{"id":3251,"date":"2022-03-22T10:09:05","date_gmt":"2022-03-22T10:09:05","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3251"},"modified":"2022-03-29T12:19:14","modified_gmt":"2022-03-29T12:19:14","slug":"smastoffet-nr-2-2022","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3251","title":{"rendered":"Sm\u00e5stoffet – nr. 2 – 2022"},"content":{"rendered":"

I rekordfart p\u00e5 100 miles og 12-timers<\/span><\/h2>\n
\"\"
Underveis: Camille Herron er p\u00e5 vei mot verdensrekord p\u00e5 b\u00e5de 12-timers og 100 miles. (Foto: Kevin Youngblood)<\/figcaption><\/figure>\n

\u00abFASTER AS A MASTER\u00bb: <\/b><\/span>Camille Herron hadde sj\u00f8l den gamle verdensrekorden p\u00e5 100 miles med 12.42.40. Nylig l\u00f8p hun halvannet minutt fortere, og den nye rekorden er p\u00e5 12.41.11. Det vil si en snittfart p\u00e5 4.44 per km 161 kilometre p\u00e5 rad. <\/span><\/p>\n

Herron satte rekorden i USA Track and Field 100 miles Championship i Nevada 18. februar. Traseen var en lett kupert rundl\u00f8ype p\u00e5 1,88 km med underlag av betong og et kort parti med grus. <\/span><\/p>\n

\u00abFaster as a Master\u00bb, skrev Camille Herron som nylig fylte 40 \u00e5r, p\u00e5 Instagram-kontoen sin etter l\u00f8pet. <\/span><\/p>\n

Fra f\u00f8r har hun verdensrekorden p\u00e5 24-timersl\u00f8p med 270,116 km. Underveis i 100 miles-l\u00f8pet forbedra hun sin egen 12-timersrekord fra 146,220 km til 152,83 km. Maratonpersen sin p\u00e5 2.37,14 satte hun i Houston i 2012. <\/span><\/p>\n

Camilla Herron er sponsa av Hoka, og om noen lurer p\u00e5 hvilken sko hun l\u00f8p i, s\u00e5 var det en tradisjonell \u00abikke-karbon-sko\u00bb, nemlig Rincon 3. <\/span><\/p>\n

Melkesyre bidrar til bedre hjernehelse<\/span><\/h2>\n
\"\"
Hjernetrim: Mus som l\u00f8p, fikk bedre blod\u00e5re-tetthet i hjernen, s\u00e6rlig i den delen som har med hukommelse og l\u00e6ring \u00e5 gj\u00f8re. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

POSITIVE PROSESSER:<\/b><\/span> Melkesyre er tradisjonelt blitt sett p\u00e5 som et slaggstoff i slitne muskler. Nyere forskning viser imidlertid at melkesyre ogs\u00e5 fungerer som et signalmolekyl som setter i gang en rekke positive prosesser i hjernen. Blant annet ser risikoen for \u00e5 utvikle Alzheimer ut til \u00e5 minskes. <\/span><\/p>\n

Linda Hildegard Bergersen er en av forskerne som oppdaget melkesyras betydning for hjernefunksjonen. <\/span><\/p>\n

\u2013 Vi satte fors\u00f8ksmus p\u00e5 4 x 4 minutters h\u00f8yintensiv intervalltrening \u2013 fem dager i uka i sju uker. Halvparten av musene som fikk kj\u00f8rt seg p\u00e5 tredem\u00f8lla, hadde melkesyrereseptor, mens den andre halvparten var genetisk manipulert til ikke \u00e5 ha noen mottaker for melkesyre i hjernen sin, forteller Bergersen til forskningsmagasinet Apollon. <\/span><\/p>\n

Da treningsperioden var over, \u00e5pnet forskerne musehjernene. Resultatet var tydelig: Mus med melkesyrereseptor hadde n\u00e5 mange flere av de minste blod\u00e5rene, kapill\u00e6rer, som ern\u00e6rer nervecellene, enn de hadde f\u00f8r intervalltreningen startet. Blod\u00e5retettheten var spesielt stor i det omr\u00e5det av hjernen som har med hukommelse og l\u00e6ring \u00e5 gj\u00f8re, nemlig hippocampus.<\/p>\n

