{"id":3373,"date":"2022-03-22T12:51:03","date_gmt":"2022-03-22T12:51:03","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3373"},"modified":"2022-03-29T12:58:31","modified_gmt":"2022-03-29T12:58:31","slug":"den-lange-veien-til-santiago-de-compostela","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3373","title":{"rendered":"Den lange veien til Santiago de Compostela"},"content":{"rendered":"

Den franske ruten starter i den sjarmerende baskiske fjellandsbyen St. Jean-Pied-de-Port p\u00e5 fransk side av Pyreneene. Herfra g\u00e5r den n\u00e6r 80 mil lange veien, el camino p\u00e5 spansk, til Santiago de Compostela i Galicia i Spania der etter sigende apostelen Jakob den eldres grav befinner seg. Jakob skal ha virket som misjon\u00e6r i Spania, men ble d\u00f8mt til d\u00f8den og halshugd etter \u00e5 ha vendt tilbake til Jerusalem. Liket skal imidlertid ha blitt fraktet med b\u00e5t til Galicia i Spania og gravlagt der byen Santiago de Compostela senere manifesterte seg som et av de st\u00f8rste pilegrimsm\u00e5lene i den kristne del av verden.<\/p>\n

St. Jean-Pied-de-Port er ikke det lettest tilgjengelige startpunkt p\u00e5 veien til Santiago. Det er mange pilegrimsruter, men den franske ruten er den mest popul\u00e6re, og man kan hoppe p\u00e5 underveis. Det er i s\u00e5 m\u00e5te stor valgfrihet; kravet til fullf\u00f8rt pilegrimsvandring er at man har g\u00e5tt de 10 siste milene til Santiago. De fleste starter derfor i Sarria i provinsen Lugo i Galicia.\u00a0<\/span><\/p>\n

Strabasi\u00f8s start<\/span><\/h3>\n

Min datter fulgte med p\u00e5 pilegrimsvandringen den f\u00f8rste uken. Vi reiste med fly til Bordeaux og tog derfra til St. Jean-Pied-de Port der vi tok inn p\u00e5 et enkelt pilegrimsherberge med det passende navnet Le Chemin vers l\u2019 \u00c9toile (veien til stjernen).\u00a0<\/span><\/p>\n

Vi startet vandringen i begynnelsen av november. Dette var alts\u00e5 en vintertur, og starten ble strabasi\u00f8s. Napoleonsruten som vi hadde planlagt \u00e5 g\u00e5 over fjellpasset i Pyreneene (1426 moh), var stengt p\u00e5 grunn av sn\u00f8v\u00e6r. Vi endte opp med \u00e5 g\u00e5 en alternativ rute i dalf\u00f8ret Valcarlos i \u00f8s-p\u00f8s regnv\u00e6r i 8 timer til Roncesvalles i Spania.\u00a0<\/span><\/p>\n

Regnv\u00e6r til tross, Pyreneene er en opplevelse. Turstien fortsetter gjennom skogs-terreng og dalf\u00f8rer i de baskiske kulturomr\u00e5dene til livlige Pamplona, regionhovedstad i Navarra med sine mange tapasbarer. Vandringen mellom Pamplona og Logro\u00f1o g\u00e5r lett gjennom jordbruks- og vindistrikt og byr til og med p\u00e5 gratis vin fra en drikkefontene.\u00a0<\/span><\/p>\n

I Logro\u00f1o gj\u00f8r min datter vendereis; hun har f\u00e5tt med seg den mest sosiale delen av pilegrimsvandringen med \u00e5pne restauranter og barer og hyggelig samv\u00e6r med andre pilegrimer.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"
H\u00f8stlig idyll: Maja vandrer gjennom Navarra vindistrikt. (Foto: Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n

Den spanske h\u00f8ysletten<\/span><\/h3>\n

Jeg fortsetter mot Burgos og la Meseta, den spanske h\u00f8ysletten, og det blir mer og mer \u00f8de. Etter 15. november stenger de fleste herbergene, barene og butikkene langs pilegrimsleden for vinteren. Dessuten er dette omr\u00e5det i lange strekk uten slike servicetilbud. Det kan g\u00e5 hele dagen uten at jeg m\u00f8ter et eneste menneske p\u00e5 veien.\u00a0<\/span><\/p>\n

