{"id":2198,"date":"2022-01-01T00:02:00","date_gmt":"2022-01-01T00:02:00","guid":{"rendered":"https:\/\/guribye.no\/demo\/kondis\/?p=2198"},"modified":"2022-01-09T19:30:06","modified_gmt":"2022-01-09T19:30:06","slug":"ridder-av-den-norske-folkehelsen-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=2198","title":{"rendered":"Ridder av den norske folkehelsen"},"content":{"rendered":"

For noen er han en tidligere profesjonell syklist for det franske UCI ProTour-laget Cr\u00e9dit Agricole. For andre er han s\u00f8nn av sin far, Johan Kaggestad, og n\u00e5 sportskommentator under Tour de France-sendingene p\u00e5 TV 2. <\/span><\/p>\n

Uansett rolle eller setting er Mads befriende \u00e6rlig og frittalende. Han har over tid praktisert som dopingekspert i norske riksmedier og forfektet helsefremmende holdninger og verdier b\u00e5de i toppidretten og n\u00e6ringslivet. Formidlingsevnen og troverdigheten gj\u00f8r at han fortjener \u00e5 bli sl\u00e5tt til ridder av den norske folkehelsen.<\/p>\n

Alt er fremdeles relativt<\/span><\/h3>\n

Mads har nettopp gjennomf\u00f8rt en styrke\u00f8kt p\u00e5 stuegulvet. Selv p\u00e5st\u00e5r han formen er nedadg\u00e5ende \u2013 og kanskje p\u00e5 sitt d\u00e5rligste noen sinne. Likevel har han stor glede av \u00e5 trene. I en sv\u00e6rt hektisk hverdag finner han alltid tid til fysisk aktivitet.<\/p>\n

\u2013 Jeg vet hvor viktig det er, s\u00e5 det er absolutt noe jeg prioriterer \u00e5 gj\u00f8re. Jeg har hatt noen fantastiske sykkelturer i det siste, og jeg trives veldig godt med treningsrutinen. Det er sjelden man har en dag det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 trent litt.  <\/span><\/p>\n

En treningsuke omfatter seks-syv timer trening, fordelt p\u00e5 to-tre styrke\u00f8kter p\u00e5 gulvet hjemme eller p\u00e5 hotellrommet \u2013 alt etter hvor han til enhver tid befinner seg. Videre gjennomf\u00f8rer han \u00e9n til to l\u00f8peturer \u00e0 30-60 minutter, \u00e9n spinningtime med kunder, noen kvalitets\u00f8kter med intensitet p\u00e5 ergometersykkelen hjemme samt noen langturer p\u00e5 landeveissykkelen p\u00e5 finv\u00e6rsdager. Disse ligger per dags dato p\u00e5 2-2,5 timer.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r jeg kommer inn fra disse langturene, f\u00f8les det som jeg har v\u00e6rt ute i seks timer, tilf\u00f8yer han med et skjevt smil. <\/span><\/p>\n

For mange er dette ganske store treningsmengder, men som alt annet er dette relativt. Som proffsyklist tilbrakte Mads bortimot like mye tid p\u00e5 som av sykkelsetet, og en sesong bestod av 80-100 ritt. <\/span><\/p>\n

\u2013 I 2006 hadde jeg over 34 000 kilometer p\u00e5 sykkelen. Det var helt vanlig med 25-30 treningstimer i uka, inkludert 1000 kilometer p\u00e5 sykkelsetet. En uke med under 20 timer omtalte vi som en lett uke. Vi fikk ogs\u00e5 inn et par styrke\u00f8kter i uka, noen joggeturer og noen lengre skiturer. F\u00f8r jeg ble utenlandsproff, trente vi mye allsidig mengde gjennom vinteren, noe jeg tror var utslagsgivende for at vi var i s\u00e5 god form i v\u00e5rsesongen. Det at formen dabbet av utover sommeren, tror jeg kan v\u00e6re et resultat av for ensidig trening.<\/p>\n

Intensitetsstyring<\/span><\/h3>\n

De enorme treningsmengdene satte n\u00f8dvendigvis h\u00f8ye krav til intensitetsstyring. Metodene var likevel vesentlig mindre vitenskapelige enn i dagens toppidrett.<\/p>\n

\u2013 Det var f\u00f8rst mot slutten av karrieren vi fikk wattm\u00e5lere. Vi var likevel veldig n\u00f8ye med intensitetsstyring. Kanskje litt for n\u00f8ye i perioder, legger han undrende til. <\/span><\/p>\n

