{"id":3709,"date":"2022-05-09T08:52:57","date_gmt":"2022-05-09T08:52:57","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3709"},"modified":"2022-05-11T08:46:15","modified_gmt":"2022-05-11T08:46:15","slug":"fotballspilleren-som-ble-stjerne-i-fjelloping","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3709","title":{"rendered":"Fotballspilleren som ble stjerne i fjell\u00f8ping"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 \u00e5rets statistikk over de beste gatel\u00f8perne topper Eli Anne Dvergsdal listen p\u00e5 5 kilometer, og hun st\u00e5r som nummer to p\u00e5 10 kilometer, bare sl\u00e5tt av Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal.\u00a0<\/span><\/p>\n

Men hun behersker fjell\u00f8ping like godt eller enda bedre. Hun har de siste \u00e5rene hatt toppresultater i store l\u00f8p i verdensserien for fjell\u00f8p, som Dolomyths Run, Marathon de Mont Blanc og flere til. I 2019 tok hun steget helt til topps i et av de helt store fjellmaratonl\u00f8pene, Zegama Aizkorri.<\/p>\n

Bak disse resultatene ligger det b\u00e5de en lidenskap for l\u00f8ping og det \u00e5 f\u00e5 med seg store naturopplevelser \u2013 samt et \u00f8nske om \u00e5 presse seg selv til \u00e5 bli enda bedre.<\/p>\n

Kondis m\u00f8ter Eli Anne til prat og fotografering en nydelig v\u00e5rdag p\u00e5 Sandviksfjellet i Bergen. I den bratte oppstigningen fra Fjellveien over Permisjonsstien via Sandviksbatteriet merker vi forskjellen p\u00e5 en topp internasjonal fjell\u00f8per og en noe eldre Kondis-reporter: Det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 delta i samtalen med Eli Anne samtidig som man peser seg oppover. Men p\u00e5 toppen roer vi ned og f\u00e5r en god prat og bilder av Eli Anne med Bergen som bakgrunn.<\/p>\n

\"\"
Leikende lett: <\/strong>God balanse og appetitt p\u00e5 utfordringer er gjerne et kjennetegn ved de beste fjell\u00f8perne. Her l\u00f8per Eli Anne Dvergsdal leikent p\u00e5 Sandviksfjellet. (Foto: Arne Dag Myking)<\/figcaption><\/figure>\n

En aktiv oppvekst i J\u00f8lster<\/span><\/h3>\n

Eli Anne Dvergsdal vokste opp i J\u00f8lster. Der var hun en del av aktivitetene i J\u00f8lster idrettslag, men det var ikke bare organisert idrett som gav henne en god ballast for prestasjoner av det fysisk krevende slaget. Det var mye fritidsaktiviteter for den unge Eli Anne:<\/p>\n

\u2013 Vi var ikke s\u00e5 mye inne. Etter skolen var vi ute i ballbingen, og i helgene om sommeren gikk vi p\u00e5 st\u00f8len og i fjellet. I p\u00e5sken var det gjerne skiaktiviteter. Det var alltid noe aktivitet etter skolen, kan hun fortelle til Kondis.<\/p>\n

Foreldrene hadde ikke noe bakgrunn fra idrett. Faren drev et gravemaskinfirma, og det var jobb 24 timer i d\u00f8gnet. Av og til skulle han opp \u00e5 sjekke noe i fjellet, og da dultet unge Eli Anne etter ham. Da ble det gjerne fjellturer uten at det var fjellturen som var planen.<\/p>\n

Langrenn er ogs\u00e5 en aktivitet som Eli Anne Dvergsdal har som innslag i treningen sin om vinteren. Her var det heller ikke noen organisert milj\u00f8 i hjembygden som inspirerte henne; det var nok bare hennes egen lidenskap for \u00e5 v\u00e6re i bevegelse. Mor til Eli Anne har fortalt henne at hun fikk ski til 3-\u00e5rsdagen sin. Da de v\u00e5knet neste morgen, var det hvitt p\u00e5 bakken utenfor. Da ville ikke Eli Anne sitte stille ved frokostbordet \u2013 hun skulle ut \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. Og det gjorde hun, rundt og rundt huset helt til hun ble hentet inn mange timer senere.<\/p>\n

Fotballkarrieren<\/span><\/h3>\n

Eli Anne begynte \u00e5 spille fotball da hun som 5-\u00e5ring fikk lov til \u00e5 bli med p\u00e5 trening med laget til sin to \u00e5r eldre bror, og med \u00e5rene ble hun sv\u00e6rt ambisi\u00f8s. Dette var kun hennes eget valg. Det var ikke noe forventningspress, kanskje tvert imot:<\/p>\n

