{"id":3045,"date":"2022-02-07T09:05:56","date_gmt":"2022-02-07T09:05:56","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3045"},"modified":"2022-02-07T09:11:10","modified_gmt":"2022-02-07T09:11:10","slug":"nyttarsforsetter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=3045","title":{"rendered":"Nytt\u00e5rsforsetter"},"content":{"rendered":"

Akkurat n\u00e5 er det nok en del som klorer seg fast til det nytt\u00e5rsforsettet de proklamerte da fyrverkeriet gikk i luften for ca. \u00e9n m\u00e5ned siden. Vi ser det p\u00e5 innmeldingen til treningssentrene \u00e5r etter \u00e5r. I januar og februar fylles de opp, f\u00f8r de aller fleste er tilbake i den gamle tralten en gang f\u00f8r p\u00e5ske.\u00a0<\/span><\/p>\n

Slik var det for meg i mange \u00e5r ogs\u00e5. Til slutt var jeg m\u00f8kk lei av \u00e5 gi meg etter noen m\u00e5neder. Noe av det f\u00f8rste jeg etablerte i mitt rehabiliteringsprosjekt var ikke et nytt medlemskap, men kontakt med ekspertene. Dette er fagfolk fra ulike disipliner som er i stand til \u00e5 identifisere de sm\u00e5 \u00abdryppene\u00bb som \u00f8dela for meg i hverdagen slik at nytt\u00e5rsforsettene gikk i vasken \u00e5r etter \u00e5r. Fra tid til annen beh\u00f8ver selv den mest standhaftige av oss hjelp. For vi er rett og slett ikke i stand til \u00e5 lokalisere elendigheten p\u00e5 egenh\u00e5nd. Akkurat n\u00e5 har vi bes\u00f8k av en ekspert hjemme hos oss, for inngangen til 2022 ble ikke slik vi hadde h\u00e5pet.\u00a0<\/span><\/p>\n

Huset v\u00e5rt er n\u00e5 et kaos det vil ta tid \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5. I alt for mange \u00e5r har en liten vanndr\u00e5pe piplet ut fra en d\u00e5rlig skj\u00f8t i et vannr\u00f8r og presset seg inn mellom betongs\u00e5len og parkettgulvet. Med et retrospektivt blikk ser jeg at vi burde ha forst\u00e5tt at noe var v\u00e6rt galt. For parketten har sett rar ut, fargen p\u00e5 veggen endret seg, og tidvis luktet det litt annerledes i huset ogs\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n

Tiden gikk og vi ignorerte signalene, men bare til et visst punkt. For plutselig var det ikke lenger mulig \u00e5 overse symptomene p\u00e5 at noe var galt. Det blinket r\u00f8dt i alt av m\u00e5leutstyr, og huset bar synlig preg av vannskaden da veggen ble \u00e5pnet. N\u00e5 har vi mange uker foran oss med oppt\u00f8rking, sanering av mulig muggsopp, bytting av r\u00f8r, stenderverk og parkett. Den lille dr\u00e5pe ble til slutt et n\u00e5del\u00f8st hav med problemer vi m\u00e5tte rydde opp i for \u00e5 kunne bo i huset v\u00e5rt.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det er ikke annerledes med kroppen v\u00e5r. Elendigheten kommer snikende og for\u00e5rsaker i beste fall forh\u00f8yet kolesterol, d\u00e5rlige kn\u00e6r og nattes\u00f8vn. I verste fall hogger hjerteinfarktet til n\u00e5r vi minst aner det.\u00a0<\/span><\/p>\n

Fra jeg var 18 \u00e5r til midt i 40- \u00e5rene la jeg p\u00e5 meg ca. 50 kg. Det skjedde ikke over natten, men som sm\u00e5 drypp over tid. Symptomene p\u00e5 at noe var galt hadde jeg b\u00e5de ignorert og l\u00e6rt meg \u00e5 leve med. Men da klinikeren i den hvite frakken konfronterte meg med verdiene p\u00e5 den \u00e5rlige blodpr\u00f8ven, ble jeg redd. Min biologiske alder var \u00e5 regne som hos en eldgammel geriatrisk pasient. Beskjeden var som \u00e5 bli truffet av lynet. Rehabiliteringen skulle komme til \u00e5 ta mange \u00e5r, men fra f\u00f8rste stund lovet jeg meg selv struktur og fasthet. Det forsettet har jeg holdt siden. La oss skru tiden 15 \u00e5r tilbake.<\/p>\n

