{"id":3863,"date":"2022-05-09T13:03:53","date_gmt":"2022-05-09T13:03:53","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3863"},"modified":"2022-05-10T21:54:23","modified_gmt":"2022-05-10T21:54:23","slug":"trenerlegenden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3863","title":{"rendered":"Trenerlegenden"},"content":{"rendered":"

Arne Nytr\u00f8 hadde god utdannelse og pedagogisk bakgrunn innen kropps\u00f8ving og idrett, og ingen friidrettstrener i Norge har noen gang hatt et s\u00e5 omfattende engasjement b\u00e5de i Norge og internasjonalt som Nytr\u00f8.\u00a0<\/span><\/p>\n

Han ble f\u00f8dt i Selbu i Tr\u00f8ndelag i 1919 og kom fra en arbeiderklassebakgrunn. Han hadde selv en karriere som friidrettsut\u00f8ver for Trondheims-klubben Falken like f\u00f8r og etter krigen. Hans beste resultater var 1,765 m i h\u00f8yde, 6,12 m i lengde, 39,39 m i\u00a0diskos og 12,02 m i kule.<\/p>\n

Under krigen var han med i illegalt arbeid i den kjente Thingstadgruppen, men m\u00e5tte flykte til Sverige i 1943. Der ble han nummer to i det norske krigsmesterskapet i Sverige samme \u00e5r. Han gikk ogs\u00e5 p\u00e5 idrettskurs og ble etterp\u00e5 kursinstrukt\u00f8r og leder for instrukt\u00f8rene ved Rikspolitiets leir i Johannesberg.<\/p>\n

Nytr\u00f8s trenerkarriere<\/span><\/h3>\n

Nytr\u00f8 var forbundstrener i Norges Friidrettsforbund i 32 \u00e5r, fra 1946-78. Samtidig var han klubbtrener i Falken Trondheim (1945-46), Oslo-\u00d8rn (1949-51) og Tjalve (1952-80).<\/p>\n

Noen av de mest kjente ut\u00f8verne han trente, enten som forbundstrener og\/eller klubbtrener var:<\/p>\n

Sprintl\u00f8p\u00a0<\/span><\/b><\/p>\n

Carl Fredrik Bun\u00e6s
\nBj\u00f8rn Berglund
\nIvar Saunes
\nHelge Svaar<\/p>\n

Mellomdistansel\u00f8p
\n<\/span><\/b>Audun Boysen
\nUlf Bertil Lundh
\nArne Kvalheim
\nKnut Kvalheim
\nHelge Pharo
\nRagnar Schie<\/p>\n

Hopp
\n<\/span><\/b>Erling Kaas
\nBj\u00f8rn Paulsen
\nLeif Roar Falkum
\nRoar Berthelsen
\nMartin Jensen
\nTerje Haugland<\/p>\n

Kast
\n<\/span><\/b>Iver Hole
\n<\/span>Harald Lorentzen
\nWilly Rasmussen
\nStein Johnson<\/p>\n

\"\"
Seiersjubel:<\/strong> Arne Nytr\u00f8 fylte 50 \u00e5r i 1969 og ble beh\u00f8rig feiret av ut\u00f8verne i Tjalve etter seieren i Holmenkollstafetten det \u00e5ret. (Foto: fra Jan Hemsviks private samling)<\/figcaption><\/figure>\n

Alle disse ut\u00f8verne var av internasjonal klasse. De har satt verdensrekorder, europeiske og nordiske rekorder. De har deltatt og tatt medaljer i olympiske leker og europamesterskap, og deltatt p\u00e5 Nordens og Europas lag. Antall norske mesterskap og norske rekorder hans\u00a0ut\u00f8vere har hatt, er det knapt noen som kan telle.<\/p>\n

\u00a0Arne Nytr\u00f8 var ogs\u00e5 medlem av Norges Friidrettsforbunds treningsutvalg fra 1946-78 og utdanningsutvalget fra 1960-83. Internasjonalt var han med og stiftet Det Europeiske Friidrettstrener-forbundet og var styremedlem der i perioden 1958-78. Likes\u00e5 var han med p\u00e5 \u00e5 stifte Den Internasjonale Trenerforeningen (International Track and Field Coaches Association), der han ogs\u00e5 var styremedlem fra 1960-83.\u00a0<\/span><\/p>\n

