{"id":3224,"date":"2022-03-22T09:37:39","date_gmt":"2022-03-22T09:37:39","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3224"},"modified":"2022-03-29T12:22:03","modified_gmt":"2022-03-29T12:22:03","slug":"landsfaderen-for-den-norske-modellen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3224","title":{"rendered":"Landsfaderen for \u00abDen norske modellen\u00bb"},"content":{"rendered":"

Som bakteppe for denne artikkelen, anbefales leseren \u00e5 studere Marius Bakkens nylig publiserte artikkel p\u00e5 hjemmesiden sin mariusbakken.com:\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00ab<\/span>The Norwegian model of lactate threshold training and lactate controlled approach to training \u2013 A look at some of the concepts, history, and keys to improvement<\/i>\u00bb<\/span>.\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n

Marius understreker at dette ikke er ment som en vitenskapelig artikkel, men som en redegj\u00f8relse for hans tanker, refleksjoner og erfaringer fra et empirisk perspektiv.<\/p>\n

Fantastiske prestasjoner<\/span><\/h3>\n

Det norske idrettspublikummet har over de seneste \u00e5rene blitt bortskjemt med fantastiske prestasjoner, resultater og \u00f8yeblikk. Noen hemmeligheter er det naturligvis tilknyttet det som \u00e5penbares. Likevel har vi gjennom diverse podcaster, b\u00f8ker, artikler, forum og foredrag f\u00e5tt indikasjoner om hva som ligger til grunn.\u00a0<\/span><\/p>\n

Med Team Ingebrigtsens eventyrlige rekke av resultater i b\u00e5de inn- og utland har det i dagligtalen falt naturlig for mange \u00e5 omtale deres fremgangsm\u00e5te som \u00abIngebrigtsen-modellen\u00bb. G\u00e5r man ting etter i s\u00f8mmene, innser man dog at dette blir en h\u00f8yst forenklet og overfladisk beskrivelse. Det er mange som burde anerkjennes for sine bidrag til utviklingen av en kunnskapsbank og en modell for \u00e5 produsere elitel\u00f8pere.\u00a0<\/span><\/p>\n

Marius Bakken st\u00e5r i sentrum for utviklingen av den systematiserte terskeltreningen vi i dag kjenner igjen ved begreper som dobbel terskel, periodisering, systematisert h\u00f8ydetrening og l\u00f8psspesifikk styrke. Fremgangsm\u00e5ten har modnet over flere \u00e5r \u2013 med mye kalkulert pr\u00f8ving og feiling, og stadig st\u00f8rre base av anekdotiske evidens, kunnskapsgrunnlag og forskning. Marius, landsfaderen for laktattrening, d\u00f8per selv rammeverket \u00abden norske modellen\u00bb.<\/p>\n

Status quo<\/span><\/h3>\n

Marius er pedagogisk anlagt, velartikulert og kanskje landets fremste fagekspert p\u00e5 utholdenhetstrening for l\u00f8pere. Det er naturlig \u00e5 tenke seg at han hadde v\u00e6rt den optimale samtalepartner og\/eller trener for hvem som helst. Enn s\u00e5 lenge n\u00f8yer han seg med noe r\u00e5dgivning, samt veiledning gjennom sitt anerkjente maratonprogram p\u00e5 nett.<\/p>\n

\u2013 Jeg har egentlig ikke vurdert trenergjerningen med dag-for-dag-oppf\u00f8lging. Mye av det jeg holdt p\u00e5 med var eksperimentering, for \u00e5 utvikle modellen jeg beskriver i artikkelen. Jeg kjenner meg ikke igjen i de som mener jeg ikke blir spurt om min kompetanse. For eksempel har jeg kontakt med folk gjennom maratonprogrammet p\u00e5 nett. Jeg har alltid hatt en hyggelig dialog rundt l\u00f8pingen, men jeg jobber som fastlege og trives veldig godt med det. N\u00e5 synes jeg det er artig \u00e5 diskutere trening, r\u00e5dgi dem som ber om det og beskrive det som har kommet frem.<\/p>\n

Han f\u00f8lger fremdeles n\u00f8ye med p\u00e5 b\u00e5de norsk og internasjonal langdistansel\u00f8ping.<\/p>\n

\u2013 Det er g\u00f8y \u00e5 ha litt oversikt, s\u00e5 jeg f\u00f8lger med fra sidelinjen. Interessen jeg har hatt hele livet er ikke noe man bare vokser av seg.<\/p>\n

Han lar seg fascinere og inspirere av Team Ingebrigtsen.<\/p>\n

\u2013 Det er helt utrolig hvor gode prestasjonene til de gutta er! Vi hadde en norsk rekord p\u00e5 3.37,4 som sto i 37 \u00e5r. Plutselig er de 10 sekunder bedre. Det er et helt utrolig h\u00f8yt niv\u00e5. Ingen trodde det skulle skje.<\/p>\n

Selv om \u00abingen\u00bb kunne dr\u00f8mme om denne oppturen, er fremgangen langt fra tilfeldig. Marius\u2019 artikkel beskriver hvordan en kontrollert terskeltiln\u00e6rming er dyrket frem og modnet over flere \u00e5r. Fruktene h\u00f8stes i skrivende stund.<\/p>\n

\u2013 I Norge har vi faktisk utviklet noe som er unikt p\u00e5 verdensbasis. Maratonprogrammet mitt ble laget for tolv \u00e5r siden og bygger p\u00e5 denne modellen. Det er naturligvis simplifisert, men har utgangspunkt i det samme resonnementet.<\/p>\n

Den norske modellen<\/span><\/h3>\n

Denne unike kunnskapsbasen og systematiske treningsmetoden omtaler han som \u00abDen norske modellen\u00bb. Selv er Marius en klassisk \u201dstudent of the Sport\u201d. Han har aldri lagt skjul p\u00e5 at han i s\u00f8ken etter det perfekte treningsopplegget alltid har hentet inspirasjon og kunnskap fra ulike fagmilj\u00f8er. I artikkelen nevnes blant annet Olympiatoppen (med Espen T\u00f8nnessen i spissen), Per Halle (7. plass i OL p\u00e5 5000 m), Frank Evertsen (trener), Peter Coe (britisk trenerlegende og far til Sebastian Coe), Leif Olav Alnes (norsk trenerlegende \u2013 \u00abFriidrettens Drillo\u00bb) og Sam Bell (trener for Bob Kennedy, f\u00f8rste ikke-afrikaner under 13 minutter p\u00e5 5000 m).<\/p>\n

\u2013 Jeg har v\u00e6rt utrolig heldig og f\u00e5tt jobbet med eksepsjonelt gode trenerne. Jeg er genuint nysgjerrig som type. Da man f\u00e5r s\u00e5 kompetente folk rundt seg over s\u00e5 mange \u00e5r \u2013 med s\u00e5 mange forskjellige spesialiteter og spisskompetanser \u2013 ser man etter hvert et m\u00f8nster og hva man kan dra ut av de forskjellige milj\u00f8ene. Det er morsomt med den norske modellen: Det er mange som har utviklet den over mange \u00e5r.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det som strengt tatt burde betegnes \u00abDen norske modellen\u00bb, har i dagligtalen gjerne v\u00e6rt omtalt som \u00abIngebrigtsen-modellen\u00bb. Mye sies mellom linjene i artikkelen, men det meste st\u00e5r svart p\u00e5 hvitt og understrekes.<\/p>\n

