KMI er ikke et ideelt m\u00e5l p\u00e5 helserisiko alene, men m\u00e5 vurderes sammen med faktorer som alder, kj\u00f8nn, kroppsfasong og fordeling av muskler og fett. En atlet kan for eksempel ha h\u00f8y andel muskler og lav fettprosent og derfor ha h\u00f8y KMI uten \u00e5 v\u00e6re overvektig, og uten at KMI-en utgj\u00f8r en helserisiko. I studier p\u00e5 helse og vekt er det likevel KMI som blir hyppigst brukt for \u00e5 sammenligne risikoer mellom grupper med under-, normal- og overvekt. Det trenger ikke si oss noe om betydningen av sm\u00e5 vektforskjeller, men vi kan vurdere nytten av noen ekstra vinterkilo basert p\u00e5 dokumentasjonen som finnes. <\/span><\/p>\n Det vi vet med sikkerhet, er at overvekt \u00f8ker risikoen for livsstilssykdommer som type 2-diabetes, h\u00f8yt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer samt for tidlig d\u00f8d. Det skyldes at fettvev er et aktivt vev som blant annet har p\u00e5virkning p\u00e5 immunsystemet v\u00e5rt. Risikoen er st\u00f8rre jo h\u00f8yere kroppsvekta er, og vi ser en s\u00e6rlig \u00f8kning fra KMI 30 og oppover.<\/p>\n B\u00e5rd Kulseng, overlege, professor og leder av Senter for Fedmeforskning og Innovasjon ved St. Olavs Hospital i Trondheim, forteller at KMI ikke er et m\u00e5l p\u00e5 god eller d\u00e5rlig helse alene, men at det er en risikofaktor. <\/span><\/p>\n \u2013 Det er individuelle forskjeller i hvor godt vi t\u00e5ler noen ekstra kilo. Noen utvikler sykdom med BMI 28, andre er friske med BMI 40, understreker han.<\/p>\n Personer med lett overvekt (BMI 25-27), uten vektrelaterte sykdommer, blir ikke n\u00f8dvendigvis friskere av \u00e5 slanke seg, og det viktigste er \u00e5 unng\u00e5 at kilo sniker seg p\u00e5 over tid. <\/span><\/p>\n \u2013 Spis sunt og v\u00e6r fysisk aktiv, det vil forebygge en eventuell negativ helseeffekt av den lille overvekten, sier Kulseng. <\/span><\/p>\n Han legger til at noen unders\u00f8kelser viser at personer med BMI 26 lever lenger enn personer med BMI 24, og det er brukt som et argument for at det er sunt med noen kilo ekstra p\u00e5 kroppen. Det er imidlertid uenighet om dette i fagmilj\u00f8et p\u00e5 grunn av metodene som er brukt i forskningen, og studiene m\u00e5 tolkes med forsiktighet. <\/span><\/p>\n Epidemiologiske studier viser at kroppsvekt er assosiert med risiko for infeksjonssykdommer som luftveisinfeksjoner og influensa. Sammenhengen kan fremstilles grafisk i U-form, som betyr at normalvektige har lavest risiko, mens under- og overvektige har forh\u00f8yet risiko. Dette er skjematisk fremstilt i figuren under. For enkelte sykdommer og utfall kan vi se at overvektige har h\u00f8yere risiko enn undervektige, som vist med stiplet linje. Vi f\u00e5r ofte presentert slike U-kurver n\u00e5r sammenhengen mellom vekt og en eller annen risiko unders\u00f8kes. Et n\u00e6rliggende eksempel er sammenheng mellom KMI og alvorlighetsgrad av COVID-19, publisert i The Lancet i juni dette \u00e5ret. <\/span><\/p>\n Den enkle konklusjonen er derfor at en KMI innenfor normalomr\u00e5det ser ut til \u00e5 gi lavest risiko for sykdom. Noe av forklaringen kan v\u00e6re at overvekt er en kronisk betennelsestilstand i seg selv og kan gj\u00f8re en person mer utsatt for infeksjoner, og at en undervektig kropp ikke f\u00e5r nok energi og n\u00e6ringsstoffer til \u00e5 bekjempe infeksjoner. Som et resultat kan man oppleve hyppigere sykdomsavbrekk og bruke lenger tid p\u00e5 \u00e5 bli frisk. <\/span><\/p>\n Det m\u00e5 