La Meseta, som strekker seg ut mellom Burgos og Astorga, gj\u00f8r inntrykk. Her drives jordbruk uten vanningsanlegg. Det dyrkes hvete, mais, hirse, rug og gr\u00f8nnsaker med h\u00f8y toleranse for t\u00f8rke. Terrenget er flatt, men ligger 850 moh. Det bl\u00e5ser godt og du ser langt, men i mitt tilfelle var det alts\u00e5 ikke en levende sjel \u00e5 se.\u00a0<\/span><\/p>\n

P\u00e5 den siste tredjedelen av vandringen kommer det tilsig av pilegrimer fra andre ruter og startsteder. Merkbart blir dette i Tricastela og Sarria. Det blir flere grupper og mange ser uforskammet freshe og opplagte ut.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"
Bl\u00e5ne bak bl\u00e5ne: Vakker utsikt mellom Foncebad\u00f3n og Ponferrada. (Foto: Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n

Overveldende<\/span><\/h3>\n

Santiago de Compostela er en millionby; et moderne handels- og industrisenter med m\u00f8beltilvirkning, treforedling, telekommunikasjon og produksjon av terrengg\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y, men med kulturturismen som \u00f8konomiens hj\u00f8rnestein. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt et par timer gjennom byens karakterl\u00f8se forsteder langs trafikkerte veier, blir gamlebyens labyrint av smale gater og den enorme katedralen n\u00e6rmest overveldende. Her er det livlig og feststemt og p\u00e5trengende tett med folk.\u00a0<\/span><\/p>\n

Den amerikanske skuespilleren Shirley MacLaine gikk den franske pilegrimsveien sommeren 1994 og gav ut boken \u00abCamino, en sjelereise til Santiago de Compostela\u00bb i 2000. Veien skal ligge rett under galaksen Melkeveien og f\u00f8lge energilinjene som reflekterer energien fra stjernesystemene over den. Livskraften skal v\u00e6re s\u00e6rlig sterk langs disse energilinjene. MacLaine sier at hun ikke definerer seg som religi\u00f8s; derimot s\u00f8ker hun etter \u00e5ndelighet, og det som interesserte henne som pilegrim var nettopp denne energien som skal gi mulighet til st\u00f8rre selvrefleksjon og st\u00f8rre selvinnsikt. Om hun oppn\u00e5dde dette er jeg usikker p\u00e5. Fortellingen ender i katedralen i Santiago de Compostela etter flere dagers flukt fra innp\u00e5slitne journalister i ren James Bond-stil.<\/p>\n

Den brasilianske forfatteren Paulo Coelho har ogs\u00e5 g\u00e5tt veien, i hvert fall deler av den, og skildret dette i \u00abPilegrimsreisen\u00bb (1987). Han skriver om pr\u00f8velser som fortelleren gjennomg\u00e5r underveis for \u00e5 gj\u00f8re seg fortjent til \u00abmestersverdet\u00bb, en utmerkelse innenfor en fiktiv katolsk orden. N\u00e5 fant han innsikten han s\u00f8kte i O Cebreiro og fullf\u00f8rte ikke vandringen, men tok bussen til Santiago.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00f8lge Coelhos esoteriske tankesett og mystisisme.\u00a0 <\/span>Jeg lot meg imidlertid skremme av episoden der fortelleren sloss med villhunden i den uhyggelige fraflyttede byen Foncebad\u00f3n. Strekningen fra Foncebad\u00f3n til Ponferrada byr imidlertid p\u00e5 en av de vakreste utsiktene p\u00e5 pilegrimsveien, og da jeg passerte, h\u00f8rte jeg ikke et bjeff.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"
Gatelangs: Sp\u00f8kelsesbyer var det mange av, men ingen villhunder. (Foto: Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n