\u2013 Mamma synes det var litt for voldsomt \u00e5 tenke at jeg skulle komme p\u00e5 landslaget. Jeg kunne jo v\u00e6re forn\u00f8yd med \u00e5 spille p\u00e5 J\u00f8lster.<\/p>\n

Det ble en del kretssamlinger og regionale samlinger mens hun spilte for guttelaget, det var ikke s\u00e5 stor interesse for fotball blant jentene i hjembygden.<\/p>\n

S\u00e5 begynte veien ut av bygden og inn p\u00e5 st\u00f8rre og bedre fotballag. F\u00f8rste stopp var F\u00f8rde, n\u00e6rmeste by. Der hadde de et satsingslag for fotball, og treneren oppdaget Eli Anne p\u00e5 kretssamlingene og spurte om hun kunne tenke seg \u00e5 trene med dem. Dette syntes hun var kjempestort.<\/p>\n

\u2013 Da begynte jeg \u00e5 ta skolebussen helt til F\u00f8rde, ventet et par timer der p\u00e5 fotballtreningen, for s\u00e5 \u00e5 dra tilbake med siste bussen om kvelden, klokken 9. Og s\u00e5nn gikk hverdagene, minnes Eli Anne.<\/p>\n

Dette var hennes eget valg, det var ikke slik at hun ble kj\u00f8rt og hentet. Hun tok bussen. Hun var ikke s\u00e5 mye hjemme.<\/p>\n

Neste stopp ble et tilbud om \u00e5 f\u00e5 spille med Kaupanger. Dette var p\u00e5 den tiden flaggskipet p\u00e5 fotballsiden i fylket med et lag i 1. divisjon.<\/p>\n

Og ambisjonene til Eli Anne var helt tydelige:<\/p>\n

\u2013 Jeg s\u00e5 ikke bare for meg at jeg skulle bli fotballspiller. Jeg skulle<\/i> bli fotballspiller.<\/p>\n

Da Eli Anne var ferdig i 10. klasse, bestemte hun seg for \u00e5 flytte p\u00e5 hybel i Sogndal og g\u00e5 p\u00e5 videreg\u00e5ende der for \u00e5 spille i h\u00f8yere divisjoner. Som hybelboer fra 15-\u00e5rsalderen av spilte hun fotball for Kaupanger Damelag.<\/p>\n

\"\"
Fra fotball til fjell:<\/strong> Eli Dvergsdal har ikke angra p\u00e5 at hun bytta ut fotballst\u00f8vlene med l\u00f8pesko. (Foto: Arne Dag Myking)<\/figcaption><\/figure>\n

\u00a0<\/h3>\n

Fysioterapeuten Eli Anne<\/span><\/h3>\n

Da hun gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende i Sogndal, oppstod kontakten med Sandviken. Dette var ogs\u00e5 den gangen et av toppserielagene i fotball for kvinner, alts\u00e5 hakket over Kaupanger. Dermed ble planen \u00e5 flytte til Bergen og ta et nytt steg der da hun var ferdig med videreg\u00e5ende. Men under fotballspillingen p\u00e5 videreg\u00e5ende s\u00e5 r\u00f8k korsb\u00e5ndet i kneet. Dermed m\u00e5tte Eli Anne tilbringe veldig mye tid p\u00e5 behandling hos fysioterapien p\u00e5 idrettssenteret i Sogndal. Og etter et \u00e5r med operasjon og lang opptrening r\u00f8k hun korsb\u00e5ndet i det andre kneet i sin f\u00f8rste kamp.\u00a0<\/span><\/p>\n

Dette gjorde at den uheldige fotballspilleren gikk p\u00e5 krykker da hun flyttet til Bergen for \u00e5 spille toppseriefotball i Sandviken.<\/p>\n

Dette ble et avgj\u00f8rende bidrag til \u00e5 starte en yrkesutdannelse ved siden av fotballkarrieren.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde ikke lyst til \u00e5 begynne \u00e5 spille direkte i Toppserien etter en slik langvarig skade. Jeg s\u00f8kte meg da inn p\u00e5 fysioterapistudiet, p\u00e5 bakgrunn av at jeg hadde f\u00e5tt s\u00e5 god hjelp av fysioterapeutene, forteller hun.<\/p>\n

Hun bad om \u00e5 f\u00e5 spille litt med andrelaget f\u00f8rst. S\u00e5 da ble det ett \u00e5r med Sandviken 2. Og s\u00e5 var hun et \u00e5r i \u00c5sane i 1. divisjon der de drev og bygget opp et lag.<\/p>\n

Deretter bar det til Sandviken igjen, p\u00e5 elitelaget. Det var der hun avsluttet sin fotballkarriere etter to-tre sesonger.<\/p>\n