Han deltok p\u00e5 trenerkurs i friidrett i 25 forskjellige land, deriblant Sverige, Finnland, DDR, Vest-Tyskland, Sovjet, USA, Mexico, England, Frankrike og India. P\u00e5 flere trenerkonferanser deltok han ogs\u00e5 som foreleser.<\/p>\n

Han abonnerte p\u00e5 utallige utenlandske friidrettstidskrifter \u2013 tyske, engelske, amerikanske og til og med russiske. Sistnevnte fikk han oversatt av aktive som gikk p\u00e5 Gardens russisk-kurs.<\/p>\n

Han var med p\u00e5 \u00e5 produsere en rekke instruksjonsfilmer, artikler, hefter og b\u00f8ker om friidrettstrening. Blant annet har han laget instruksjonsfilmer i l\u00f8p, hekk, stav, h\u00f8yde og slegge. Han er ogs\u00e5 forfatter av instruksjonsfoldere i stavhopp og sleggekast utgitt av Norges Friidrettsforbunds treningsnemd. Han forfattet ogs\u00e5 heftene \u00abTreningsveiledning for 100 – 800 m\u00bb og \u00abTreningsveiledning for sprint, mellomdistanse- og hekkel\u00f8p\u00bb. Videre er han medforfatter av b\u00f8kene \u00abTreningsl\u00e6re i friidrett \u2013 l\u00f8p\u00bb og \u00abFriidrettsteknikk\u00bb (kastdelen).<\/p>\n

I l\u00f8pet av sin pensjonisttilv\u00e6relse jobbet Arne med \u00e5 skrive Friidrettens historie fra Antikken til nyere tid. Her tok han for seg alle \u00f8velsenes utvikling b\u00e5de n\u00e5r det gjelder treningsmetoder, utstyr, resultater, reglement og s\u00e6rpreg ved ut\u00f8vere som var ledende i ulike tidsperioder. Arne fanget m\u00f8ysommelig opp historikk i utvikling av de ulike friidretts\u00f8velsene fram til 1960-\u00e5rene i 10 lesverdige hefter. For den interesserte leser er planen \u00e5 plassere disse historiske heftene p\u00e5 Tjalves kontor slik at de er tilgjengelige for gjennomsyn.\u00a0<\/span><\/p>\n

I disse heftene beskrev han blant annet banens utforming og beskaffenhet. En ting er det metriske (etter hvert imperiale system). Etter hvert ble grus, koks\/vinyl utviklet til det banedekke vi har i dag (tartan\/mondo). Bygningsteknisk utforming tillot i begynnelsen en helning p\u00e5 1 m per 100 m i 1910, til 10 cm per 100 m i 1934. Dagens regel er 1 cm helning per 100 m.<\/p>\n

\"\"
I Arnes \u00e5nd:<\/strong> Eystein Enoksen er kanskje den som i sterkest grad har f\u00f8rt arven etter Arne Nytr\u00f8 videre, b\u00e5de som trener, fagmann og formidler. (Foto: Samuel Hafsahl)<\/figcaption><\/figure>\n

Utmerkelser<\/span><\/h3>\n

Gjennom \u00e5rene mottok Arne Nytr\u00f8 en rekke utmerkelser som f.eks. Norges Friidrettsforbunds fortjenestemedalje, \u00e6resmedlem i Falken, ridder i Tjalve, \u00e6resmedlem i Friidrettens Trenerforening i Norge og \u00e6respresident i International Track and Field Coaches Association.<\/p>\n