\u2013 Jeg har hatt lyst til \u00e5 skrive en artikkel over lang tid, men har ikke hatt tid eller anledning til det. Etter \u00e5 ha gjestet podcasten \u00abI Det Lange L\u00f8p\u00bb satte jeg virkelig i gang tankeprosessen. Da fikk jeg skrevet ned tankene jeg har sittet med i mange \u00e5r. Jeg valgte \u00e5 presentere modellen gjennom en historisk linje for \u00e5 forklare hvordan ting har blitt som de har blitt, og hvilke ting som har p\u00e5virket hverandre. Resultatet er en modell vi kan v\u00e6re stolte av.\u00a0<\/span><\/p>\n

I skrivende stund trener \u00aballe\u00bb hardtsatsende mellom- og langdistansel\u00f8pere i Norge etter prinsippene i denne modellen. Ogs\u00e5 mosjonister med sv\u00e6rt begrenset treningsgrunnlag og tid til r\u00e5dighet, lar seg friste. Marius liker trenden. Med stort engasjement utdyper han et vesentlig poeng.<\/p>\n

\u2013 Ikke minst er modellen fornuftig! Man glemmer gjerne hvor mange unge ut\u00f8vere som blir \u00f8delagt av feil trening. \u00c9n ting er at man utvikler topput\u00f8vere, men et bonuselement er at modellen kan forebygge overbelastning av yngre ut\u00f8vere. Det har en betydelig verdi!<\/p>\n

\"\"
Lege og l\u00f8per: Som lege er Marius Bakken flink til \u00e5 anbefale b\u00e5de pasientene og seg selv \u00e5 sn\u00f8re p\u00e5 seg joggeskoene jevnlig. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\n

Ut\u00f8vere p\u00e5 ulike niv\u00e5er<\/span><\/h3>\n

Marius understreker at modellen i utgangspunktet er utviklet for \u00e5 justere belastning og optimalisere anaerob terskel for elitel\u00f8pere. Samtidig er det elementer som er interessante og anvendbare for l\u00f8pere p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Han mener det kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 dele grovt opp i tre ulike niv\u00e5er, som kan trene litt forskjellig, men som alle kan applisere modellen. Han kategoriserer p\u00e5 f\u00f8lgende vis:\u00a0<\/span><\/p>\n

    \n
  1. Fulltidsut\u00f8vere som trener 12-14 \u00f8kter i uka.<\/li>\n
  2. Mosjonister som trener 5 dager i uka, med 2-3 harde dager og 2-3 rolige dager.<\/li>\n
  3. Mosjonister som trener 3 ganger i uka.<\/li>\n<\/ol>\n

    \u2013 For fulltidsut\u00f8vere inneb\u00e6rer modellen \u00e5 optimalisere treningen med laktattesting av terskel\u00f8kter, samt slike ting som presis intensitetsstyring i overgang mellom v\u00e5r og sommer, for ikke \u00e5 miste for mye fart p\u00e5 anaerob terskel.<\/p>\n

    N\u00e5r det kommer til den andre kategorien, finner Marius ogs\u00e5 gode argument for \u00e5 doble terskel\u00f8ktene. Som eksempel trekker han frem mosjonister i 40-60-\u00e5rene, som fremdeles \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8pe mye og prestere, men som ikke lenger har restitusjonstiden de hadde i 20-\u00e5rene.<\/p>\n

    \u2013 Det er vanlig \u00e5 g\u00e5 ned til to harde dager n\u00e5r man blir litt eldre. Som modellen beskriver, kan man da f\u00e5 konsentrert belastning p\u00e5 disse dagene. Generelt vil jeg si det er mye viktigere \u00e5 ligge litt lavere p\u00e5 laktat enn litt h\u00f8yere p\u00e5 laktat. Min egen erfaring var at det var en betydelig gevinst av \u00e5 ligge p\u00e5 litt over 2,0 i laktat. Begynte man \u00e5 bikke over 3,5, vippet det i motsatt retning. Med andre ord burde man v\u00e6re litt safe for \u00e5 utvikle disse egenskapene.\u00a0<\/span><\/p>\n

    Tommelfingerregler<\/span><\/h3>\n

    Mannen i gata har gjerne verken tid, kunnskap eller ressurser til \u00e5 anvende strukturerte laktatm\u00e5linger i treningshverdagen. Marius anbefaler da enklere metoder med tommelfingerregler.<\/p>\n

    \u2013 Har man ikke laktatm\u00e5ler, kan man ta utgangspunkt i pulsstyring. S\u00e5 kan man eksempelvis legge seg rundt 80 % av makspuls, alts\u00e5 jekke seg ned, i tillegg til \u00e5 dele opp i intervaller som gjennomf\u00f8res progressivt. Men jeg vil anbefale en kontrollsjekk iblant om man har anledning til det!<\/p>\n

    Marius mener i utgangspunktet at intensitetsstyring ikke n\u00f8dvendigvis er like avgj\u00f8rende for den tredje kategorien. Det viktigste for de som trener to-tre ganger i uka, er gjerne \u00e5 f\u00e5 inn en \u00f8kt med en viss intensitet. Likevel understreker han et sv\u00e6rt interessant poeng hva gjelder skaderisiko.<\/p>\n

    \u2013 Overbelastning p\u00e5 muskulatur er minst like vanlig for de som trener 3-5 ganger i uka som for de som trener 10-14 ganger i uka. Alts\u00e5 kan denne problematikken forekomme om man trener p\u00e5 en for intensiv belastning. Dermed kan man argumentere for intensitetsstyring selv om man trener f\u00e5 \u00f8kter.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \"\"
    Offensiv: Marius Bakken likte \u00e5 bryne seg mot de beste, og her ser vi han under Bislett Games i 2005. (Foto: Per Inge \u00d8stmoen)<\/figcaption><\/figure>\n

    Terskel i teori og praksis<\/span><\/h3>\n

    \u00abTerskel\u00bb fremst\u00e5r for mange som et noe vagt begrep. Det skyldes b\u00e5de at det varierer hva folk legger i det, og hvor man legger lista. Marius utdyper den teoretiske betydningen og hvordan informasjonen kan anvendes i praksis.<\/p>\n

    \u2013 Det er en begrepsforvirring uten like. I utgangspunktet er det et gitt punkt, en viss laktat, som man definerer ved en labtest. Terskeltrening p\u00e5 den m\u00e5ten jeg beskriver, dreier seg grovt sett om trening rundt et litt st\u00f8rre omr\u00e5de enn akkurat terskelen. Terskeltrening dreier seg p\u00e5 et vis om \u00e5 ligge i n\u00e6rheten av terskelen, for \u00e5 dytte terskelen oppover. I praksis definerer modellen det \u00e5 variere innenfor omr\u00e5det fra 2.3-3.2, b\u00e5de i form av lange og korte intervaller. Dette variasjonsomr\u00e5det kan betegnes som terskelomr\u00e5det.<\/p>\n