En l\u00f8pskarriere dukker frem<\/span><\/h3>\n

Eli Anne Dvergsdal likte \u00e5 springe, ogs\u00e5 uten en ball. Det \u00e5ret hun spilte i \u00c5sane deltok hun p\u00e5 Fl\u00f8yen Opp, rett etter en kamp p\u00e5 Myrdal gress. Da det viste seg at kampen trakk litt ut, ble det d\u00e5rligere tid enn hun hadde planlagt. Hun rakk starten, og bildene fra l\u00f8pet viser en jente som l\u00f8per Fl\u00f8yen Opp if\u00f8rt en \u00c5sanedrakt.<\/p>\n

Noen starter p\u00e5 en idrettskarriere med \u00e5 sette seg store m\u00e5l og n\u00e5r kanskje disse m\u00e5lene etter \u00e5r med hard og systematisk trening. Det var nok slik den unge Eli Anne s\u00e5 for seg fotballkarrieren sin. Men det var ikke slik hun s\u00e5 for seg l\u00f8pskarrieren, kanskje var det heller motsatt. Hun har p\u00e5 et vis snublet inn i de gode resultatene uten helt \u00e5 skj\u00f8nne hva hun er med p\u00e5. M\u00f8nsteret kan faktisk se ut til \u00e5 v\u00e6re at den f\u00f8rste gangen hun gj\u00f8r noe, s\u00e5 gj\u00f8r hun det bra. Ikke helt etter den vanlige treningsh\u00e5ndboken alts\u00e5.<\/p>\n

Ta for eksempel den gangen i 2013 da Eli Anne og Sandviken skulle spille seriekamp mot Sola. P\u00e5 grunn av sykdom i laget m\u00e5tte Sola trekke seg fra kampen. P\u00e5 samme tid var det en fra fysioterapistudiet som sa de hadde et startnummer til Bergen City Halvmaraton, om noen ville ha det?<\/p>\n

Eli Anne syntes da at det var veldig kjedelig at de ikke skulle spille kamp, s\u00e5 hun kunne gjerne ta det. Hun var da ikke sikker p\u00e5 hvor lang en halvmaraton var.<\/p>\n

N\u00e5 var ikke l\u00f8pskapasitet noe som Eli Anne var ukjent med. I Sandviken drev de og testet spillerne med makstester, og hun fikk der tilbakemelding om at hun hadde et veldig h\u00f8yt VO2-maks, alts\u00e5 oksygenopptak.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Jeg hadde en id\u00e9 om at hvis jeg hadde best kapasitet, s\u00e5 ville det i kombinasjon med tekniske ferdigheter gj\u00f8re meg til den beste fotballspilleren, erindrer hun.<\/p>\n

\u2013 Jeg trente masse l\u00f8ping og fysikk, men tanken var ikke at jeg skulle bruke det til \u00e5 l\u00f8pe uten ball. S\u00e5 da jeg tok p\u00e5 meg startnummeret til den halvmaratonen, s\u00e5 tenkte jeg bare at dette ville gi meg bedre fysikk som fotballspiller.<\/p>\n

Dagen f\u00f8r starten i Bergen City Marathon kj\u00f8rte de en steinhard fotball\u00f8kt siden spillerne skulle f\u00e5 frihelg. Det var en skikkelig intensiv \u00f8kt. Eli Anne stilte s\u00e5 til start p\u00e5 sin halvmaraton uten noen klar plan. Hun hadde ikke klokke og visste egentlig ikke hvor fort hun skulle l\u00f8pe. Hun plasserte seg ganske langt bak i startfeltet, s\u00e5 det ble etter hvert mange l\u00f8pere \u00e5 passere.<\/p>\n

Underveis h\u00f8rte hun noen rope om at her kom f\u00f8rste dame, men det trodde hun m\u00e5tte v\u00e6re feil. Men da hun kom i m\u00e5l, h\u00f8rte hun speakeren rope: \u00abHer kommer vinneren av Bergen City Halvmarathon\u00bb. Hun tok alts\u00e5 seieren i sitt f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe halvmaraton:<\/p>\n

\u2013 Det var bare s\u00e5 rart som det kunne f\u00e5 blitt, rister hun p\u00e5 hodet.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde ikke noe m\u00e5l om \u00e5 vinne, men jeg hadde lyst til \u00e5 presse meg selv og hadde lyst til \u00e5 bli sliten og f\u00e5 en god utholdenhets\u00f8kt, forklarer hun. Vi kan legge til at tida ble s\u00e5 god som 1.27.56 i den heller kuperte l\u00f8ypa.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"
Seiersjubel:<\/strong> Eli Anne Dvergsdal har vunnet halvmaratondistansen i Bergen City Marathon hele fire ganger. Her jubler hun for seieren i 2018. (Foto: Arne Dag Myking)<\/figcaption><\/figure>\n