\u2013 N\u00e5r jeg tenker tilbake, skulle jeg kanskje ogs\u00e5 hatt litt mer tr\u00f8kk p\u00e5 den rolige treningen. Det ble veldig mye veldig rolig. Da forsvinner kanskje noe av spensten i muskulaturen. Som en konsekvens av det, burde det muligens v\u00e6rt noe lavere intensitet p\u00e5 kvalitetstreninga, faktisk. Vi kj\u00f8rte s\u00e5 mange ritt at vi uansett fikk nok med h\u00f8y intensitet.<\/p>\n

Det kommer gjerne ikke s\u00e5 tydelig frem p\u00e5 TV-skjermen, men Mads understreker at intensiteten underveis i rittene ofte er eksepsjonelt h\u00f8y.<\/p>\n

\u2013 Det er tidvis helt vilt etter min mening. Man ligger gjerne h\u00f8yt i prosent av anaerob terskel store deler av rittet. Ser man p\u00e5 hjertefrekvensen gjennom et treukersritt, g\u00e5r den i snitt ned fra dag til dag, men wattmessig opprettholdes likevel et ekstremt niv\u00e5. Folk innbiller seg at proffrittene er som \u00e5 sykle turritt, men rytterne f\u00e5r juling hele tiden. Det sykles gjerne rundt 45 kilometer i timen i snitt, og det produseres over 300 watt over hver eneste bakke. Det er ikke noe hvilehjem!<\/p>\n

Mads minnes spesielt en etappe i Qatar Rundt. Til tross for en relativt flat l\u00f8ypeprofil, ble det en arbeidsdag med en trommevirvel av en puls.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde 175 i snittpuls over fem timer, med makspuls den gang p\u00e5 192-193. Det indikerer en ganske t\u00f8ff dag, sier han og lar p\u00e5standen henge i luften. Ettersom dette tilsvarer 91 prosent av makspuls, er det vel snarere en underdrivelse.<\/p>\n

Den reflekterte treningseksperten understreker at pulsen ikke alltid er beskrivende for innsatsen som legges ned. Han stiller seg undrende til om hjertefrekvens kan brukes som et p\u00e5litelig verkt\u00f8y for intensitetsstyring under t\u00f8ffe treningsperioder.<\/p>\n

\u2013 Jo mer du trener, dess tyngre blir det \u00e5 f\u00e5 opp pulsen. Det er ikke dermed sagt at farten og belastningen g\u00e5r ned. Da jeg syklet Spania Rundt, ble pulsen lavere og lavere utover i rittet, men jeg syklet like fort.<\/p>\n

\u2013 Man vente seg til \u00e5 ha det vondt. Det ble en \u00f8vingssak \u00e5 sitte og ha det vondt i beina og kjenne p\u00e5 melkesyra. Da vi seinere slapp opp p\u00e5 belastningen og fikk restituert, fl\u00f8y man jo! Med \u00f8kt overskudd gikk ogs\u00e5 pulsen opp igjen. <\/span><\/p>\n

Mads p\u00e5peker dermed at pulsen til en viss grad kan v\u00e6re misvisende. Det kan absolutt v\u00e6re greit \u00e5 ha en indikasjon p\u00e5 hjertefrekvensen, men det er en viss variasjon gjennom \u00e5ret \u2013 som det ogs\u00e5 er med laktatprofil og O2-opptak. Fra dette utleder han et oppsiktsvekkende og interessant moment.<\/p>\n

\u2013 Disse verdiene kan faktisk endres ganske mye bare i l\u00f8pet av tre uker etter en test. Optimalt burde man gjennomf\u00f8re laktatprofiltester kontinuerlig. Slik f\u00e5r man styrt intensiteten p\u00e5 trening bedre enn basert p\u00e5 puls.<\/p>\n

Mads trekker frem et hverdagslig eksempel b\u00e5de eliteut\u00f8vere og mosjonister kan kjenne seg igjen i:<\/p>\n

\u2013 Noen dager f\u00f8ler man seg kjempetung med 150 i puls. Andre dager oppleves det lett p\u00e5 170. Det har blant annet med overskudd \u00e5 gj\u00f8re. Samtidig kan man ikke ha overskudd hele tiden. Man m\u00e5 trene veldig mye i perioder for \u00e5 f\u00e5 overskudd seinere.<\/p>\n