    Trafikklyset<\/span><\/h3>\n

    Gjennom karrieren hadde Marius som regel en klar tanke om hva slags terskel\u00f8kter han \u00f8nsket i en viss periode, samt hva slags sammensetning en uke burde ha med tanke p\u00e5 mengde og variasjon i intensitet. Planen ble likevel ikke gjennomf\u00f8rt slavisk eller p\u00e5 autopilot. Marius var sensitiv til kroppens signaler, i s\u00f8ken etter en tilpasning n\u00e5r sjansen b\u00f8d seg. Han opererte derfor med et trafikklys for \u00e5 regulere selve gjennomf\u00f8ringen av trenings\u00f8ktene. I praksis innebar det umiddelbart \u00e5 kartlegge hvordan kroppen responderte, for deretter \u00e5 gi seg selv r\u00f8dt, gult eller gr\u00f8nt lys.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \u2013 Jeg kartla umiddelbart oppvarmingspulsen. Lav puls ble ansett positivt. Under hoveddelen av \u00f8kta \u00f8nsket jeg derimot \u00e5 ha h\u00f8y puls p\u00e5 et lavt laktatniv\u00e5. Det tyder p\u00e5 at det er en bremsemekanisme som ikke sl\u00e5r inn for tidlig. Ved gr\u00f8nt lys kunne jeg tillate meg \u00e5 l\u00f8pe lenger og hardere enn planlagt. Ved gult lys gjennomf\u00f8rte jeg planen, mens det ved r\u00f8dt lys bare var \u00e5 avbryte \u00f8kta. Da tok jeg gjerne to dager med helt rolig trening, eventuelt \u00e9n ren fridag og \u00e9n rolig treningsdag, f\u00f8r jeg igjen gikk p\u00e5 med kvalitetstrening.\u00a0<\/span><\/p>\n

    Selv om gr\u00f8nt lys ga klarsignal for \u00e5 ta i mer enn tiltenkt, var det likevel ikke \u00abjulaften\u00bb og fritt frem for \u00e5 sluke kilometer og h\u00f8ye laktatverdier. Som alltid kalkulert, behersket Marius seg ogs\u00e5 med godf\u00f8lelsen p\u00e5 plass.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \u2013 Om \u00f8kta i utgangspunktet var 12 x 1000 m, kunne jeg legge til ett drag eller to. Jeg valgte gjerne \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 litt h\u00f8yere laktat litt tidligere i \u00f8kta. Det var en kalkulert avgj\u00f8relse, for man t\u00f8mmer seg litt n\u00e5r man gj\u00f8r det. Til gjengjeld oppn\u00e5r man et spesifikt stimuli, som er litt annerledes enn den vanlige treningsuka. Man leter alts\u00e5 etter en tilpasning n\u00e5r sjansen byr seg.<\/p>\n

    Som beskrevet i den norske modellen \u2013 og ikke minst illustrert gjennom TV-serien \u00abTeam Ingebrigtsen\u00bb \u2013 implementerte Marius \u00e9n \u00f8kt i uka som tilf\u00f8rte en helt annen stimuli til det strenge terskelregimet. Den klassiske bakke\u00f8kta med 2 x 10 x 200 m ble bare benyttet tidvis. Marius erfarte at han m\u00e5tte bruke andre metoder for \u00e5 tilf\u00f8re denne stimulusen.<\/p>\n

    \u2013 De periodene jeg kj\u00f8rte bakke\u00f8ktene, ble formen drevet en god del. Jeg kom enten for tidlig i form eller s\u00e5 satt \u00f8ktene i for mye muskul\u00e6rt. Derfor brukte jeg bakkel\u00f8p i perioder, men ikke systematisk over tid. Istedenfor l\u00f8p jeg gjerne 10 x 200 meter p\u00e5 26-28 sekunder eller 1000-metere med opp til 7,0 i laktat. Det er tilsvarende intensitetsomr\u00e5de, kanskje litt under, men tanken er den samme; \u00e5 f\u00e5 inn en annen stimuli.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \"\"
    Gullskovinner: Hele sju ganger ble Marius Bakken k\u00e5ra til \u00e5rets norske langdistansel\u00f8per av Kondis. F\u00f8rste gang var i 1999 og siste gang i 2006. (Foto: Kjell Vigestad)<\/figcaption><\/figure>\n

    Karrierens l\u00e6rdommer<\/span><\/h3>\n

    N\u00e5r han ser tilbake p\u00e5 karrieren, b\u00e6rer Marius ingen anger. Han vil ikke peke p\u00e5 konkrete feil, men er tydelig p\u00e5 at mye kunne v\u00e6rt optimalisert langt tidligere. Hadde han f\u00e5tt sjansen igjen, ville han startet tidlig med \u00e5 trene slik han endte med \u00e5 trene. Tiden han og nettverket brukte p\u00e5 \u00e5 utvikle den norske modellen, var dyrebar.<\/p>\n

    \u2013 Den gang bar forskningen p\u00e5 hva som fungerte p\u00e5 toppniv\u00e5 preg av et enormt sprik. I dag er det mye mer empiri, og det er vesentlig mer transparent hvordan de beste trener. Problemet mitt var at jeg m\u00e5tte bruke flere sesonger p\u00e5 \u00e5 finne ut av ting. Det tok forferdelig mye tid \u00e5 teste og peile seg inn p\u00e5 element etter element. Hvis jeg hadde f\u00e5tt sjansen igjen, ville jeg startet allerede som 13-\u00e5ring med den norske modellen. Det ville ha inneb\u00e5ret \u00e5 systematisere laktattesting, \u00e5 gjennomf\u00f8re intervaller istedenfor kontinuerlig l\u00f8ping, inkludert doble terskel\u00f8kter, og l\u00f8pt mer kontrollert p\u00e5 tredem\u00f8lle.<\/p>\n

    Et av elementene Marius brukte tid p\u00e5 \u00e5 fastsl\u00e5, var det tilsynelatende mest optimale laktatniv\u00e5et p\u00e5 terskel\u00f8ktene.<\/p>\n

    \u2013 Det var perioder jeg pr\u00f8vde \u00e5 ligge og pushe like over terskel p\u00e5 3,3-3,4 i laktat. S\u00e5 inns\u00e5 jeg etter hvert at det ikke fungerte slik jeg hadde forventet. Jeg fikk naturligvis en treningseffekt, men jeg brukte da ogs\u00e5 en del tid p\u00e5 noe som ikke var optimalt. Det er ikke sikkert jeg hadde l\u00f8pt s\u00e5 mye fortere om jeg hadde erkjent dette tidligere, men jeg hadde nok oppn\u00e5dd bedre kontinuitet.<\/p>\n

    Et annet vesentlig element i denne sammenheng var forskjellen p\u00e5 morgen- og kvelds\u00f8ktene. Marius la en h\u00f8y verdi i det \u00e5 ha et st\u00f8rst mulig fartssprik mellom \u00f8ktene. Han erfarte at det derfor var gunstig \u00e5 l\u00f8pe litt lengre intervaller med noe lavere laktat p\u00e5 morgenen, og deretter litt kortere drag med noe h\u00f8yere laktat om kvelden. Marius eksperimenterte naturligvis ogs\u00e5 med det motsatte.<\/p>\n

    \u2013 Det fungerer jo det ogs\u00e5, s\u00e5 dette blir veldig sm\u00e5 detaljer, men jeg opplevde at fartsspriket mellom morgen og kveld ble mindre ved \u00e5 gj\u00f8re det slik. Ved \u00e5 l\u00f8pe den hurtigste av \u00f8ktene p\u00e5 andre\u00f8kta, oppn\u00e5r man samtidig en bedre spenning i muskulaturen inn i restitusjonen.<\/p>\n