Videre fant forskingsgruppa ut at det var melkesyra i seg sj\u00f8l som hadde den positive effekten, uavhengig av treningen som ble utf\u00f8rt. <\/span><\/p>\n

Linda Hildegard Bergersen er likevel klar p\u00e5 at trening er det beste, ikke minst siden noen \u00abmelkesyremedisin\u00bb enn\u00e5 ikke foreligger.<\/p>\n

\u2013 Vi ser p\u00e5 medisinen kun som et supplement til fysisk aktivitet, og da spesielt til dem som ikke greier \u00e5 trene med h\u00f8y nok intensitet. En lang rekke studier de senere \u00e5rene sier det helt klart: Er du fysisk aktiv, halverer du risikoen for \u00e5 utvikle Alzheimers sykdom. Det som er sunt for hjertet, er det samme som er sunt for hjernen. Derfor er det viktig \u00e5 si: Fortsett \u00e5 trene hvis du kan. Ikke ta sjansen p\u00e5 \u00e5 la v\u00e6re, understreker Bergersen. <\/span><\/p>\n

De unge g\u00e5r mer if\u00f8lge Polar-unders\u00f8kelse<\/span><\/h2>\n
\"\"
\u00d8kning: If\u00f8lge Polars registreringer ble det g\u00e5tt mer i alle aldersgrupper i 2021 enn i 2020.<\/figcaption><\/figure>\n

FLERE SKRITT: <\/b>Polar har forska p\u00e5 hvor mange skritt brukerne av deres klokker og aktivitetsb\u00e5nd g\u00e5r i snitt per dag. En konklusjon var at det i aldersgruppa fra 16 til 29 \u00e5r hadde v\u00e6rt en 24 prosents \u00f8kning i antall skritt fra 2020 til 2021 \u2013 til tross for at det ogs\u00e5 var \u00f8kning i 2020. <\/span><\/p>\n

For de eldre aldersgruppene var \u00f8kningen mer beskjeden, med 18 prosent i aldersgruppe 30-39 \u00e5r og s\u00e5 en gradvis mindre \u00f8kning, ned til 7 prosent flere skritt blant de mellom 70 og 79 \u00e5r. <\/span><\/p>\n

Ut fra en slik unders\u00f8kelse kan en ikke generalisere da de som kj\u00f8per seg sportsklokke, neppe er representative for normalbefolkningen. En ny norsk unders\u00f8kelse viste at sju av ti som bruker sportsklokke eller aktivitetsarmb\u00e5nd, lar klokka motivere seg til b\u00e5de \u00e5 trene og sove mer. De under 50 \u00e5r var de som ble mest motivert. <\/span><\/p>\n

Sj\u00f8l om de unge er de som har mest \u00f8kning, er det aldersgruppa 40-49 \u00e5r som g\u00e5r mest if\u00f8lge Polar-unders\u00f8kelsen. 50-59-\u00e5ringene ligger p\u00e5 andreplass, og bare de over 70 g\u00e5r f\u00e6rre skritt enn de mellom 16-29 \u00e5r. <\/span><\/p>\n

I snitt g\u00e5r Polar-brukerne opp mot 10 000 skritt i sommerm\u00e5nedene og rundt 9000 i resten av \u00e5ret.<\/p>\n

 <\/span><\/p>\n

Jakob Ingebrigtsens f\u00f8rste verdensrekord<\/span><\/h2>\n
\"\"
I rekordb\u00f8kene: En ny milep\u00e6l i karrieren til Jakob Ingebrigtsen ble n\u00e5dd da han satte sin f\u00f8rste verdensrekord. (Foto: arrang\u00f8ren)<\/figcaption><\/figure>\n

NY FASE:<\/b><\/span> Det er mange \u00e5r siden han begynte \u00e5 sette norske rekorder, og de siste to \u00e5rene har han ogs\u00e5 satt hele fire europeiske seniorrekorder. <\/span><\/p>\n

