{"id":3123,"date":"2022-02-07T10:04:49","date_gmt":"2022-02-07T10:04:49","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3123"},"modified":"2022-02-07T10:07:30","modified_gmt":"2022-02-07T10:07:30","slug":"en-brutalt-bratt-fjellultra","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3123","title":{"rendered":"En brutalt bratt fjellultra"},"content":{"rendered":"

Porto Moniz er i begynnelsen av desember nesten \u00f8de og forlatt. Nordkystens karrighet blir enda mer p\u00e5takelig i skumringen. Restaurantene er opplyste, men gaper tomt.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 P\u00e5 denne \u00e5rstida blir det bare dagsbes\u00f8kende fra Funchal, men de drar jo tilbake om ettermiddagen, forklarer eieren av snackbarene langs med havet i Porto Moniz. Her sitter en p\u00e5 f\u00f8rste parkett til Atlanterhavets voldsomme omfavnelse av de kvasse lavasteinklippene.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 I to uker i januar bruker b\u00f8lgene \u00e5 sl\u00e5 opp over muren. Da kan det v\u00e6re farlig \u00e5 oppholde seg her, for de massive b\u00f8lgene bryter av stykker av klippene som s\u00e5 kastes opp p\u00e5 kaia.\u00a0<\/span><\/p>\n

Nabobyen Seixal hviler p\u00e5 et plat\u00e5 langs kysten, omgitt av stupbratte fjell. P\u00e5 dagtid surfer ungdommene nede ved den svarte lavastranda. Ved sm\u00e5b\u00e5thavna like ved ligger senteret for konkurransen med start og m\u00e5lgang.\u00a0<\/span><\/p>\n

Ultral\u00f8pet p\u00e5 100 km starter ved midnatt. Bare 26 l\u00f8pere har kommet til start \u2013 5 kvinner og 21 menn. En del av de p\u00e5meldte mangler p\u00e5 grunn av reiserestriksjonene med krav om b\u00e5de vaksinepass og negativ PCR-test.\u00a0<\/span><\/p>\n

Intim og uformell<\/span><\/h2>\n

Sm\u00e5 l\u00f8p har imidlertid sin spesielle sjarme. F\u00f8r start presenteres alle deltakerne med navn av l\u00f8psleder Patricio Fernandes. Stemningen er intim og uformell.\u00a0<\/span><\/p>\n

De f\u00f8rste 7,5 timene foreg\u00e5r i m\u00f8rket. Etter ha \u00e5 ha klatra bratte bakker i timevis m\u00f8ter deltakerne kalde vinder oppe p\u00e5 toppene som ligger ca. 1700 meter over havet. Men omtrent med det samme g\u00e5r ferden ned mot havniv\u00e5 igjen. Det er virkelig et Sisyfos-arbeid for sterke bein og sterk psyke. L\u00f8ypa inneholder nesten 6000 h\u00f8ydemeter opp og like mye ned.\u00a0<\/span><\/p>\n

F\u00f8r ville jeg valgt 100 km-l\u00f8ypa, men denne gangen n\u00f8yde jeg meg med 55 kilometeren. Etter tre tidligere l\u00f8psreiser hit visste jeg at \u00f8ya hadde eksepsjonelle forutsetninger for fjell\u00f8ping, og jeg hadde erfart at hver kilometer p\u00e5 Madeira er veldig lang og tar betydelig lengre tid enn en vanlig kilometer. Terrenget er virkelig bratt.\u00a0<\/span><\/p>\n

I m\u00e5nedene f\u00f8r l\u00f8pet hadde derfor styrketrening p\u00e5 treningssenteret v\u00e6rt en viktig del av forberedelsene. At styrketrening er grunnleggende for terrengultral\u00f8ping p\u00e5 Madeira, inns\u00e5 jeg med det samme p\u00e5 min f\u00f8rste l\u00f8psreise hit. Uten ordentlig styrke blir de lange og bratte stigningene en m\u00f8ysommelig plage, for ikke \u00e5 snakke om unnabakkel\u00f8pingen som gj\u00f8r enda mer vondt i l\u00e5rmusklene.\u00a0<\/span><\/p>\n

I tillegg ville jeg brukt lette staver for \u00e5 f\u00e5 ekstra kraft oppover. De siste ukene f\u00f8r l\u00f8pet pr\u00f8vde jeg til og med \u00e5 g\u00e5 ned i vekt for \u00e5 gj\u00f8re de lange stigningene lettere.\u00a0<\/span><\/p>\n