Nytr\u00f8 hadde som nevnt god utdannelse, og i tillegg til alle trenerkursene gikk han p\u00e5 Statens Gymnastikkskole i 1946-48 og Oslo offentlige l\u00e6rerskole (1948-50). Han var ogs\u00e5 ansatt p\u00e5 den samme l\u00e6rerskolen som kropps\u00f8vingsl\u00e6rer (parallelt). Senere ble han l\u00e6rer p\u00e5 Statens Gymnastikkskole i friidrett. Da Norges idrettsh\u00f8gskole startet opp i 1968, ble han ansatt som l\u00e6rer der med ansvar for friidretten. Han ble der til 1989 da han gikk av som 1. amanuensis og ble pensjonist.<\/p>\n

Etter at han ble pensjonist, fikk han et lite kontor p\u00e5 Norges idrettsh\u00f8gskole til disposisjon. Her satt han og forsket og skrev sitt livsverk, en Norges- og verdenshistorie i friidrett, fra de eldste tider og fram til i dag. I alle \u00e5rene som pensjonist var han fremdeles levende opptatt av friidretten, b\u00e5de her hjemme i Norge og internasjonalt. Han d\u00f8de i 2013, n\u00e6rmere 94 \u00e5r gammel.<\/p>\n

Arne Nytr\u00f8s treningsfilosofi<\/span><\/h3>\n

Hans arbeiderklassebakgrunn og oppvekst i Selbu preget nok Arne sin treningsfilosofi i treningsvirksomheten. P\u00e5 den m\u00e5ten ble treningen hans preget av grundighet og realisme. Han hadde en h\u00f8y status hos alle ut\u00f8verne han trente. Det er ikke for ingenting ut\u00f8verne syntes treningene var s\u00e5 inspirerende at de s\u00e5 godt som aldri sluntret unna. En av \u00e5rsakene til dette var nok at Arne hadde h\u00f8y faglig kompetanse og integritet, usedvanlig god formidlingsevne og innlevelsesevne i sine ut\u00f8veres treningshverdag. I det f\u00f8lgende f\u00e5r vi innblikk i Nytr\u00f8s tanker om sin egen treningsfilosofi:<\/p>\n

\u00abTrenere kan koke mange supper p\u00e5 intervalltrening og langkj\u00f8ring og oppn\u00e5 samme resultat. Den aktive er egentlig bare en pr\u00f8veklut for treningsprogrammene fordi en trener aldri kan forutsi hvordan ut\u00f8veren reagerer psykisk og fysisk p\u00e5 oppsettet. Derfor er det viktig at den aktive forst\u00e5r trening og hvordan kroppen reagerer p\u00e5 den. Uten en slik forst\u00e5else er det vanskelig \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let.<\/p>\n

Det fokuseres for mye p\u00e5 antall intervaller og kilometer n\u00e5r en snakker om trening. Det er viktig \u00e5 ha et velkomponert treningsprogram, men tingene rundt ut\u00f8veren er minst like viktig. En som trener p\u00e5 toppniv\u00e5, m\u00e5 ha st\u00f8tte b\u00e5de i medgang og motgang. I Tjalve hadde vi p\u00e5 50- og 60-tallet 20-30 ut\u00f8vere p\u00e5 hver fellestrening. Blant disse var det 10-15 norske mestere. Bare godt hum\u00f8r var godkjent. To ganger i uken m\u00f8ttes hoppere, kastere og l\u00f8pere til 2 1\/2 times fellestrening med blant annet hard styrketrening.\u00a0N\u00e5r ut\u00f8verne kom p\u00e5 banen om v\u00e5ren, var hele kroppen gjennomtrent. De hadde spenst, hurtighet og styrke, var \u00aball-roundere\u00bb.<\/p>\n

Vi brukte piggsko hele \u00e5ret. Dette for \u00e5 holde kontakt med riktig l\u00f8psteknikk, samt med konkurransefarten. Vi bygde videre p\u00e5 det som var automatisert i l\u00f8pet av sommeren. Teknikk var alfa og omega. Vi brukte hele forvinteren til teknisk trening. Da har en tid, samtidig som konkurransepresset er borte.<\/p>\n