Livet som proffsyklist<\/span><\/h3>\n

For noen anses profflivet som ganske eksotisk. Man kan se for seg lange sykkelturer med lav intensitet i stekende sol, med innlagte kaffe- og bollepauser og sosial passiar med likesinnede. Mads nyanserer glansbildet.<\/p>\n

\u2013 Det \u00e5 bli proff var en dr\u00f8m som gikk i oppfyllelse. Det har gitt mange gode minner. Samtidig var det sjeldent glamor\u00f8st. Det er klart, er du Mario Cipollini (regnet som den beste sprinteren p\u00e5 1990-tallet) og vinner \u00ab150 sykkelritt\u00bb i \u00e5ret, er det en viss glamour over det. Om du er kjempegod i noe, tror jeg uansett det har en konsekvens som n\u00f8dvendigvis ikke alltid er glamor\u00f8s. <\/span><\/p>\n

Mads mimrer rundt livet p\u00e5 landeveissykkelen.<\/h3>\n

\u2013 Man er p\u00e5 enkelte arenaer med mye pomp og prakt og store publikumsmasser, men hverdagen er derimot ganske gr\u00e5. Du m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 betale prisen for det. Det er ingen dans p\u00e5 roser det \u00e5 sitte og tygge grus p\u00e5 landeveien i Belgia; p\u00e5 brostein, n\u00e5r det velter folk rundt deg, og du er s\u00e5 kald p\u00e5 fingrene at du ikke klarer \u00e5 fikle frem mat, det er ti mil igjen til m\u00e5l, og du er allerede femten minutter bak!<\/p>\n

Erfaringene var brutale der og da. Samtidig betrakter han de som nyttig l\u00e6ring og til en viss grad karakterbyggende.<\/p>\n

\u2013 Det gir deg en mental utholdenhet jeg har f\u00e5tt glede av seinere i livet. Folk sier jeg har stor arbeidskapasitet. Jeg blir jo sliten, men jeg vet hva som skal til for \u00e5 f\u00e5 igjen overskuddet ganske raskt. Jeg trenger ikke lange ferier f\u00f8r jeg g\u00e5r p\u00e5 igjen.<\/p>\n

Fra toppidrettsut\u00f8ver til mosjonist<\/span><\/h3>\n

For mange oppleves tiden i kj\u00f8lvannet av toppidrettskarrieren som et antiklimaks. Man er ikke n\u00f8dvendigvis lenger f\u00f8rsteprioritet i sitt eget liv. Hverdagen m\u00e5 innordnes etter andre prioriteringer og i en annen rekkef\u00f8lge. Det foreligger kanskje ingen treningsplan \u2013 og den er i hvert fall ikke lenger laminert eller sk\u00e5ret i stein.<\/p>\n

\u00c5ret etter at Mads la opp, trente han likevel fjorten timer i uka. Deretter har det gradvis blitt litt mindre. Det fremst\u00e5r som en gjennomtenkt nedtreningsprosess. Det kan han dog avkrefte. <\/span><\/p>\n

\u2013 Jeg har ikke n\u00f8dvendigvis gjort det som en del av en plan, men prosessen har gjort at jeg har hatt glede av grunnformen fra karrieren lenge. Det er jeg veldig glad for. N\u00e5 er jeg ikke s\u00e5 opptatt av \u00e5 f\u00e5 inn s\u00e5 lange \u00f8kter og bevare formen, fordi jeg har sm\u00e5 barn og en jobb man p\u00e5 en m\u00e5te aldri kan bli ferdig med, i TV 2 og Avantas Aktiv. Jeg fors\u00f8ker \u00e5 utnytte de dagene det er mulighet til det.<\/p>\n

Med 30 treningstimer i uka som proff kan man gjerne tenke seg at det tidvis var en kamp om \u00e5 f\u00e5 i seg nok mat. Mads er brutalt \u00e6rlig p\u00e5 at det ikke var slik i praksis. <\/span><\/p>\n

\u2013 Jeg spiser mer n\u00e5 enn da jeg var syklist. Slik skulle det selvf\u00f8lgelig ikke v\u00e6rt. Jeg spiste altfor lite de to siste \u00e5rene som proff. Det fungerte det nest siste \u00e5ret, i 2006. Jeg gikk ned i vekt, men bevarte muskelstyrken og energien. Deretter gikk luften fullstendig ut av ballongen i 2007. <\/span><\/p>\n