N\u00e5 kom den f\u00f8rste verdensrekorden \u2013 p\u00e5 1500 m innend\u00f8rs. De som sier at den ikke er like hard som utend\u00f8rsrekorden, har selvsagt helt rett, men samtidig er det tusenvis av storl\u00f8pere som opp gjennom tidene har pr\u00f8vd \u00e5 l\u00f8pe fort ogs\u00e5 p\u00e5 1500 m innend\u00f8rs. Og ingen har l\u00f8pt s\u00e5 fort som det Jakob Ingebrigtsen gjorde i Lievin i Frankrike 17. februar 2022. Den nye rekorden lyder p\u00e5 3.30,60. <\/span><\/p>\n

Bak seg p\u00e5 lista har Jakob Ingebrigtsen storheter som Hicham El Guerrouj, Haile Gebrselassie, Selemon Barega, Daniel Komen og Samuel Terefa. Sistnevnte var den som hadde rekorden fra f\u00f8r med 3.31,04. <\/span><\/p>\n

M\u00e5ten Jakob Ingebrigtsen satte rekorden p\u00e5, gjorde den enda mer imponerende. Da siste hare gav seg 500 m fra m\u00e5l, \u00f8kte Jakob farten gradvis, og den tidligere rekordholderen m\u00e5tte se b\u00e5de ryggen til Jakob og tiden som rekordholder forsvinne. <\/span><\/p>\n

\u00abMin f\u00f8rste verdensrekord! 3.30,60 i Lievin i g\u00e5r kveld og en fin m\u00e5te \u00e5 starte konkurranse\u00e5ret 2022 p\u00e5. Takk til alle som st\u00f8tter meg. Videre til neste rekord,\u00bb skrev Jakob i sin oppdatering p\u00e5 sosiale medier etter l\u00f8pet. <\/span><\/p>\n\n\n

<\/span>\"\"
\n

17 % av de som meldte seg inn p\u00e5 et treningssenter, trente vanligvis s\u00e5 mye som to ganger i uka p\u00e5 senteret gjennom det f\u00f8rste \u00e5ret etter innmelding. Det viser en unders\u00f8kelse gjort ved Norges idrettsh\u00f8gskole.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n

20 \u00e5r p\u00e5 rad med\u00a0<\/span><\/span>\u00abdr\u00f8mmemil\u00bb for Nick Willis<\/span><\/h2>\n
\"\"
Konsistent: I 63 l\u00f8p 20 \u00e5r p\u00e5 rad har Nick Willis notert mile-tider p\u00e5 3-tallet. (Faksimile: Citius Mag)<\/figcaption><\/figure>\n

UNIK STRIKE:<\/b><\/span> \u00c5 l\u00f8pe en engelsk mil (1609 meter) under 4 minutter har v\u00e6rt en dr\u00f8m for mange mellomdistansel\u00f8pere siden Roger Bannister gjorde det f\u00f8rste gang i 1954. Noen klarer det \u00e9n gang, og noen gj\u00f8r det mange ganger over mange \u00e5r.\u00a0<\/span><\/p>\n

Bare newzealanderen Nick Willis har klart kunsten 20 \u00e5r p\u00e5 rad \u2013 fra han var 19 \u00e5r i 2003 til han n\u00e5 i januar gjorde det som 38-\u00e5ring.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Jeg pr\u00f8ver heller \u00e5 klare det i januar enn i august, for i august er jeg \u00e5tte m\u00e5neder eldre, uttalte Willis da han l\u00f8p p\u00e5 3.58,63 i fjor. \u00a0<\/span><\/p>\n

29. januar i \u00e5r l\u00f8p han p\u00e5 3.59,71 innend\u00f8rs under Millrose Games i New York. I alt var det hans 63. milel\u00f8p under 4 minutter. Bestetida p\u00e5 3.49,83 satte han p\u00e5 Bislett i 2014.\u00a0<\/span><\/p>\n

