![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/XPND-Ringerike-6-timers-24-august-2019-Tom-Rune-Bertelsen-foto-Bjorn-Hytjanstorp-675x1024.jpg\")
NM-finale<\/span><\/h3>\nFamilie og venner var p\u00e5 plass blant publikum, og p\u00e5 bakrommet hadde trenerapparatet preppet hver sin fighter f\u00f8r \u00abgrand finale\u00bb. \u00c5ret var 1998, og det var NM-finale i kickboksing. Tom-Rune hadde v\u00e6rt med p\u00e5 slike kamper mange ganger f\u00f8r og visste hva som skulle til for \u00e5 g\u00e5 seirende ut.\u00a0<\/span><\/p>\nEnhver motstander fryktet Tom-Runes teknikk, venstrebein og enorme kapasitet. I tillegg var det veldig vanskelig for motstanderne \u00e5 beregne riktig avstand til Tom-Rune. For n\u00e5r de trodde de hadde lagt inn de n\u00f8dvendige centimeterne som skulle hindre at de ble truffet av hans knallharde rett h\u00f8yre eller venstre, ble de nettopp det \u2013 truffet. For Tom-Rune hadde en egen evne til \u00e5 strekke ut armen noen ekstra centimeter. Det var som om distansen var \u00abkamuflert\u00bb i skulderleddet. Resultatet ble at han ofte traff klokkerent og sendte motstanderen i gulvet.\u00a0<\/span><\/p>\nFor smertefullt<\/span><\/h3>\nTiden har g\u00e5tt, og det er mye Tom-Rune ikke husker fra de siste \u00e5rene. Noe er rett og slett s\u00e5 smertefullt at bevisstheten har lagt lokk p\u00e5 det. Det er ikke smerten fra kickboksing-fightene, men \u00f8yeblikket da han s\u00e5 den livl\u00f8se kroppen til sin yngste s\u00f8nn Svein Erik (7). Det er 14 \u00e5r siden n\u00e5, og Tom-Rune har blitt 54 \u00e5r.\u00a0<\/span><\/p>\nJeg har sett frem til \u00e5 intervjue Tom-Rune. For han har noe i seg jeg ikke har sett hos andre. Han har satt seg godt til rette i den over 30 \u00e5r gamle Chesterfieldsofaen i stua v\u00e5r p\u00e5 Konnerud.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Jeg m\u00e5 sitte med skikkelig st\u00f8tte for ryggen, s\u00e5 denne passer meg bra.\u00a0<\/span><\/p>\nEn knallhard idrettskarriere kombinert med en jobb som t\u00f8mrer har p\u00e5f\u00f8rt Tom-Rune mange \u00abvondter\u00bb.\u00a0<\/span><\/p>\nDet er likevel ikke st\u00e5let og skruene som stiver opp ryggen hans, de \u00f8delagte kn\u00e6rne eller hoftene som smerter mest. For ingen ting i livet er frykteligere enn \u00e5 holde sitt livl\u00f8se barn i sine armer. Selv en fighter i verdenstoppen g\u00e5r da i bakken. \u00c5rene som kom, ble veldig vanskelige for b\u00e5de psyken og kroppen.<\/p>\n
\u2013 Jeg har en bra psyke. Men det var t\u00f8ft \u00e5 bli uf\u00f8retrygdet, rett og slett en \u00f8konomisk katastrofe.\u00a0<\/span><\/p>\nEt lite \u00f8yeblikk fikk Tom-Rune et m\u00f8rkt drag over ansiktet, f\u00f8r han lysnet til igjen.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Alt tatt i betraktning har jeg det bra n\u00e5. Det er flott \u00e5 f\u00e5 reise rundt p\u00e5 stevner som dommer s\u00e5 og si i hele verden. S\u00e5 trener og coacher jeg en del gode kickboksere.\u00a0<\/span><\/p>\nKick-Master P\u00e5skemaraton<\/span><\/h3>\nI sommer m\u00f8tte jeg Tom-Rune p\u00e5 en av mine l\u00f8peturer. Jeg lurte p\u00e5 om han l\u00f8per mye?\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n\u2013 Ja, det stemmer! Tror jeg har bokf\u00f8rt 284 maraton- og ultral\u00f8p.\u00a0<\/span><\/p>\nJeg forsto at det ikke var noe vits \u00e5 rasle med egne l\u00f8psmeritter i dette selskapet, s\u00e5 jeg lot det ligge.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Etter hvert ble det s\u00e5 artig \u00e5 l\u00f8pe at jeg bestemte meg for \u00e5 arrangere et eget l\u00f8p. Hver p\u00e5ske, bortsett fra under koronaen, har jeg de siste 15 \u00e5rene arrangert Kick-Master P\u00e5skemaraton p\u00e5 2. p\u00e5skedag.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 S\u00e5 du er alts\u00e5 \u00e5 regne som en l\u00f8per?\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Nei, jeg er f\u00f8rst og fremst en kickbokser som elsker \u00e5 l\u00f8pe. Jeg kan ikke g\u00e5 kamper lenger, men \u00e5 l\u00f8pe maraton og ultradistanser kan jeg fortsatt, selv om kroppen \u00abhalter\u00bb.\u00a0<\/span><\/p>\nJa, sier jeg og bekrefter \u00e5 ha lagt merke til at han er litt hanglete i stilen.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Det blir noe \u00abvagging\u00bb n\u00e5r jeg m\u00e5 l\u00f8pe med ankel-, kne- og ryggst\u00f8tte. Venstrebeinet lystrer heller ikke lenger som det skal. Du kan jo fors\u00f8ke \u00e5 henge et fem kilos lodd p\u00e5 beinet, for s\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe deg en tur. Da skal jeg love at det blir en del subbing for deg ogs\u00e5, Cato.\u00a0<\/span><\/p>\nJeg har kjent Tom-Rune i mange \u00e5r, og det er ikke mye \u00absubbing\u00bb over hans prestasjoner. Historiene om hans bragder har jeg lest om i ulike sportsmagasin og aviser. For Tom-Rune hadde ikke for vane \u00e5 bli sl\u00e5tt ut. Annerledes var det med hans motstandere. Var det slik at du gikk for knockout i kampene dine, sp\u00f8r jeg han? Tom-Rune smiler lurt.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Ja, det var nok et m\u00e5l for meg \u00e5 f\u00e5 \u00abg\u00f8lva\u00bb dem, og det gjorde jeg ofte. Jeg hadde et voldsomt gir som sv\u00e6rt f\u00e5 greide \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5 den tiden. Den f\u00f8rste runden begynte jeg ofte litt forsiktig. Jeg kunne til og med tillate meg \u00e5 ligge litt bak etter f\u00f8rste runde. Etter den gikk det bare en vei, rett fremover til min motstander l\u00e5 med beina i v\u00e6ret.