{"id":3104,"date":"2022-02-07T09:49:31","date_gmt":"2022-02-07T09:49:31","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3104"},"modified":"2022-02-07T09:50:54","modified_gmt":"2022-02-07T09:50:54","slug":"tidlig-start-pa-skisesongen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3104","title":{"rendered":"Tidlig start p\u00e5 skisesongen"},"content":{"rendered":"

Det er s\u00e5 mye morsomt man kan gj\u00f8re om vinteren. Ikke alt passer for meg \u2013 jeg har nok ingen fremtid som hockeyspiller. Jeg blir aldri spesielt rask i langrenn, men jeg klarer meg greit nok. Jeg er veldig glad i \u00e5 komme meg ut i marka om vinteren. Spesielt n\u00e5r fristelsene st\u00e5r i k\u00f8, takket v\u00e6re de forskjellige akt\u00f8rer som jobber for at folk skal kunne komme seg ut og nyte naturen.\u00a0<\/span><\/p>\n

Tidligere \u00e5r har jeg ventet til det har kommet nok sn\u00f8 til at jeg f\u00f8ler at jeg kan falle trygt p\u00e5 ski. Jeg faller alts\u00e5 ikke ofte, men det er greit \u00e5 vite at det vil g\u00e5 greit med meg om det skjer. Allerede denne sesongen har det v\u00e6rt mange flinke som har v\u00e6rt ute og jobbet for at jeg skal slippe \u00e5 vente.<\/p>\n

Lokalidrettsklubben<\/span><\/h2>\n

Med kuldegrader og litt sn\u00f8 p\u00e5 bakken var det tidlig gode forhold for sn\u00f8produksjon. Jeg valgte allikevel \u00e5 legge f\u00f8rste tur med minstemann til flatmark p\u00e5 Ekebergsletta, der det blir preparert av en lokal idrettsklubb. L\u00f8ypa er p\u00e5 2,4 km s\u00e5 tanken var \u00e5 ta flere runder. Kanskje kunne vi f\u00e5 opp tempoet litt? Jeg skj\u00f8nte fort at vi nok m\u00e5tte glemme tanken om en treningstur da vi kom frem til sletta i tykk t\u00e5ke og med begrenset sikt.\u00a0<\/span><\/p>\n

Da vi endelig fant skisporet, var det vanskelig \u00e5 vite hvor vi skulle. Heldigvis kom det noen skig\u00e5ere mot oss slik at vi fikk en viss peiling p\u00e5 hvor vi skulle. Det var bare \u00e5 le da vi inns\u00e5 at vi sto kanskje 10 m unna en skolebygning og s\u00e5 vidt kunne skimte konturene. Det ble en fin tur allikevel, selv om vi for det meste ikke ante hvor vi var \u2013 og vi er godt kjent der. Det var magisk \u00e5 f\u00f8le seg alene p\u00e5 det som pleier \u00e5 v\u00e6re et travelt omr\u00e5de. Best av alt? Jeg ramlet ikke en eneste gang.<\/p>\n

Det samme kan jeg dessverre ikke melde om det neste bes\u00f8ket mitt p\u00e5 sletta et par uker senere. Det hadde kommet et stort sn\u00f8fall, og idrettsklubben meldte at de hadde preppet l\u00f8ypa i Brannfjellskogen. Minstemann hadde klaget sist at det var litt for kjedelig \u00e5 bare g\u00e5 p\u00e5 flata, s\u00e5 n\u00e5 skulle vi f\u00e5 det g\u00f8y. Stemningen p\u00e5 sletta var en helt annen enn ved det forrige bes\u00f8ket v\u00e5rt. Det var overskyet, men god sikt, og det krydde av folk p\u00e5 sletta: mosjonister, ungdom i klubbt\u00f8y, massevis av barnefamilier. Og spor nok til alle. Godt med sn\u00f8 var det \u00f2g. I hvert fall p\u00e5 sletta.<\/p>\n

Vi fant den nypreparerte l\u00f8ypa uten store problemer, og jeg s\u00e5 ganske fort at det var mindre sn\u00f8 der. Stien var en del smalere enn jeg hadde tenkt, og sn\u00f8laget var temmelig tynt, men vi gikk oppover, s\u00e5 det gikk ganske greit. Da vi kom p\u00e5 toppen, s\u00e5 jeg at stien var mye skumlere enn motsatt vei. Det begynte ogs\u00e5 \u00e5 bli s\u00e5pass bart at det stakk opp r\u00f8tter. F\u00f8rste bakke klarte jeg \u00e5 kj\u00f8re halvveis ned, s\u00e5 ble jeg st\u00e5ende litt fast og tr\u00e5kket sidelengs ned. I neste bakke var det en sv\u00e6r issvull. Minsten kom seg nesten til svullen, s\u00e5 falt han. Jeg kom meg ikke s\u00e5 langt, og falt godt p\u00e5 ryggen og hodet. Det skremte meg litt, men jeg kom meg opp fort, og rakk \u00e5 v\u00e6re litt stolt av meg selv. Det er nemlig ikke alltid s\u00e5 greit for oss voksne utlendinger \u00e5 komme oss opp igjen fra liggende stilling p\u00e5 ski. S\u00e5 gjaldt det \u00e5 komme oss vekk fra det skumle omr\u00e5det raskest mulig og tilbake til den trygge sletta. Utrolig nok klarte jeg \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ski resten av turen ned etter det ene fallet. Kjemp eller flykt-responsen m\u00e5 ha blitt aktivert.<\/p>\n