Gular tar kontakt<\/span><\/h3>\n

P\u00e5 det tidspunktet da Eli Anne vant BCM halvmaraton for f\u00f8rste gang, hadde hun ingen tanker om \u00e5 skifte idrett. Hun ble kontaktet av Gular, som er den klubben i Bergen som gjerne plukker opp l\u00f8pstalenter som dukker opp i byen. Men Eli Anne var ikke orientert om de lokale l\u00f8psklubbene og hadde ikke h\u00f8rt om Gular. F\u00f8rst trodde hun de sa Gaular, fotballklubben hun hadde spilt mot tidligere. Men hvorfor skulle hun begynne p\u00e5 et lag i tredje divisjon, hun som spilte i toppdivisjonen?<\/p>\n

Da hun dette \u00e5ret deltok i L\u00f8vstakken Opp, syntes hun det var kjekt fordi hun f\u00f8lte hun fikk mer ut av en slik konkurranse enn \u00e5 trene alene. Hun klarte da \u00e5 presse seg mer og fikk et bedre utbytte av utholdenhets\u00f8kten.<\/p>\n

\u00c5ret etterp\u00e5, i 2014, deltok hun i Ulriken Opp, og da var forberedelsene litt bedre enn til halvmaratondebuten. Med Sandviken hadde hun en lett trening som en forberedelse til en kamp om s\u00f8ndagen, og hun l\u00f8p deretter opp til Ulriken. Der var hun kun 37 sekunder etter vinneren og 12 sekunder bak andreplassen:<\/p>\n

\u2013 Og de to var Kirsten Melkevik og May Britt Buer, som da var de to store som drev med EM i motbakkel\u00f8p og slikt. Da fikk jeg h\u00f8re at jeg m\u00e5tte jo pr\u00f8ve \u00e5 sl\u00e5 dem s\u00e5 jeg kunne komme til EM eller VM. Men jeg tenkte at jeg kunne ikke begynne med det, jeg var jo fotballspiller, forteller hun.<\/p>\n

Hun kom p\u00e5 denne tiden i kontakt med Gular og fikk treningsr\u00e5d av Arne Risa, en av l\u00f8pslegendene i Bergen. Og da fotballsesongen var over, deltok hun i NM terrengl\u00f8p p\u00e5 Stend i Bergen. Der slo hun Runa Skrove Falch som tidligere p\u00e5 \u00e5ret hadde deltatt p\u00e5 10\u00a0000 meter i EM i friidrett. Og da kom tilbakemeldingene fra Arne Risa om at \u00abn\u00e5 slo du jo en veldig god l\u00f8per her\u00bb. S\u00e5 det begynte etter hvert \u00e5 bygge litt p\u00e5 seg for Eli Anne.\u00a0<\/span><\/p>\n

Den samme sesongen hadde Arne Risa bedt henne om \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe en 3000 meter. Eli Anne m\u00e5tte da finne et l\u00f8p som passet inn med de to ukene det var fotballferie. Hun fant et l\u00f8p i Hyen, p\u00e5 en bane som ikke var en standard 400 metersbane. Der gjennomf\u00f8rte hun 3000 m p\u00e5 10.13, og hun fikk da beskjed om at hun hadde tatt NM-kravet. Da ble hun ogs\u00e5 klar over at NM i friidrett var noe som hadde krav. S\u00e5 Eli Anne gikk inn i l\u00f8pingen i motsatt rekkef\u00f8lge av det vanlige:<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde ikke m\u00e5l om for eksempel \u00e5 vinne en halvmaraton, men jeg oppdaget at jeg hadde prestert veldig godt.<\/p>\n

Bytter fra fotball til l\u00f8ping<\/span><\/h3>\n

H\u00f8sten 2014 bestemte Eli Anne seg for \u00e5 slutte i Sandviken og pr\u00f8ve \u00e5 bli best i l\u00f8ping. Da hadde hun hatt en kjempesesong i Sandviken, s\u00e5 hun kunne like godt landet p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 all-in i fotball.<\/p>\n

\u2013 Det ble egentlig umulig \u00e5 kombinere fotball og l\u00f8ping p\u00e5 s\u00e5pass h\u00f8yt niv\u00e5. Hvis du er med p\u00e5 et fotballag i toppserien, s\u00e5 kan du ikke si at du ikke kan stille p\u00e5 kamp fordi du skal springe l\u00f8p. Og motsatt hvis du blir tatt ut p\u00e5 landslaget i friidrett, s\u00e5 blir det for dumt \u00e5 melde forfall til mesterskapet p\u00e5 grunn av en fotballkamp, forklarer Eli Anne.<\/p>\n