    Med denne formen for dobbel terskel s\u00f8kte Marius \u00e5 oppn\u00e5 en \u201dblocking\u201d, som han ans\u00e5 som en unik tilpasning.<\/p>\n

    \u2013 Om terskelen l\u00e5 p\u00e5 3,0, kunne det inneb\u00e6re 2,5-2,7 p\u00e5 morgen\u00f8kta og deretter et sted fra 2,6-3,2\/3,3 p\u00e5 kvelden. Man vippa da typisk opp 0,5 p\u00e5 andre\u00f8kta. Det er flere grunner til at vi tillot det: For det f\u00f8rste har man ikke like lang innsatstid med hyppigere pauser p\u00e5 eksempelvis 1-minuttsintervaller. For det andre har man faktisk st\u00f8rre sprik i fart. Da oppn\u00e5r man en muskul\u00e6r forskjell i belastning. Modellen understreker betydningen av variasjon rundt terskel. Det anses \u00e5 ha en stor verdi. Variasjonen blir videre vesentlig hva gjelder lengden p\u00e5 intervallene, omgivelsene i form av h\u00f8ydetrening og lavland, samt bruk av tredem\u00f8lle. Disse utgj\u00f8r betydelige elementer innenfor terskelbegrepet.<\/p>\n

    Totalbelastning<\/span><\/h3>\n

    Det har skjedd enorme fremskritt innenfor teknologien siden Marius\u2019 proffkarriere, ikke minst hva gjelder l\u00f8pesko. Han legger ikke skjul p\u00e5 at han med dagens utstyr sannsynligvis hadde t\u00e5lt mer trening. Samtidig avfeier han at det n\u00f8dvendigvis ville gitt bedre effekt p\u00e5 treningen. Resonnementet fremst\u00e5r muligens oppsiktsvekkende, men er naturligvis godt begrunnet.<\/p>\n

    \u2013 Problemet er at man kommer til et punkt der man oppn\u00e5r nok belastning for \u00e5 optimalisere anaerob terskel. Man vet ikke hvor det er, men jeg ble stadig overrasket over hvor langt opp du kan presse den, alts\u00e5 hvor stor betydning det har \u00e5 fortsette i periode etter periode og terpe p\u00e5 den anaerobe terskelen.<\/p>\n

    Marius gjorde sv\u00e6rt lite for \u00e5 redusere den spesifikke belastningen.<\/p>\n

    \u2013 Jeg trente minst mulig alternativt. Tanken er at det muskul\u00e6re er den st\u00f8rste begrensende faktoren for treningsbelastning i l\u00f8ping. Poenget var dermed \u00e5 f\u00e5 mest mulig spesifikk belastning og ikke rote med for mye andre ting. N\u00e5r man l\u00f8per under 13.10 og skal ta ut det siste, er det ikke der man vil hente marginer. Snarere tvert imot vil det kunne \u00f8delegge. S\u00e5 alternativ trening \u00f8nsket jeg \u00e5 unng\u00e5 i st\u00f8rst mulig grad.<\/p>\n

    Han legger til at han muligens ville tenkt annerledes for sub-elitel\u00f8pere og mosjonister \u2013 spesielt for dem som er skadeutsatte og er avhengige av \u00e5 ta av noe av st\u00f8tbelastningen man f\u00e5r i l\u00f8ping.<\/p>\n

    80 timer i uka<\/span><\/h3>\n

    Marius studerte faktisk gjennom hele karrieren. Det startet med engelsk og statsvitenskap p\u00e5 Blindern. Mellomfagsoppgaven tematiserte demokratiseringsprosessen i Kenya, og Marius var p\u00e5 treningssamling under valget. Grunnfaget i engelsk ble gjennomf\u00f8rt i form av et to\u00e5rig opphold i USA. Like etter OL i 2004 begynte han p\u00e5 medisinstudiene.<\/p>\n

    I perioder studerte og trente han til sammen 80 timer i uka. Det er naturlig \u00e5 tenke seg at denne totalbelastningen kunne g\u00e5 p\u00e5 bekostning av de sportslige resultatene. Selv opplevde Marius det motsatte.<\/p>\n

    \u2013 Jeg gjorde en del fornuftige ting der. De sesongene jeg studerte fullt, presterte jeg ogs\u00e5 best. Jeg presterte faktisk d\u00e5rligere de \u00e5rene jeg studerte mindre. Dette er naturligvis individuelt, men for min del var det slik.<\/p>\n

    Superformen i 2004<\/span><\/h3>\n

    Marius minnes sommeren 2004 som karrierens desiderte formtopp.<\/p>\n

    \u2013 Perioden fra mai til midten av juli 2004 kan jeg ikke sammenlignes med noe annet. Da var jeg i helt ekstremt godt slag over en lengre periode. Skulle jeg l\u00f8pt noe fortere m\u00e5tte det v\u00e6rt i den perioden. Da kunne jeg nok knepet noen f\u00e5 sekunder. Vi var nok litt naive med hensyn til konkurransedag og type l\u00f8p.<\/p>\n

    Da Marius endelig stilte til start i toppform, p\u00e5 5000 meter i Roma 2. juli 2004, ble han matchet av et enormt felt. L\u00f8perlegenden Eliud Kipchoge sprintet inn til sin personlige rekord p\u00e5 12.46,53. Marius\u2019 13.06,39 er eventyrlig fort, men resulterte \u00abkun\u00bb i ellevteplass. Dermed fikk prestasjonen \u00e5penbart ikke den oppmerksomheten den fortjente.\u00a0<\/span><\/p>\n

    Ettersom teten l\u00f8p inn til 12.46, ble det langt fra et optimalt l\u00f8psopplegg for Marius.<\/p>\n

    \u2013 Fra 1300 meter og til m\u00e5l hadde jeg ikke \u00e9n rygg; jeg ble liggende i ingenmannsland, uten hjelp. Jeg passerte 3000 m p\u00e5 7.48, noe som tilsvarer 13-blank-fart. Med optimalt l\u00f8psopplegg kunne jeg nok l\u00f8pt ned mot 13 minutter, men jeg er usikker p\u00e5 om jeg hadde sneket meg under. De siste sekundene ned mot den grensen er t\u00f8ffe.<\/p>\n

    Jakobs innev\u00e6rende norgesrekord er 12.48. Han hadde sannsynligvis blitt med teten inn i toppform den dagen. Marius p\u00e5peker tre faktorer som skiller det \u00e5 l\u00f8pe 12.48 og 13.06.<\/p>\n

    \u2013 Det er sammensatt. 1) Det er \u00e5penbart at han har talentet for \u00e5 l\u00f8pe. Det ser man p\u00e5 tidene hans fra en sv\u00e6rt ung alder. 2) Videre har han talent for \u00e5 gjennomf\u00f8re trening. 3) Til forskjell fra meg begynte han med fornuftig trening tidlig.<\/p>\n

