{"id":4619,"date":"2022-06-22T09:36:41","date_gmt":"2022-06-22T09:36:41","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=4619"},"modified":"2022-06-23T08:15:53","modified_gmt":"2022-06-23T08:15:53","slug":"smastoffet-05-2022","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=4619","title":{"rendered":"Sm\u00e5stoffet – 05, 2022"},"content":{"rendered":"
\"\"
Mesterlig:<\/strong> P\u00e5 mindre enn et \u00e5r er Kristian Blummenfelt blitt b\u00e5de olympisk mester og verdensmester. Her jubler han for VM-gullet. (Foto: arrang\u00f8ren)<\/figcaption><\/figure>\n

Kristian Blummenfelt \u2013 ogs\u00e5 verdensmester i Ironman<\/span><\/h2>\n

VERDENSENER:<\/b><\/span> Kristian Blummenfelt skaper virkelig overskrifter verden over. I fjor sikra han seg b\u00e5de OL-gullet og seieren i verdensserien sammenlagt. I tillegg satte han verdensrekord p\u00e5 Ironman i debuten p\u00e5 distansen. Rekordtida l\u00f8d p\u00e5 7.21.12, og den avsluttende maratonen gikk p\u00e5 2.35.24. <\/span><\/p>\n

N\u00e5 i v\u00e5r stilte han opp i VM i Ironman i St. George i Utah i USA. Under varme og krevende forhold vant han p\u00e5 7.49.18, og maratonl\u00f8pet gikk denne gangen p\u00e5 2.40.55. <\/span><\/p>\n

Oppladningen til konkurransen hadde ikke v\u00e6rt den beste med b\u00e5de forkj\u00f8lelse og oppkast, og med temperatur opp mot 30 grader ble det et t\u00f8ft dagsverk for triatleten fra Bergen. <\/span><\/p>\n

Men med VM-gullet om halsen var de harde takene underveis gl\u00f8mt. Til NRK uttalte han f\u00f8lgende etter l\u00f8pet: <\/span><\/p>\n

\u2013 N\u00e5 er jeg jo historisk med b\u00e5de OL-gull og VM-gull i Ironman p\u00e5 under ett \u00e5r. Forrige rekorden var vel sju \u00e5r mellom OL-gull og Ironman-tittel. S\u00e5 det er stort.<\/p>\n

Vi f\u00e5r ogs\u00e5 ta med at Kristian Blummenfelt 5. juni gjorde unna verdens raskeste Ironman med tida 6.44.26. Det skjedde imidlertid med uautorisert drahjelp, noe som s\u00e6rlig gir stort utslag p\u00e5 syklinga. Resultatet blir derfor h\u00f8yst uoffisielt og p\u00e5 linje med Eliud Kipchoges maratonl\u00f8p p\u00e5 1.59.41.   <\/span><\/p>\n

\"\"
Rangering:<\/strong> Det er ikke bare det fysiske som avgj\u00f8r n\u00e5r mus \u2013 og antakelig ogs\u00e5 mennesker \u2013 deltar i l\u00f8p. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

Plassen i hierarkiet bestemmer<\/span><\/h2>\n

RANGERT P\u00c5 FORH\u00c5ND:<\/b><\/span> Et fors\u00f8k ved Massachusetts General Hospital viste at mus som var like raske og like godt trente, ikke vant like ofte n\u00e5r de l\u00f8p i felt for \u00e5 komme f\u00f8rst til en attraktiv matbit. Den sosiale rangen i gruppa avgjorde i stor grad rekkef\u00f8lgen. <\/span><\/p>\n

I et felt p\u00e5 fire jevngode mus, vant musa med h\u00f8yest status i gruppa 55 prosent av gangene, mens den lavest rangerte vant bare 10 prosent av gangene. P\u00e5 forh\u00e5nd, n\u00e5r musene hadde l\u00f8pt alene eller konkurrert mot mekaniske muserivaler, hadde alle prestert like godt. <\/span><\/p>\n