Gjennom flere studiereiser var jeg blitt internasjonalt orientert. Jeg var opptatt av vest-tysk intervalltrening og fikk mange impulser fra USA der de ogs\u00e5 med stor interesse studerte Lydiards treningsprinsipper. Ingen metoder kunne overf\u00f8res direkte til oss her hjemme. Vi hadde andre ut\u00f8vere, andre sosiale forhold og et annet klima.<\/p>\n

Jeg tilpasset kunnskapene til norske forhold og til den l\u00f8peren jeg satte opp program for. Resultatet ble en passende blanding med intervall, langkj\u00f8ring, fartslek, tempol\u00f8p og sprint.<\/p>\n

Alle modellene er kjente i dag. Kunsten ligger imidlertid i \u00e5 finne den passende blandingen til den enkelte l\u00f8per. Det hendte jeg gjorde tabber ved \u00e5 p\u00f8se p\u00e5 med for mye tempotrening, men dette greide jeg \u00e5 korrigere etter hvert. Ved siden av milj\u00f8- og treningsforst\u00e5else kan det ofte v\u00e6re sm\u00e5 detaljer som avgj\u00f8r om en lykkes eller ikke. Jeg skj\u00f8nte tidlig betydningen av v\u00e6sketilf\u00f8rsel og riktig kosthold.<\/p>\n

Hvilens betydning for et godt resultat hadde jeg ogs\u00e5 tidlig erfart. Laktatpr\u00f8ver hadde vi aldri h\u00f8rt om. Vi m\u00e5tte lytte til kroppens signaler og ta konsekvensene av disse. Enkelte toppaktive har i ettertid fortalt at noe av det viktigste jeg l\u00e6rte dem, var \u00e5 ta pauser n\u00e5r kroppen krevde det. Uten overskudd blir treningen et ork, og resultatene uteblir. Programoppsettet m\u00e5 v\u00e6re variert. Fantasien m\u00e5 f\u00e5 fritt spillerom, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder metodevalg, treningssteder og underlag. Jeg skj\u00f8nner ikke de siste \u00e5rs redsel for skig\u00e5ing. Skil\u00f8ping gir allsidig styrke og utholdenhet. Variasjon og avstressing blir mer og mer viktig etter hvert som konkurransesesongen n\u00e6rmer seg. Send ut\u00f8verne ut i naturen. La dem g\u00e5 lange skiturer, og la dem komme hjem sugne p\u00e5 l\u00f8ping og konkurranser. \u00c5rsoppsettet b\u00f8r gi rom for mange slike sikkerhetsventiler.<\/p>\n

Oppe i virvaret av treningsmodeller og skjemaer har jeg alltid pr\u00f8vd \u00e5 ta hensyn til at ut\u00f8veren er et vanlig menneske med menneskelige behov. En m\u00e5 heller aldri glemme at en aktiv skal ha et liv etter idrettskarrieren. Det er derfor trenerens simple plikt \u00e5 motivere ut\u00f8veren til ogs\u00e5 \u00e5 forberede denne delen av livet. Treningen m\u00e5 gi plass til utdanning og sosialt liv utenom idrettsmilj\u00f8et. Idrettsprestasjonen kan gi kortvarig lykke, men for de fleste vil det v\u00e6re andre verdier som gir livet et varig innhold. M\u00e5let er f\u00f8rst n\u00e5dd n\u00e5r du sammen med de andre i milj\u00f8et har skapt en selvstendig topput\u00f8ver og et harmonisk menneske. Da kan du trekke deg tilbake. Det er ikke sikkert at noen takker deg for hjelpen, men det \u00e5 ha lykkes i arbeidet er en glede i seg selv.\u00bb<\/p>\n

\"\"
Delt glede:<\/strong> Eirik Berge blir gratulert av Arne Nytr\u00f8 etter Tjalves seier i Holmenkollstafetten i 1980. (Foto: fra Jan Hemsviks private samling)<\/figcaption><\/figure>\n

Arne Kvalheim om Nytr\u00f8<\/span><\/h3>\n

Arne Kvalheim var distansel\u00f8per av verdensklasse p\u00e5 slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Han var sannsynligvis den l\u00f8peren i Tjalve som sto Nytr\u00f8 n\u00e6rmest. Her er hans syn p\u00e5 trenerens metoder og treningsfilosofi:<\/p>\n