Br\u00f8dskiver i vesten<\/span><\/h2>\n

Starten for 55 km-l\u00f8perne g\u00e5r klokka 6 neste morgen. I min nerv\u00f8sitet har jeg pakka all slags n\u00e6ring i l\u00f8pevesten, til \u00e5 med br\u00f8dskiver i tilfelle jeg skulle bli sulten. If\u00f8lge mine beregninger kommer jeg til \u00e5 holde p\u00e5 i ca. 10 timer. Men trenger jeg virkelig alt, sp\u00f8r jeg meg sj\u00f8l da jeg ser de franske elitel\u00f8perne Julien Chorier og Audrey Tangeuy som bare er utrusta med sm\u00e5 og smidige midjevesker.\u00a0<\/span><\/p>\n

Jeg rekker knapt \u00e5 hive innp\u00e5 en sandwich og en kopp kaffe i baren f\u00f8r startsignalet g\u00e5r, og jeg jogger opp den bratte vegen gjennom byen som sistemann av de 37 deltakerne. Vi blir umiddelbart kastet inn i fjellskogens m\u00f8rke. Vi trasker og hufser oss oppover i skinnet fra hodelyktene.\u00a0<\/span><\/p>\n

Hjerte og lunger er konstant sl\u00e5tt p\u00e5, og jeg lytter til \u00e5ndedrettet. Uregelmessige trappetrinn av hogd sten. Leirete sti. Stavene gir litt ekstra kraft. Svetten drypper ned p\u00e5 brillene mine. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 i seg noe annet enn vann n\u00e5r det g\u00e5r oppover.\u00a0<\/span><\/p>\n

Etter to timers kontinuerlig klatring flater det ut. M\u00f8rket har sluppet taket sitt p\u00e5 silhuettene til de knudrete tr\u00e6rne. Vi er tre l\u00f8pere som n\u00e5r f\u00f8rste sjekkpunkt i Fanal sammen. Tilbakelagt distanse er 7 km og 1156 h\u00f8ydemeter. Vi pr\u00f8ver \u00e5 samarbeide, men det er vanskelig \u00e5 finne rett vei. Skiltene peker i ulike retninger. Flere l\u00f8yper m\u00f8tes. Det skal vise seg at vi bommer og velger feil sti. Eller s\u00e5 er ikke v\u00e5r l\u00f8ype godt nok merka. \u00a0<\/span><\/p>\n

Innledningsvis kjennes det riktig bra. Jeg f\u00f8ler meg sterk oppover og kan holde god fart nedover p\u00e5 de tekniske stiene. Litt lengre framme tar jeg igjen en l\u00f8per fra mitt startfelt. Han virker \u00e5 ha innsett at han ikke har f\u00e5tt med seg den ekstra sl\u00f8yfa, men vi har kommet alt for langt til \u00e5 snu. Like etterp\u00e5 ankommer vi sjekkpunkt 3, Hotel Pico da Urze. Det viser seg at vi er flere som har g\u00e5tt glipp av den 10 km lange loopen og dermed sjekkpunkt 2.\u00a0<\/span><\/p>\n

Ute av konkurransen<\/span><\/h2>\n

Neste gang m\u00e5 jeg laste ned GPX-fila i klokka og gj\u00f8re riktig veivalg. Tyske Henrik som jeg til og fra har hatt selskap av siden starten, fortsetter, mens luften g\u00e5r ut av meg. Uten passering fra et sjekkpunkt er en vel ute av konkurransen.\u00a0<\/span><\/p>\n

N\u00e5 beh\u00f8ver jeg ikke \u00e5 presse meg lenger, men kan sitte ned og hvile beina, spise varm pasta og kj\u00f8ttsaus, g\u00e5 p\u00e5 toalettet. Da jeg fortsetter en stund seinere, har jeg mistet framdriften. Bena kjennes tunge, og sj\u00f8l i lett terreng g\u00e5r det langsomt. Jeg skulle hatt bedre grunntrening.\u00a0<\/span><\/p>\n

Vi har n\u00e5 kommet over p\u00e5 s\u00f8rsida der sola varmer p\u00e5 et helt annet vis. Her er ogs\u00e5 vegetasjonen betydelig lavere og t\u00f8rrere med sm\u00e5 busker i stedet for tr\u00e6r. L\u00f8ypa g\u00e5r langs en levada, en mindre type vannkanal som de begynte \u00e5 bygge p\u00e5 Madeira p\u00e5 1500-tallet for \u00e5 lede vann til de t\u00f8rrere omr\u00e5dene. Levadaene danner ogs\u00e5 et nettverk av turstier p\u00e5 til sammen 2170 kilometer. P\u00e5 mange steder er levadaene hogd ut av loddrette fjellsider, og et eneste lite feilsteg p\u00e5 de ofte glatte stiene kan v\u00e6re fatalt. Ulykker skjer regelmessig. Sist sommer hadde en polsk fjell\u00f8per forsvunnet p\u00e5 en dagstur i fjellet.\u00a0<\/span><\/p>\n