\u00a0<\/span><\/p>\nUreglementert spark<\/span><\/h3>\nI 1998 gikk Tom-Rune sin siste NM-finale, og den skulle bli litt av et drama. Hans motstander var 10 centimeter h\u00f8yere og meget sterk. Tom-Rune visste derfor at han m\u00e5tte utfordre i n\u00e6rkamp. I 67-kilosklassen gikk det hardt for seg i denne finalen. Tom-Runes motstander fikk inn et klokkerent, men ureglementert spark i skrittet hans. Testiklene som var beskyttet bak suspen ble \u00abmost\u00bb. Det var som om sparket sendte de edleste delene langt opp i buken. Under intervjuet gjenkjenner jeg den intense kvalmen og kraftl\u00f8sheten et slikt spark kan f\u00f8re til. Selv har jeg kun erfaring fra en sykkeltur der jeg falt ned p\u00e5 stanga. Jeg ble liggende og kaste opp i gr\u00f8fta en time etterp\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Hvordan kom du deg opp p\u00e5 beina etter et slikt spark?\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n\u2013 Det er ikke godt \u00e5 si, for jeg husker ikke stort annet fra den kampen enn at jeg \u00abg\u00f8lva\u00bb motstanderen min og vant! Gikk nok i svart, noe jeg ofte gjorde p\u00e5 den tiden. Var ikke helt \u00abgod i hue\u00bb, vettu.\u00a0<\/span><\/p>\nTom-Rune smiler og ler s\u00e5 hele overkroppen rister.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 I kamp var det blodig alvor, men etterp\u00e5 var vi bestevenner.\u00a0<\/span><\/p>\nHan faller innover i seg selv, og jeg ser tanken s\u00f8ker dypere inn i minnet.<\/p>\n
\u00a0<\/span>\u2013 Den idretten har gitt meg s\u00e5 mye, sier Tom-Rune ettertenksomt. For atleten er langt mer enn fortellingene om hvordan han bokstavelig talt sendte sine motstandere i kanvasen.\u00a0<\/span><\/p>\nDet er en meget erfaren kickbokser jeg har p\u00e5 bes\u00f8k i stua denne onsdags formiddagen. Han har 15 NM-gull fra syv ulike vektklasser i tidsrommet 1985\u20131997. Det ble gull i nordisk mesterskap i 1994 og 1996, s\u00f8lv i EM i 1990 og s\u00f8lv i VM i 1989. Han var intet mindre enn en av verdens beste kickboksere p\u00e5 den tiden. N\u00e5 er den internasjonale karrieren som ut\u00f8ver over, men han er fortsatt aktiv som trener, dommer og mentor p\u00e5 nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5. I tillegg er han leder av kickbokserklubben han selv startet.\u00a0<\/span><\/p>\nDen intense gl\u00f8den<\/span><\/h3>\nDet er ikke vanskelig \u00e5 la seg imponere av Tom-Runes meritter og premieskap. Likevel er det ikke hans d\u00e5der som griper meg mest. Det er den intense \u00abgl\u00f8den\u00bb han alltid viser til tross for den smerten livet har p\u00e5f\u00f8rt han. Jeg har knapt m\u00f8tt noe menneske med en slik mental styrke! De trill runde \u00f8ynene hans er som beskyttet av en panne, nese og kinnben jeg rent intuitivt forst\u00e5r ikke er laget av glass. Selv i en alder av 54 \u00e5r er det en fighters ansikt jeg ser inn i.\u00a0<\/span><\/p>\nTom-Rune har b\u00e5de f\u00f8lt og sett mye smertefullt. Det handler ikke f\u00f8rst og fremst om den smerten han ble p\u00e5f\u00f8rt eller p\u00e5f\u00f8rte sin motstander som ut\u00f8ver i ringen. For det er utenfor ringen hans t\u00f8ffetes kamper har st\u00e5tt! Den vanskeligste av dem alle var \u00e5 f\u00f8lge sin yngste s\u00f8nn Svein Erik p\u00e5 7 \u00e5r til grava p\u00e5 Skoger kirkeg\u00e5rd i Drammen.\u00a0<\/span><\/p>\nFra naturens side har Tom-Rune f\u00e5tt tildelt en kropp som har respondert godt p\u00e5 b\u00e5de styrke og utholdenhetstrening. I alle de vektklassene han har g\u00e5tt kamp i, har det maksimale oksygenopptaket v\u00e6rt hans styrke. Han gikk aldri tom. Likevel var det slik at hverken oksygenopptak eller muskelstyrke beskyttet han mot alt. For da det forferdeligste skjedde i livet, var det \u00abgame over\u00bb. Da m\u00e5tte selv en fighter som Tom-Rune ned for telling.\u00a0<\/span><\/p>\nMange reiser seg aldri etter ett slikt slag. Tom-Rune reiser seg alltid, selv n\u00e5r muskler og ledd er utslitt, og hjertet er som revet ut av brystet. Jeg lurer p\u00e5 hvordan han h\u00e5ndterte livet da kroppen br\u00f8t sammen: Hvordan leve med ryggprolapser og to p\u00e5f\u00f8lgende operasjoner? Hva skjer fysisk og psykisk n\u00e5r gjentagende epileptiske anfall gj\u00f8r at du besvimer? Hvordan b\u00e6re nyheten om at anfallene skyldes en svulst i hodet som ligger umulig til?\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Alt dette var som \u00e5 f\u00e5 \u00abett rusk i \u00f8yet\u00bb, Cato! Sammenliknet med tragedien som rammet oss, som en familie p\u00e5 fire en sommerdag i 2008, s\u00e5 er dette ingen ting!\u00a0<\/span><\/p>\nEn dyp, m\u00f8rk sorg<\/span><\/h3>\nDet er som om kroppen hans rykker til. Han puster ut og synker sammen i sofaen. Ansiktsmusklene som l\u00f8ftet munnen hans til hjertelige smil og gjorde \u00f8ynene smale og lattermilde i samtalen, blir slappe. Ansiktet hans faller sammen, og en dyp, m\u00f8rk sorg kommer til syne.\u00a0<\/span><\/p>\nTom-Rune orker \u00e5 dele hva det var som skjedde. Etter en krevende periode med mye vondt i kroppen, satte Tom-Rune av tid til en liten tur til Sverige i juli 2008. Der skulle han l\u00f8pe ett 100 kilometersl\u00f8p, for s\u00e5 \u00e5 svinge innom \u00e5 kose seg i badeland sammen med s\u00f8nnene Svein Erik (7) og Jens Christian (10). Midt i idyllen, med kun en glassvegg mellom faren og s\u00f8nnen Svein Erik, skjer det som ikke skulle skje. Svein Erik, som ikke var sv\u00f8mmedyktig, tar av seg sine armringer. Han sklir og havner p\u00e5 for dypt vann. Det ble fors\u00f8kt hjerte- og lungeredning, men livet til s\u00f8nnen sto ikke til \u00e5 redde.<\/p>\n