\u00abI motsetning til dagens friidrett, hvor det er trenere for hver enkelt \u00f8velse og ofte personlig for den enkelte aktive, hadde Nytr\u00f8 ansvaret for alle klubbens ut\u00f8vere i alle \u00f8velser \u2013 kast, sprint og mellom- og langdistansel\u00f8ping. Han brakte moderne treningsprinsipper inn i norsk friidrett. Han s\u00e5 behovet for \u00e5 trene de enkelte ut\u00f8vere ulikt avhengig av idrettslig bakgrunn, lynne og fysiske forutsetninger. Arne Nytr\u00f8 s\u00e5 tidlig behovet for at man m\u00e5tte trene \u00e5ret rundt, og s\u00e5ledes var han med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re friidrett til en hel\u00e5rsidrett. Frognerparken, Oslo Handelsgymnas gymsal, Bislett og Frogner Stadion ble arenaene for Tjalves aktivitet under Nytr\u00f8. Han var ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 skape et milj\u00f8 som f\u00f8rte til at de fleste aktive trivdes s\u00e5 godt at man sjelden sl\u00f8yfet treningen. Man hadde det g\u00f8y p\u00e5 treningen p\u00e5 tross av hard innsats. For mange aktive ble han mer enn en idrettstrener. Han ble ogs\u00e5 en r\u00e5dgiver og st\u00f8ttespiller og medmenneske.<\/p>\n

Hans trenerfilosofi kan vel best beskrives som at det er bedre \u00e5 forebygge enn \u00e5 reparere. Dette bet\u00f8d at enkelte unge ut\u00f8vere kanskje utviklet seg saktere enn hva mange syntes om. Filosofien bak dette var \u00e5 forebygge skader og skape grunnlag for at den aktive fortsatte med idrett oppover i \u00e5rene.<\/p>\n

Nytr\u00f8 benyttet seg av moderne treningsprinsipper med intervalltrening, langturer og fartslek den ene dagen, og intervall med raske 200 metere p\u00e5 bane den neste. Dette var resepten v\u00e5r og sommer. Om vinteren ble den generelle utholdenheten bygd opp med langturer p\u00e5 opptil 3-4 timer med gange og l\u00f8p i Nordmarka, samt intervaller p\u00e5 opptil 600 m i Frognerparken. Sn\u00f8pulsing og god gammel sirkeltrening foregikk p\u00e5 Oslo Handelsgymnas. Spesifikk utholdenhet ble utviklet gjennom fartslek og banetrening. Treningen var en balansert trening med noe av alt i en kombinasjon av fartslek, langkj\u00f8ring, intervalltrening og styrketrening i form av sirkeltrening.\u00a0Det var ogs\u00e5 disse prinsippene Audun Boysen benyttet da han trente under Arne Nytr\u00f8. Han var p\u00e5 den tiden en av verdens beste p\u00e5 800 m (1.45,9 i 1955).<\/p>\n

Den organiserte treningen i Tjalve foregikk to ganger i uka, p\u00e5 Oslo Handelsgym og i Frognerparken om vinteren. Om sommeren var Frogner Stadion, Frognerparken og Bygd\u00f8yskogen stedene. Resten av uka trente man hjemmefra eller fra Blindern hvor mange studerte.<\/p>\n

Vintertreningene p\u00e5 Handelsgym var viktige og spesielle. F\u00f8rst var det intervalltrening i Frognerparken. Oppvarmingen bestod av \u00e5 jogge de snaue 2 kilometerne fra Handelsgym til Parken med en piggsko i hver h\u00e5nd, og nedjoggingen gikk motsatt veg tilbake.<\/p>\n

