{"id":4394,"date":"2022-06-21T12:52:21","date_gmt":"2022-06-21T12:52:21","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=4394"},"modified":"2022-06-21T12:55:08","modified_gmt":"2022-06-21T12:55:08","slug":"om-a-sitte-fast-i-det-som-var","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=4394","title":{"rendered":"Om \u00e5 sitte fast i det som var \u2026"},"content":{"rendered":"

I\u00a0<\/span>skrivende stund sitter jeg under parasollen og myser p\u00e5 tastaturet. Det er visst mye som endrer seg med \u00e5rene. For hverken synet eller min toleranse for varme blir noe bedre ettersom tiden g\u00e5r. Men jeg klager ikke! Med solfaktor 30, gode briller og isbiter i glasset, nyter jeg dagene derp\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n

60-\u00e5rsdagen<\/span><\/h3>\n

For den 2. juni feiret jeg 60-\u00e5rsdsagen med gode venner ved Middelhavet i Spania. Det \u00e5 rykke opp i 60-\u00e5rsklassen er en gave. Dagen begynte med at jeg ble vekket til bursdagssang, champagne og napoleonskake. Kakestykket m\u00e5lte 7,5 x 7,5 cm, og jeg fikk lett i meg alt.\u00a0<\/span><\/p>\n

Etter at prefrokosten var plassert i anakondamagen min, sn\u00f8rte jeg p\u00e5 meg skoa og l\u00f8p den faste morgen\u00f8kta. Jeg avsluttet l\u00f8peturen med en deilig frokost, med utsikt til det asurbl\u00e5 havet. S\u00e5 ble det noen sl\u00f8ve timer i sola, f\u00f8r ettermiddagsintervaller p\u00e5 banen like ved skulle gjennomf\u00f8res. P\u00e5 den tredje av fire serier av 3-2-1 minutter med 60 sekunders hvile mellom hvert drag, tenkte jeg at 60-\u00e5rsdagen ville ende med hjertestans, men jeg overlevde.<\/p>\n

Etter en dusj og litt styling var jeg som f\u00f8dt p\u00e5 ny. Med solbrente kinn gikk jeg til bords med mine venner og kj\u00e6reste kone. Vi spiste en treretters med dertil passende drikke. Klokken 00.15 gikk jeg til sengs som en mett og rik mann. Det var nesten s\u00e5 jeg m\u00e5tte klype meg i armen. Til tross for kalkunheng og aldringsmerker, er jeg i god form.<\/p>\n

\"\"
Bursdag:<\/strong> 60-\u00e5rsdagen ble feiret med champagne, god mat, sosialt samv\u00e6r og l\u00f8pe\u00f8kter i Spania. Det var imidlertid vann \u2013 og ikke vin \u2013 som ble fylt p\u00e5 Camelbaken. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Leken og nysgjerrig<\/span><\/h3>\n

B\u00e5de med og uten startnummer p\u00e5 brystet er jeg rett og slett en vinner! Det er som om jeg b\u00e5de sovner og v\u00e5kner opp som \u00abnummer \u00e9n p\u00e5 pallen\u00bb. Midt i all min velstand forst\u00e5r jeg likevel at jeg p\u00e5 mange omr\u00e5der i livet er over \u00abmiddagsh\u00f8yden\u00bb. Kroppen produserer ikke like mye testosteron og jeg har landet karrieremessig. Jeg setter likevel pris p\u00e5 at mine n\u00e6rmeste applauderer at jeg i en alder av 60 \u00e5r er like leken og nysgjerrig som jeg var i 20-\u00e5ra. B\u00e5de i arbeid og som l\u00f8per har jeg mer \u00e5 gi! Jeg liker \u00e5 tro at jeg i jobben stadig blir litt bedre. Annerledes er det som r\u00f8nner. Min utfordring i l\u00f8peskoa, er \u00e5 finne ut hva jeg kan forvente \u00e5 prestere i fremtiden. N\u00e5r slike tanker dukker opp, havner jeg fort i fortidens bestenoteringer fra 2016\/17-sesongen. \u00d8velsen blir da \u00e5 ikke la fortidens meritter v\u00e6re premissleverand\u00f8r for tanker om fremtidens bragder. For det eneste som da er sikkert, er at jeg vil bli en skuffet r\u00f8nner. S\u00e5 langt har livet vist meg at tilv\u00e6relsen gir b\u00e5de skuffelser og gleder for nysgjerrige r\u00f8nnere.<\/p>\n