\u00a0<\/span>\u2013 Jeg husker sv\u00e6rt lite av det som skjedde, alt er som i en t\u00e5ke i bevisstheten. Leger og ambulansepersonell ga min eldste s\u00f8nn Jens Christian og meg noen sykehuskl\u00e6r slik at vi skulle holde varmen. Vi reiste jo til sykehuset kun if\u00f8rt v\u00e5re v\u00e5te badebukser. Jeg skalv og var helt ute. I tiden som kom falt jeg helt sammen og var nede for telling. Da jeg s\u00e5 fikk vite at jeg hadde en svulst i hodet, s\u00e5 var det greit. For b\u00e5de bestefaren og faren min d\u00f8de av kreft. Pappa ble bare 59 \u00e5r gammel. At det n\u00e5 var min tur, gjorde ingen ting! For n\u00e5 skulle jeg f\u00e5 lov til \u00e5 \u00abreise hjem\u00bb til Svein Erik.\u00a0<\/span><\/p>\nTom-Rune er oppreist i sin bunnl\u00f8se sorg. Det er ikke Chesterfieldsofaen og putene han har i ryggen som holder han oppe, men en styrke dypt i hans indre menneske.<\/p>\n
Tett p\u00e5<\/span><\/h3>\nJeg blir usikker p\u00e5 hvor tett p\u00e5 jeg kan g\u00e5 med mine sp\u00f8rsm\u00e5l, men v\u00e5ger meg fremp\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Hvordan orket du hverdagen og livet da det kj\u00e6reste du har, din s\u00f8nn Svein Erik, druknet 7 \u00e5r gammel?\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n\u2013 Det vet jeg ikke, Cato.\u00a0<\/span><\/p>\nSvaret kom umiddelbart, som refleksen i en rett h\u00f8yre. Svaret treffer meg kontant, men gj\u00f8r ingen skade. Tom-Runes \u00e5penhet gj\u00f8r samtalen n\u00e6r og verdifull.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Jeg vet ikke, gjentar han. \u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Legen min har sagt at jeg har en vanvittig hard psyke.<\/p>\n
Jeg er ikke et \u00f8yeblikk i tvil om at legen har rett.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Det \u00e5 miste et barn er som om f\u00e5 hjerte revet ut av brystet. Da det skjedde, ble jeg kraftl\u00f8s.\u00a0<\/span><\/p>\nFryktl\u00f8s og s\u00e5rbar<\/span><\/h3>\nDet har g\u00e5tt 14 \u00e5r etter den fatale ulykken, og det er ingen ting ved Tom-Rune som minner om kraftl\u00f8shet. Jeg lurer p\u00e5 hvordan det er mulig \u00e5 komme seg tilbake til livet. Han sitter jo her n\u00e5, og jeg har m\u00f8tt han gjennom mange \u00e5r b\u00e5de p\u00e5 skirenn, l\u00f8peturer og til hyggelige samtaler. Hvordan i all verden kom han seg i gang igjen etter at Svein Erik d\u00f8de?\u00a0<\/span><\/p>\nTom-Runes blikk viker ikke en centimeter. Det er som om fighteren \u00abfanger meg\u00bb med sin intensitet og tilstedev\u00e6relse. Han er fryktl\u00f8s og s\u00e5rbar p\u00e5 samme tid. Innenfor hans radius vet jeg at han n\u00e5r som helst kan treffe meg, ikke med en rett h\u00f8yre, men med nerven i den historien han forteller.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 N\u00e5r jeg har en m\u00f8kkadag m\u00e5 jeg rett og slett bare komme meg ut, gj\u00f8re noe annet og tenke p\u00e5 noe annet. Da sn\u00f8rer jeg p\u00e5 meg joggeskoa. Etter noen kilometer med musikken p\u00e5 \u00f8ra er det som om jeg kommer inn i ett nytt landskap. B\u00e5de bokstavelig talt og i overf\u00f8rt betydning. L\u00f8pingen bidrar til at jeg b\u00e5de beveger meg bort fra noe og til noe.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Forsvinner alt det vonde n\u00e5r du l\u00f8per?\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n\u2013 Nei, Cato! Sorgen over \u00e5 ha mistet gutten min ligger der som en grunntone i livet, men ikke alene. Smerten over tapet er der, men veves ogs\u00e5 sammen med alt det gode som livet tross alt har \u00e5 by p\u00e5. Fra min tid som kickbokser er kroppen helt \u00abkvesta\u00bb. Ryggen er stivet av med \u00abarmeringsst\u00e5l\u00bb og skruer, forteller den hardt pr\u00f8vede mannen. \u00a0<\/span><\/p>\nI 2009, 11 m\u00e5neder etter at Svein Erik druknet, fikk Tom-Rune beskjed om at han hadde en svulst i hodet. Etter to operasjoner fikk kirurgene i 2015 fjernet 90 prosent av svulsten.\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Klart det var en forbanna kamp n\u00e5r alt br\u00f8t sammen. Livet, familien og kroppen, alt gikk til helvete samtidig. Da erfarte jeg hva slags folk som er i det idrettsmilj\u00f8et jeg har gitt livet mitt til. For kompisene mine stilte opp med husvask og matlaging. De lekte med min eldste s\u00f8nn, Jens Christian, og s\u00f8rget for \u00e5 kompensere den sorgtunge atmosf\u00e6ren som l\u00e5 over hjemmet v\u00e5rt. De hjalp min kone Lone og meg slik at vi ikke gikk helt under. For meg handler det om \u00e5 ta imot det livet gir. Noen ganger f\u00e5r jeg \u00abgrisebank\u00bb, andre ganger lar jeg meg l\u00f8fte av et felleskap som vil hjelpe meg. Det handler om og ikke lukke d\u00f8ra for livet, men ha tillitt til at det gode kan skje.\u00a0<\/span><\/p>\nFor en mann, tenker jeg!<\/p>\n
