{"id":3109,"date":"2022-02-07T09:53:37","date_gmt":"2022-02-07T09:53:37","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3109"},"modified":"2022-02-07T09:54:34","modified_gmt":"2022-02-07T09:54:34","slug":"noko-som-betyr-noko","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3109","title":{"rendered":"Noko som betyr noko"},"content":{"rendered":"

I juleferien sprang eg den lange runden rundt \u00f8ya der eg vaks opp. \u00abOm Eidnes\u00bb kalla eg den i b\u00e5de treningsdagboka og i rekordboka der eg noterte tider p\u00e5 dei klassiske rundane \u2013 lenge f\u00f8r slike vart stykka opp i segment.\u00a0<\/span><\/p>\n

Eidnes er nordaustenden av Ytter\u00f8ya. P\u00e5 det vesle eidet med neset utanfor, peikande inn gjennom Trondheimsfjorden, ligg garden Eidnes. I ungdommen gjekk vegen tvers gjennom tunet, men no er ny veg laga p\u00e5 innsida slik at runden er littegrann kortare. Til gjengjeld har foreldra mine flytta hundre meter lenger vest slik at i sum held klassikaren lengda og vel s\u00e5 det.\u00a0<\/span><\/p>\n

Vinterkvit og vakker<\/span><\/h2>\n

Eg kjende p\u00e5 b\u00e5de nostalgien Skjeldal skriv om og omr\u00e5da Mittun-Kjos skildrar, da eg etter mange \u00e5rs pause gav meg i kast med den lange runden. Romjulsdagen var vinterkvit og vakker, og den l\u00e5ge sola kasta sitt magiske ljos over b\u00e5de land og fjord.\u00a0<\/span><\/p>\n

Tanken gjekk tilbake til tidlegare turar i den same traseen. Raske og sveitte turar sommars tid. Sosiale turar med god-jul-helsing til dei som gjekk romjulsmarsj i kortrunden inne p\u00e5 \u00f8ya andre juledag. No m\u00f8tte eg mest berre folk i bil, og til og med r\u00e5dyra, som det er s\u00e5 mange av p\u00e5 \u00f8ya, heldt seg unna.\u00a0<\/span><\/p>\n

1.48.49 st\u00e5r det i rekordboka, som eigentleg er ei glosebok med 24 linjerte blad (og som \u00f2g til d\u00f8mes fortel meg at eg\u00a0 <\/span>har 3.13 som pers i \u00ablengdesprang med fart\u00bb). Juleferieturane om Eidnes, p\u00e5 variert vinterf\u00f8re, brukte \u00e5 g\u00e5 unna p\u00e5 mellom 2.03 og 2.10. F\u00f8r turen no tenkte eg at alt under 2.30 fekk vera bra, for bakkane har slettes ikkje vorti mindre bratte eller lange med \u00e5ra.\u00a0<\/span><\/p>\n

Berre vintersklia vi brukte i friminutta p\u00e5 barneskolen verkar stuttare og flatare. Vel skolen vart nedlagd allereie da eg byrja i tredjeklasse, og naturen har teki sklia tilbake, men nokre minne kom sigande da eg passerte gammalskolen godt over halvvegs i runden. Nyskulen, den eg sykla eller rente p\u00e5 spark til og fr\u00e5, fr\u00e5 tredje til niandeklasse, hadde eg passert allereie etter knappe 2 kilometer \u2013 utan at eg tenkte s\u00e5 mykje p\u00e5 den. Kan hende fordi den ligg litt lenger unna l\u00f8ypa og dessutan er riven og bygd p\u00e5 nytt lenge etter at eg gjekk der.\u00a0<\/span><\/p>\n

Osabakken<\/span><\/h2>\n

Den nest siste bakken, sj\u00f8lvaste Osabakken, er ikkje den t\u00f8ffaste, men den kjem mot slutten og stig sine 50 h\u00f8gdemeter p\u00e5 ca. 800 meter. Kjem ein heilskinna opp den, er det berre eit par flate kilometer att, pluss den sugande Gilbergslia heilt til slutt. Eg kika p\u00e5 klokka da Osabakken endeleg flata ut, og trass i ein hustren bris imot, s\u00e5g eg at 2.30-m\u00e5let ville g\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n

2.27.30 og 5.39 i snittfart \u2013 utan \u00e5 ta meg like mykje ut som den gongen eg sprang p\u00e5 1.48.49. Men kjensla var i stor grad den same gode. Av \u00e5 ha vori p\u00e5 reise p\u00e5 den staden der det vart min lagnad \u00e5 vekse opp. Av \u00e5 ha \u00e5 vald \u2013 og meistra \u2013 den store runden i staden for ein av dei sm\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n

Og eg kjente meg takknemleg og glad for at eg framleis \u2013 over dobbelt s\u00e5 gammal og halvparten s\u00e5 sprek \u2013 klarte \u00e5 springe gjennom runden utan \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 eller ta pause.\u00a0<\/span><\/p>\n

Men gleda omfatta meir enn sj\u00f8lve meistringa av runden. Like mykje var det ei eksistensiell glede over staden og naturen, denne bogen av ei \u00f8y med skogar og gardar omgitt av vatn. \u00d8ya der foreldra og besteforeldra mine og eg sj\u00f8lv grov i jorda, stelte med kyrne og dyrka mat. \u00d8ya som var akkurat stor nok til at eg kunne springe langt og kjenne meg fri.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00abFavoritrundan\u00bb<\/span><\/h2>\n

Eg trur ikkje eg er den einaste som har ein eller fleire slike rundar som er av s\u00e6rleg betydning. Rundar som gjer oss nostalgiske og glade. Eg har h\u00f8yrd mykje pent om b\u00e5de \u00ab7-kirkersrunden\u00bb i Follo og turen over Vidden i Bergen. Godt mogleg har dei fleste som spring, sine faste rundar, som dei spring ein gong i \u00e5ret eller ein gong i veka \u2013 eller til og med dagleg.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00abFavoritrundan\u00bb skriv ei eg kjenner rett som det er p\u00e5 Strava. Runden som betyr \u2013 og gir \u2013 s\u00e5 mykje at den blir ein favoritt. Der vi spring og kjenner oss heime. Gjerne saman med andre og ofte i v\u00e5re eigne fotefar.\u00a0<\/span><\/p>\n

Kanskje handlar det om den vesle delen av verda som p\u00e5 uutgrunneleg vis vart v\u00e5r. Som vi vil ta vare p\u00e5 og oppleva igjen. For min del er \u00ab\u00f8ya rundt om Eidnes\u00bb ein slik, med sine bakkar, skogar, gardsbruk og den eine kyrkja som eg til gjengjeld passerer to gonger fordi ho ligg p\u00e5 h\u00f8gda i fram- og tilbakepartiet i midten.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00abEit anna ord for nostalgi er kj\u00e6rleik,\u00bb skriv Erling Indreeide som Gudmund Skjeldal s\u00e5 gjerne siterer, og som Skjeldal omformulerer p\u00e5 f\u00f8lgjande vis: \u00abVern om dei kj\u00e6rleikane du enno har.\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00abMistru dei som ikkje er nostalgiske\u00bb, skreiv Gudmund Skjeldal i 2006 i boka \u00abDen siste langrennaren\u00bb, om bror sin Kristen. I fjor v\u00e5r las eg romanen \u00abOmr\u00e5der av s\u00e6rlig betydning\u00bb av Heidi Mittun-Kjos. <\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":3110,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[95,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-3109","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3109","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3109"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3109\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3113,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3109\/revisions\/3113"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3110"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3109"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3109"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3109"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3109"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}