Alle tok denne turen, ogs\u00e5 sprinterne. Intervalltrening ble gjort med vinterpiggsko p\u00e5 grusveiene eller p\u00e5 hardtrampet sn\u00f8 med variasjon av mellomlange drag (600-1500 m) og korte drag (200-300 m). Styrketreningen innend\u00f8rs var gammel, god sirkeltrening med spesiell vekt p\u00e5 bein, rygg og mage for hoppere, sprintere og distansel\u00f8pere. Bare treningen i Frognerparken var forskjellig fra \u00f8velse til \u00f8velse. For de yngste var det stort \u00e5 trene sammen med et idol som Bassen Bun\u00e6s. Det hendte ogs\u00e5 at Audun Boysen stakk innom, selv om han hadde lagt opp mange \u00e5r tidligere.<\/p>\n

En kombinasjon av v\u00e5rt personlige ambisjonsniv\u00e5 og milj\u00f8et i klubben gjorde mandagene og fredagene til ukas h\u00f8ydepunkter som vi sjelden mistet.\u00a0Resten av uka l\u00f8p vi stort sett langkj\u00f8ring hjemme p\u00e5 Grorud eller gikk en del mil p\u00e5 ski i \u00d8stmarka og Lillomarka.<\/p>\n

Om v\u00e5ren ble treningen flyttet til Frogner stadion med hardere intervalltrening\u00a0to dager i uka, fremdeles med veksling mellom langintervall- og kortintervall\u00f8kter. Farten p\u00e5 intervall-dragene ble st\u00f8rre og st\u00f8rre etter hvert som\u00a0sesongen skred fram. Konkurranse var det minst en gang i uka, f\u00f8rst med stafetter og terrengl\u00f8p og seinere p\u00e5 bane vanligvis 30-40 konkurranser i \u00e5ret. Treningen om sommeren fulgte stort sett samme rutine som om vinteren.\u00a0Langkj\u00f8ring, mengde og fart var avhengig\u00a0av den enkeltes ambisjonsniv\u00e5. Og Tjalve hadde etter hvert mange l\u00f8pere.\u00a0P\u00e5 slutten av 1960-tallet hadde klubben sju-\u00e5tte\u00a0l\u00f8pere som hadde perser fra 3.38,5\u00a0til 3.50 p\u00e5 1500 m og fire-fem l\u00f8pere med tider godt under 1.50 p\u00e5 800 m. (Husk at tidene ble oppn\u00e5dd p\u00e5 grus). Det var ingen lett jobb \u00e5 komme p\u00e5 elitelaget i Holmenkollstafetten.\u00bb<\/p>\n

\u00a0I 1980 ga Arne Kvalheim og Leif Torgersen ut boka \u00abL\u00f8ping \u2013 Trim, trening og konkurranser\u00bb. Kvalheim sendte Nytr\u00f8 et eksemplar og skrev en personlig hilsen til han i boka. Der sto det blant annet: \u00abDu burde vel egentlig ha hatt en egen fotnote i boka. Bortsett fra det jeg har erfart gjennom egen erfaring, har jeg l\u00e6rt det meste jeg kan om emnet l\u00f8ping fra deg.\u00bb<\/p>\n

Eystein Enoksen om Nytr\u00f8<\/span><\/h3>\n

Eystein Enoksen var nok den p\u00e5 Norges idrettsh\u00f8gskole som sto Arne Nytr\u00f8 n\u00e6rmest. Han var ogs\u00e5 l\u00e6rer i friidrett og tidligere elev av Nytr\u00f8. Enoksen ble ogs\u00e5 den som overtok da han gikk av i 1989.\u00a0Eystein har dessuten v\u00e6rt aktiv i Tjalve som hekk- og mellomdistansel\u00f8per og trente under Arne Nytr\u00f8. Han har selv i en periode v\u00e6rt forbundstrener i hekk i Norges Friidrettsforbund og ungdoms- og kvinnetrener i Tjalve.<\/p>\n

\u00a0Enoksen gir her sin oppfatning av Nytr\u00f8 som l\u00e6rer og medkollega p\u00e5 Idrettsh\u00f8gskolen og trener i Tjalve og om hans treningsmetoder og filosofi:<\/p>\n