De sm\u00e5 vakre \u00f8yeblikkene<\/span><\/h3>\nDet er g\u00e5tt mange \u00e5r siden drukningsulykken, og Tom-Rune bes\u00f8ker grava til gutten sin jevnlig. Han rommer b\u00e5de smerten og de gleder livet har \u00e5 by p\u00e5. P\u00e5 veien ut fra huset mitt snakker vi om l\u00f8st og fast. Tom-Rune stopper opp, ser seg rundt og sier:\u00a0<\/span><\/p>\n\u2013 Hvor i all verden er julepynten din, Cato? Har du ikke f\u00e5tt med deg hvilken tid vi g\u00e5r i m\u00f8te? Hjemme hos oss er det lys og julepynt over alt.\u00a0<\/span><\/p>\nHan smiler lurt. Tom-Rune har det i seg, gleden over de sm\u00e5 vakre \u00f8yeblikkene i livet. Han kjenner verdien av julelys p\u00e5 en husvegg eller en l\u00f8petur med musikk p\u00e5 \u00f8ret. I dag har han beriket livet mitt med sitt n\u00e6rv\u00e6r i en slitt, gammel Chesterfieldsofa i stua v\u00e5r p\u00e5 Konnerud.\u00a0<\/span><\/p>\n\u00a0<\/span>\u2013 Takk for at du byr p\u00e5 deg selv, Tom-Rune, sier jeg og l\u00f8fter en knyttet h\u00e5nd med knokene vendt mot fighteren. \u00abKlask\u00bb sier det, og han treffer mine knoker med sine egne. D\u00e6ven, det var vondt tenker jeg, men biter smerten i meg idet fighteren forsvinner ut av mitt synsfelt.<\/p>\nBevegelse, en kreativ rettethet<\/span><\/h3>\nJeg rister litt p\u00e5 h\u00e5nden for \u00e5 f\u00e5 rettet ut fingrene etter \u00abknokekrasjen\u00bb og g\u00e5r inn i stua. Avtrykket etter Tom-Rune er i ferd med \u00e5 slippe taket i den gamle sofaen. Jeg setter meg ned for \u00e5 tenke igjennom intervjuet.\u00a0<\/span><\/p>\nKickbokserens karriere var over, men pulsen og rytmen hadde Tom-Rune definitivt fortsatt i seg. Livets frykteligste omstendigheter hadde ikke frar\u00f8vet han gleden av \u00e5 v\u00e6re i bevegelse. Aktiviteten som l\u00f8per f\u00f8rte han b\u00e5de til og fra noe p\u00e5 samme tid. Hele tiden med pulsen som en rytme i bakgrunnen.\u00a0<\/span><\/p>\nVi vet at et menneske uten puls og rytme, ikke bare har mistet muligheten til \u00e5 l\u00f8pe, men livet. Dette er ikke retorikk, men sant. Puls og rytme er b\u00e5de i et naturvitenskaplig og fenomenologisk perspektiv en betingelse for at de livgivende prosessene i kropp og sinn kan tilta. S\u00e5 lenge blodet og pusten jobber, skjer det som beh\u00f8ves for at vi kan oppleve noe helsebringende n\u00e5r livet er som vanskeligst.\u00a0<\/span><\/p>\nI et perspektiv kan det sies at utbyttet av \u00e5 v\u00e6re i bevegelse er garantert s\u00e5 lenge vi er i v\u00e5r puls og rytme. For i bevegelse ser vi noe nytt, og en livgivende kreativitet kan transcendere v\u00e5r situasjon. Den amerikanske psykologen og terapeuten Carl Rogers (1902-1987) er en ledende skikkelse innen den humanistiske psykologien. Rogers bidrag er mange, og i denne sammenheng er det relevant \u00e5 trekke frem hans definisjon av den kreative prosessen:\u00a0<\/span><\/p>\n\u00abDen kreative prosessen er gjennom handling \u00e5 danne et nytt produkt som er et resultat av flere faktorer. Det vokser ut av individets unikhet p\u00e5 den ene siden, og materialene, hendingene, menneskelige forhold eller individets livsomstendigheter p\u00e5 den andre.\u00bb (Nyb\u00f8, 1999:40)<\/p>\n
I et slikt perspektiv representerer kreativitet en ontologisk forankret rettethet eller intensjonalitet i det mennesket som er i bevegelse. Hver og en av oss b\u00e6rer i seg en objektreferanse. N\u00e5r vi l\u00f8per, beveger vi oss mot noe. Vi oppdager nye perspektiv p\u00e5 virkeligheten. Sakte, men sikkert gis det bevisstheten er rettet mot, en begripelig form. Kanskje ser vi at det som stikker oss i \u00f8ynene, er en vakker soloppgang! Kanskje fremtrer minnene om det som var, ikke bare som smertefulle? For vi gis muligheten til \u00e5 se noe mer i bevegelse. Den kreativitet vi beh\u00f8ver for \u00e5 oppleve dette, frigj\u00f8res n\u00e5r vi l\u00f8per.\u00a0<\/span><\/p>\nMed dette som utgangspunkt og premiss vil enhver l\u00f8petur, kort eller lang, kunne overskride v\u00e5r situasjon og vise oss noe mer. Av intet aktualiserer det skapende menneskets muligheter til \u00e5 oppleve det potensialet som l\u00f8ping kan frigj\u00f8re. Tilsynelatende tilfeldige synsinntrykk i skogen eller usammenhengende assosiasjoner langs veien, kan v\u00e6re den bro som f\u00f8rer fra meningsl\u00f8shet til mening. Som mennesker i bevegelse b\u00e6rer vi i oss muligheten til \u00e5 aktualisere oss selv.\u00a0<\/span><\/p>\nDet knirker lett i den over 30 \u00e5r gamle skinnputa, og Tom-Runes avtrykk slipper taket helt. For en mann, tenker jeg, og er sikker p\u00e5 at samtalen vi akkurat hadde, ikke vil slippe taket i meg med det f\u00f8rste.<\/p>\n
Tom-Rune Bertelsen<\/h5>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Tom-Rune-Bertelsen_IMG_2201.jpg\")
Alder:<\/b> 54 \u00e5r
Bosted: <\/b>Konnerud
Sivil status: <\/b>Gift
<\/span>Yrke: <\/b>Uf\u00f8r
<\/span>Klubb: <\/b>Drammen Kickboxing og SK Kraft
Idrett: <\/b>Kickboksing og langdistansel\u00f8ping
Perser:<\/b> 3.13 p\u00e5 maraton, 67,8 km p\u00e5 6-timers og 9.21 p\u00e5 100 km
Meritter: <\/b>Kickboksing: 15 NM-gull (perioden 1985-2007), 2 gull nordisk (1994 og 1996), s\u00f8lv i VM (1989) og s\u00f8lv i EM (1990). L\u00f8ping: Har fullf\u00f8rt 219 maratonl\u00f8p og 65 ultral\u00f8p, 7. plass i Troll\u00f8pet 100 km<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Hva gj\u00f8r vi n\u00e5r det forferdeligste skjer i livet? N\u00e5r et barn d\u00f8r og sykdom truer eget liv? De aller fleste g\u00e5r ned for telling og blir liggende. Tom-Rune gjorde ogs\u00e5 det, men nektet \u00e5 bli der! <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3025,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[95,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-3023","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3023","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3023"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3023\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3033,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3023\/revisions\/3033"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3025"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3023"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3023"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3023"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3023"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Enhver