Men Eli Anne hadde lyst til \u00e5 gj\u00f8re det hun holdt p\u00e5 med, skikkelig. S\u00e5 2015 var det f\u00f8rste \u00e5ret hun var l\u00f8per.<\/p>\n

Og hun l\u00f8p. Mye.\u00a0<\/span><\/h3>\n

\u2013 Jeg tror ikke jeg lyver hvis jeg sier at jeg hadde over 50 konkurranser. Jeg var med p\u00e5 alt, men det var motbakkel\u00f8per jeg f\u00f8lte meg som, kan hun fortelle.<\/p>\n

\u2013 Mitt f\u00f8rste m\u00e5l var egentlig NM i motbakkel\u00f8p, og der tok jeg en andreplass, i Skuggenatten Opp, bak Heidi Weng. Men jeg slo Merete Weng, som da hadde l\u00f8pt for Norge i \u00e5rene tidligere. S\u00e5 da kom tanken om at jeg kunne bli tatt ut p\u00e5 laget til EM i motbakkel\u00f8p.<\/p>\n

Og tanken om \u00e5 bli tatt ut p\u00e5 laget som skulle representere Norge i motbakkel\u00f8p i 2015, viste seg \u00e5 bli ganske konkret: Eli Anne ble selvsagt tatt ut, og hun lurte p\u00e5 hvordan hun skulle forholde seg til EM:<\/p>\n

\u2013 Jeg lurte p\u00e5 hvordan jeg skulle gj\u00f8re det. Skulle jeg v\u00e6re med bare for \u00e5 kose meg? Kanskje kunne jeg komme inn p\u00e5 topp 30?<\/p>\n

Men svaret p\u00e5 det ble at Eli Anne Dvergsdal tok en s\u00f8lvmedalje i sitt f\u00f8rste internasjonale mesterskap, EM i motbakkel\u00f8p i Portugal, noe som var sv\u00e6rt stort for henne.<\/p>\n

Samme \u00e5ret vant hun Stoltzekleiven Opp, og tre dager etterp\u00e5 l\u00f8p hun en 10\u00a0000 meter p\u00e5 bane p\u00e5 34.52. Hun var da tilknyttet Gular, men deltok kun p\u00e5 noen f\u00e5 treninger med dem. Hun forteller at hun trente mest for seg selv, mye etter innfallsmetoden.<\/p>\n

\u2013 Og s\u00e5 plukket jeg ut konkurranser som jeg syntes s\u00e5 kjekke ut fra terminlisten til Kondis, som for eksempel Vetenl\u00f8pet i Bremanger. Jeg tror tiden min der fremdeles er l\u00f8yperekord.<\/p>\n

P\u00e5 den tiden var hun akkurat ferdig med fysioterapi-utdannelsen sin. Det ble turnus i \u00c5rdal kommune og s\u00e5 senere p\u00e5 F\u00f8rde sentralsykehus. Sin f\u00f8rste jobb fikk hun p\u00e5 Sandviken Sykehus. S\u00e5 da hun ble uttatt p\u00e5 laget til EM, s\u00e5 var problemet \u00e5 f\u00e5 fri til \u00e5 delta. N\u00e5r man begynner i en ny jobb, s\u00e5 har man ikke opparbeidet seg rett til ferie, og det ble dermed veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 fri den fredagen for \u00e5 reise til EM. S\u00e5 for \u00e5 kunne kombinere l\u00f8ping og jobb gikk Eli Anne ned til 60 prosents stilling utover den h\u00f8sten.<\/p>\n

Zegama-Aizkorri<\/span><\/h3>\n

I 2019 stilte Eli Anne Dvergsdal til start i fjell\u00f8pet Zegama-Aizkorri i spansk Baskerland. Det er et l\u00f8p p\u00e5 full maratondistanse som g\u00e5r over bratte fjell og har mange h\u00f8ydemeter. L\u00f8pet har oppn\u00e5dd internasjonal ber\u00f8mmelse, mye p\u00e5 grunn av de mange sv\u00e6rt engasjerte tilskuerne som st\u00e5r langs l\u00f8ypen. L\u00f8pet blir gjerne sammenliknet med de store sykkelrittene der det heies og jubles hemningsl\u00f8st i de bratteste klatreetappene, og der publikum kommer tett p\u00e5 syklistene og vinnerne f\u00e5r heltestatus.<\/p>\n

For Eli Anne var dette f\u00f8rste gangen hun stilte i et s\u00e5 langt fjell\u00f8p, og l\u00f8pet var b\u00e5de mye lengre, mye brattere og mye varmere enn noe hun hadde deltatt i tidligere.<\/p>\n