    Jakten p\u00e5 det perfekte l\u00f8p<\/span><\/h3>\n

    Marius hadde oppsiktsvekkende progresjon p\u00e5 enkelte tidspunkt i karrieren. Et eksempel er fra 1998 til 1999 da han senket sin personlige rekord p\u00e5 1500 m fra 3.51 til 3.43. Fremgangen settes ytterligere i perspektiv ettersom Marius hadde opplevd stagnasjon fra 1996 til 1998. Han tilskriver mye av fremgangen til systematisert trening med laktatm\u00e5ler.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \u2013 Da innf\u00f8rte jeg mange viktige elementer ved modellen, blant annet dobbel terskel og det \u00e5 dele opp kontinuerlige \u00f8kter til intervall-\u00f8kter. \u00c5ret etter systematiserte jeg ogs\u00e5 h\u00f8ydetrening, som ble et nytt sentralt element. Jeg skj\u00f8nte ganske fort at det var noe som dro ganske hardt her.<\/p>\n

    Allerede sommeren 2001 l\u00f8p han p\u00e5 7.40,77 p\u00e5 3000 m. Norgesrekorden ble st\u00e5ende i 18 \u00e5r, helt til Henrik Ingebrigtsen ble kronet til kongen av Bislett Stadion en nydelig sommerkveld i 2019. Selv l\u00f8p Marius aldri 3000 m i toppform. 5000 m var hans prioritet. I 2001 var han bare 23 \u00e5r, og 7.40-l\u00f8pet ble bare ansett som et steg p\u00e5 veien mot 13-blank p\u00e5 5000 m. Selv beskriver han det som \u00abjakten p\u00e5 det perfekte l\u00f8p\u00bb.<\/p>\n

    \u2013 For \u00e5 oppn\u00e5 det var jeg drevet av \u00e5 utvikle den perfekte treningsmodellen: Hvordan man kan optimalisere ting for \u00e5 f\u00e5 det maksimale ut av kroppen. Jeg var sparsom med konkurransene fordi jeg var helt avhengig av \u00e5 optimalisere mange faktorer samtidig for \u00e5 l\u00f8pe fort og prestere p\u00e5 det \u00f8verste niv\u00e5et. Da prioriterte jeg 5000 m, enkelt og greit.\u00a0<\/span><\/p>\n

    Gitt Marius sitt niv\u00e5 p\u00e5 5000 m, er hans personlige rekord p\u00e5 10\u00a0000 m p\u00e5 28.26,36 \u00aboppsiktsvekkende svak\u00bb. 13.06,39 tilsvarer nemlig 27.24 p\u00e5 den doble distansen. Med andre ord representerer ikke persen niv\u00e5et han faktisk var p\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \u2013 Jeg l\u00f8p den 10\u00a0000-meteren for \u00e5 kvale til OL i 2000 i begynnelsen av april. Da var jeg ikke trent for det. Jeg hadde en tanke om kanskje \u00e5 g\u00e5 opp i distanse, men slik ble det aldri. Det blir helt umulig \u00e5 si hvor fort jeg kunne l\u00f8pt p\u00e5 10\u00a0000 m. \u00c9n ting er kapasiteten p\u00e5 underdistanse, men man skal faktisk ogs\u00e5 t\u00e5le \u00e5 l\u00f8pe alle de rundene. Jeg pr\u00f8vde tidvis \u00e5 introdusere flere 10\u00a0000 m-\u00f8kter, men det responderte jeg ikke godt p\u00e5. Det antok jeg hadde med muskul\u00e6re faktorer \u00e5 gj\u00f8re. Det kan ha v\u00e6rt utslagsgivende for at jeg ikke presterte bedre p\u00e5 10\u00a0000 m.<\/p>\n

    Ydmyk og realistisk<\/span><\/h3>\n

    Marius er ydmyk og realistisk. Han vil n\u00f8dig spekulere for mye i hvor fort han kunne l\u00f8pt n\u00e5r han faktisk ikke har gjort det. Samtidig har han naturligvis gjort seg opp noen tanker ut fra det \u00f8verste niv\u00e5et han ved vitenskapelig metoder stadfestet p\u00e5 trening.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \u2013 Fire dager f\u00f8r jeg l\u00f8p 13.06, l\u00f8p jeg 2.52-2.53 ute p\u00e5 en kontrollm\u00e5lt 1000 m p\u00e5 grus, med 181 i puls \u2013 alts\u00e5 sv\u00e6rt h\u00f8yt i forhold til makspuls p\u00e5 192. Jeg vet ikke helt hva det ville tilsvart p\u00e5 bane eller tredem\u00f8lle, men da var jeg i fantastisk form!<\/p>\n

    Gitt Marius\u2019 regime \u2013 med slike hastigheter p\u00e5 en kontrollert laktat \u2013 skulle han i teorien ha kunnet l\u00f8pt halvmaraton under timen om han trente muskulaturen for det. Han legger ikke skjul p\u00e5 at han var innom tanken. I jakten p\u00e5 det perfekte l\u00f8p skj\u00f8v han likevel alle andre fristelser til side.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \u2013 Jeg hadde en tanke om det, men det overordnede m\u00e5let var alltid \u00e5 prestere maksimalt. Da var jeg avhengig av at s\u00e5 mange faktorer stemte samtidig: Terskel, anaerobe egenskaper og muskulatur, s\u00e5 det var utrolig vanskelig \u00e5 holde formen lenge. Mange klarer det, men jeg hadde ikke sjans. Det var helt umulig, s\u00e5 det ble en prioriteringssak. 13-blank p\u00e5 5000 m var den store greia. Alt annet ble sekund\u00e6rt.<\/p>\n

    Evig nysgjerrig<\/span><\/h3>\n

    Toppidrettslivet er sjelden en dans p\u00e5 roser. De sterkeste vinnerskallene blir \u00abaldri\u00bb forn\u00f8yd og s\u00f8ker alltid forbedring i detaljene. Marius minnes denne driven med positive fortegn.<\/p>\n

    \u2013 Jeg savner nysgjerrigheten for \u00e5 optimalisere noe: Det \u00e5 dra i tr\u00e5dene og finne ut hvordan ting henger sammen i h\u00e5p om \u00e5 l\u00f8pe det perfekte l\u00f8pet. Jeg ser heldigvis noen likhetstrekk med jobben i dag, s\u00e5 jeg f\u00e5r fremdeles brukt nysgjerrigheten.<\/p>\n

    P\u00e5 oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l om han fremdeles optimaliserer treningen, ler han godt, men fremst\u00e5r samtidig litt flau. L\u00f8pingen har blitt et middel for \u00e5 holde seg i form fremfor en metode for \u00e5 se hva kroppen evner.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \u2013 Det er ikke noe \u00e5 skryte av. Tre ganger i uka l\u00f8per jeg noen korte intervaller med korte pauser, men bruker ingen laktatm\u00e5ling, pulsm\u00e5ling eller noe som helst. Det blir gjerne 45\/15 eller 60\/30 med litt progresjon i fart. Superenkle saker. Jeg har faktisk p\u00e5 meg klokke, men det er ikke noe mer systematisk eller revolusjonerende. Jeg har ikke vondt noe sted og kan l\u00f8pe det jeg vil. Det er en fin ting.<\/p>\n

    Han bedyrer at han virkelig ikke har noen anelse om hvor fort han kunne l\u00f8pt i dag. For en som gjennom en lang karriere lot tallene bestemme hvor, n\u00e5r og hvordan han skulle l\u00f8pe, oppleves det n\u00e5 fantastisk deilig \u00e5 gj\u00f8re som man vil. Overgangen ble ikke skapt over natta. Det kunne derimot sammenlignes med en langstrakt avrusningsperiode.<\/p>\n