motstander fryktet Tom-Runes teknikk, venstrebein og enorme kapasitet. I tillegg var det veldig vanskelig for motstanderne \u00e5 beregne riktig avstand til Tom-Rune. For n\u00e5r de trodde de hadde lagt inn de n\u00f8dvendige centimeterne som skulle hindre at de ble truffet av hans knallharde rett h\u00f8yre eller venstre, ble de nettopp det \u2013 truffet. For Tom-Rune hadde en egen evne til \u00e5 strekke ut armen noen ekstra centimeter. Det var som om distansen var \u00abkamuflert\u00bb i skulderleddet. Resultatet ble at han ofte traff klokkerent og sendte motstanderen i gulvet.\u00a0<\/span><\/p>\n Tiden har g\u00e5tt, og det er mye Tom-Rune ikke husker fra de siste \u00e5rene. Noe er rett og slett s\u00e5 smertefullt at bevisstheten har lagt lokk p\u00e5 det. Det er ikke smerten fra kickboksing-fightene, men \u00f8yeblikket da han s\u00e5 den livl\u00f8se kroppen til sin yngste s\u00f8nn Svein Erik (7). Det er 14 \u00e5r siden n\u00e5, og Tom-Rune har blitt 54 \u00e5r.\u00a0<\/span><\/p>\n Jeg har sett frem til \u00e5 intervjue Tom-Rune. For han har noe i seg jeg ikke har sett hos andre. Han har satt seg godt til rette i den over 30 \u00e5r gamle Chesterfieldsofaen i stua v\u00e5r p\u00e5 Konnerud.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Jeg m\u00e5 sitte med skikkelig st\u00f8tte for ryggen, s\u00e5 denne passer meg bra.\u00a0<\/span><\/p>\n En knallhard idrettskarriere kombinert med en jobb som t\u00f8mrer har p\u00e5f\u00f8rt Tom-Rune mange \u00abvondter\u00bb.\u00a0<\/span><\/p>\n Det er likevel ikke st\u00e5let og skruene som stiver opp ryggen hans, de \u00f8delagte kn\u00e6rne eller hoftene som smerter mest. For ingen ting i livet er frykteligere enn \u00e5 holde sitt livl\u00f8se barn i sine armer. Selv en fighter i verdenstoppen g\u00e5r da i bakken. \u00c5rene som kom, ble veldig vanskelige for b\u00e5de psyken og kroppen.<\/p>\n \u2013 Jeg har en bra psyke. Men det var t\u00f8ft \u00e5 bli uf\u00f8retrygdet, rett og slett en \u00f8konomisk katastrofe.\u00a0<\/span><\/p>\n Et lite \u00f8yeblikk fikk Tom-Rune et m\u00f8rkt drag over ansiktet, f\u00f8r han lysnet til igjen.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Alt tatt i betraktning har jeg det bra n\u00e5. Det er flott \u00e5 f\u00e5 reise rundt p\u00e5 stevner som dommer s\u00e5 og si i hele verden. S\u00e5 trener og coacher jeg en del gode kickboksere.\u00a0<\/span><\/p>\n I sommer m\u00f8tte jeg Tom-Rune p\u00e5 en av mine l\u00f8peturer. Jeg lurte p\u00e5 om han l\u00f8per mye?\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n \u2013 Ja, det stemmer! Tror jeg har bokf\u00f8rt 284 maraton- og ultral\u00f8p.\u00a0<\/span><\/p>\n Jeg forsto at det ikke var noe vits \u00e5 rasle med egne l\u00f8psmeritter i dette selskapet, s\u00e5 jeg lot det ligge.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Etter hvert ble det s\u00e5 artig \u00e5 l\u00f8pe at jeg bestemte meg for \u00e5 arrangere et eget l\u00f8p. Hver p\u00e5ske, bortsett fra under koronaen, har jeg de siste 15 \u00e5rene arrangert Kick-Master P\u00e5skemaraton p\u00e5 2. p\u00e5skedag.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 S\u00e5 du er alts\u00e5 \u00e5 regne som en l\u00f8per?\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Nei, jeg er f\u00f8rst og fremst en kickbokser som elsker \u00e5 l\u00f8pe. Jeg kan ikke g\u00e5 kamper lenger, men \u00e5 l\u00f8pe maraton og ultradistanser kan jeg fortsatt, selv om kroppen \u00abhalter\u00bb.\u00a0<\/span><\/p>\n Ja, sier jeg og bekrefter \u00e5 ha lagt merke til at han er litt hanglete i stilen.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Det blir noe \u00abvagging\u00bb n\u00e5r jeg m\u00e5 l\u00f8pe med ankel-, kne- og ryggst\u00f8tte. Venstrebeinet lystrer heller ikke lenger som det skal. Du kan jo fors\u00f8ke \u00e5 henge et fem kilos lodd p\u00e5 beinet, for s\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe deg en tur. Da skal jeg love at det blir en del subbing for deg ogs\u00e5, Cato.\u00a0<\/span><\/p>\n Jeg har kjent Tom-Rune i mange \u00e5r, og det er ikke mye \u00absubbing\u00bb over hans prestasjoner. Historiene om hans bragder har jeg lest om i ulike sportsmagasin og aviser. For Tom-Rune hadde ikke for vane \u00e5 bli sl\u00e5tt ut. Annerledes var det med hans motstandere. Var det slik at du gikk for knockout i kampene dine, sp\u00f8r jeg han? Tom-Rune smiler lurt.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Ja, det var nok et m\u00e5l for meg \u00e5 f\u00e5 \u00abg\u00f8lva\u00bb dem, og det gjorde jeg ofte. Jeg hadde et voldsomt gir som sv\u00e6rt f\u00e5 greide \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5 den tiden. Den f\u00f8rste runden begynte jeg ofte litt forsiktig. Jeg kunne til og med tillate meg \u00e5 ligge litt bak etter f\u00f8rste runde. Etter den gikk det bare en vei, rett fremover til min motstander l\u00e5 med beina i v\u00e6ret.