For hun som n\u00e5 var den blitt til den tidligere fotballspilleren Eli Anne, ble dette l\u00f8pet et avgj\u00f8rende vendepunkt i idrettskarrieren. Hun gjorde en ganske formidabel prestasjon i de bratte og varme fjellene og vant l\u00f8pet, til og med p\u00e5 en overlegen m\u00e5te. Det var over 11 minutters margin til l\u00f8peren p\u00e5 andreplass og tiden var den nest raskeste i l\u00f8pets historie, bare minuttet fra l\u00f8yperekorden.\u00a0<\/span><\/p>\n

Eli Anne ble med dette p\u00e5 et \u00f8yeblikk kastet inn p\u00e5 den internasjonale scenen for fjell\u00f8p som en stor stjerne, kanskje en superstjerne for det spanske publikummet. Plutselig kom det en ung kvinnelig l\u00f8per inn fra sidelinjen og smadret sine mer garvede konkurrenter \u2013 dette var en historie som kunne fortelles med store ord.<\/p>\n

Og m\u00f8nsteret var alts\u00e5 det samme som da hun tok s\u00f8lvmedaljen i EM: Eli Anne var litt uforberedt p\u00e5 det som kom og niv\u00e5et p\u00e5 sin egen prestasjon. Resultatene var i begge tilfeller h\u00f8yt over forventningene b\u00e5de fra henne selv og omgivelsene:<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde jo lagt ned mye innsats i treningen, men det var jo ikke det m\u00e5let som hadde motivert meg, og fokuset mitt var ikke p\u00e5 \u00e5 klare dette resultatet.<\/p>\n

For plutselig var Eli Anne Dvergsdal blitt en kjendis:<\/p>\n

\u2013 Da jeg vant, s\u00e5 fikk jeg masse mediaoppmerksomhet uten at jeg var klar for det i det hele tatt. P\u00e5 dette l\u00f8pet i Spania var det masse intervjuer, bilder og oppmerksomhet. Neste dag da jeg gikk p\u00e5 butikken, ble jeg gjenkjent av alle, forteller hun.<\/p>\n

Og bragden og hun som hadde gjennomf\u00f8rt den, ble den store saken i b\u00e5de sosiale medier og aviser. Eli Anne var alle steder. Det ble litt av en overgang for den tidligere fotballspilleren fra J\u00f8lster:<\/p>\n

\u2013 Jeg liker godt \u00e5 springe i fjellet og utfordre meg selv, men alle intervjuene, media og oppmerksomhet var jeg ikke s\u00e5 komfortabel med. Det var litt rart, erkjenner hun.<\/p>\n

En del av fjell\u00f8psmilj\u00f8et<\/span><\/h3>\n

For Eli Anne er noe av det fine med \u00e5 delta i fjell\u00f8p at hun der treffer andre folk som deler hennes lidenskap for fjell, barsk natur, l\u00f8ping og alpelandskap. Fjell\u00f8perne har et milj\u00f8 der de verdsetter hverandre og hverandres prestasjoner, selv om de er konkurrenter.<\/p>\n

En opplevelse som Eli Anne nevner som et eksempel p\u00e5 dette, er da hun i fjor tilbrakte to uker oppe i noen bratte fjell i Italia 2200 meter over havet sammen med en annen kvinnelig l\u00f8per, under ganske primitive forhold. Og \u00e5 leve under enkle k\u00e5r er noe som g\u00e5r helt greit for Eli Anne:<\/p>\n

\u2013 Jeg setter pris p\u00e5 naturopplevelsene og de sm\u00e5 tingene, som for eksempel \u00e5 f\u00e5 en kopp med varm kaffe etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 en lang tur i fjellet.<\/p>\n

L\u00f8ping og yrkesliv<\/span><\/h3>\n

Eli Anne Dvergsdal har n\u00e5 lagt opp livet etter l\u00f8pingen og konkurransene, men hun regner ikke dette som et yrke. Hun har ikke noen fast stilling, men jobber forskjellige plasser. Alt er lagt opp for at hun skal ha tid og anledning til \u00e5 trene og konkurrere.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Grunnen til at jeg har sagt opp de stillingene som jeg har hatt, har v\u00e6rt p\u00e5 grunn av vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 fri n\u00e5r jeg har \u00f8nsket \u00e5 reise p\u00e5 l\u00f8p, forteller hun.<\/p>\n

Og hun har som andre idrettsut\u00f8vere hatt sine skadeperioder. Hun har dermed blitt mer oppmerksom p\u00e5 hvor viktig det er med restitusjon etter trening.<\/p>\n