Mads skildrer en ond sirkel det var vanskelig \u00e5 bryte ut av.<\/p>\n

\u2013 Jeg fikk d\u00e5rlig samvittighet fordi jeg ikke presterte, og spiste da enda mindre. Det endte meg at jeg sto og slo hodet i veggen. Bekymringene eskalerte, noe som gikk utover s\u00f8vnkvaliteten. Til slutt ble jeg utbrent. Det er et tydelig destruktivt tegn n\u00e5r man g\u00e5r inn for \u00e5 spise lite. Det g\u00e5r fort ut over prestasjonen.<\/p>\n

Det er naivt \u00e5 tro Mads er alene om slike tanker og handlingsm\u00f8nster. Dessverre er det sv\u00e6rt tabubelagt. Sv\u00e6rt f\u00e5 t\u00f8r snakke om det.<\/p>\n

\u2013 Jeg skj\u00f8nner egentlig ikke hvorfor det skal v\u00e6re s\u00e5 vanskelig. Det er en realitet. Det har nok endret seg en del siden jeg var proff, da det har blitt mer bevissthet rundt tematikken om ern\u00e6ring og sammensetning av kostholdet. <\/span><\/p>\n

Mads fremstiller lagbussene som \u00abrullende kj\u00f8kken\u00bb. Om bord har man egne ern\u00e6ringseksperter og kokker. Ingen spiser lenger p\u00e5 hotell. <\/span><\/p>\n

\u2013 Regimet bygger p\u00e5 at rytterne skal ha riktig mat, men samtidig minst mulig. Det setter krav til optimal sammensetning. Mange periodiserer for eksempel karbohydratinntaket etter hva slags type etappe de skal sykle. Rytterne kan karakteriseres som sm\u00e5 professorer. Det er ganske imponerende. Dette resulterer i en st\u00f8rre bevissthet rundt hvor det bikker, og n\u00e5r rytterne slutter \u00e5 prestere optimalt. <\/span><\/span><\/p>\n

Han legger ikke skjul p\u00e5 at slike system har kommet som en konsekvens av strengere kontroller og et mer innordnet dopingregime. Rent ern\u00e6ringsmessig kan det v\u00e6re sv\u00e6rt gunstig, men medaljen har ogs\u00e5 sin bakside.<\/span><\/p>\n

\u2013 Man m\u00e5 tenke mer helhetlig for \u00e5 prestere. Det kan v\u00e6re et godt tegn. Samtidig er det ekstremt krevende for de involverte. Bradley Wiggins er et godt eksempel. Det var ikke mange \u00e5rene han orket \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 det niv\u00e5et, med s\u00e5 t\u00f8ffe krav til vekt. Han var egentlig en gladgutt. Jeg syklet en del ritt med han tilbake i tiden min i Credit Agricole. Vi bodde ofte p\u00e5 samme rom. Han var typen som var glad i god mat og \u00f8l. Han hadde bakgrunn fra bane og ble prim\u00e6rt hentet inn for \u00e5 sykle prologer og temporitt rett frem, men s\u00e5 skulle han plutselig begynne og klatre. Mange mente det endret han litt som person. Det tok nok mye energi \u00e5 v\u00e6<\/span>re s\u00e5 streng med seg selv.<\/p>\n

Bradley Wiggins la ikke skjul p\u00e5 dette i et intervju etter en seier i Tour de France. Da han ble spurt om det endelig kunne feires med en velfortjent \u00f8l, svarte han helt t\u00f8rt; <\/span><\/p>\n

\u00abDet skal nytes litt champagne, da det inneholder f\u00e6rre kalorier.\u00bb Reporterne ble litt satt ut og skj\u00f8nte ikke helt hvordan de skulle reagere. Wiggins mente det oppriktig.<\/p>\n

\u2013 Det er herlig med Bradley Wiggins, han sa ting som det var. Selv drakk jeg bare Perrier (fransk mineralvann) da jeg var p\u00e5 bar, da jeg visste det inneholdt f\u00e6rrest mulig kalorier. Det er ekstremt stusselig, men jeg mente det m\u00e5tte til. <\/span><\/p>\n