\u00a0<\/span><\/p>\n I 1998 gikk Tom-Rune sin siste NM-finale, og den skulle bli litt av et drama. Hans motstander var 10 centimeter h\u00f8yere og meget sterk. Tom-Rune visste derfor at han m\u00e5tte utfordre i n\u00e6rkamp. I 67-kilosklassen gikk det hardt for seg i denne finalen. Tom-Runes motstander fikk inn et klokkerent, men ureglementert spark i skrittet hans. Testiklene som var beskyttet bak suspen ble \u00abmost\u00bb. Det var som om sparket sendte de edleste delene langt opp i buken. Under intervjuet gjenkjenner jeg den intense kvalmen og kraftl\u00f8sheten et slikt spark kan f\u00f8re til. Selv har jeg kun erfaring fra en sykkeltur der jeg falt ned p\u00e5 stanga. Jeg ble liggende og kaste opp i gr\u00f8fta en time etterp\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Hvordan kom du deg opp p\u00e5 beina etter et slikt spark?\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n \u2013 Det er ikke godt \u00e5 si, for jeg husker ikke stort annet fra den kampen enn at jeg \u00abg\u00f8lva\u00bb motstanderen min og vant! Gikk nok i svart, noe jeg ofte gjorde p\u00e5 den tiden. Var ikke helt \u00abgod i hue\u00bb, vettu.\u00a0<\/span><\/p>\n Tom-Rune smiler og ler s\u00e5 hele overkroppen rister.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 I kamp var det blodig alvor, men etterp\u00e5 var vi bestevenner.\u00a0<\/span><\/p>\n Han faller innover i seg selv, og jeg ser tanken s\u00f8ker dypere inn i minnet.<\/p>\n \u00a0<\/span>\u2013 Den idretten har gitt meg s\u00e5 mye, sier Tom-Rune ettertenksomt. For atleten er langt mer enn fortellingene om hvordan han bokstavelig talt sendte sine motstandere i kanvasen.\u00a0<\/span><\/p>\n Det er en meget erfaren kickbokser jeg har p\u00e5 bes\u00f8k i stua denne onsdags formiddagen. Han har 15 NM-gull fra syv ulike vektklasser i tidsrommet 1985\u20131997. Det ble gull i nordisk mesterskap i 1994 og 1996, s\u00f8lv i EM i 1990 og s\u00f8lv i VM i 1989. Han var intet mindre enn en av verdens beste kickboksere p\u00e5 den tiden. N\u00e5 er den internasjonale karrieren som ut\u00f8ver over, men han er fortsatt aktiv som trener, dommer og mentor p\u00e5 nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5. I tillegg er han leder av kickbokserklubben han selv startet.\u00a0<\/span><\/p>\n Det er ikke vanskelig \u00e5 la seg imponere av Tom-Runes meritter og premieskap. Likevel er det ikke hans d\u00e5der som griper meg mest. Det er den intense \u00abgl\u00f8den\u00bb han alltid viser til tross for den smerten livet har p\u00e5f\u00f8rt han. Jeg har knapt m\u00f8tt noe menneske med en slik mental styrke! De trill runde \u00f8ynene hans er som beskyttet av en panne, nese og kinnben jeg rent intuitivt forst\u00e5r ikke er laget av glass. Selv i en alder av 54 \u00e5r er det en fighters ansikt jeg ser inn i.\u00a0<\/span><\/p>\n Tom-Rune har b\u00e5de f\u00f8lt og sett mye smertefullt. Det handler ikke f\u00f8rst og fremst om den smerten han ble p\u00e5f\u00f8rt eller p\u00e5f\u00f8rte sin motstander som ut\u00f8ver i ringen. For det er utenfor ringen hans t\u00f8ffetes kamper har st\u00e5tt! Den vanskeligste av dem alle var \u00e5 f\u00f8lge sin yngste s\u00f8nn Svein Erik p\u00e5 7 \u00e5r til grava p\u00e5 Skoger kirkeg\u00e5rd i Drammen.\u00a0<\/span><\/p>\n Fra naturens side har Tom-Rune f\u00e5tt tildelt en kropp som har respondert godt p\u00e5 b\u00e5de styrke og utholdenhetstrening. I alle de vektklassene han har g\u00e5tt kamp i, har det maksimale oksygenopptaket v\u00e6rt hans styrke. Han gikk aldri tom. Likevel var det slik at hverken oksygenopptak eller muskelstyrke beskyttet han mot alt. For da det forferdeligste skjedde i livet, var det \u00abgame over\u00bb. Da m\u00e5tte selv en fighter som Tom-Rune ned for telling.\u00a0<\/span><\/p>\n Mange reiser seg aldri etter ett slikt slag. Tom-Rune reiser seg alltid, selv n\u00e5r muskler og ledd er utslitt, og hjertet er som revet ut av brystet. Jeg lurer p\u00e5 hvordan han h\u00e5ndterte livet da kroppen br\u00f8t sammen: Hvordan leve med ryggprolapser og to p\u00e5f\u00f8lgende operasjoner? Hva skjer fysisk og psykisk n\u00e5r gjentagende epileptiske anfall gj\u00f8r at du besvimer? Hvordan b\u00e6re nyheten om at anfallene skyldes en svulst i hodet som ligger umulig til?\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Alt dette var som \u00e5 f\u00e5 \u00abett rusk i \u00f8yet\u00bb, Cato! Sammenliknet med tragedien som rammet oss, som en familie p\u00e5 fire en sommerdag i 2008, s\u00e5 er dette ingen ting!\u00a0<\/span><\/p>\n Det er som om kroppen hans rykker til. Han puster ut og synker sammen i sofaen. Ansiktsmusklene som l\u00f8ftet munnen hans til hjertelige smil og gjorde \u00f8ynene smale og lattermilde i samtalen, blir slappe. Ansiktet hans faller sammen, og en dyp, m\u00f8rk sorg kommer til syne.\u00a0<\/span><\/p>\n Tom-Rune orker \u00e5 dele hva det var som skjedde. Etter en krevende periode med mye vondt i kroppen, satte Tom-Rune av tid til en liten tur til Sverige i juli 2008. Der skulle han l\u00f8pe ett 100 kilometersl\u00f8p, for s\u00e5 \u00e5 svinge innom \u00e5 kose seg i badeland sammen med s\u00f8nnene Svein Erik (7) og Jens Christian (10). Midt i idyllen, med kun en glassvegg mellom faren og s\u00f8nnen Svein Erik, skjer det som ikke skulle skje. Svein Erik, som ikke var sv\u00f8mmedyktig, tar av seg sine armringer. Han sklir og havner p\u00e5 for dypt vann. Det ble fors\u00f8kt hjerte- og lungeredning, men livet til s\u00f8nnen sto ikke til \u00e5 redde.