Unders\u00f8kelsen\u00a0<\/span><\/span><\/h2>\n

Med kunnskap om at jeg var et \u00abvrak\u00bb i 40-\u00e5rene, ble jeg sendt til en unders\u00f8kelse for \u00e5 finne ut hvorfor jeg hadde s\u00e5 vondt i magen. Jeg ante fred og ingen fare helt frem til jeg forsto hva en gastrounders\u00f8kelse var. Tidligere hadde ordet gastro blitt assosiert med mine bes\u00f8k p\u00e5 ulike restauranter. Min synd i livet, \u00e9n av dem i hvert fall, var at jeg hadde forsynt meg for ofte over for mange \u00e5r. Gastro, den f\u00f8rste del av et kjerneord i innkallelsen, fikk smaksl\u00f8kene mine til \u00e5 \u00e5pne seg som blomster i en soloppgang. Ordet var synonymt med h\u00f8yverdig kultur for ganen. Om vi deler opp ordet gastronomi, ser vi at det er sammensatt av det greske gastros, som betyr \u00abmage\u00bb og nomos som betyr \u00abl\u00e6re\u00bb. Dette handler om kunsten \u00e5 regulere magen. Med famlende skritt gikk jeg inn i legesenteret. Her var det ingen hvite duker \u00e5 se, bare hvite frakker.<\/p>\n

Monsterkameraet\u00a0<\/span><\/span><\/h2>\n

Det eneste som stemte med min fortolkning av innkallelsen, var at den handlet om magen. Det jeg ikke hadde f\u00e5tt med meg, var at magen skulle fylles med noe jeg ikke skulle spise, bare svelge. Gastro betyr mage, skopi betyr \u00e5 kikke. Gastro-skopi er derfor en unders\u00f8kelse der en kliniker i hvit frakk skulle kikke meg i \u00abkortene\u00bb. Et gastroskop er ikke et instrument som m\u00e5ler kvaliteten p\u00e5 kulinariske retter, men et langt tynt og fleksibelt r\u00f8r som inneholder fiberoptikk.\u00a0<\/span><\/p>\n

Blodet forsvant fra hodet, jeg ble svimmel og m\u00e5tte sette meg. I den forest\u00e5ende unders\u00f8kelsen, med det som angivelig skulle v\u00e6re et tynt r\u00f8r, skulle det festes et miniatyrkamera med sv\u00e6rt vid vinkel. Jeg kom til \u00e5 tenke p\u00e5 min venn Tom Schandy fra barndommen og hans speilreflekskamera. I dag arbeider han som en verdenskjent naturfotograf. Toms monsterkamera liknet ikke p\u00e5 kameraet min morfar hadde rundt halsen da han fotograferte oss barnebarna da vi var sm\u00e5. Toms kamera liknet mer p\u00e5 en bazooka. Tanken p\u00e5 at apparatet skulle inn i munnen, forbi svelget og ned gjennom spiser\u00f8ret, var uhyggelig. Jeg orket ikke forf\u00f8lge tanken, og gulpet magesyre i ren fryktrefleks.<\/p>\n

Den hvite frakken<\/span><\/h2>\n

\u00abUnders\u00f8kelsen vil foreg\u00e5 ved at du legger deg ned p\u00e5 siden her.\u00bb Den hvite frakken klappet p\u00e5 en lang og smal st\u00e5lseng kledd i papir. \u00abS\u00e5 vil gastroskopet f\u00f8res forsiktig ned spiser\u00f8ret, og da er det viktig at du svelger.\u00bb\u00a0<\/span><\/p>\n

Svelge, det er ikke mulig, tenkte jeg.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00abN\u00e5r kameraet har kommet ned i magesekken din, vil jeg bl\u00e5se litt luft inn slik at jeg f\u00e5r god oversikt.\u00bb\u00a0 <\/span>Jeg hadde mest lyst til \u00e5 bl\u00e5se i hele unders\u00f8kelsen.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00abDu er en t\u00f8ffing, Thunes, dette tar du. De fleste jeg har utf\u00f8rt gastroskopi p\u00e5, synes nok det er litt ubehagelig, men helt overkommelig.\u00bb Jeg var definitivt ikke en av de fleste, men over smertegrensen allerede f\u00f8r bazookakameraet ble dyttet inn i gapet mitt. \u00abKameraet vil da finne sin vei gjennom spiser\u00f8r, magesekk og ut i tolvfingertarmen.\u00bb\u00a0<\/span><\/p>\n