Ridder av den norske folkehelsen<\/span><\/h3>\n

Ut fra slike anekdoter og generell innsikt i eliteut\u00f8veres hverdag trekker mange slutningen om at toppidrett ikke er sunt \u2013 verken fysisk eller psykisk. Regelmessig mosjonsatferd er derimot sv\u00e6rt helsebringende og viktig (se Mads\u2019 oppfordring).<\/p>\n

Gjennom sitt foretak f\u00f8lger Mads opp ansatte i bedrifter med ambisjon om \u00e5 skape en bedriftskultur som stimulerer motivasjonen til regelmessig aktivitet. <\/span><\/p>\n

\u2013 De verdiene jeg fors\u00f8ker \u00e5 overf\u00f8re til n\u00e6ringslivet, handler om \u00e5 f\u00f8lge opp helheten, for \u00e5 n\u00e5 en felles m\u00e5lsetning. Da er helse en viktig faktor, i betydning av ansatte i b\u00e5de god fysisk og mental form. Hvis man evner \u00e5 bygge en bedriftskultur som stimulerer til god mosjonsatferd og det \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv, vil man skape et konkurransefortrinn p\u00e5 sikt. Det handler om \u00e5 f\u00f8lge opp, ikke bare snakke om et bedriftsidrettslag, slik at man fanger opp folk p\u00e5 alle niv\u00e5er. <\/span><\/p>\n

Anne-Kat. H\u00e6rland uttalte en gang at hun \u00f8nsket \u00e5 bli treningsnarkoman. Hun fant dessverre lite glede i treninga. Jo mer hun trente, dess mer misforn\u00f8yd og selvopptatt ble hun. Konklusjonen ble at trening var direkte helseskadelig. Resonnementet var naturligvis sagt med en viss humor og et glimt i \u00f8yet. Mads er likevel tydelig p\u00e5 at slike forestillinger er farlige for samfunnshelsen og samfunns\u00f8konomien.<\/p>\n

 <\/span>\u2013 Helsedepartementet har oppgitt at det koster det norske samfunnet 250 milliarder kroner i \u00e5ret at vi er i for d\u00e5rlig fysisk form. Da blir det feil \u00e5 si at fysisk trening er forbeholdt egoister. Det \u00e5 trene er forebyggende helsearbeid for en selv: Da reduserer man sjansen for \u00e5 bli lagt inn p\u00e5 sykehus, ta plassen fra noen andre og bli en utgiftspost som skattebetalerne m\u00e5 ta.<\/p>\n

Konkusjonen Mads trekker er som musikk i \u00f8ret for enhver Kondis-entusiast.<\/p>\n

\u2013 Det \u00e5 trene fysisk er med p\u00e5 \u00e5 bidra til samfunns\u00f8konomien.<\/p>\n

Han understreker at litt er ekstremt mye bedre enn ingenting. Fysisk kapasitet gj\u00f8r at man yter bedre i arbeidshverdagen, forebygger utbrenthet og reduserer sykefrav\u00e6r \u2013 som kanskje er det mest n\u00e6rliggende \u00e5 bekymre seg for i en del bransjer med h\u00f8ye krav og stor arbeidsbelastning. Det er den prim\u00e6re grunnen til \u00e5 trene \u2013 ikke det \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 en gitt tid. <\/span><\/p>\n

S\u00f8nn av faren sin<\/span><\/h3>\n

Mads er som kjent s\u00f8nn av legenden Johan Kaggestad. P\u00e5 CV-en til Johan leser man blant annet trener for landslaget i friidrett p\u00e5 langdistansel\u00f8p i ni sesonger samt personlig trener for Grete Waitz og Ingrid Kristiansen. Videre var han sportslig koordinator hos Olympiatoppen og ekspertkommentator i TV 2.<\/span> <\/span><\/p>\n

For arbeidet ble han sl\u00e5tt til ridder av Ordre des Arts et des Lettres (fransk orden for kunst og litteratur). Mindre kommunisert er nok at han var initiativtaker til Modum-prosjektet, noe mange regner som en nyvinning innen forebyggende og rehabiliterende helsearbeid.<\/p>\n