Forskerne bak studien mener funnene kan ha overf\u00f8ringsverdi med tanke p\u00e5 l\u00f8pskonkurranser for mennesker. Statusen i gruppa og forventningene om hvor vi h\u00f8rer heime i feltet, kan avgj\u00f8re hvor vi plasserer oss, og hvilket resultat vi f\u00e5r. <\/span><\/p>\n

En del forskere med forfatteren av \u00abLore of Running\u00bb, Tim Noakes, i spissen er kommet fram til at hjernevirksomheten v\u00e5r har mye \u00e5 si for hvordan vi responderer p\u00e5 trening og presterer. Hvis vi er overbevist om at vi skal l\u00f8pe fort og bli en vinner, vil det \u00f8ke sjansen for at den treninga vi legger ned, vil gj\u00f8re oss i stand til det.<\/p>\n

Kilde: Alex Hutchinson, Outside<\/i><\/p>\n

\"\"
Synlig bevis:<\/strong> Med henholdsvis 9.50 og 8.30 er Hanne Mj\u00f8en Maridal og Even Br\u00f8ndbo Dahl norske rekordholdere p\u00e5 3 km gatel\u00f8p. (Foto: Liv Nordengen og Kjell Vigestad)<\/figcaption><\/figure>\n

Rekordraske norske tider p\u00e5 3 km<\/span><\/h2>\n

NORSKE REKORDER: <\/b>Norges Friidrettsforbund har vedtatt at det fra og med i \u00e5r skal f\u00f8res offisielle norske rekorder p\u00e5 3 km gatel\u00f8p. <\/span><\/p>\n

F\u00f8rste mulighet til \u00e5 sette rekord var p\u00e5 Nidaros L\u00f8pefest i Trondheim 21. mai. Der l\u00f8p Hanne Mj\u00f8en Maridal p\u00e5 9.50 og \u00d8ystein Kvaal \u00d8sterb\u00f8 p\u00e5 8.52, og begge fikk tidene godkjent som norsk 3 km-rekord. <\/span><\/p>\n

\u00d8sterb\u00f8s rekord skulle imidlertid bli st\u00e5ende i bare tre dager. Tirsdag 24. mai l\u00f8p Even Br\u00f8ndbo Dahl 3 kilometeren i Fornebul\u00f8pet p\u00e5 8.30, og dermed er det han som i skrivende stund, har rekorden. <\/span><\/p>\n

Men med tanke p\u00e5 at de norske 3000 m-rekordene p\u00e5 bane er s\u00e5 gode som 7.27,05 og 8.31,75, s\u00e5 er det ganske mange som har mulighet til \u00e5 forbedre de nysatte gatel\u00f8psrekordene. En mulighet blir under Oslo Maraton der 3 km igjen er kommet p\u00e5 programmet. <\/span><\/p>\n

\"\"
Rekordl\u00f8pet:<\/strong> Vi ser Alastair Walker i fint driv under 16.36-l\u00f8pet sitt i Castle 5k i Carlisle.<\/figcaption><\/figure>\n

66 \u00e5r gamle Alastair Walker l\u00f8p 5 km p\u00e5 16.36<\/span><\/h2>\n

VERDENSREKORD: <\/b><\/span>16.36 er ei 5 km-tid mange i sin beste alder sliter med \u00e5 f\u00e5 til. N\u00e5r s\u00e5 Alastair Walker klarer denne tida som 66-\u00e5ring, er det bare \u00e5 la seg imponere.<\/p>\n

16.36 var en forbedring av den gamle verdensrekorden i klasse 65-69 \u00e5r med hele 32 sekunder, og rekordl\u00f8pet foregikk i Castle 5k i Carlisle i Walkers heimland Skottland. <\/span><\/p>\n

Til Kondis forteller rekordsetteren at han vanligvis l\u00f8per ca. 105 km i uka. <\/span><\/p>\n

\u2013 Tre av \u00f8ktene er kvalitets\u00f8kter, og en av dem foreg\u00e5r p\u00e5 bane, beretter mannen som l\u00f8p p\u00e5 h\u00f8yt nasjonalt niv\u00e5 fram til han var 38 \u00e5r, for s\u00e5 \u00e5 ta en pause fram til han fylte 58. Etter det har det g\u00e5tt stadig fortere, og i \u00e5r har han ogs\u00e5 satt verdensrekord p\u00e5 10 km med 34.32.<\/p>\n