F\u00f8r \u00e5rets sesong la Nick Willis opp sin profesjonelle satsing som l\u00f8per, men han har ikke tenkt \u00e5 slutte \u00e5 l\u00f8pe. Tanken p\u00e5 \u00e5 klare 20 strake \u00e5r med milel\u00f8p under 4 minutter har ogs\u00e5 motivert han til \u00e5 trene:\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Tanken p\u00e5 det har f\u00e5tt meg ut av d\u00f8ra flere dager enn jeg kan telle. Det har hjulpet meg til \u00e5 pushe meg gjennom utmattende \u00f8kter og forferdelig vinterv\u00e6r, uttalte han til Endurance Sportswire etter at nok et sub 4-\u00e5r var i boks. \u00a0<\/span><\/p>\n\n\n

<\/span>\"\"
\n

37 % av de som meldte seg inn p\u00e5 et treningssenter, trente minst to ganger i uka uavhengig av sted gjennom det f\u00f8rste \u00e5ret etter innmelding. Det viser en unders\u00f8kelse gjort ved Norges idrettsh\u00f8gskole.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n

Ein skikkeleg vinterdag<\/span><\/h2>\n

TYNNKLEDD:<\/b><\/span> <\/b>Eg veit det er \u00e5 hengje seg opp i noko ikkje-vesentleg i den store samanhengen, men er det mogleg \u00e5 k\u00e5re ein olympisk meister p\u00e5 femmil n\u00e5r feltet g\u00e5r knappe tre mil? <\/span><\/p>\n

Kunne ein i sommar-OL ha delt ut gull p\u00e5 100 m dersom det like f\u00f8r start vart bestemt at ein skulle springe berre 60 m? Eller k\u00e5ra ein olympisk maratonmeister i ei l\u00f8ype som ikkje var lengre enn 24 km? <\/span><\/p>\n

Kan ein plutseleg bestemme at det blir berre ein omgang pluss ti minutts speletid i finalen i fotball-VM \u2013 dersom det regnar og bl\u00e6s s\u00e5 mykje at det blir kaldt og utriveleg \u00e5 halde p\u00e5 lenger? Sjansen er jo stor for at det er det same laget som ville ha vunni etter 90 minutt, som \u00f2g er best etter 55. <\/span><\/p>\n

Nei, ein tuklar ikkje med s\u00e5nt. 1500 meteren til Jakob Ingebrigtsen er ikkje 930 m, og 10 000 meteren til Sifan Hassan blir ikkje avgjort etter 5800 m sj\u00f8lv om Yr skulle melde storm og Storm yr. <\/span><\/p>\n

Er v\u00earet bra nok til \u00e5 spele i 60 minutt og springe i 6000 m, s\u00e5 f\u00e5r det jammen vera godt nok til \u00e5 halde det g\u00e5ande ein halvtime og ei lita halvmil til. Tenkjer eg. For s\u00e5 fintf\u00f8lande kan vi da ikkje vera, at vi toler tre mil i kulde, men ikkje fem? <\/span><\/p>\n

S\u00e5 vidt eg kunne sj\u00e5, hadde alle som gjekk den forkorta femmila, mykje \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 i klesvegen. Om mor mi hadde sett p\u00e5, ville ho kommentert at alle var veldig tynnkledde. Ingen s\u00e5g ut til \u00e5 ha oppdatert seg p\u00e5 fjellvettreglane. Det skulle neppe meir enn eit plagg eller to til pluss litt rolegare snittfart f\u00f8r heile b\u00f8lingen kunne haldi p\u00e5 i to mil til, godt trena og herda som dei er. Av dei t\u00f8ffaste karane i verda har eg f\u00e5tt inntrykk av, etter \u00e5 ha lesi eit par av Gotaas-b\u00f8kene.  <\/span><\/p>\n

Sj\u00f8lvsagt skal ein ikkje utsetje folk for un\u00f8dig fare og helsemessig risiko, men n\u00e5r folk st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 springe maraton p\u00e5 Nordpolen, og OL-deltakarane har flust av b\u00e5de elektriske og ikkje-elektriske sokkar og hanskar og underbukser til disposisjon, s\u00e5 er det fullt mogleg \u00e5 komma i m\u00e5l med b\u00e5de det eine og det andre intakt. <\/span><\/p>\n