\u2013 Jeg kan ikke bare ta en l\u00f8petur om morgenen og g\u00e5 p\u00e5 jobb, for s\u00e5 \u00e5 ta en ny trening rett etter jobb. S\u00e5 jeg har valgt \u00e5 ha flere sm\u00e5jobber: litt p\u00e5 ADO Arena, litt seminarvirksomhet, jeg f\u00f8lger opp noen ut\u00f8vere som fysioterapeut, jeg skriver litt for Runners World og lignende, forklarer hun.<\/p>\n

\u2013 Jeg er vel kanskje en slags semi-profesjonell l\u00f8per siden mye av arbeidet er idrettsrelatert, konstaterer Eli Anne.<\/p>\n

\u2013 Jeg tar hensyn til b\u00e5de s\u00f8vn, trening og livsstil for at dette skal passe sammen. Jeg har nemlig lyst til \u00e5 bli bedre. Da kan man ikke trakke rundt p\u00e5 en jobb hele dagen.<\/p>\n

Planer for fremtiden<\/span><\/h3>\n

Eli Anne Dvergsdal driver med b\u00e5de bane-, gate- og fjell\u00f8p, og dette akter hun \u00e5 fortsette med:<\/p>\n

\u2013 Jeg er en fjell\u00f8per, men jeg driver og pr\u00f8ver \u00e5 perse i de flate l\u00f8pene ogs\u00e5. Men jeg f\u00f8ler ikke at jeg h\u00f8rer hjemme p\u00e5 en friidrettsbane. Jeg synes det er kjekt \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 banen, men hjertet mitt er p\u00e5 fjellet. Jeg har litt ulike motivasjoner, og det kan skape kaos i kalenderen, forteller hun.<\/p>\n

Og p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om bane- og fjell\u00f8ping kan kombineres svarer hun:<\/p>\n

\u2013 Det sp\u00f8rs p\u00e5 hvem du sp\u00f8r, men jeg pr\u00f8ver n\u00e5 p\u00e5 det.<\/p>\n

Hun har ikke helt klart for seg hvilke l\u00f8p hun skal v\u00e6re med p\u00e5 i \u00e5r, og heller ikke om hun pr\u00f8ver seg p\u00e5 nytt i Zegama-Aizkorri:<\/p>\n

\u2013 Jeg vet ikke om jeg gj\u00f8r Zegama i \u00e5r \u2013 det har jeg jo allerede gjort. Men s\u00e5 hadde det jo v\u00e6rt kjekt \u00e5 komme tilbake, det er et veldig fint l\u00f8p. Jeg har ikke helt bestemt meg.<\/p>\n

Eli Anne \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 satse videre p\u00e5 l\u00f8pingen i \u00e5rene som kommer:<\/p>\n

\u2013 Jeg vil jo helst det. Jeg vil gjerne ha en familie en gang, men hvor mange \u00e5r jeg skal l\u00f8pe i fjellet og reise rundt? Vi f\u00e5r ta et \u00e5r av gangen.<\/p>\n

Vi benytter her anledningen til \u00e5 nevne at Lina Rivedal vant Knarvikmila i 2020, \u00e5ret etter at hun ble mamma, for \u00f8vrig foran Eli Anne:<\/p>\n

\u2013 Ja, jeg har h\u00f8rt at mange f\u00e5r en positiv effekt etter en graviditet, som en slags lovlig doping. Men det er n\u00e5 en ting. Hvis jeg hadde f\u00e5tt en unge, s\u00e5 ville jeg nok \u00e5ret etter fortsatt \u00e5 l\u00f8pe og konkurrere. Men om det hadde blitt lokale l\u00f8p i Norge eller i utlandet, det ville jo v\u00e6rt noe som planlegges ut fra familiesituasjonen. Lange reiser i fjellomr\u00e5der i utlandet vil nok bli litt mer krevende ja, erkjenner Eli Anne Dvergsdal.<\/p>\n

Men uansett hvordan fremtiden blir, s\u00e5 kommer Eli Anne til \u00e5 fortsette med l\u00f8pingen:<\/p>\n

\u2013 Jeg kommer nok alltid til \u00e5 trene! \u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"Eli Anne Dvergsdal<\/h2>\n