    \u2013 Det tok bortimot tre \u00e5r etter at jeg la opp, f\u00f8r jeg ble kvitt den f\u00f8lelsen av at jeg m\u00e5tte ut \u00e5 trene.<\/p>\n

    Denne friheten verdsettes h\u00f8yt. Men som det i politikken er en vanskelig avveiing mellom frihet og likhet, kan det v\u00e6re problematisk for mosjonister \u00e5 l\u00e6re av de beste. Det er enkelt og fristendende \u00e5 lese rett av. Samtidig er det muligens n\u00f8dvendig \u00e5 \u00aboversette\u00bb for en vanlig mosjonist, s\u00e5 man f\u00e5r friheten til \u00e5 ta h\u00f8yde for et annet treningsgrunnlag og en annen hverdagssituasjon.<\/p>\n

    \u2013 Det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Et sentralt element er n\u00e5r kontroll g\u00e5r p\u00e5 bekostning av trivsel. Jeg er tilhenger av \u00e5 styre treningen mest mulig for \u00e5 prestere maksimalt. Det \u00f8ker sjansen for \u00e5 lykkes, og minsker sjansen for \u00e5 f\u00e5 en overbelastning. Mosjonister som sliter med skader \u2013 skyldes gjerne for monoton belastning og lite intensitetsstyring. Problemet blir om man ikke klarer \u00e5 glede seg over treningen og det utelukkende blir strevsomt. Det fine med den norske modellen, er dens anvendelighet p\u00e5 yngre ut\u00f8vere og mosjonister. Sm\u00e5 justeringer kan gj\u00f8re at man faktisk f\u00e5r enda mer glede av den treningen man holder p\u00e5 med.\u00a0<\/span><\/p>\n

    Marius brukte selv mye tid p\u00e5 \u00e5 analysere de beste i verden. Han \u00f8nsket \u00e5 kopiere egenskapene deres, men inns\u00e5 at fremgangsm\u00e5ten for \u00e5 erverve disse m\u00e5tte v\u00e6re annerledes.<\/p>\n

    \u2013 De hadde en annen bakgrunn og en fordel ved \u00e5 v\u00e6re oppvokst i h\u00f8yden. Dermed kunne de tillate seg \u00e5 v\u00e6re litt grovere i intensitetsstyringa, mens jeg var avhengig av \u00e5 treffe helt presist. Det er bare s\u00e5nn det er. Men man kan faktisk trene frem de samme egenskapene. Alle ut\u00f8vere p\u00e5 et visst niv\u00e5 b\u00f8r trene i h\u00f8yden for \u00e5 ta ut potensialet sitt.<\/p>\n

    \u00abKunnskapsbasert dristighet\u00bb<\/span><\/h3>\n

    Marius\u2019 kontinuerlige jakt etter det optimale treningsopplegget gjorde karrieren p\u00e5 mange m\u00e5ter til et forskningsprosjekt i seg selv.\u00a0<\/span><\/p>\n

    \u2013 Jeg ser absurditeten i det \u00e5 v\u00e6re helt fullstendig fjernt unna alt og drive noe s\u00e5 ekstremt i \u00e9n retning.<\/p>\n

    Han minnes mye rart som ble testet ut. Det var liten nyanseforskjell mellom det \u00e5 v\u00e6re gal og genial. Forskjellen l\u00e5 i at alle valgene var kunnskapsbaserte.<\/p>\n

    \u2013 For \u00e5 n\u00e5 det \u00f8verste niv\u00e5et er man faktisk avhengig av \u00e5 gj\u00f8re alt bedre enn de andre. Man m\u00e5 tenke annerledes og tenke fornuftig. Leif Olav Alnes sier det dekkende ved at \u00abdristighet er ikke \u00e5 hoppe ut uten fallskjerm\u00bb. Man er avhengig av kunnskapsbasert dristighet. Man m\u00e5 ha en hypotese som virker fornuftig med tanke p\u00e5 \u00e5 prestere, for s\u00e5 \u00e5 teste den ut for \u00e5 f\u00e5 kunnskap. Det er ikke bare \u00e5 teste ut alt mulig rart bare for \u00e5 teste. Det er en tanke om alt: Hvorfor fungerer tredem\u00f8llel\u00f8ping og dobbel terskeltrening med hensyn til laktat og muskulatur? Hvorfor sliter kontinuerlig l\u00f8ping mer p\u00e5 kroppen enn intervaller? Hvorfor l\u00f8pe subterskel sammenlignet med p\u00e5 terskel?<\/p>\n

    M\u00f8llel\u00f8ping<\/span><\/h3>\n

    Enkelte er kritiske til mye l\u00f8ping p\u00e5 tredem\u00f8lle. \u00c5rsakene som listes er eksempelvis at man ikke aktiverer leggene i tilsvarende grad som ved l\u00f8ping ute, at man blir \u00absoft\u00bb eller bortskjemt hva gjelder luftmotstand, temperatur osv., eller at man ikke utvikler et steg som t\u00e5ler belastningen som venter i gatel\u00f8p. Marius trekker likevel frem tredem\u00f8lle som et sentralt element i den norske modellen. Han nyanserer kritikken og trekker frem flere fordeler.<\/p>\n

    \u2013 \u00c9n fordel er fullstendig kontroll p\u00e5 intensitetsstyring, men i tillegg f\u00e5r du mindre vertikal bevegelse og sannsynligvis et mer finslipt l\u00f8pssteg. S\u00e5 kan man stille seg sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mye \u00abmangelen\u00bb ved noe redusert aktivering av bestemt muskulatur har \u00e5 si for prestasjon. Det er ikke noe problem hvis man likevel oppn\u00e5r 100 % av det som ansl\u00e5s tilstrekkelig.\u00a0<\/span><\/p>\n

    Som ved alle elementer i den norske modellen, anbefales ogs\u00e5 variasjon i bruken av m\u00f8llel\u00f8ping. Marius oppn\u00e5dde dette ved naturlig periodisering i form av ingen m\u00f8llel\u00f8ping p\u00e5 treningsleir i Kenya.<\/p>\n

    \u2013 I modellen er det nesten en forutsetning om \u00e5 variere og adaptere innenfor den belastningen, fordi man fokuserer s\u00e5 mye p\u00e5 noen gitte hastigheter; rolig, terskel og virkelig hardt.<\/p>\n

    Som nevnt er det sv\u00e6rt varierende hva folk legger i begrepet terskel. Det gjelder ogs\u00e5 rolig. Marius har naturligvis ogs\u00e5 en begrepsforklaring, basert b\u00e5de p\u00e5 laktat, puls og fart.<\/p>\n

    \u2013 Rolig trening er under 1,0 i laktat. Med makspuls p\u00e5 192, \u00f8nsket jeg \u00e5 ligge jevnt ned mot 120 i slag i minuttet. Tidlig i karrieren l\u00f8p jeg mye mellom 3.45 og 4.00 min\/km p\u00e5 rolige \u00f8kter, men jeg fant etter hvert ut at effekten p\u00e5 l\u00f8ps\u00f8konomien ikke var s\u00e5 forskjellig om man l\u00f8p litt sakte eller ganske sakte. Derimot kunne jeg oppn\u00e5 bedre restitusjon p\u00e5 lavere fart. Derfor l\u00f8p jeg roligere p\u00e5 langturene dess lenger ut i karrieren jeg kom. Det kunne tilsvare alt fra 4.00 til 4.20 min\/km. S\u00e5 kan man stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let om det skyldes at jeg hadde trent nok av de egenskapene og kunne tillate meg det. Det er et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00a0<\/span><\/p>\n