Etter knappe 6 timer og 42 kilometer n\u00e5r jeg sjekkpunkt 4, Bica da Cana, der vi blir \u00f8nsket velkommen i en gammel stall med steinvegger. Som p\u00e5 de andre stasjonene er bordet velfylt med ost, chips, bananer, appelsiner, n\u00f8tter, s\u00f8t kake og ultrafavoritten \u2013 tomatb\u00e5ter med salt. Vi som ikke har det s\u00e5 travelt, stopper og nyter rykende varm kyllingsuppe.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"
Oppover: Ultraklassene startet med en uendelig Sisyfos-klatring p\u00e5 glatte trapper. (Foto: Jo\u00e3o M. Faria, MaxiraceMadeira)<\/figcaption><\/figure>\n

\u00a0<\/p>\n

Greiner og r\u00f8tter<\/span><\/h2>\n

P\u00e5 et sv\u00e6rt s\u00e5 teknisk utfordrende skogsparti like etterp\u00e5 tar jeg igjen den sympatiske belgieren Didier som deltar p\u00e5 100 kilometeren. Vi m\u00f8ttes under f\u00f8rsteutgaven av l\u00f8pet i 2018. Kort tid etter at jeg har passert han, h\u00f8res et kraftig dunk bak meg og bannskap p\u00e5 fransk: \u00abMerde!\u00bb Virvaret av greiner og r\u00f8tter er som laga for at en skal snuble.\u00a0<\/span><\/p>\n

Ikke lenge etter \u00e5pner vegetasjonen seg, og vi bys p\u00e5 riktig inspirerende l\u00f8ping i Laurissilva, en subtropisk laurb\u00e6rskog med hengende gr\u00e5gr\u00f8nt lav som tilh\u00f8rer UNESCOs verdensarv. Det lave, lysegr\u00f8nne greinverket er b\u00e5de fabelaktig og uhyggelig.\u00a0<\/span><\/p>\n

Etter dr\u00f8ye 400 meters stigning n\u00e5r jeg sjekkpunkt 5, Estanquinhos, 48,5 km, 1580 moh. Her er det ordentlig kaldt og vindfullt. Bare dr\u00f8ye 6 km gjenst\u00e5r til m\u00e5l. Men den siste delen av l\u00f8ypa med 1600 h\u00f8ydemeter nedover til m\u00e5lgang ved havniv\u00e5 skal vise seg \u00e5 v\u00e6re den aller t\u00f8ffeste p\u00e5 hele l\u00f8pet.\u00a0<\/span><\/p>\n

Steintrappene som leder oss ned bakkene er b\u00e5de glatte og skarpe og dessuten uregelmessige i h\u00f8yde og lengde. Det g\u00e5r ikke \u00e5 f\u00e5 noen l\u00f8perytme ettersom en hele tida m\u00e5 stanse og klyve ned fra de h\u00f8ye trappetrinna, og med den tiltakende smerten i l\u00e5ra blir det til at en begynner \u00e5 g\u00e5 i stedet. Langt der nede kan en skimte havet. Det er ganske tr\u00f8stesl\u00f8st faktisk.\u00a0<\/span><\/p>\n

Samtidig gjelder det \u00e5 fortsette, framover og nedover, mens en pr\u00f8ver \u00e5 holde seg p\u00e5 beina. De omkringliggende fjellsidene er s\u00e5 utrolig bratte at en virkelig vil gj\u00f8re sitt beste for \u00e5 holde seg p\u00e5 stien. Den h\u00f8ylytte banninga mi blir stadig grovere.\u00a0<\/span><\/p>\n

N\u00e6rt, men langt unna<\/span><\/h2>\n

S\u00e5 f\u00e5r jeg plutselig \u00f8ye p\u00e5 de hvite brenningene. Da m\u00e5 jeg vel likevel v\u00e6re noks\u00e5 n\u00e6rt, tenker jeg, men nei, det er fremdeles veldig langt ned. For \u00e5 minske frustrasjonen velger jeg bare \u00e5 fokusere p\u00e5 stien foran meg. Jeg er uansett takknemlig for at jeg har forberedt meg p\u00e5 treningssenteret. Ellers ville dette v\u00e6rt en nesten umulig oppgave.\u00a0<\/span><\/p>\n

