidig! Det viste seg at Fole ogs\u00e5 var en ivrig fjelljeger, s\u00e5 etter (sam)l\u00f8pet gikk skravla p\u00e5 denne tr\u00f8nderen. Han bergenseren fikk slippe til litt han ogs\u00e5.<\/p>\n

Etter en fin h\u00f8st med mye godt treningsgrunnlag, foruten knall og fall p\u00e5 Hafjell, var jeg temmelig klar for Stockholm Maraton i oktober. John Erik og jeg var begge spente, men mest jeg fordi han hadde jo l\u00f8pt der \u00f8rten ganger f\u00f8r. <\/span><\/p>\n

Det var utrolig kjekt \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 startstreken i et enormt folkehav, tenk min f\u00f8rste offisielle maraton skulle straks begynne! Jeg var ivrig og spent, og plutselig begynte folkehavet av l\u00f8pere \u00e5 bevege seg \u2013 vi var i gang! Det ble et fantastisk l\u00f8p med heiarop langs hele l\u00f8ypa, knevondt fra ca. 20 til 30 km, to dobes\u00f8k, avslutning med spurt \u2013 og plutselig var jeg i m\u00e5l. Medalje rundt halsen, et gledesrop, og sub 4 (tida ble 3.59 og noen sekunder). Dette var bare helt fantastisk!<\/p>\n

Jeg kjente p\u00e5 en enorm glede, b\u00e5de over \u00e5 ha planlagt og gjennomf\u00f8rt et godt l\u00f8p og over \u00e5 ha John Erik \u00e5 dele denne l\u00f8pegleden med. Vi dannet jo etter hvert v\u00e5r flotte Tr\u00f8nderbataljon, og fikk med Harald Alstad og Kjetil Sletten. Mer om dette senere.<\/p>\n

Den siste \u00abnormale\u00bb helga<\/span><\/h3>\n

Jeg kjente at jeg var, om ikke i mitt livs form s\u00e5 ganske n\u00e6rt opp til. L\u00f8pinga fl\u00f8t fint, dog ganske m\u00f8r i ryggen etter 42,2 km p\u00e5 asfalt, og styrketreninga ga meg ogs\u00e5 mye i forhold til l\u00f8pinga og fjellturer. Jeg var ganske m\u00e5teholden med alkohol, det fristet mye mer \u00e5 komme seg tidlig opp i helgene og ut for \u00e5 l\u00f8pe eller p\u00e5 tur. Kostholdet var ogs\u00e5 ganske s\u00e5 bra, med mye fisk og gr\u00f8nnsaker. Det eneste som ikke var helt p\u00e5 stell var vel ekteskapet med min dav\u00e6rende mann, en ikke-l\u00f8per\u2026<\/p>\n

Helga 27.-28. november 2021 er den siste \u00abnormale\u00bb helga, og for ei helg det var! Jeg hadde nettopp fullf\u00f8rt en fin jobbeuke med samling med andre tillitsvalgte i seksjon Stat, og s\u00e5 ble helgen tilbrakt med turer og l\u00f8ping i flott natur. Jeg l\u00f8p p\u00e5 s\u00f8ndagen en nydelig skravletur med godeste Erlend p\u00e5 H\u00f8nefoss, og deretter gikk jeg meg en kort tur p\u00e5 Romeriks\u00e5sen \u2013 det var nydelig kveldssol og varmt i v\u00e6ret, husker jeg. <\/span><\/p>\n

Min dav\u00e6rende mann og v\u00e5r datter hadde v\u00e6rt p\u00e5 hytta den helga, og s\u00f8ndag kveld kom de ogs\u00e5 hjem. Vi hadde blitt enige om at ekteskapet var over, men at han skulle bo hjemme inntil videre. <\/span><\/p>\n

\"\"
Tr\u00f8nderbataljonen: Stockholm Marathon ble en stor opplevelse for to glade tr\u00f8ndere, Anne Woldmo og John Erik Lein. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Ingen forvarsel<\/span><\/h3>\n

Jeg hadde ingen forvarsel, ingen symptomer, ikke noe i det hele tatt som kunne si noe om alt det som skulle skje bare timer senere.<\/p>\n

Jeg v\u00e5knet opp mandag 29. november 2021, og kjente at jeg var b\u00e5de \u00f8r og svimmel. Jeg slo av alarmen p\u00e5 mobilen, og skulle reise meg ut av senga. Da beina traff gulvet, gikk det helt rundt for meg. Jeg datt p\u00e5 gulvet ved siden av senga, og reiste meg m\u00f8ysommelig opp igjen. S\u00e5 datt jeg enda en gang og tisset p\u00e5 gulvet der jeg l\u00e5. Jeg forstod ikke hva som skjedde, jeg forstod ikke at jeg var syk. Jeg syntes jo dette var litt rart da, \u00e5 dette slik var jo litt sn\u00e5lt. Men jeg forstod ikke at jeg var alvorlig syk. Jeg tenkte bare p\u00e5 at jeg var \u00f8r, og at jeg m\u00e5tte vekke datteren min og ordne frokost og lufte bikkja, ja gj\u00f8re alt det der som m\u00e5 ordnes p\u00e5 morrakvisten. <\/span><\/p>\n