    Marius\u2019 artikkel om den norske modellen burde v\u00e6rt pensum i skoleverket. Alle idretts-interesserte oppfordres til \u00e5 lese den \u2013 b\u00e5de for \u00e5 erverve teoretisk kunnskap og en praktisk tiln\u00e6rming til treningsplanlegging og treningsgjennomf\u00f8ring. Artikkelen kan ogs\u00e5 anses som et historisk dokument som presenterer oppbyggingen av den norske modellen. Slik f\u00e5r man innsikt i hva som ligger til grunn for at det norske publikum n\u00e5 skjemmes bort med fantastiske prestasjoner og opplevelser fra v\u00e5re idrettsstjerner.\u00a0<\/span><\/p>\n

    23 km\/t<\/b><\/h3>\n

    Marius Bakkens personlige rekord p\u00e5 13.06,39 p\u00e5 5000 tilsvarer en gjennomsnittsfart p\u00e5 22,93 km\/t eller 2.37 min\/km. \u00d8nsker du \u00e5 teste farten, er det bare \u00e5 stille inn tredem\u00f8lla eller \u00e5 ta veien til n\u00e6rmeste friidrettsbane og fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8pe en runde p\u00e5 63 sekunder. Marius tilbakela alts\u00e5 12,5 slike i ett strekk!<\/p>\n

    \n

    \"\"Marius Bakken<\/h3>\n

    Alder: <\/b>43 \u00e5r (f\u00f8dt 27. mars 1978)
    \n\u00d8velse:<\/b> 3000 m og 5000 m
    \nKlubb: <\/b>IL Runar
    \nSivilstatus:<\/b> Gift og to barn
    \nYrke: <\/b>Jobber som fastlege i Kristiansand.
    \n<\/span>Studier:<\/b> University of Indiana (1998-1999). Universitetet i Oslo, bachelor i kultur og samfunnsfag (1999-2003). Medisinstudier (2004-2010).
    \nPerser:<\/b> 3.38,84 p\u00e5 1500 m, 5.01,48 p\u00e5 2000 m, 7.40,77 p\u00e5 3000 m, 13.06,39 p\u00e5 5000 m og 28.26,36 p\u00e5 10\u00a0000 m
    \nUtvalgte meritter: <\/b>NM-gull p\u00e5 1500 m (3 ganger), 5000 m (2 ganger) og 3 km terrengl\u00f8p (2 ganger), s\u00f8lv U23-EM 5000 m, VM-finale 5000 m (to ganger)\u00a0<\/span><\/p>\n

    Noen kjappe<\/h3>\n

    1. Tre ord som beskriver deg som henholdsvis person og idrettsut\u00f8ver?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 Nysgjerrig, utholdende og n\u00f8yaktig. Jeg tror det beskriver meg b\u00e5de som person og som idrettsut\u00f8ver.<\/p>\n

    2. Hva er det optimale m\u00e5let med idrettskarrieren?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 For meg var det jakten p\u00e5 den perfekte f\u00f8lelse og det perfekte l\u00f8pet. Det \u00e5 kunne optimalisere alle de faktorene som kunne kontrolleres for \u00e5 prestere s\u00e5 n\u00e6rt som mulig det jeg var kapabel til. Jeg tror jeg til slutt klarte \u00e5 l\u00f8pe veldig n\u00e6rt hva jeg var kapabel til.\u00a0<\/span><\/p>\n

    3. P\u00e5 hvilken m\u00e5te har medisinstudiene hjulpet deg som idrettsut\u00f8ver og vice versa?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 L\u00f8pingen har hjulpet meg \u00e5 forst\u00e5 viktighet av fysisk aktivitet og spesielt hvor lite trening, gjort effektivt, som skal til for \u00e5 f\u00e5 en stor betydning for helse. Jeg har fokus p\u00e5 fysisk aktivitet i fastlegepraksisen min og jobber mye med \u00e5 hjelpe pasientene \u00e5 forst\u00e5 hvor raskt kurven g\u00e5r oppover til bedre form\/helse. Jeg eksemplifiserer gjerne fra passivitet til \u00e5 trene 2 x 15-20 minutter i uken \u2013 dersom det gj\u00f8res effektivt nok. For mange er det en lettelse at man ikke trenger trening 3-5 ganger i uken 1 time av gangen for \u00e5 f\u00e5 en sv\u00e6rt stor helsegevinst.\u00a0<\/span><\/p>\n

    I tillegg har idretten hjulpet meg med \u00e5 forst\u00e5 hvordan man kan holde motivasjonen oppe, selv n\u00e5r man ikke \u00f8nsker \u00e5 trene. Jeg pleier \u00e5 lage en \u00absikkerhetsplan\u00bb med pasientene \u2013 i perioder der du absolutt ikke orker \u00e5 trene \u2013 p\u00e5 grunn av jobb, manglende motivasjon eller andre ting som tar energi. Da g\u00e5r det an \u00e5 ta et steg tilbake, men komme seg ut i alle fall \u00e9n gang i uka. Da er det mye lettere \u00e5 komme i gang igjen og man slipper d\u00e5rlig samvittighet, n\u00e5r man f\u00f8ler seg klar igjen.\u00a0<\/span><\/p>\n

    4. Hvilken annen idrett\/sport skulle du gjerne v\u00e6rt god i?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 Fotball. Jeg spilte aktivt til jeg var 16 og liker ballspill generelt.\u00a0<\/span><\/p>\n

    5. Forbilde?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 Da jeg var aktiv var det Haile Gebrselassie. Jeg var heldig \u00e5 l\u00f8pe i flere l\u00f8p med han p\u00e5 startstreken. Han var like im\u00f8tekommende som han fremsto i media. Sannsynligvis er han, sammen med Bekele, den beste l\u00f8peren gjennom tidene. N\u00e5, n\u00e5r jeg er eldre, beundrer jeg mer hverdagsheltene som klarer \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 i livets berg- og dalbaner \u2013 noe jeg spesielt kommer tett p\u00e5 i fastlegejobben.\u00a0<\/span><\/p>\n

    6. Hva skal du gj\u00f8re n\u00e5r du blir pensjonist?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 Forh\u00e5pentligvis fortsatt v\u00e6re nysgjerrig.\u00a0<\/span><\/p>\n

    7. Beste idrettsopplevelse?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 5000-meterrekorden p\u00e5 13.06 i Roma, med 3000 meter-passering p\u00e5 7.48. Jeg var i fantastisk form over en periode p\u00e5 6-8 uker forut for konkurransen, og det er nok det n\u00e6rmeste jeg kan komme mitt maksimale prestasjonsniv\u00e5.<\/p>\n

    8. Favoritt\u00f8kt?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 Jeg vil heller si favorittdag. Jeg var veldig glad i \u00e5 blokke treningsdager. Den optimale dagen var 2 x terskel\u00f8kter med godt treff \u2013 gjerne med varianter innenfor terskelomr\u00e5det p\u00e5 laktat, underlag og \u00f8ktsammensetning. Avsluttet med hard massasje \u2013 der muskulaturen var helt mett etter treningsdagen \u2013 og klar for \u00e5 roe ned muskeltonusen til dagen etter.\u00a0<\/span><\/p>\n