Eksempler p\u00e5 intervall\u00f8kter som Alastair Walker brukte i oppkj\u00f8ringa til 5 km-rekorden, er 20 x 400 m med 30 sekunds pause, 20 x 1 min motbakke med rolig jogg ned som pause og 4 x 2 km med 2 minutts pause med rolig jogg. 400 meterne gikk gradvis fortere, fra 84 til 78 sekunder. 2 kilometerne l\u00f8p han p\u00e5 ca. 6.40. <\/span><\/p>\n\n\n

<\/span>\"\"
\n

2537<\/strong> dopingtester ble foretatt av Antidoping Norge i 2021. Om lag 73 prosent av testene var uanmeldte tester.\u00a0<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n

\"\"
Anbefaling av aktivitet:<\/strong> If\u00f8lge American Heart Association kan legene bli enda flinkere til \u00e5 anbefale livslang fysisk aktivitet. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

Trening som resept mot h\u00f8yt blodtrykk og kolesterol<\/span><\/h2>\n

ANBEFALING: <\/b><\/span>Den beste behandlingen for moderate tilfeller av b\u00e5de h\u00f8yt blodtrykk og h\u00f8yt kolesterol ser ut til \u00e5 v\u00e6re trening. Det er i alle fall det som er den vitenskapelige anbefalingen til American Heart Association. <\/span><\/p>\n

Organisasjonen anbefaler leger \u00e5 oppmuntre ellers sunne voksne med lett forh\u00f8yet blodtrykk eller kolesterol til \u00e5 sitte mindre og bevege seg mer for \u00e5 f\u00e5 bedre hjertehelse. Det foresl\u00e5s at trening kan skrives ut som en resept som viser hvordan den daglige aktiviteten kan \u00f8kes. <\/span><\/p>\n

I tillegg til mer fysisk aktivitet anbefales ogs\u00e5 andre livsstilsendringer som \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, spise sunnere, slutte \u00e5 r\u00f8yke og redusere alkoholinntaket. <\/span><\/p>\n

Uttalelsen fra American Heart Association framhever forskning som viser at fysisk aktive mennesker har 21 prosent lavere risiko for \u00e5 utvikle hjerte- og karsykdommer og 36 prosent lavere risiko for \u00e5 d\u00f8 av hjerte- og karsykdommer sammenligna med inaktive mennesker. <\/span><\/p>\n

Kilde: nhi.no<\/i><\/p>\n\n\n

<\/span>\"\"
\n

14<\/strong> norske idrettsut\u00f8vere fikk avlagt endelig domfellelse for dopingbruk i Norge i 2021. Kun 1 ut\u00f8ver var definert som toppidrettsut\u00f8ver \u2013 resten av sakene gjaldt ut\u00f8vere p\u00e5 lavere niv\u00e5.\u00a0 \u00a0<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n

Dei som inviterer <\/span><\/b><\/span>og inspirerer<\/b><\/span><\/h2>\n

TO BREV: <\/b><\/span>Eg st\u00e5r p\u00e5 e-postlista til Norges Idrettsforbund, og med ujamne mellomrom tikkar det inn brev fr\u00e5 leiinga i den r\u00f8rsla eg sj\u00f8lv er ein del av. I slutten av mai fekk eg ein e-post med tittel \u00abAnlegg er n\u00f8kkelen til gode lokalsamfunn og bedre folkehelse\u00bb og ein med den ikkje fullt s\u00e5 lettfattelege overskrifta: \u00abSonderingsutvalget OL\/PL har fremlagt sitt arbeid for NIFs lederm\u00f8te.\u00bb<\/p>\n

Den siste dreidde seg om at Idrettsforbundet i 2021 hadde sett ned eit utval som skulle vurdere om Noreg skal pr\u00f8ve \u00e5 bli arrang\u00f8rland for vinter-OL om 10-20 \u00e5r. Konklusjonen i rapporten var if\u00f8lgje utvalsleiar Mina Gerhardsen denne: <\/span><\/p>\n