<\/p>\n \u00a0<\/span>\u2013 Jeg husker sv\u00e6rt lite av det som skjedde, alt er som i en t\u00e5ke i bevisstheten. Leger og ambulansepersonell ga min eldste s\u00f8nn Jens Christian og meg noen sykehuskl\u00e6r slik at vi skulle holde varmen. Vi reiste jo til sykehuset kun if\u00f8rt v\u00e5re v\u00e5te badebukser. Jeg skalv og var helt ute. I tiden som kom falt jeg helt sammen og var nede for telling. Da jeg s\u00e5 fikk vite at jeg hadde en svulst i hodet, s\u00e5 var det greit. For b\u00e5de bestefaren og faren min d\u00f8de av kreft. Pappa ble bare 59 \u00e5r gammel. At det n\u00e5 var min tur, gjorde ingen ting! For n\u00e5 skulle jeg f\u00e5 lov til \u00e5 \u00abreise hjem\u00bb til Svein Erik.\u00a0<\/span><\/p>\n Tom-Rune er oppreist i sin bunnl\u00f8se sorg. Det er ikke Chesterfieldsofaen og putene han har i ryggen som holder han oppe, men en styrke dypt i hans indre menneske.<\/p>\n Jeg blir usikker p\u00e5 hvor tett p\u00e5 jeg kan g\u00e5 med mine sp\u00f8rsm\u00e5l, men v\u00e5ger meg fremp\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Hvordan orket du hverdagen og livet da det kj\u00e6reste du har, din s\u00f8nn Svein Erik, druknet 7 \u00e5r gammel?\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n \u2013 Det vet jeg ikke, Cato.\u00a0<\/span><\/p>\n Svaret kom umiddelbart, som refleksen i en rett h\u00f8yre. Svaret treffer meg kontant, men gj\u00f8r ingen skade. Tom-Runes \u00e5penhet gj\u00f8r samtalen n\u00e6r og verdifull.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Jeg vet ikke, gjentar han. \u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Legen min har sagt at jeg har en vanvittig hard psyke.<\/p>\n Jeg er ikke et \u00f8yeblikk i tvil om at legen har rett.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Det \u00e5 miste et barn er som om f\u00e5 hjerte revet ut av brystet. Da det skjedde, ble jeg kraftl\u00f8s.\u00a0<\/span><\/p>\n Det har g\u00e5tt 14 \u00e5r etter den fatale ulykken, og det er ingen ting ved Tom-Rune som minner om kraftl\u00f8shet. Jeg lurer p\u00e5 hvordan det er mulig \u00e5 komme seg tilbake til livet. Han sitter jo her n\u00e5, og jeg har m\u00f8tt han gjennom mange \u00e5r b\u00e5de p\u00e5 skirenn, l\u00f8peturer og til hyggelige samtaler. Hvordan i all verden kom han seg i gang igjen etter at Svein Erik d\u00f8de?\u00a0<\/span><\/p>\n Tom-Runes blikk viker ikke en centimeter. Det er som om fighteren \u00abfanger meg\u00bb med sin intensitet og tilstedev\u00e6relse. Han er fryktl\u00f8s og s\u00e5rbar p\u00e5 samme tid. Innenfor hans radius vet jeg at han n\u00e5r som helst kan treffe meg, ikke med en rett h\u00f8yre, men med nerven i den historien han forteller.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 N\u00e5r jeg har en m\u00f8kkadag m\u00e5 jeg rett og slett bare komme meg ut, gj\u00f8re noe annet og tenke p\u00e5 noe annet. Da sn\u00f8rer jeg p\u00e5 meg joggeskoa. Etter noen kilometer med musikken p\u00e5 \u00f8ra er det som om jeg kommer inn i ett nytt landskap. B\u00e5de bokstavelig talt og i overf\u00f8rt betydning. L\u00f8pingen bidrar til at jeg b\u00e5de beveger meg bort fra noe og til noe.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Forsvinner alt det vonde n\u00e5r du l\u00f8per?\u00a0<\/span><\/i><\/p>\n \u2013 Nei, Cato! Sorgen over \u00e5 ha mistet gutten min ligger der som en grunntone i livet, men ikke alene. Smerten over tapet er der, men veves ogs\u00e5 sammen med alt det gode som livet tross alt har \u00e5 by p\u00e5. Fra min tid som kickbokser er kroppen helt \u00abkvesta\u00bb. Ryggen er stivet av med \u00abarmeringsst\u00e5l\u00bb og skruer, forteller den hardt pr\u00f8vede mannen. \u00a0<\/span><\/p>\n I 2009, 11 m\u00e5neder etter at Svein Erik druknet, fikk Tom-Rune beskjed om at han hadde en svulst i hodet. Etter to operasjoner fikk kirurgene i 2015 fjernet 90 prosent av svulsten.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Klart det var en forbanna kamp n\u00e5r alt br\u00f8t sammen. Livet, familien og kroppen, alt gikk til helvete samtidig. Da erfarte jeg hva slags folk som er i det idrettsmilj\u00f8et jeg har gitt livet mitt til. For kompisene mine stilte opp med husvask og matlaging. De lekte med min eldste s\u00f8nn, Jens Christian, og s\u00f8rget for \u00e5 kompensere den sorgtunge atmosf\u00e6ren som l\u00e5 over hjemmet v\u00e5rt. De hjalp min kone Lone og meg slik at vi ikke gikk helt under. For meg handler det om \u00e5 ta imot det livet gir. Noen ganger f\u00e5r jeg \u00abgrisebank\u00bb, andre ganger lar jeg meg l\u00f8fte av et felleskap som vil hjelpe meg. Det handler om og ikke lukke d\u00f8ra for livet, men ha tillitt til at det gode kan skje.\u00a0<\/span><\/p>\n For en mann, tenker jeg!<\/p>\n Det er g\u00e5tt mange \u00e5r siden drukningsulykken, og Tom-Rune bes\u00f8ker grava til gutten sin jevnlig. Han rommer b\u00e5de smerten og de gleder livet har \u00e5 by p\u00e5. P\u00e5 veien ut fra huset mitt snakker vi om l\u00f8st og fast. Tom-Rune stopper opp, ser seg rundt og sier:\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Hvor i all verden er julepynten din, Cato? Har du ikke f\u00e5tt med deg hvilken tid vi g\u00e5r i m\u00f8te? Hjemme hos oss er det lys og julepynt over alt.\u00a0<\/span><\/p>\n Han smiler lurt. Tom-Rune har det i seg, gleden over de sm\u00e5 vakre \u00f8yeblikkene i livet. Han kjenner verdien av julelys p\u00e5 en husvegg eller en l\u00f8petur med musikk p\u00e5 \u00f8ret. I dag har han beriket livet mitt med sitt n\u00e6rv\u00e6r i en slitt, gammel Chesterfieldsofa i stua v\u00e5r p\u00e5 Konnerud.\u00a0<\/span><\/p>\n \u00a0<\/span>\u2013 Takk for at du byr p\u00e5 deg selv, Tom-Rune, sier jeg og l\u00f8fter en knyttet h\u00e5nd med knokene vendt mot fighteren. \u00abKlask\u00bb sier det, og han treffer mine knoker med sine egne. D\u00e6ven, det var vondt tenker jeg, men biter smerten i meg idet fighteren forsvinner ut av mitt synsfelt.