    9. Beste motivasjonstips?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 Tre ting:\u00a0<\/span><\/p>\n

    1) Jeg pleier \u00e5 si at motivasjon er noe man f\u00e5r, ikke noe man har. Jeg mener motivasjon er noe man ikke b\u00f8r vente p\u00e5, men forvente at kommer med gode opplevelser og treninger. Treningen gir like gode resultater dersom man er motivert som n\u00e5r man ikke er det. I livet er det mange ting vi gj\u00f8r fordi vi m\u00e5\/b\u00f8r, ikke fordi vi alltid har lyst: Vi rydder, st\u00f8vsuger, handler og jobber. Slik er det ogs\u00e5 lov \u00e5 tenke om trening. Jeg vil ikke alltid v\u00e6re motivert, men det er ok, s\u00e5 lenge \u00f8ktene gjennomf\u00f8res.\u00a0<\/span><\/p>\n

    2) Det andre er 10-minuttersregelen. Jeg pleide \u00e5 tenke da jeg absolutt ikke hadde lyst til \u00e5 trene: Jeg skal i alle fall komme meg ut 10 minutter. Dersom jeg bare gj\u00f8r det, har jeg lov til \u00e5 snu og s\u00e5 legge meg p\u00e5 sofaen. P\u00e5 den m\u00e5ten senker man terskelen for \u00e5 komme seg ut, samtidig som man kommer over d\u00f8rterskelen. Og er man f\u00f8rst ute, er det lettere \u00e5 fortsette utover de 10 minuttene. Kun 2-3 ganger snudde jeg faktisk p\u00e5 10 minutter, for s\u00e5 \u00e5 tusle hjem igjen.\u00a0<\/span><\/p>\n

    3) Riktig trening: Med n\u00f8yaktig og riktig trening blir flere av \u00f8ktene lettere, mer motiverende og gir bedre fremgang. Man b\u00f8r ikke undervurdere hva fornuftig trening gj\u00f8r for motivasjonen.\u00a0<\/span><\/p>\n

    10. Dr\u00f8mmeferie?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 Jeg liker \u00e5 sl\u00e5 av helt n\u00e5r jeg har ferie. S\u00e5 helst et varmt og godt sted, der jeg kan slappe av, lese, skrive og v\u00e6re sammen med familie\/venner.\u00a0<\/span><\/p>\n

    11. Hva inspirer\/motiverer deg i trenings-hverdagen?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 \u00c5 utforske hva som fungerer, hva som ikke fungerer \u2013 og deretter pr\u00f8ve \u00e5 sette de bitene sammen.\u00a0<\/span><\/p>\n

    12. Foretrukket m\u00e5ltid f\u00f8r kvalitets\u00f8kt\/
    \nkonkurranse?<\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 Et vanlig, balansert m\u00e5ltid. Jeg tror og mener kosthold sannsynligvis er overvurdert med tanke p\u00e5 prestasjon \u2013 utenom underveis i et maratonl\u00f8p.\u00a0<\/span><\/p>\n

    13. Beste treningstips?\u00a0<\/span><\/b><\/span><\/p>\n

    \u2013 Velg en modell der du bestemmer deg for mengde, periodisering (innenfor dager og uker) og intensitet. Deretter pr\u00f8v \u00e5 variere belastningen mest mulig innenfor den modellen. Med en terskelbasert modell \u2013 med blokking av treningsdager \u2013 betyr det variasjon av intensitet innenfor terskelomr\u00e5det, lengde p\u00e5 drag, pauser, underlag, stigning, m\u00f8lle\/utend\u00f8rs, h\u00f8yde, varme, matinntak f\u00f8r \u00f8kt \/ tom mage etc. etc. Poenget er \u00e5 f\u00e5 til en tilpasning\/adaptasjon uten \u00e5 bryte modellens grunnprinsipp av mengde, periodisering og intensitet. \u00d8kt prestasjon drives av kombinasjonen smart treningsstyring og kontinuerlige tilpasninger til en endring av belastning.\u00a0<\/span><\/p>\n

    3 om Marius Bakken<\/h2>\n

    Finn Kollstad – tidligere leder og trener i Norges Friidrettsforbund, n\u00e5 l\u00f8psarrang\u00f8r og hovedtrener i Kristiansand L\u00f8peklubb\u00a0<\/span><\/b><\/span><\/p>\n

    \"\"\u2013 Marius har v\u00e6rt en veldig viktig kilde til kunnskap for meg som l\u00f8per, trener og leder gjennom mange \u00e5r. Allerede tidlig p\u00e5 2000-tallet fikk jeg innspill om intensitetsstyring, laktatm\u00e5ling, h\u00f8ydetrening med mer. Jeg har brukt ham som r\u00e5dgiver n\u00e5r jeg har v\u00e6rt leder p\u00e5 mesterskap, p\u00e5 vei til h\u00f8ydesamlinger, eller p\u00e5 vei til foredrag. Han sitter p\u00e5 en utrolig kunnskap, og jeg setter veldig pris p\u00e5 at han deler av denne!<\/p>\n

    Ingrid Kristiansen – l\u00f8perlegende med en rekke verdensrekorder og medaljer fra internasjonale mesterskap\u00a0<\/span><\/b><\/span><\/p>\n

    \"\"
    Foto: Bj\u00f8rn Johannessen<\/figcaption><\/figure>\n

    \u2013 Marius kom inn som et nytt friskt langdistanseh\u00e5p p\u00e5 starten av 2000-tallet, da vi trengte det. Han presterte mange gode resultater, men lyktes ikke helt i de store mesterskapene. Han hadde en litt annen tiln\u00e6rming til trening\/konkurranser enn meg. Jeg brukte konkurransene som god trening til viktige l\u00f8p og jeg l\u00f8p MANGE konkurranser i l\u00f8pet av et \u00e5r. Marius valgte heller \u00e5 trene masse, rolig og hardt og i h\u00f8yden, og testet seg sjelden i konkurranser. Kanskje hadde han f\u00e5tt enda bedre resultater som langdistansel\u00f8per om han hadde konkurrert mer?<\/p>\n

    Per Halle – l\u00f8perlegende og tidligere
    \ntrener\/treningskonsulent for Marius<\/b><\/span><\/p>\n

    \"\"
    Foto: Bj\u00f8rn Johannessen<\/figcaption><\/figure>\n

    \u2013 Marius er veldig vitebegj\u00e6rlig og positiv. Han bodde bare et steinkast fra meg og kom til meg da han var 11-12 \u00e5r for \u00e5 sp\u00f8rre om jeg kunne trene han. Da svarte jeg at han kunne sette opp et program han selv tenkte ville fungere, s\u00e5 kunne vi g\u00e5 gjennom det sammen og diskutere. Marius er en smarting, rett og slett!\u00a0<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Med Marius\u2019 systematiske bruk av laktatm\u00e5ler kunne langdistansel\u00f8peren konstatere oppsiktsvekkende fremgang og samtidig holde beina trygt plantet p\u00e5 bakken<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":3225,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[89,97,94],"tags":[],"post_flags":[71],"class_list":["post-3224","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hovedsak","category-kondis-2-2022","category-utgaver-2022","post_flag-featured"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3224","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3224"}],"version-history":[{"count":17,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3224\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3714,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3224\/revisions\/3714"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3225"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3224"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3224"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3224"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3224"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}