Hjelp, jeg vil ut, var alt jeg tenkte.<\/p>\n

Gap opp og svelg<\/span><\/h2>\n

\u00abDa er vi i gang, gap opp og svelg\u00bb, sa legen og dyttet elendigheten inn i munnen min. Jeg gulpet s\u00e5 t\u00e5rene spratt. Lettelsen var stor da jeg kjente at bazookaen n\u00e5dde bunnen. Tanken p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 opp elendigheta jeg hadde svelget, fikk meg til \u00e5 mobilisere.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00abJeg er nede n\u00e5\u00bb, sa ansiktet jeg skimtet bak t\u00e5rer. \u00abVi m\u00e5 nok litt lenger Thunes!\u00bb Litt lenger, hvor i all verden er litt lenger? Panikken tok meg. \u00abDu vil kjenne et lite press, men ikke gj\u00f8r motstand, bare slapp av\u00bb. Motstand, slapp av? Jeg l\u00e5 som en utstoppet gorilla og s\u00e5 stivt ut i rommet. Det var som om jeg svevde over min fordervede kropp med en BMI p\u00e5 34. Systemet hadde kvittet seg med alt b\u00e5de over og under tolvfingertarmen.\u00a0<\/span><\/p>\n

Dommen<\/span><\/h2>\n

\u00abThunes\u00bb, den hvite frakken s\u00e5 meg dypt mellom \u00f8ynene. Det \u00e5 se folk mellom \u00f8ynene er en unnvikelse og et klinisk triks, tenkte jeg. \u00abMengden av subcutis sier noe om en person er overvektig eller undervektig.\u00bb Det var som om snakkebobler svevde i luften. Hans ord angikk meg ikke. Jeg \u00abh\u00f8rte\u00bb ingenting f\u00f8r den hvite frakken s\u00e5 meg inn i \u00f8ynene og sa: \u00abThunes, du m\u00e5 begynne \u00e5 bevege deg, du er rett og slett for feit!\u00bb Snakkeboblen sprakk, og jeg forsto ordene hans. Begynn \u00e5 bevege meg! For feit? Magen hang i folder over kn\u00e6rne, men bak et tykt lag med subcutis banket heldigvis hjertet mitt fortsatt! Jeg skal ikke bare begynne \u00e5 g\u00e5, jeg skal begynne \u00e5 l\u00f8pe, tenkte jeg!<\/p>\n

Mission Possible<\/span><\/h2>\n

Det har n\u00e5 g\u00e5tt over 15 \u00e5r, og jeg l\u00f8per enn\u00e5. Med st\u00f8tte og hjelp fra ulike eksperter har jeg som veteranl\u00f8per begynt \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 beina. Tilv\u00e6relsen min er b\u00e6rekraftig, men den daglige utfordringen er fortsatt \u00e5 identifisere de sm\u00e5 \u00f8deleggende dryppene som hele tiden dukker opp p\u00e5 nye steder. Det kan bli for mye eller for lite av alt. For \u00e5 prestere, m\u00e5 livet v\u00e6re i balanse!\u00a0<\/span><\/p>\n

Jeg elsker \u00e5 l\u00f8pe og kunne gjort det hele tiden. I sesongen 2016\/2017 giret jeg opp for mye og l\u00f8p rett inn i en skade. Volum og intensitetsstyring var p\u00e5 den tiden fremmedord. Sakte, men sikkert p\u00e5f\u00f8rte jeg kroppen hver dag en liten \u00abdr\u00e5pe\u00bb med for h\u00f8y belastning. Til slutt ble det for mye for kroppen min. Ekspertene m\u00e5tte da p\u00e5 banen slik at jeg kunne f\u00e5 hjelp til \u00e5 kalibrere livet som gav en b\u00e6rekraftig hverdag.\u00a0<\/span><\/p>\n