\u2013 Mange vil nok si jeg er vokst opp i en familie som har v\u00e6rt tett p\u00e5 toppidretten. Mine foreldre var likevel de f\u00f8rste i landet som trente pasienter innenfor psykiatrien som en del av behandlingstilbudet. De etablerte landets st\u00f8rste psykiatriske institusjon. Fysisk trening ble ansett som en kuriosa helt til de begynte med forskningsgrupper p\u00e5 pasienter. De s\u00e5 at resultatene var vesentlig bedre blant dem som trente fysisk, i tillegg til den tradisjonelle behandlingen. Videre fant de evidens for at de som fortsatte den fysiske treningen i etterkant av oppholdet, hadde betydelig lavere tilbakefall til psykiske lidelser.<\/p>\n

Johan Kaggestad har engasjert seg i b\u00e5de folkehelse og toppidrett. For Mads har han fungert som b\u00e5de ledestjerne og trener, men kanskje viktigst av alt \u2013 som sparringspartner. <\/span><\/p>\n

\u2013 Fatter\u2019n var treneren min da jeg var yngre. Da jeg ble proff, tok en fransk trener over. Likevel har han alltid v\u00e6rt en viktig sparringspartner. Jeg har hatt spesielt stor glede av han i de tunge periodene der jeg ikke har hatt troa p\u00e5 meg selv. Da har han bidratt med gode analyser og tatt en kognitiv tiln\u00e6rming \u2013 der han stiller sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 tenke mer konstruktivt. <\/span><\/p>\n

Som toppidrettsut\u00f8ver er Mads vant til \u00e5 bli sammenlignet med de beste. Han legger likevel ikke skjul p\u00e5 at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 v\u00e6re s\u00f8nn av en s\u00e5 kjent far og delvis g\u00e5 i fotsporene hans.<\/p>\n

\u2013 Det er aldri lett \u00e5 ha en s\u00e5 anerkjent far da man alltid blir sammenlignet med han. Samtidig er konkurranse sunt, b\u00e5de i idretten og i n\u00e6ringslivet. Det gj\u00f8r at man strekker seg litt lenger, samtidig som det er viktig \u00e5 unne hverandre suksess. Jeg har bevisst skygget unna de forumene som jeg antar er spesielt kritiske. Noe kjeft f\u00e5r man. Christian Paasche har l\u00e6rt meg \u00e5 ta noe tyn som konstruktiv tilbakemelding. Videre har den positive feedbacken v\u00e6rt motiverende. Man skal likevel aldri hvile p\u00e5 laurb\u00e6rene, s\u00e5 jeg er allerede godt i gang med forberedelsene til neste \u00e5r. Jeg drar nytte av fatter\u2019ns erfaringer med \u00e5 reise rundt i Frankrike, men jeg kan absolutt ikke bare sitte \u00e5 lese opp hans notater. Man m\u00e5 stille med eget manus og f\u00e5 egen innsikt.<\/p>\n

Under \u00e5rets Tour de France-sending hadde jeg 135 A4-sider med eget materiale, utelukkende om l\u00f8ypa. <\/span><\/p>\n

Mads briljerte fra kommentatorplass under sommerens treukersritt. Koronasituasjonen preget rittet, mens frav\u00e6ret av Johan Kaggestad preget TV-sendingen. Ikke et \u00f8ye var t\u00f8rt da legenden selv endelig viste ansikt fra studio i Oslo etter lengre tids sykdom.<\/p>\n

\u2013 Han har f\u00e5tt seg en skikkelig tr\u00f8kk, noe alle kunne se under sendinga. Vi har v\u00e6rt bekymret for han lenge. Det har han selv ogs\u00e5. Han har kommet seg litt og bor hjemme, men han har ikke kunnet jobbe og m\u00e5 fokusere p\u00e5 helsen sin. Det er fint at han f\u00f8lger med og f\u00e5r stor glede av rittene hjemmefra. <\/span><\/p>\n

Doping<\/span><\/h3>\n

Mads har i en \u00e5rrekke operert som dopingekspert i norske riksmedier. Han har faktisk ogs\u00e5 egenerfaring med doping, innenfor kontrollerte rammer i et forskningsprosjekt i laboratoriet. I 1997 deltok han nemlig i en studie som s\u00f8kte \u00e5 stadfeste effekten \u2013 og ikke minst finne en metode for \u00e5 avsl\u00f8re bruken \u2013 av EPO.<\/p>\n

Mads var 19-20 \u00e5r gammel og utenfor sesong. Verken han eller treningskamerat Gabriel Rasch hadde spesielt mye penger. Forskningsprosjektet innebar mange tester av fysisk kapasitet som var fine \u00e5 f\u00e5 med seg, men Mads legger heller ikke skjul p\u00e5 at de ble fristet av et lite \u00f8konomisk insentiv, samt kj\u00f8regodtgj\u00f8relse for deltagelsen. Tre ganger i uken pendlet de til Oslo og fikk en hemmeligstemplet injeksjon.<\/p>\n