Til tross for hvordan det gikk, synes jeg at det er fantastisk at man kan g\u00e5 en tur som byr p\u00e5 litt av hvert i et s\u00e5pass tettbygd omr\u00e5de. Jeg setter stor pris p\u00e5 at klubben gj\u00f8r det mulig for b\u00e5de deres egne \u00e5 trene og for at det gis muligheter for en solid tur for de som ikke har enkel tilgang til marka.<\/p>\n

Skiforeningen<\/span><\/h2>\n

Jeg sjekker stadig f\u00f8remeldingen for \u00d8stmarka hos Skiforeningen. I juletiden stod det stadig at det var skrinne forhold i tett skog og gode forhold lengre unna. Siden det fortsatt var veldig tidlig i sesongen for meg, valgte jeg tryggeste utvei: Skullerud, som har blitt et flott kunstsn\u00f8anlegg. Her f\u00f8lte jeg meg ganske trygg, og var dypt imponert over l\u00f8yper med enveiskj\u00f8ring og gode spor. Jeg liker \u00e5 ha god plass rundt meg n\u00e5r jeg kj\u00f8rer ned bakker. Jeg har en tendens til \u00e5 undervurdere mine evner til \u00e5 svinge utenom fare, og n\u00e5r noen kommer opp en bakke jeg skal ned, blir jeg ofte stresset. Det kunne jeg bare glemme p\u00e5 Skullerud. Her gikk det s\u00e5 fint. En tur uten fall!\u00a0<\/span><\/p>\n

Kommunen<\/span><\/h2>\n

Neste skitur gikk igjen p\u00e5 flatmark, men i uvante omgivelser. Jeg hadde lest at Oslo kommune hadde laget en sk\u00f8ytebane p\u00e5 8 km rundt N\u00f8klevann. Jeg har ikke g\u00e5tt p\u00e5 sk\u00f8yter siden jeg var barn, s\u00e5 gutta gikk p\u00e5 sk\u00f8yter rundt vannet, mens vi voksne gikk skil\u00f8ypa p\u00e5 vannet. Det var mange andre mennesker som koste seg p\u00e5 og langs vannet. Jeg s\u00e5 ogs\u00e5 flere l\u00f8pere, s\u00e5 det er noe jeg skal vurdere til en annen gang. Det var en spesiell opplevelse \u00e5 bevege seg helt trygt p\u00e5 den tjukke isen midt p\u00e5 vannet.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det eneste problemet for meg at det var flere punkter hvor sk\u00f8ytel\u00f8ypa krysset skil\u00f8ypa slik at man hadde kanter man m\u00e5tte forsere for \u00e5 komme seg over. Mannen min kj\u00f8rte elegant rett frem. Jeg klarte det ikke, og m\u00e5tte g\u00e5 sidelengs ned og over disse kantene. Jeg f\u00f8lte meg veldig unorsk som slet med dette, og ble lettet da jeg s\u00e5 andre som gjorde det samme. Da fikk jeg en god ide: Jeg kommer tilbake en annen gang og tar p\u00e5 meg slalomhjelm og \u00f8ver p\u00e5 dette til jeg f\u00e5r det til!<\/p>\n

God kommunikasjon<\/span><\/h2>\n

Det er blitt mange forskjellige opplevelser p\u00e5 meg i starten av skisesongen. Dette ble muliggjort fordi de som har tilrettelagt for aktivitetene har hatt fokus p\u00e5 god kommunikasjon. Alle bruker Facebook og poster jevnlig om det de gj\u00f8r og om forholdene i sporet. Denne strategien fungerte veldig godt i forhold til meg. Skiforeningen har i tillegg en app som gir daglig f\u00f8remelding, og ofte ogs\u00e5 informasjon om hvilken smurning man skal ha under skiene.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span>Selv gj\u00f8r jeg ogs\u00e5 mitt med \u00e5 bruke sosiale medier flittig for \u00e5 poste om mine opplevelser. Ikke for \u00e5 skryte \u2013 jeg synes jeg sjelden har noe \u00e5 skryte av \u2013 men for \u00e5 spre budskapet til disse akt\u00f8rene, og forh\u00e5pentligvis inspirere mine venner. Klarer jeg \u00e5 ha det g\u00f8y utend\u00f8rs om vinteren, klarer de nok det, de ogs\u00e5.<\/p>\n

\"\"Om artikkelforfatteren<\/h4>\n

Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translat\u00f8r som kompenserer for stillesittende arbeid ved \u00e5 l\u00f8pe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har v\u00e6rt aktiv l\u00f8per de senere \u00e5rene. Hun er opptatt av \u00e5 motivere barna sine til \u00e5 v\u00e6re aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har n\u00e5dd et mange\u00e5rig m\u00e5l: \u00e5 starte skisesongen f\u00f8r jul. Man kan trygt si at det startet med et brak.<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":3106,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[95,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-3104","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3104","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3104"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3104\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3108,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3104\/revisions\/3108"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3106"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3104"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3104"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3104"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3104"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}