En lyslugget r\u00f8nner<\/span><\/h3>\n

I 1951, 11 \u00e5r f\u00f8r jeg ble f\u00f8dt, s\u00e5 en liten sm\u00e5rampete r\u00f8nner dagens lys. Forfatteren Hank Ketcham (1920-2001) var en meget god tegner og gav liv til tegneseriefiguren Dennis. Han var en godlynt lyslugget r\u00f8nner, ikke s\u00e5 ulik meg selv. Dennis fant p\u00e5 sm\u00e5 og litt st\u00f8rre krumspring. Han sprudlet over av livslyst og utforskertrang som utfordret b\u00e5de foreldre og naboers t\u00e5lmodighet.\u00a0<\/span><\/p>\n

Dennis sine p\u00e5funn fascinerte meg, og jeg lo hjertelig av den lille r\u00f8nnerens aktiviteter. Han v\u00e5get \u00e5 utfordre autoriteter, som han slett ikke hadde overdreven respekt for. Den lysluggede r\u00f8nneren tok for seg av det livet b\u00f8d p\u00e5 av muligheter og utforsket verden som l\u00e5 for hans f\u00f8tter. Prisen han m\u00e5tte betale var \u00e5 f\u00e5 skylden for sine overtramp, men ogs\u00e5 for det han aldri hadde befattet seg med. Til tross for alle beskyldingene han m\u00e5tte t\u00e5le, gikk ikke Dennis under i mismot. Han evnet \u00e5 glemme det som l\u00e5 bak, for s\u00e5 strekke seg mot det som l\u00e5 foran. Den egenskapen utviklet ogs\u00e5 jeg tidlig i mine barne- og ungdoms\u00e5r.<\/p>\n

P\u00e5 et senere stadium i livet leste jeg i en bok om \u00e9n som oppfordret sine venner til det samme. Han skrev: \u00abMine s\u00f8sken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men \u00e9n ting gj\u00f8r jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran\u00bb.\u00a0<\/span><\/p>\n

Uskyldige skuldre<\/span><\/h3>\n

Den innstillingen gav meg livshjelp som ung, lenge f\u00f8r jeg som voksen leste Paulus\u2019 ord til sine venner i Filippi. Situasjonen var at jeg tidlig i ten\u00e5rene ble anklaget for \u00e5 ha gjort h\u00e6rverk p\u00e5 en campingplass. Vitner hadde visstnok sett at jeg hadde st\u00e5tt for ramponeringen. Sannheten var at jeg slett ikke hadde gjort det jeg ble anklaget for. Men som den lille r\u00f8nneren jeg var, m\u00e5tte jeg b\u00e6re skammen p\u00e5 mine uskyldige skuldre. Etter \u00e5 ha st\u00e5tt skolerett for et tribunal det var umulig \u00e5 unnslippe, tok jeg imot anklagene med b\u00f8yd hode. Etter ydmykelsen gr\u00e5t jeg av fortvilelse over verdens urettferdighet og l\u00f8p til skogs. Som l\u00f8pende oppdaget jeg at det var mulig \u00e5 glemme det som l\u00e5 bak, samtidig som jeg kunne strekke meg mot det som l\u00e5 foran. Siden den gang har jeg fortsatt \u00e5 l\u00f8pe, og r\u00f8nnerbetegnelsen er n\u00e5 et honn\u00f8rord i min verden.\u00a0<\/span><\/p>\n