\u00abTilbakemeldingene utvalget har f\u00e5tt fra idretten er at Norge som verdens mestvinnende vinter.olympiske nasjon fra tid til annen b\u00f8r arrangere vinter-OL og Paralympics. Det er ogs\u00e5 en gjennomg\u00e5ende tilbakemelding at Norge har mye p\u00e5 plass for \u00e5 kunne p\u00e5ta seg et fremtidig arrang\u00f8ransvar, som gode idrettsanlegg, arrang\u00f8rkompetanse, dugnads\u00e5nd og et idrettsinteressert publikum.\u00bb<\/p>\n

I e-posten om anlegg og folkehelse var hovudkonklusjonen denne: <\/span><\/p>\n

\u00abNorsk idretts viktigste oppgave i \u00e5rene som kommer er \u00e5 f\u00e5 alle tilbake i aktivitet etter to \u00e5r med pandemi. Pandemien har p\u00e5virket b\u00e5de den fysiske og mentale helsen til befolkningen. En anleggsreform som bidrar til \u00f8kt aktivitet vil v\u00e6re et av de viktigste folkehelsetiltakene i \u00e5rene som kommer. En satsing p\u00e5 oppgraderte og nye universelt utformede anlegg, vil gi et bedre tilbud til enda flere. Resultatet vil v\u00e6re mer idrett, bedre folkehelse, mer inkludering og likere muligheter for alle.\u00bb<\/p>\n

Kritiske r\u00f8yster vil gjerne meine at dei to m\u00e5la dreg i kvar sin retning. At bruk av masse pengar p\u00e5 OL for ei trass alt lita gruppe av toppidrettsut\u00f8varar vil g\u00e5 p\u00e5 kostnad av anlegg for dei mange som treng \u00e5 trene for \u00e5 ta vare p\u00e5 helsa. <\/span><\/p>\n

Andre vil meine at det ikkje er snakk om eit enten eller, men eit b\u00e5de og. At topp skapar breidde, og at det er mogleg \u00e5 f\u00e5 folk i form til OL sj\u00f8lv om det berre er ein liten promille som skal delta i OL. <\/span><\/p>\n

Med tanke p\u00e5 kor mykje pengar som etter mi meining har vorti brukt p\u00e5 langt meir destruktive ting enn OL dei seinare \u00e5ra, skal ikkje eg her og no kategorisk sl\u00e5 fast at det er feil pengebruk \u00e5 arrangere OL. <\/span><\/p>\n

Men n\u00e5r idretten m\u00e5 prioritere, s\u00e5 trur eg det er lurt \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 kor mykje inspirasjon kor mange kan f\u00e5 \u2013 til ein aktiv livsstil \u2013 med dei ressursane vi bruker. Og ofte er det ikkje dei mest pengekrevjande tiltaka som inspirerer mest. <\/span><\/p>\n

For eit par veker sia var vi ein liten gjeng som sprang til Drammen, og det slo oss kor mykje inspirasjon og folkehelse det er som ligg i dei flotte turvegane som g\u00e5r langs elvebreiddene der. Tenk om fleire byar og tettstader hadde f\u00e5tt til noko liknande. <\/span><\/p>\n

Slike l\u00e5gterskelanlegg inviterer til trim. Det same gjer stiane i skogen og entusiastiske eldsjeler i idrettsklubbar og p\u00e5 Kondistreningar veke etter veke, \u00e5r etter \u00e5r. <\/span><\/p>\n

For medan naturen og entusiastane inviterer og inspirerer, har dei store pengebel\u00f8pa ein tendens til \u00e5 korrumpere \u2013 sj\u00f8lv brukt p\u00e5 i utgangspunktet meiningsfulle ting. N\u00e5r milliardane blir rulla ut, vil gjerne litt for mange av dei som tenkjer mest p\u00e5 \u00e5 male si eiga kake, dukke opp. <\/span><\/p>\n

Kommentar<\/em>
Runar Gilberg<\/em><\/p>\n

\"\"
Framdrift:<\/strong> 71 \u00e5r gamle Jo Schoonbrodt langa godt ut da han l\u00f8p p\u00e5 2.54.19 og forbedra verdensrekorden i klasse 70-74 \u00e5r. (Foto: Maasmarathon)<\/figcaption><\/figure>\n

