{"id":3380,"date":"2022-03-22T12:57:09","date_gmt":"2022-03-22T12:57:09","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3380"},"modified":"2022-03-29T12:54:36","modified_gmt":"2022-03-29T12:54:36","slug":"det-finst-eit-skar-i-alle-sinn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3380","title":{"rendered":"Det finst eit sk\u00e5r i alle sinn"},"content":{"rendered":"

For strengt teki er det ganske lite i livet som er \u2013 eller kan bli \u2013 perfekt. Og mykje av det som ser perfekt ut, er manipulert eller skj\u00f8rt. Krittkvite smil er ofte lakkerte, gullmedaljar kan vinnast med juks, superpara er gjerne dei som tek ut skilsmisse.\u00a0<\/span><\/p>\n

Og om vi berre skal ha det perfekte for auge, kan det fort bli mange dagar utan noko \u00e5 glede seg over eller nokon \u00e5 glede seg med. For det er slett ikkje alle gitt \u00e5 f\u00e5 til eit dr\u00f8ymeliv med ein dr\u00f8ymepartnar i eit dr\u00f8ymehus med utsikt mot havet. Eller Alpane om ein vil ha gode skattevilk\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8pet.\u00a0<\/span><\/p>\n

N\u00e5r det handlar om idrett, s\u00e5 er det berre eit f\u00e5tal som kjem til OL. Og sj\u00f8lv om ein skulle bli av dei utvalde, s\u00e5 kan det ende med b\u00e5de bomskott og formsvikt. Eller opphald i karantenefengselet. Sj\u00f8lv olympiske draumar kan utvikle seg til mareritt.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det vindskeive<\/span><\/h3>\n

S\u00e5 vis litt st\u00f8rre aksept for det vindskeive og det uglamor\u00f8se, tenkjer eg. Ikkje at ein ikkje skal gjera sitt beste, men sj\u00f8lv med solid innsats kan ein likevel bli nummer 31 i sprintprologen eller notere 32.01 i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 klare NM-kravet p\u00e5 10\u00a0000 m.\u00a0<\/span><\/p>\n

Og ogs\u00e5 for oss som ligg langt unna b\u00e5de OL- og NM-krav, kan forventningane fort bli s\u00e5 h\u00f8ge at vi gl\u00f8ymer \u00e5 ha det kjekt p\u00e5 vegen. Eg har fleire gonger h\u00f8yrd spreke mosjonistar seie det omtrent slik: \u00abForma er for tida for d\u00e5rleg til \u00e5 stille i l\u00f8p. I \u00e5r handlar det om \u00e5 byggje seg opp mot neste sesong.\u00bb<\/p>\n

Sj\u00f8lv tenkjer eg at forma aldri blir god nok til \u00e5 stille. Tanngarden blir aldri kvit nok til \u00e5 sleppast ut i smil. Artiklane blir aldri sjelfulle nok til \u00e5 bli sette p\u00e5 trykk.\u00a0<\/span><\/p>\n

Men eg spring, smiler og skriv likevel. Ikkje berre fordi det gir meg fridom og livs-innhald, men \u00f2g fordi eg veit kor mange gonger eg sj\u00f8lv har hatt glede av det ikkje-perfekte \u2013 det vere seg rufsut rock, halvd\u00e5rlege skispor, skrivebordspoesi eller ein Pellegrino som str\u00e5lar for s\u00f8lv.<\/p>\n

Umenneskeleg<\/span><\/h3>\n

I tillegg veit eg at jakta etter det perfekte \u2013 prestasjonen eller samfunnet \u2013 kan vera direkte \u00f8ydeleggjande. Utopijakt er ikkje berre f\u00e5fengd, men \u00f2g ekskluderande. Det perfekte samfunnet vil alltid bli eit umenneskeleg samfunn sia ingen av oss er perfekte.\u00a0<\/span><\/p>\n

S\u00e5 lat meg heller leva i den romslege og kvardagslege fellesskapen, der det er lov \u00e5 feile og lov \u00e5 gi b\u00e5de seg sj\u00f8lv og andre nye sjansar. Der ein kan stille til start utan \u00e5 ha toppforma inne, og syngje h\u00f8gt sj\u00f8lv om ein ikkje treff alle tonane.\u00a0<\/span><\/p>\n

Ein eg kjenner er veldig glad i \u00e5 sitere Leonard Cohen-songen \u00abAnthem\u00bb:<\/p>\n

Ring the bells that still can ring
\n<\/i>Forget your perfect offering
\n<\/i>There is a crack, a crack in everything
\n<\/i>That’s how the light gets in<\/i><\/p>\n

Heller fritt omsett seier eg det slik:<\/p>\n

Ring med dei klokkene som enno kan ringe
\n<\/i>Gl\u00f8ym det perfekte, lat deg ikkje tvinge
\n<\/i>Det finst eit sk\u00e5r i alle sinn
\n<\/i>slik at ljoset kan sleppe inn<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er lov \u00e5 setje seg dr\u00f8ymem\u00e5l og kjempestas n\u00e5r dei g\u00e5r inn. Men om vi blir for opptekne av det perfekte, kan vi g\u00e5 glipp av veldig mykje ikkje-perfekt moro. <\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":3381,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[97,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-3380","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-2-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3380","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3380"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3380\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3679,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3380\/revisions\/3679"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3381"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3380"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3380"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3380"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3380"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}