\u2013 Vi var 20 deltagere, og det skulle vise seg at halvparten fikk EPO og halvparten fikk saltvann. Gabriel og jeg hadde trent sammen hver uke fra vi var 12 \u00e5r gamle. Vi fortsatte \u00e5 trene sammen gjennom prosjektperioden, og etter hvert inns\u00e5 vi at det var jeg som fikk EPO. Gabriels og min puls utlignet seg stadig mer, selv om han normalt hadde vesentlig lavere puls enn meg. Han er en st\u00f8rre type enn meg og hadde flere watt i beina, spesielt p\u00e5 flatene. Etter hvert hadde jeg betydelig lavere puls enn han i bakkene.<\/p>\n

Restituerte raskere<\/span><\/h3>\n

Mads minnes at han restituerte raskere og opplevde at han kunne presse kroppen betydelig mer f\u00f8r melkesyra kom.<\/p>\n

\u2013 P\u00e5 den tiden hadde jeg vanvittige resultater p\u00e5 O2-tester og forbedret den fysiske kapasiteten med 10 prosent i l\u00f8pet av forskningsperioden. EPO har \u00e5penbart en prestasjonsfremmende effekt. N\u00f8yaktig hvor stor vil avhenge av mange faktorer.<\/p>\n

Etter prosjektet fikk Mads konkurranseforbud til blodverdiene hans var nede p\u00e5 et normalt niv\u00e5. Generelt anses den direkte prestasjonsfremmende effekten \u00e5 vare opptil fire uker etter at en ut\u00f8ver har sluttet \u00e5 bruke medikamentene. <\/span><\/p>\n

Da Mads seinere ble proff, inns\u00e5 han at mange av konkurrentene brukte disse dopingpreparatene til vanlig. Det var tungt mentalt \u00e5 innse realiteten, men ikke kunne gj\u00f8re noe. <\/span><\/p>\n

\u2013 Det kostet mye energi. Vi kunne bare fokusere p\u00e5 \u00e5 henge med s\u00e5 godt som mulig. P\u00e5 gode dager tenkte man at feltet kanskje var i ferd med \u00e5 bli reinere. P\u00e5 d\u00e5rlige dager tenkte man derimot at alle var dopa. Motivasjonen gikk dermed hyppig opp og ned.<\/p>\n

Rytterne innad i laget hadde stor tillit til hverandre, s\u00e5 det ble mye prat under m\u00e5ltidene og p\u00e5 hotellrommet. Da Mads blir bedt, hypotetisk sett, om \u00e5 vurdere hvor godt han kunne hevdet seg om alle konkurrerte p\u00e5 like vilk\u00e5r, svarer han reflektert og ydmykt.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde nok likevel ikke v\u00e6rt blant de aller beste, men det hadde nok v\u00e6rt vesentlig flere gode dager. Livet i feltet hadde sannsynligvis blitt lettere, og jeg hadde opplevd st\u00f8rre grad av mestringsf\u00f8lelse. <\/span><\/p>\n

D\u00e5rlig samvittighet<\/span><\/h3>\n

Den urettferdige situasjonen fremprovoserte at Mads m\u00e5tte ta risiko hva gjelder trening og ern\u00e6ring for \u00e5 kompensere.<\/p>\n

\u2013 Jeg begynte \u00e5 eksperimentere med sittestilling, spising og ekstrem trening. I og med at jeg hadde s\u00e5 laber mestringsf\u00f8lelse, opplevde jeg ofte d\u00e5rlig samvittighet. Dermed ga jeg meg ikke nok hvile. Sannsynligvis trente jeg meg i hjel fordi det var et gap opp til de beste som skulle dekkes, men som var altfor stort. Totalbelastningen av mer og hardere trening i kombinasjon med vektnedgang ble for stor. Det siste \u00e5ret jeg syklet, var jeg nok undervektig. Det kan klassifiseres som et lite spiseproblem.<\/p>\n

Doping er et omfattende problem i toppidretten. Mads \u00f8nsker ikke \u00e5 v\u00e6re like kategorisk i sin vurdering av breddeidretten, men indikerer at enkelte kulturer kan fremprovosere juks. <\/span><\/p>\n