140 km i ukesnitt gav 71-\u00e5ringen verdensrekorden<\/span><\/h2>\n

MARATONREKORD: <\/b><\/span>Ed Whitlocks 18 \u00e5r gamle maratonrekord i klasse 70-74 \u00e5r ble 8. mai forbedra med 19 sekunder av Jo Schoonbroodt. Den 71 \u00e5r gamle nederlenderen noterte 2.54.19 i Maasmarathon i Belgia, og dette var samtidig Schoonbroodts 75. maratonl\u00f8p under 3 timer. <\/span><\/p>\n

\u2013 Jeg begynte \u00e5 jogge som 36-\u00e5ring fordi legen fortalte meg at jeg hadde h\u00f8yt kolesterol. Men i fjor l\u00f8p jeg 7242 km, noe som er dobbelt s\u00e5 langt som det jeg kj\u00f8rte med bilen, fortalte Jo Schoonbroodt i et intervju med The Guardian etter rekordl\u00f8pet.<\/p>\n

7242 km i \u00e5ret tilsvarer 139 km i gjennomsnitt per uke, s\u00e5 nederlenderen har helt klart jobba for \u00e5 komme i rekordform. L\u00f8pet i Belgia var ogs\u00e5 hans fjerde maratonl\u00f8p i \u00e5r. Om treningsfilosofien sin uttaler han f\u00f8lgende:<\/p>\n

\u2013 De fleste l\u00f8pere trener for hardt. Jeg gj\u00f8r unna mye av treninga mi sammen med folk som l\u00f8per veldig sakte. Og s\u00e5 bygger jeg p\u00e5 denne basen med noe raskere intervalltrening. Men jeg driver ikke og l\u00f8per den samme dumme distansen 10 eller 20 ganger \u2013 jeg foretrekker \u00e5 trene lystbetont. <\/span><\/p>\n

Schoonbroodt har ogs\u00e5 l\u00f8pt ca. 20 ultral\u00f8p og har 78,953 km som pers p\u00e5 6-timersl\u00f8p, satt som 61-\u00e5ring i 2012. <\/span><\/p>\n

Uten \u00e5 forringe Schoonbroodts prestasjon kan vi ta med at mens han satte sin klasserekord som 71-\u00e5ring, var Ed Withlock 73 \u00e5r da han l\u00f8p p\u00e5 2.54.48. Withlocks tid gir 98,96 i WMA-sk\u00e5r, mens Schoonbroodts l\u00f8p gir en sk\u00e5r p\u00e5 96,74 prosent. Det er heller ingen hemmelighet at det har v\u00e6rt en viss utvikling p\u00e5 skosida de seinere \u00e5ra.<\/p>\n

Kjendis med Kondis<\/h5>\n

Skuespiller Iman Meskini<\/h2>\n
\"\"
Godt grep:<\/strong> Iman Meskini som blant annet er kjent fra TV-serien \u00abSkam\u00bb, er med p\u00e5 \u00e5rets Forbes-liste over de 30 mest fremtredende europeere under 30 \u00e5r i kategorien \u00absosial innflytelse\u00bb. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

\u2013 Hva slags trening liker du best?<\/i><\/p>\n

\u2013 Jeg vil aller helst l\u00f8pe. Jeg f\u00f8ler meg fri n\u00e5r jeg jogger, og jeg liker at resultatet kan m\u00e5les; det gir mestringsf\u00f8lelse. Dessverre kan jeg ikke l\u00f8pe n\u00e5 p\u00e5 grunn av kneskade; en overbelastning jeg p\u00e5dro meg i forbindelse med TV-konkurransen \u00ab71 grader Nord\u00bb. Jeg trener alternativt p\u00e5 ellipsemaskin som gir god kardiotrening uten \u00e5 belaste kn\u00e6rne. Styrketrening inng\u00e5r ogs\u00e5. Jeg har f\u00e5tt god hjelp av fysioterapeut til \u00e5 trene st\u00f8ttemuskulatur. Jeg liker ellers \u00e5 g\u00e5 tur; Grefsenkollen og omr\u00e5dene rundt Maridalsvannet og Sognsvann er fine turomr\u00e5der, og jeg erstatter buss med \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 ofte jeg kan.<\/p>\n