\u00abArne hadde et ubeskrivelig talent b\u00e5de som l\u00e6rer, trener og kollega. For oss studenter p\u00e5 Norges idrettsh\u00f8gskole greide han \u00e5 gj\u00f8re l\u00e6ringsprosessen fantastisk levende og trivelig. Arne hadde stor faglig innsikt og et utrolig godt pedagogisk h\u00e5ndlag med sine studenter. Han fikk oss til \u00e5 beherske alle friidrettens \u00f8velser gjennom intens trening og inspirerende veiledning. Med sin fine personlighet, vennlighet og sjarme, ga han oss alltid masse positiv st\u00f8tte og varme.\u00a0<\/span><\/p>\n

Arne var kunnskapsrik og grundig, og det ikke bare i trenerarbeidet. I friidrettshistorisk og menneskelig sammenheng var det knapt noen side som unnslapp hans oppmerksomhet og interesse.\u00a0Tar man seg tid til \u00e5 lese Arnes historiske skrifter, skj\u00f8nner man hvor engasjert han var i mennesker, kultur og alle nyanser og niv\u00e5er i ulike deler av friidrettens historie p\u00e5 denne jord. Han stilte sp\u00f8rsm\u00e5l, pratet, diskuterte, pr\u00f8vde ut og samlet erfaring uten at det gikk status eller prestisje i arbeidet.<\/p>\n

Som trener i Tjalve var Arne h\u00f8yt respektert og verdsatt. Han var trener for et mangfold av internasjonale og nasjonale ut\u00f8vere, og han skapte et fantastisk stimulerende og offensivt treningsmilj\u00f8 og treningskultur i idrettsklubben Tjalve i den tiden han var hovedtrener. Han var veldig flink til \u00e5 tilpasse treningen til hver enkelt ut\u00f8vers forutsetning, m\u00e5lsetting og behov. Han hadde en treningsfilosofi som tok utgangspunkt i spesifisitetsprinsippet, og han var flink til \u00e5 tilpasse forholdet mellom treningsmengde og treningsintensitet i de ulike deler av \u00e5rssyklusen. Man m\u00e5tte f\u00f8rst f\u00e5 grunntreningen p\u00e5 plass for s\u00e5 \u00e5 trene gradvis mer og mer spesifikt p\u00e5 det man ville bli god p\u00e5.<\/p>\n

Eystein Enoksens takketale<\/span><\/h3>\n

Arne hadde et ekte glimt i sitt \u00f8ye
\n<\/span><\/i>\u2013 noe som mange ganger skapte mye latter og l\u00f8ye.
\n<\/span><\/i>I tanke og handling var han rettferdig som f\u00e5
\n<\/i>og med sin store sakkyndighet var han helt r\u00e5.
\n<\/span><\/i>I den gode samtalen var han alltid til stede,
\n<\/span><\/i>og i sosiale lag var hans fortellerevne til stor glede.
\n<\/i>Vi er utrolig takknemlige for \u00e5 ha hatt Arne som l\u00e6rer og trener
\n<\/span><\/i>og medmenneske \u2013 for i alt han har utrettet innen pedagogikk og friidrett var han en ener. Som kollega ga han masse inspirasjon p\u00e5 si\u2019
\n<\/span><\/i>og han var en ekte hedersmannen som alltid hadde tid \u00e5 gi.
\n<\/i><\/p>\n

Takk for det gode idrettslivet i IK Tjalve med deg som trener, for all den friidrettsvisdom vi fikk p\u00e5 Norges idrettsh\u00f8gskole med deg som l\u00e6rer og for et langvarig og berikende kollegialt samarbeid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

F\u00e5 trenere har satt s\u00e5 varige spor etter seg i norsk friidrett som Arne Nytr\u00f8. Som forbunds- og klubbtrener er han en av de st\u00f8rste trenerlegender Norge noensinne har hatt. <\/p>\n","protected":false},"author":17,"featured_media":3867,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[100,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-3863","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-3-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3863","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/17"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3863"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3863\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4110,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3863\/revisions\/4110"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3867"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3863"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3863"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3863"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3863"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}