32 km i snitt i 25 dager<\/span><\/h3>\n

Jeg hadde ikke m\u00e5lsetninger eller opplevelser i n\u00e6rheten av de ovennevnte ber\u00f8mtheters. Utgangspunktet mitt var \u00e5 fullf\u00f8re vandringen p\u00e5 en m\u00e5ned, bli velsignet p\u00e5 min 70-\u00e5rsdag under pilegrimsmessen i katedralen i Santiago de Compostela og oppleve det svingende r\u00f8kelseskaret som veier 120 kg fylt med koks og r\u00f8kelse. Jeg gikk i gjennomsnitt 32 kilometer per dag, gjennomf\u00f8rte turen p\u00e5 25 dager og var vel fremme i Santiago f\u00f8r dagen.\u00a0<\/span><\/p>\n

Seremonien i katedralen ble avsluttet med et forrykende show da verdens st\u00f8rste r\u00f8kelseskar el Botafumeiro ble heist opp til en h\u00f8yde p\u00e5 21 meter av 8 mann og satt i sving i en bue p\u00e5 65 meter i tverrskipet med en hastighet p\u00e5 68 km\/t.\u00a0 <\/span>Jeg ble sannsynligvis ogs\u00e5 beh\u00f8rig velsignet under pilegrimsmessen som ellers var rituell og langvarig og foregikk p\u00e5 spansk.<\/p>\n

Ikke s\u00e5 at det var n\u00f8dvendig, jeg f\u00f8lte meg allerede velsignet som kunne g\u00e5 en s\u00e5 lang og krevende tur uten skavanker eller et eneste gnags\u00e5r.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"
Grandios avslutning: \u00c5tte mann heiser opp og setter r\u00f8kelseskaret i sving i katedralen i Santiago de Compostela. (Foto: Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n

\u00c5rlig statistikk<\/span><\/h3>\n

Mottakskontoret for pilegrimer i Santiago katedral utarbeider \u00e5rlig en statistikk over de pilegrimene som har fullf\u00f8rt. Statistikken viser en ikke uventet nedgang i antall pilegrimer i pandemi\u00e5rene 2020-2021. I 2019 var det totalt 347\u00a0578 pilegrimer; i 2020 var antallet nede i 54\u00a0144; mens 2021 viser en stigning til 178\u00a0912. Pilegrimene fordeler seg likt mellom kvinner og menn. De langt fleste er fra Spania, og denne andelen \u00f8kte under pandemien. Statistikken som viser pilegrimenes bakenforliggende motivasjon for \u00e5 g\u00e5, er generell og sorterer mellom religi\u00f8se, ikke-religi\u00f8se og andre grunner der sistnevnte upresise kategori ogs\u00e5 dekker spirituelle, kulturelle og personlige \u00e5rsaker. Denne statistikken viser en markant \u00f8kning av ikke-religi\u00f8se motiver de to seneste \u00e5rene. Henholdsvis fordeling i 2021 var 36 % \/ 21 % \/ 43 %.<\/p>\n

Om jeg skal oppsummere pilegrimsvandringen fra franske Pyreneene til Santiago de Compostela i spanske Galicia, blir den udelt positiv. November m\u00e5ned ble valgt av praktiske \u00e5rsaker, og det viste seg \u00e5 v\u00e6re en fin \u00e5rstid med en gjennomsnittlig dagtemperatur p\u00e5 12\u00b0. P\u00e5 grunn av pandemi og \u00e5rstid var det godt om plassen p\u00e5 veien og p\u00e5 herbergene, men det er lett \u00e5 komme i prat med andre pilegrimer som man m\u00f8ter. Hele konseptet innbyr til det.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av verdens mange vandreruter er pilegrimsruta til Santiago de Compostela en av de mest kjente. Sist h\u00f8st hadde jeg gleden av \u00e5 starte i Frankrike og g\u00e5 en 800 km lang utgave av ruta, over grensa og vestover gjennom Spania. <\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":3374,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[97,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-3373","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-2-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3373","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3373"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3373\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3686,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3373\/revisions\/3686"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3374"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3373"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3373"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3373"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3373"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}