I voksen alder klinger derfor betegnelsens to betydninger med, n\u00e5r jeg presenterer meg som en r\u00f8nner i 60-\u00e5rsklassen. Jeg er fortsatt leken og nysgjerrig og l\u00f8per nok mer enn de fleste. Jeg gleder meg over det livet gir. Men etter som tiden g\u00e5r, tar jeg meg selv i \u00e5 skue bakover i tid. Som l\u00f8per dukker gamle meritter og personlige bestenoteringer stadig opp i frontallappen.\u00a0<\/span><\/p>\n

De minner meg om det som en gang var. Visst er det hyggelig \u00e5 se tilbake p\u00e5 bilder, medaljer og bestenoteringer, men de speiler ogs\u00e5 min forgjengelighet. Jeg m\u00e5 derfor ta inn over meg at kroppen synker sammen, at stegene ikke lenger er s\u00e5 kraftfulle, og at kilometerpasseringene tar lengre tid. Det er nyttel\u00f8st \u00e5 strekke seg etter det som ligger bak! Ja, b\u00e5de det som er bra gjort, dumt gjort og ugjort i fortiden, er det umulig \u00e5 gj\u00f8re noe med i dag. Selv om jeg er en r\u00f8nner med gode bein og et lekent hode, kan jeg ikke reversere tiden.\u00a0 \u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"
Hvile:<\/strong> L\u00f8pebein trenger ogs\u00e5 \u00e5 slappe av mellom slagene. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Forsone seg med fortiden<\/span><\/h3>\n

Kanskje ble ikke livet slik du dr\u00f8mte om, men det ble slik det ble. Med hevet hode kan vi \u00abglemme\u00bb det som ligger bak og forsone oss med det som var dumt gjort, bra gjort og ugjort! Alt annet vil kun v\u00e6re \u00e5 legge sten til byrden. Den energien som er igjen i en aldrende kropp, vil jeg anvende p\u00e5 \u00e5 strekke meg etter det som ligger der fremme av muligheter. Det smarteste jeg gj\u00f8r er derfor \u00e5 forsone meg med livet. Dennis hadde den evnen. Han lot ikke egen eller andres dumskap i fortiden f\u00e5 v\u00e6re en energilekkasje for fremtiden. Derfor puttet han fortidens \u00abgrums\u00bb i en skuff, lukket den, for s\u00e5 \u00e5 strekke seg etter det som ligger foran.\u00a0<\/span><\/p>\n

Jeg liker den holdningen. Per Fugelli sa det p\u00e5 en litt annen m\u00e5te og hevdet vi burde gi litt mer faen. For en professor og lege var det en sv\u00e6rt folkelig omskrivning av \u00e5 glemme det som ligger bak, og strekker seg etter det som er foran. Jeg tror det er en klok livsinnstilling.<\/p>\n

\u2013 Ja, ja Cato, n\u00e5 er du jo over \u00abthe peak\u00bb i livet, s\u00e5 da er det vel p\u00e5 tide \u00e5 finne frem t\u00f8flene \u00e5 sette seg godt til rette i stresslessen, var det et velmenende menneske som sa til meg forleden. Vedkommende mente jeg hadde fortjent \u00e5 hvile p\u00e5 mine laurb\u00e6r i en alder av 60 \u00e5r.\u00a0<\/span><\/p>\n

Rekordfors\u00f8k p\u00e5 maraton<\/span><\/h3>\n

For noen er det sikker riktig, men ikke for meg. For jeg er en r\u00f8nner. Jeg m\u00e5 l\u00f8pe og strekke meg etter det som er foran. Akkurat n\u00e5 ser jeg med glede frem til den 18. juni og Midnight Sun Marathon i Troms\u00f8, halvmaraton i Drammen 4. september, rekordfors\u00f8k p\u00e5 maraton i Berlin 25. september og maratonturen til vakre Valencia 4. desember.\u00a0<\/span><\/p>\n