Jeg klarte p\u00e5 et vis \u00e5 komme meg inn p\u00e5 badet, men jeg rev ned noen m\u00f8bler \u2013 heldigvis! Min dav\u00e6rende mann v\u00e5knet av br\u00e5ket og kom inn p\u00e5 badet. Han forstod med en gang at jeg hadde f\u00e5tt hjerneslag. <\/span><\/p>\n

Han ringte 113 og var tydelig p\u00e5 at de m\u00e5tte sende ambulanse umiddelbart fordi jeg hadde f\u00e5tt slag. Denne raske og konsise reaksjonen hans reddet livet mitt. Jeg hadde mistet f\u00f8rligheten i h\u00f8yre side, jeg var fullstendig paralysert og kunne ikke sitte uten at han holdt meg oppe. Og jeg mistet spr\u00e5ket mitt, jeg var ikke i stand til \u00e5 si ordene \u2013 det kom bare rare lyder ut av munnen min. <\/span><\/p>\n

Det rare var at jeg forstod fortsatt ikke at jeg var syk, og derfor var jeg heller ikke redd.<\/p>\n

Ambulansen kom, og de var uhyre profesjonelle og effektive. Min dav\u00e6rende mann spurte om de ikke burde ta p\u00e5 meg mer kl\u00e6r, men da fikk han et lynraskt \u00abDET har vi IKKE tid til\u00bb.<\/p>\n

Bl\u00e5lysene kom p\u00e5<\/span><\/h3>\n

Jeg ble lagt i ambulansen, og de begynte \u00e5 gj\u00f8re meg klar med veneflon og annet samtidig som de koblet seg p\u00e5 luftambulansen for \u00e5 h\u00f8re om den kunne komme oss i m\u00f8te. Jeg kjente plutselig at ambulansen akselererte kraftig under meg, og bl\u00e5lysene kom p\u00e5. Da forstod jeg at dette er veldig alvorlig, og det kan hende at dette ikke kommer til \u00e5 ende godt. Jeg ble redd, mest av alt for at min datter kom til \u00e5 vokse opp morl\u00f8s. <\/span><\/p>\n

Jeg ble lagt rett p\u00e5 operasjonsbordet p\u00e5 Ahus, og det var deilig \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 gli inn i narkosen s\u00f8te s\u00f8vn. Jeg v\u00e5knet mange timer etterp\u00e5, og det f\u00f8rste jeg gjorde var \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 bevege litt p\u00e5 h\u00f8yre h\u00e5nd. Jeg var s\u00e5 redd at jeg kjente hjertet mitt hamre i brystkassen min. Det gikk! Jeg klarte \u00e5 bevege h\u00e5nden, og ikke bare litt, men med full kraft. Jeg pr\u00f8vde s\u00e5 \u00e5 bevege h\u00f8yre fot, og ja da, det gikk ogs\u00e5! Jeg \u00e5pnet munnen og klarte \u00e5 snakke igjen. Jeg kjente t\u00e5rene trille nedover kinnene, mest av alt av enorm lettelse.<\/p>\n

Om kvelden fikk jeg lov til \u00e5 s\u00e5 vidt bevege meg ut av sengen, og det var jo en lettelse \u00e5 kunne g\u00e5. <\/span><\/p>\n

Fortsettelse i neste nummer<\/p>\n

Om artikkelforfatteren<\/h2>\n

Anne Woldmo (f. 1971) bor p\u00e5 Harestua, er ivrig amat\u00f8rl\u00f8per med hang til de litt lengre distansene. Anne er styremedlem i Kondis, og driver Kondistreninga Harestua sammen med J\u00f8rgen Nordahl og Morten Jakobsen Nordg\u00e5rd. Hun er ogs\u00e5 glad i \u00e5 dra p\u00e5 fjellturer, og hun arbeider p\u00e5 heltid som hovedtillitsvalgt i politiet.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I januar 2021 var jeg veldig klar for et nytt \u00e5r med masse l\u00f8ping, fjellturer og mange gode minner \u00e5 ta med meg i minnebanken min. Jeg s\u00e5 veldig frem til et innholdsrikt \u00e5r, b\u00e5de privat og jobbmessig. Og 2021 ble virkelig et innholdsrikt \u00e5r, p\u00e5 b\u00e5de godt og vondt. <\/p>\n","protected":false},"author":21,"featured_media":4864,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[105,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-4863","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-6-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4863","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/21"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4863"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4863\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5149,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4863\/revisions\/5149"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/4864"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4863"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4863"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4863"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=4863"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}