\u2013 Hvor ofte trener du vanligvis?<\/i><\/p>\n

\u2013 Jeg satser p\u00e5 ellipsemaskintrening tre ganger i uka.<\/p>\n

\u2013 Trener du alene eller sammen med andre?<\/i><\/p>\n

\u2013 Trening p\u00e5 ellipsemaskin er individuell trening. Jeg gikk p\u00e5 treningssenter tidligere, men p\u00e5 grunn av nedstengning under pandemien ble det egen ellipsemaskin hjemme. <\/span><\/p>\n

\u2013 Deltar du i konkurranser?<\/i><\/p>\n

\u2013 Jeg har konkurranseinstinkt. Det kom tydelig frem i \u00ab71 grader nord\u00bb der jeg var fokusert og innstilt p\u00e5 \u00e5 vinne. Jeg h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 kunne delta i lignende konkurranser igjen, men har p\u00e5 grunn av kneproblemet har jeg m\u00e5ttet takke nei til et par invitasjoner. <\/span><\/p>\n

\u2013 H\u00f8rer du p\u00e5 musikk eller annet n\u00e5r du trener?<\/i><\/p>\n

\u2013 Jeg h\u00f8rer p\u00e5 musikk, mye forskjellig, alt fra arabisk, fransk og til amerikansk; mer spesifikt, liker jeg R&B, urban og popmusikk.<\/p>\n

\u2013 Hender det at du har tr\u00f8bbel med d\u00f8rstokkmila? <\/span><\/i><\/p>\n

\u2013 Egentlig ikke, jeg har treningsapparatet hjemme og kan trene n\u00e5r det passer meg. <\/span><\/p>\n

\u2013 Hva betyr treningen i din hverdag?<\/i><\/p>\n

\u2013 Jeg f\u00e5r en god f\u00f8lelse etter \u00e5 ha trent b\u00e5de fysisk og mentalt, og jeg f\u00e5r mer energi. Jeg har ikke kjempestrenge prestasjonskrav krav til meg selv og trener ikke for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. Jeg trener fordi det er viktig \u00e5 ha god helse, og fordi jeg liker \u00e5 v\u00e6re i god form og f\u00f8le meg sterk.<\/p>\n

Else Husa<\/i><\/p>\n

Sitatet:<\/h5>\n
\"\"
T\u00e5lmodig:<\/strong> Bill Dellinger som ble f\u00f8dt i 1934, trente under Bill Bowerman p\u00e5 universitet i Oregon. Men han fortsatte \u00e5 l\u00f8pe ogs\u00e5 etter studentperioden og deltok i OL for USA i Melbourne i 1956, i Roma i 1960 og i Tokyo i 1964. I Tokyo tok han bronsemedalje p\u00e5 5000 m. Persen hans p\u00e5 distansen var 13.49,8, satt i 1964. Fra 1969 til 1998 var han trener ved universitetet i Oregon. (Foto: University of Oregon)<\/figcaption><\/figure>\n

\u00abGode ting kommer sakte. S\u00e6rlig i langdistansel\u00f8ping.\u00bb<\/h2>\n

Bill Dillinger<\/i><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kristian Blummenfelt \u2013 ogs\u00e5 verdensmester i Ironman VERDENSENER: Kristian Blummenfelt skaper virkelig overskrifter verden over. I fjor sikra han seg b\u00e5de OL-gullet og seieren i verdensserien sammenlagt. I tillegg satte han verdensrekord p\u00e5 Ironman i debuten p\u00e5 distansen. Rekordtida l\u00f8d p\u00e5 7.21.12, og den avsluttende maratonen gikk p\u00e5 2.35.24.  N\u00e5 i v\u00e5r stilte han opp […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4620,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[104,96],"tags":[81],"post_flags":[],"class_list":["post-4619","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-5-2022","category-smastoff-utgaver-2022","tag-smastoff"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4619","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4619"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4619\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4784,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4619\/revisions\/4784"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/4620"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4619"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4619"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4619"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=4619"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}