Alder: <\/b>30 \u00e5r
<\/span>Bosted: <\/b>Fana I Bergen
Sivilstatus: <\/b>Samboer
<\/span>Yrke:<\/b> Fysioterapeut & Adjunkt
Klubb:<\/b> Gneist friidrett
Trener:<\/b> Seg selv, og noen flinke sparringspartnere som hun diskuterer med
Idrett: <\/b>Langdistanse-\/fjell\u00f8ping
Perser: <\/b>4.34,10 p\u00e5 1500 m, 9.38,01 p\u00e5 3000 m, 16.15 p\u00e5 5 km, 34.03 p\u00e5 10 km og 1.17.42 p\u00e5 halvmaraton.
Meritter: <\/b>S\u00f8lv i EM motbakkel\u00f8p, 4. plass EM fjell\u00f8p, 1. plass i Zegama, Grossglockner Ultratrail, Troms\u00f8 skyrace VK, Transalpine Run, 2. plass i Dolomyths VK, Livigno Skyrace, 3.plass: Mont Blanc Marathon. 4x sammenlagtvinner av norgescupen i motbakkel\u00f8p. 4x vinner av Bergen City Halvmaraton. 2x vinner av Stoltzekleiven Opp. 5 NM-gull (motbakkel\u00f8p, terreng, 3000 m innend\u00f8rs), 13 NM-medaljer, har vunnet Gullfjellet opp, Ulriken opp, L\u00f8vstakken Opp, Fl\u00f8ybanen Opp, Lyderhorn Opp, Fl\u00f8yen opp, Langedalen Opp, Hovlandsnuten Opp, Hovlandst\u00f8len Opp, Skuggenatten Opp, F\u00f8rde Opp, Storehesten Opp, F\u00f8rst til m\u00f8lla, Hestanipen Opp, Skarsteinsetra Opp samt forskjellige flate l\u00f8p<\/p>\n

3 om Eli Anne Dvergsdal<\/h2>\n

Arne Risa, <\/b><\/span>trener i Gular\u00a0<\/span><\/b><\/span><\/h3>\n
\"\"
Foto: Arne Dag Myking<\/figcaption><\/figure>\n

\u2013 Eli Anne dukket opp i Gular i en periode vi hadde f\u00e5 gode kvinner. Hun kom jo fra fotballen, men hun hadde kanskje mest talent i l\u00f8ping? Hun hadde den beste kondisen og var veldig treningsvillig. Kanskje hun satset litt for hardt, men hun gir seg ikke p\u00e5 grunn av skader.<\/p>\n

Hun satset og gjorde det best p\u00e5 fjell\u00f8p, og s\u00e5 kom banel\u00f8pingen opp etter hvert. Hun l\u00f8p jo jevnt med de beste banel\u00f8perne selv om hun drev med fjell\u00f8p.<\/p>\n

Eli Anne har et sterkt konkurranseinstinkt!<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

\u00a0<\/h3>\n

Torun \u00d8vergaard Aarvik, <\/b><\/span>motbakkeutvalget i Norges Friidrettsforbund\u00a0<\/span><\/b><\/span><\/h3>\n
\"\"
Foto: Privat<\/figcaption><\/figure>\n

\u2013 Eli Anne Dvergsdal fikk sitt internasjonale gjennombrudd da hun tok s\u00f8lv for Norge i EM motbakke i 2015. Hun har etter det etablert seg som en av de beste motbakke\/fjell\u00f8perne i Norge med seieren i Zegama og tredjeplassen i Marathon du Mont Blanc i 2019 som h\u00f8ydepunkter. Hun har en fantastisk evne til \u00e5 komme tilbake etter til tider lange skadeavbrekk.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

\u00a0<\/h3>\n

Marius Vedvik,\u00a0<\/span><\/b><\/span>elitel\u00f8per<\/b><\/span><\/h3>\n
\"\"
Foto: Samuel Hafsahl<\/figcaption><\/figure>\n

\u2013 Eli Anne har i mange \u00e5r trent m\u00e5lretta for \u00e5 bli s\u00e5 god som mulig i idrett. F\u00f8rst i fotball og senere i motbakkel\u00f8p, fjell\u00f8p og friidrett generelt. Det er imponerende \u00e5 se hvordan hun alltid kommer tilbake etter motgang. Eli Anne har oppn\u00e5dd mer enn de fleste og kommer nok til \u00e5 fortsette i samme duren i tida framover. \u00a0<\/span><\/p>\n

Som person er hun positiv, m\u00e5lretta og l\u00f8sningsorientert.<\/p>\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Eli Anne Dvergsdal konkurrerer b\u00e5de p\u00e5 bane og i gatel\u00f8p, men det er ute i naturen og p\u00e5 fjellet hun trives aller best. Og det var fotballspiller hun f\u00f8rst skulle bli.<\/p>\n","protected":false},"author":15,"featured_media":3715,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[89,100,94],"tags":[78],"post_flags":[],"class_list":["post-3709","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hovedsak","category-kondis-3-2022","category-utgaver-2022","tag-featured"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3709","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/15"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3709"}],"version-history":[{"count":27,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3709\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4178,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3709\/revisions\/4178"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3715"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3709"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3709"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3709"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3709"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}