Dessuten begynner t\u00e6rne \u00e5 bli pressa mot framkanten av skoen, til tross for at jeg har valgt \u00e5 bruke ekstra store sko. Da jeg setter meg ned for \u00e5 knyte om skoene og hvile beina i noen sekunder, h\u00f8rer jeg en l\u00f8per som n\u00e6rmer seg. Det f\u00e5r meg kjapt p\u00e5 f\u00f8ttene, og jeg l\u00f8per siste biten ned til bebyggelsen. Beina gr\u00e5ter, men jeg kjenner likevel en enorm lettelse over at det bratte helvetet er over.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det aller siste strekket ned til byen g\u00e5r p\u00e5 urgamle stier mellom terrasser for dyrking og steinhus. En kvinnelig l\u00f8per som ser ut til \u00e5 ha brutt l\u00f8pet, f\u00e5r hjelp av en funksjon\u00e6r med \u00e5 ta seg ned fra fjellet. Bruset fra havet og varmen fra sola er tilbake.\u00a0<\/span><\/p>\n

Noen minutter seinere krysser jeg m\u00e5llinja med en enorm f\u00f8lelse av befrielse. Det er over \u2013 etter nesten 9 timer. Hvilken nytelse \u2013 \u00e5 bare sitte p\u00e5 en stol i sola med en stor kald \u00f8l og ikke r\u00f8re seg p\u00e5 en god stund.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00abThis is Madeira\u00bb, konstaterer l\u00f8psleder Patricio t\u00f8rt da jeg nevner den brutale avslutningen.\u00a0<\/span><\/p>\n

Resultat<\/span><\/h4>\n

Ultra 100 km
<\/b>Bruno Coelho, Portugal, 12 t 59 min
Fequant Benj, Frankrike, 16 t 7 min
Soreini Rodriguez, Col, 18 t 14 min
(nr. 1 i kvinneklassen)<\/p>\n

Long 55 km
<\/b>Julien Chorier, Frankrike, 6 t 47 min
Audrey Tanguy, Frankrike, 7 t (nr. 1 i kvinneklassen)
Antione Simon, Frankrike, 7 t 45 min<\/p>\n

Vi som ikke fikk med oss ekstrasl\u00f8yfa, noe som var tilfelle for ca. 30 prosent av deltakerne p\u00e5 55 kilometeren, fikk halvannen time i tilleggstid. Jeg endte p\u00e5 ellevteplass.<\/p>\n\n

Fakta Maxirace Madeira\u00a0<\/span><\/h3>\n

Mini 15 km + 1000 m \/ \u2013 1420 m<\/p>\n

Medium 25 km + 1870 m \/ \u2013 1870 m<\/p>\n

Long 55 km + 3550 m \/ \u2013 3550 m<\/p>\n

Ultra 100 km + 5890 m \/ \u2013 5890 m<\/p>\n

www.maxiracemadeira.com<\/p>\n

Flere terrengl\u00f8p p\u00e5 Madeira<\/span><\/h5>\n

MIUT 115 km krysser hele \u00f8ya fra vest til \u00f8st med en s\u00e6rlig flott strekning forbi Pico de Arieiro (1818 moh), \u00f8yas tredje h\u00f8yeste punkt. April.\u00a0<\/span><\/p>\n

Ecotrail Madeira 85, 45, 30 og 15 km. Oktober.<\/p>\n

Ultra SkyMarathon Madeira 55 km. Juni.<\/p>\n

Slik reiser du til Madeira<\/span><\/h5>\n

Norwegian flyr direkte fra Oslo til Funchal. Charterfly er et annet smidig alternativ for de som vil tilbringe ei uke p\u00e5 Madeira.\u00a0<\/span><\/p>\n

Overnatting<\/span><\/h5>\n

Hotel Aqua Natura Bay i Porto Moniz, med gym, basseng og badstu.<\/p>\n

aquanaturahotels.com<\/p>\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Madeira er gjerne et favorittreisem\u00e5l for pensjonister som liker rolige aktiviteter. Men vulkan\u00f8yas spektakul\u00e6re natur med loddrette fjellvegger byr p\u00e5 avanserte muligheter for b\u00e5de fotturer og l\u00f8psopplevelser. Den h\u00f8ye vanskelighetsgraden p\u00e5 de lokale fjell\u00f8pa, i kombinasjon med fantastisk landskap og utsikt, lokker eventyrlystne fjell\u00f8pere fra hele verden.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3124,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[95,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-3123","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3123","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3123"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3123\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3133,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3123\/revisions\/3133"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3124"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3123"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3123"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3123"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3123"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}