Sindre Buraas har de siste 6 m\u00e5neder v\u00e6rt min trener. Med sin kompetanse som l\u00f8per og menneskekjenner setter han opp ukentlig treningsprogram for meg. I et ganske s\u00e5 detaljert Excel-ark, legger jeg inn alle data fra \u00f8ktene mine. Der ser Sindre med et analytisk blikk hvordan puls, laktat og min opplevde f\u00f8lelse utvikler seg fra \u00f8kt til \u00f8kt. P\u00e5 den m\u00e5ten blir jeg ansvarlig for de tilbakemeldingene Sindre beh\u00f8ver for \u00e5 styre volum og intensitet p\u00e5 treningen fra dag til dag. Etter 6 m\u00e5neders samarbeid har vi n\u00e5 s\u00e5pass med data at vi kan optimaliserer min treningshverdag som veteranl\u00f8per. Det er Sindres oppgave \u00e5 tolke dataene, for p\u00e5 den m\u00e5ten identifisere de dryppene som kan \u00f8delegge formutviklingen min. Jeg har derfor lagt min treningshverdag i Sindres hender og viker ikke en millimeter fra opplegget.<\/p>\n

\"\"<\/span><\/p>\n

<\/h2>\n

Struktur og fasthet<\/span><\/h2>\n

\u00abDet er jo mange m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 da Cato, du m\u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 fundamentalistisk\u00bb, er det noen som sier til meg. \u00abJo, det m\u00e5 jeg\u00bb, er mitt svar! For nytt\u00e5rsforsetter og alle disse andre halvveis-oppleggene har jeg fors\u00f8kt f\u00f8r. Det var bortkastet tid og alt gikk i s\u00f8pla for 15 \u00e5r siden.\u00a0<\/span><\/p>\n

Derfor var det en glede \u00e5 lese boka til Gjert Ingebrigtsen. Det nuppet seg p\u00e5 huden i pur glede da jeg leste: \u00abDet folk ikke skj\u00f8nner, er den helt ekstreme fastheten som kreves for \u00e5 skape gode resultater over tid\u00bb (Ingebrigtsen, 2018 s.76). Jeg gir min fulle og hele tilslutning, for uten fasthet og struktur rakner alt!\u00a0<\/span><\/p>\n

Sindre Buraas hjelper meg med strukturen. I grove trekk handler det om innholdet i \u00f8ktene, men ogs\u00e5 balansen mellom volum og intensitet. Han vet n\u00e5r det skal trappes opp og ned i forhold til kroppens signaler f\u00f8r og etter konkurranser. Som toppl\u00f8per har han akkumulert kunnskap om trening jeg ikke har tid til \u00e5 tilegne meg som veteranl\u00f8per. Han er p\u00e5 sett og vis \u00abklinikeren i den hvite frakken\u00bb som identifiserer det \u00f8deleggende dryppet.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det jeg derimot har alt ansvaret for, er \u00e5 st\u00e5 i det hver dag. Jeg m\u00e5 vise fasthet over tid og s\u00f8rge for kontinuitet i treningsarbeidet, holde meg frisk og skadefri. Egentlig s\u00e5 er det ikke s\u00e5 vrient. Det handler om at tilv\u00e6relsen m\u00e5 leves slik at den er b\u00e6rekraftig. N\u00e5r treningsbelastningen \u00f8ker, m\u00e5 restitusjonstiden ogs\u00e5 \u00f8kes. Min erfaring s\u00e5 langt, er at Mission Possible-prosjektet genererer overskudd. Jeg kjenner i kropp og psyke at vi er p\u00e5 sporet av noe som kan f\u00f8re frem! Med de resultater jeg har p\u00e5 \u00f8ktene mine n\u00e5, tror jeg det er mulig \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om sub 2.50 p\u00e5 maraton i \u00e5rsklassen 60-64. F\u00f8rste mulighet blir Berlin Marathon den 25. september 2022.<\/p>\n

Om jeg har noen nytt\u00e5rsforsetter? Tja, det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re det jeg har gjort de siste 15 \u00e5rene, bare med en enda r\u00e5ere struktur og fasthet!\u00a0<\/span><\/p>\n

To be continued.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om jeg har noen nytt\u00e5rsforsetter? Tja, det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re det jeg har gjort de siste 15 \u00e5rene, bare med en en r\u00e5ere struktur og fasthet!<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3048,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[95,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-3045","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3045","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3045"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3045\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3055,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3045\/revisions\/3055"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3048"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3045"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3045"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3045"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3045"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}