\u2013 Det er nok en fare for at det kan bli mer utbredt fordi samfunnet har blitt s\u00e5 individualistisk. Det er en aksept for \u00e5 ta snarveier. Det ser man ogs\u00e5 p\u00e5 sosiale medier, som Instagram. Det er mye juks \u2013 det v\u00e6re seg med bilderedigering eller idrettslig med EPO. Noen sp\u00f8r seg nok hvorfor det er s\u00e5 farlig. Man lever bare \u00e9n gang, og da gj\u00f8r man det som skal til for \u00e5 lykkes. Det er nok ikke s\u00e5 skambelagt som tidligere. \u00c5 anvende doping kan nok bli rettferdiggjort ved at man utnytter de mulighetene som er der. Mange er ikke like mye tilknyttet den tradisjonelle idretten som tidligere. Grasrotidretten er ekstremt viktig for \u00e5 etablere gode holdninger. Alt handler ikke om \u00e5 vinne eller prestere best mulig p\u00e5 kortest mulig tid. Holdningen om at man er del av noe som er st\u00f8rre enn seg selv, er nok vanskelig \u00e5 f\u00e5 inn hos folk.<\/p>\n

Et viktig element i denne diskusjonen er selve definisjonen av doping i mosjonsidretten. I toppidretten er det mye man kan teste positivt for, som man ikke n\u00f8dvendigvis brukte i prestasjonsfremmende \u00f8yemed. <\/span><\/p>\n

\u2013 Hadde man kj\u00f8rt full testing p\u00e5 mosjonsarrangement, er det sikkert mange som hadde testet positivt som aldri visste at de hadde et ulovlig preparat i kroppen. Det kan v\u00e6re medisiner.<\/p>\n

Ikke helt svart-hvitt<\/span><\/h3>\n

Mads poengterer viktigheten av nyanser og skyldsp\u00f8rsm\u00e5l i dopingdebatten.<\/p>\n

\u2013 Doping er ikke helt svart\/hvitt. Det er grad av skyld, og det er viktig at ut\u00f8verne blir h\u00f8rt. Det er kjempekomplisert, s\u00e5 man skal holde tunga rett i munnen. Det er viktig at publikum setter seg inn i saker f\u00f8r de hugger hodet av folk. Noe av problemet er at man skal ha null spor av steroider i kroppen. Mange ut\u00f8vere tester da positivt og f\u00e5r \u00f8delagt karrieren uten at de mente \u00e5 dope seg. De sakene st\u00e5r i kontrast til de store sakene der det er snakk om et systematisert regime og svindel. Da er det bra at politiet kommer p\u00e5 banen, og at det blir iverksatt skikkelig etterforskning. Sakene burde behandles som alt annet i rettssamfunnet. Grad av skyld er et viktig element.<\/p>\n

If\u00f8lge Mads m\u00e5 ikke positive dopingsaker n\u00f8dvendigvis utelukkende v\u00e6re destruktive for idrettens renomm\u00e9.  <\/span><\/p>\n

\u2013 En ut\u00f8ver som tester positivt er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge omd\u00f8mmet til idretten, men bare hvis man sier at idretten lever p\u00e5 siden av samfunnet ellers. Hvis ut\u00f8veren har rettssikkerhet og f\u00e5r saken gjennomg\u00e5tt skikkelig, kan det derimot styrke troverdigheten til idretten.<\/p>\n

Mads\u2019 tale er b\u00e5de l\u00e6rerik og befriende. Resonnementene er velbalanserte og helsefremmende \u2013 verdig en ekte ridder av den norske folkehelsen. Budskapet er i tr\u00e5d med Albert Einsteins sitat: \u00abLivet er som \u00e5 sykle. Du m\u00e5 bevege deg for \u00e5 holde balansen.\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mads Kaggestad har lagt ned utallige treningstimer for \u00e5 prestere best mulig p\u00e5 sykkelen. I dag er han gl\u00f8dende opptatt av den samfunns\u00f8konomiske nytten av fysisk trening.<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1580,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[89,75,74],"tags":[],"post_flags":[71],"class_list":["post-2198","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hovedsak","category-kondis-9-2021","category-utgaver-2021","post_flag-featured"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2198","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2198"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2198\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2779,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2198\/revisions\/2779"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/1580"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2198"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2198"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2198"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=2198"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}