Men p\u00e5 startstreken vil det uunng\u00e5elige skje! Mine personlige bestenoteringer dukker opp i hukommelsen. I brytningen mellom det som en gang var, og det som ligger foran av muligheter til \u00e5 l\u00f8pe fort, vil jeg befinne meg mentalt. Jeg vet mulighetsvinduet for bestenoteringer stadig blir mindre, men helt lukket tror jeg ikke det er. Derfor glemmer jeg det som ligger bak av Covid-rusket i lungene, et minkende testosteronniv\u00e5, kortere steglengde, h\u00f8yere skuldre og lavere hofter. Jeg glemmer at det ikke lenger ser s\u00e5 estetisk ut n\u00e5r jeg l\u00f8per. For det viktigste er \u00e5 strekke seg mot det som ligger foran, m\u00e5lstreken og mulighetene for \u00e5 gj\u00f8re et godt l\u00f8p ut ifra mine forutsetninger i dag. I mulighetsrommet mellom realitetene og dr\u00f8mmen skjer det mye spennenende. Akkurat n\u00e5 kiler det i magen med tanke p\u00e5 mitt tidsm\u00e5l i 60-\u00e5rsklassen.<\/p>\n

Om du lurer \u2013 dr\u00f8mmen om sub 2.50 p\u00e5 maraton lever fortsatt!<\/p>\n

To be continued!<\/p>\n

Cato Thunes\u2019 trening uke 21<\/h3>\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n

\"\"Trener Sindre<\/h3>\n

Navn: <\/b>Sindre Buraas
F\u00f8dt: <\/b>8. mai 1989
Sivilstatus:<\/b> Samboer
<\/span>Arbeid:<\/b> Student, l\u00f8petrener, designer
H\u00f8yde: <\/b>183 cm
Vekt:<\/b> 65 kg
CV i kortform:<\/b> Butikkmedarbeider L\u00f6plabbet, ekspertkommentator l\u00f8ping NRK +, l\u00f8petrener i Breaking Marathon Limits AS, designer i AD Como AS
Perser: <\/b>3.42,20 p\u00e5 1500 m (2011), 7.50,72 p\u00e5 3000 m (2015), 13.11,96 p\u00e5 5000 m (2015), 28.41 p\u00e5 10 km (2011)<\/p>\n

\"\"Veteranut\u00f8ver Cato<\/h3>\n

Navn: <\/b>Cato Thunes
F\u00f8dt: <\/b>2. juni 1962, i Drammen\u00a0
<\/span>Sivilstatus: <\/b>Gift med Wenche Thunes, fire barn
Arbeid:<\/b> Sogneprest
H\u00f8yde:<\/b> 181,5 cm
Vekt: <\/b>74 kg\u00a0
<\/span>CV i kortform: <\/b>D\u00f8rvakt p\u00e5 Dickens pub i Drammen, minedykker fra Forsvaret, sogneprest, veteranl\u00f8per
Perser:<\/b>\u00a0 <\/span>Berlin Marathon p\u00e5 2.57.06 (2016), Hytteplan 10 km p\u00e5 37.35 (2016), Midnight Sun Marathon (halvmaraton) p\u00e5 1.23.10 (2016), 50 km p\u00e5 Bislett p\u00e5 3.32.54 (2017)
Skadehistorikk: I 2017 l\u00f8p jeg p\u00e5 meg et tretthetsbrudd i bekkenet og m\u00e5tte legge skoa p\u00e5 hylla.\u00a0
<\/span>NPL i 2019:<\/b> I tidsrommet 1. juni til 1. oktober i 2019 gikk jeg Norge p\u00e5 langs for \u00e5 restituere meg.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva gj\u00f8r jeg n\u00e5r hodet sitter fast i beste-noteringer fra fortiden, og det eneste jeg vet for fremtiden er at mulighetsvinduet som 60-\u00e5ring snevrer seg inn?<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":4395,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[104,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-4394","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-5-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4394","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4394"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4394\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4402,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4394\/revisions\/4402"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/4395"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4394"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4394"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4394"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=4394"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}