Og vil ein ikkje g\u00e5 femmil, fordi det er for langt eller for kaldt eller for bratt, s\u00e5 er det sj\u00f8lvsagt r\u00e5d \u00e5 melde avbod og ta eit tidlegfly til ein stad der den globale oppvarminga er litt mindre umerkeleg. <\/span><\/p>\n

Eitt hadde vori viss det var kaldare enn det kuldegrensa til Skiforbundet tillet. Da kunne dei avlyst, utsett eller framskynda, slik dei gjorde med fellesstarten i skiskyting. Men viss det var innafor grensa \u00e5 g\u00e5 28,4 km, s\u00e5 kan eg ikkje skj\u00f8nne korfor soga om den olympiske femmila skulle f\u00e5 slik ein prematur slutt.<\/p>\n

Karar som trenar for \u00e5 vinne ei olympisk femmil har vori ute ein vinterdag f\u00f8r. Dei er barskingar. Villdyr. Erfarne fjellfolk. Verdas mest uthaldne idrettsmenn, herda av v\u00ear og vind gjennom generasjonar. <\/span><\/p>\n

Ta p\u00e5 ei supertr\u00f8ye og ei vindtruse til, seier eg. Og om dei varmaste ullsokkane ikkje er varme nok, s\u00e5 finst det st\u00f8velovertrekk med god f\u00f4ring. Legg av stad i ein fart som kan haldast heile vegen til m\u00e5l. Kjem du f\u00f8rst fram, og GPS-en viser ein stad mellom 49 og 51 km, kan du kalle deg olympisk meister p\u00e5 femmil. <\/span><\/p>\n

Kommentar<\/em>
Runar Gilberg<\/em><\/p>\n

Norge nest best i junior-VM i langrenn <\/span><\/span><\/h2>\n
\"\"
Norsk sprintgull: Maria Hartz Melling kunne juble for gull, mens svenske M\u00e4rta Rosenberg tok s\u00f8lvet og russiske Elizaveta Bekisheva bronsen. (Foto: Norges Skiforbund)<\/figcaption><\/figure>\n

4 GULL: <\/b><\/span>De norske l\u00f8perne stakk av med fire gull-, \u00e9n s\u00f8lv- og fem bronsemedaljer da U20- og U23-VM i langrenn ble arrangert p\u00e5 Lygna siste uka i februar. Bare Russland, som enda ikke var utestengt, var bedre med fire gull, fire s\u00f8lv og seks bronse. <\/span><\/p>\n

De individuelle norske gulla gikk til Maria Hartz Melling og Johannes L\u00f8nnestad Flaaten p\u00e5 sprinten i U20-klassen. I tillegg ble det norsk seier i jentenes U20-stafett og miksstafetten i U23-klassen. <\/span><\/p>\n

Mesterskapet bestod av 13 \u00f8velser, og de 39 medaljene ble fordelt mellom 11 ulike nasjoner. USA tok den eneste ikke-europeiske medaljen med en bronse i U20-stafetten for menn. B\u00e5de de nordiske og de \u00f8st-europeiske landa sikra seg 16 medaljer, mens mellom-europeiske land endte opp med 6 medaljer.  <\/span><\/p>\n

Med andre ord ser tyngdepunktet for langrenn \u00e5 ligge i linja mellom Russland og Norge i \u00e5ra framover, men gledelig nok er det ogs\u00e5 store talenter \u00e5 finne lenger s\u00f8r i Europa. <\/span><\/p>\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I rekordfart p\u00e5 100 miles og 12-timers \u00abFASTER AS A MASTER\u00bb: Camille Herron hadde sj\u00f8l den gamle verdensrekorden p\u00e5 100 miles med 12.42.40. Nylig l\u00f8p hun halvannet minutt fortere, og den nye rekorden er p\u00e5 12.41.11. Det vil si en snittfart p\u00e5 4.44 per km 161 kilometre p\u00e5 rad.  Herron satte rekorden i USA Track […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3252,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[97,96],"tags":[81],"post_flags":[],"class_list":["post-3251","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-2-2022","category-smastoff-utgaver-2022","tag-smastoff"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3251","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3251"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3251\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3955,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3251\/revisions\/3955"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3252"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3251"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3251"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3251"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3251"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}