<\/p>\n Jeg rister litt p\u00e5 h\u00e5nden for \u00e5 f\u00e5 rettet ut fingrene etter \u00abknokekrasjen\u00bb og g\u00e5r inn i stua. Avtrykket etter Tom-Rune er i ferd med \u00e5 slippe taket i den gamle sofaen. Jeg setter meg ned for \u00e5 tenke igjennom intervjuet.\u00a0<\/span><\/p>\n Kickbokserens karriere var over, men pulsen og rytmen hadde Tom-Rune definitivt fortsatt i seg. Livets frykteligste omstendigheter hadde ikke frar\u00f8vet han gleden av \u00e5 v\u00e6re i bevegelse. Aktiviteten som l\u00f8per f\u00f8rte han b\u00e5de til og fra noe p\u00e5 samme tid. Hele tiden med pulsen som en rytme i bakgrunnen.\u00a0<\/span><\/p>\n Vi vet at et menneske uten puls og rytme, ikke bare har mistet muligheten til \u00e5 l\u00f8pe, men livet. Dette er ikke retorikk, men sant. Puls og rytme er b\u00e5de i et naturvitenskaplig og fenomenologisk perspektiv en betingelse for at de livgivende prosessene i kropp og sinn kan tilta. S\u00e5 lenge blodet og pusten jobber, skjer det som beh\u00f8ves for at vi kan oppleve noe helsebringende n\u00e5r livet er som vanskeligst.\u00a0<\/span><\/p>\n I et perspektiv kan det sies at utbyttet av \u00e5 v\u00e6re i bevegelse er garantert s\u00e5 lenge vi er i v\u00e5r puls og rytme. For i bevegelse ser vi noe nytt, og en livgivende kreativitet kan transcendere v\u00e5r situasjon. Den amerikanske psykologen og terapeuten Carl Rogers (1902-1987) er en ledende skikkelse innen den humanistiske psykologien. Rogers bidrag er mange, og i denne sammenheng er det relevant \u00e5 trekke frem hans definisjon av den kreative prosessen:\u00a0<\/span><\/p>\n \u00abDen kreative prosessen er gjennom handling \u00e5 danne et nytt produkt som er et resultat av flere faktorer. Det vokser ut av individets unikhet p\u00e5 den ene siden, og materialene, hendingene, menneskelige forhold eller individets livsomstendigheter p\u00e5 den andre.\u00bb (Nyb\u00f8, 1999:40)<\/p>\n I et slikt perspektiv representerer kreativitet en ontologisk forankret rettethet eller intensjonalitet i det mennesket som er i bevegelse. Hver og en av oss b\u00e6rer i seg en objektreferanse. N\u00e5r vi l\u00f8per, beveger vi oss mot noe. Vi oppdager nye perspektiv p\u00e5 virkeligheten. Sakte, men sikkert gis det bevisstheten er rettet mot, en begripelig form. Kanskje ser vi at det som stikker oss i \u00f8ynene, er en vakker soloppgang! Kanskje fremtrer minnene om det som var, ikke bare som smertefulle? For vi gis muligheten til \u00e5 se noe mer i bevegelse. Den kreativitet vi beh\u00f8ver for \u00e5 oppleve dette, frigj\u00f8res n\u00e5r vi l\u00f8per.\u00a0<\/span><\/p>\n Med dette som utgangspunkt og premiss vil enhver l\u00f8petur, kort eller lang, kunne overskride v\u00e5r situasjon og vise oss noe mer. Av intet aktualiserer det skapende menneskets muligheter til \u00e5 oppleve det potensialet som l\u00f8ping kan frigj\u00f8re. Tilsynelatende tilfeldige synsinntrykk i skogen eller usammenhengende assosiasjoner langs veien, kan v\u00e6re den bro som f\u00f8rer fra meningsl\u00f8shet til mening. Som mennesker i bevegelse b\u00e6rer vi i oss muligheten til \u00e5 aktualisere oss selv.\u00a0<\/span><\/p>\n Det knirker lett i den over 30 \u00e5r gamle skinnputa, og Tom-Runes avtrykk slipper taket helt. For en mann, tenker jeg, og er sikker p\u00e5 at samtalen vi akkurat hadde, ikke vil slippe taket i meg med det f\u00f8rste.<\/p>\n Hva gj\u00f8r vi n\u00e5r det forferdeligste skjer i livet? N\u00e5r et barn d\u00f8r og sykdom truer eget liv? De aller fleste g\u00e5r ned for telling og blir liggende. Tom-Rune gjorde ogs\u00e5 det, men nektet \u00e5 bli der! <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3025,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[95,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-3023","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3023","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3023"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3023\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3033,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3023\/revisions\/3033"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3025"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3023"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3023"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3023"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=3023"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}For smertefullt<\/span><\/h3>\n
Kick-Master P\u00e5skemaraton<\/span><\/h3>\n
Ureglementert spark<\/span><\/h3>\n
Den intense gl\u00f8den<\/span><\/h3>\n
En dyp, m\u00f8rk sorg<\/span><\/h3>\n
Tett p\u00e5<\/span><\/h3>\n
Fryktl\u00f8s og s\u00e5rbar<\/span><\/h3>\n
De sm\u00e5 vakre \u00f8yeblikkene<\/span><\/h3>\n
Bevegelse, en kreativ rettethet<\/span><\/h3>\n
Tom-Rune Bertelsen<\/h5>\n
Alder:<\/b> 54 \u00e5r
Bosted: <\/b>Konnerud
Sivil status: <\/b>Gift
<\/span>Yrke: <\/b>Uf\u00f8r
<\/span>Klubb: <\/b>Drammen Kickboxing og SK Kraft
Idrett: <\/b>Kickboksing og langdistansel\u00f8ping
Perser:<\/b> 3.13 p\u00e5 maraton, 67,8 km p\u00e5 6-timers og 9.21 p\u00e5 100 km
Meritter: <\/b>Kickboksing: 15 NM-gull (perioden 1985-2007), 2 gull nordisk (1994 og 1996), s\u00f8lv i VM (1989) og s\u00f8lv i EM (1990). L\u00f8ping: Har fullf\u00f8rt 219 maratonl\u00f8p og 65 ultral\u00f8p, 7. plass i Troll\u00f8pet 100 km<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"