legges til at det ikke bare er vekta som avgj\u00f8r om man blir syk eller ikke. Uavhengig av den har man beskyttende faktorer som sunn kost, fysisk aktivitet og mental helse, og andre risikofaktorer som stress, r\u00f8yking og inaktivitet. <\/span><\/p>\n I en studie med nesten 400 deltagere (KMI 25-40) fant man et line\u00e6rt forhold mellom BMI og skade- og sykdomsrisiko. Deltagerne ble randomisert til grupper som trente henoldsvis 150, 200 og 300 minutter i uka over 18 m\u00e5neder. Risikoen for \u00e5 bli skadet eller syk var st\u00f8rst blant de med h\u00f8yest KMI, og det inntraff tidligere i treningsperioden jo h\u00f8yere kroppsvekten var. Risikoen var uavhengig av mengden trening. En normal kroppsvekt kan alts\u00e5 redusere skade- og sykdomsrisikoen og forlenge tiden man er skadefri og frisk, uansett om man er lite eller noks\u00e5 aktiv. <\/span><\/p>\n Ogs\u00e5 lav kroppsvekt kan gj\u00f8re oss mer utsatt for skader. En amerikansk studie av kvinnelige l\u00f8pere s\u00e5 at risikoen for tretthetsbrudd var st\u00f8rre blant de med KMI under 19 sammenlignet med h\u00f8yere KMI. Det kan skyldes mindre fettfri masse, alts\u00e5 muskler, som kan dempe st\u00f8tene skjelettet utsettes for under l\u00f8ping. En annen forklaring er at lav energitilgang over tid \u00f8ker risikoen for lav beintetthet og beinskj\u00f8rhet. I studien ble skadene gradert p\u00e5 en skala fra 1-5, basert p\u00e5 symptomer, r\u00f8ntgen, CT og MR. Blant kvinner med brudd grad 5, den mest alvorlige, fant forskerne at de med KMI over 19 i snitt brukte 13 uker p\u00e5 tilheling og \u00e5 komme tilbake til l\u00f8ping etter skader, mens de med lavere KMI brukte 17 uker, en hel m\u00e5ned lenger tid.<\/p>\n Enkelte studier har funnet at overvektige har en lavere kroppstemperatur enn normalvektige, men de fleste konkluderer med at overvekt gir h\u00f8yere kjernetemperatur. Det kan skyldes en st\u00f8rre mengde underhudsfett som isolerer og reduserer varmetap, en st\u00f8rre mengde fettfri masse (muskler) som produserer energi, og mindre kroppsoverflate i forhold til kroppsvekten (ergo mindre varmetap). Er det derfor slik at man fryser mindre jo mer man veier? <\/span><\/p>\n Her m\u00e5 vi ogs\u00e5 se p\u00e5 andre faktorer enn kroppsvekt. En av dem er hvor mye av fettet p\u00e5 kroppen som er brunt fettvev. Brunt fettvev har spesielt mange mitokondrier, som st\u00e5r for cellenes produksjon av energi og varme. Menneskene hadde mer brunt fett for 100 \u00e5r siden, og mengden har \u00f8kt eller minket hos befolkningsgrupper som har forflyttet seg henholdsvis nordover og s\u00f8rover p\u00e5 kloden v\u00e5r, alts\u00e5 tilpasset seg klimaet. Hos det moderne mennesket ser vi at mengden brunt fettvev \u00f8ker n\u00e5r temperaturen over tid er under 18 \u00baC, og at isbadere har en h\u00f8yere andel brunt fett. Det kan tenkes at sm\u00e5 forskjeller i mengden brunt fettvev kan ha betydning for hvor lett vi fryser. <\/span><\/p>\n\n\n\n Kvinner er mer utsatt for frysing enn menn p\u00e5 grunn av tre andre faktorer; h\u00f8yere andel underhudsfett der blodet ikke sirkulerer like godt, lavere andel energiproduserende muskelmasse og menstruasjonssyklus. I tida rett etter eggl\u00f8sning er nemlig kroppstemperaturen litt over normalen, og man kan oppleve lavere toleranse for kulde. <\/span><\/p>\n R\u00f8ykere er ogs\u00e5 ei gruppe som kan fryse lettere, fordi r\u00f8yking p\u00e5virker blodsirkulasjonen.<\/p>\n Uavhengig av vekta vil menneskekroppen normalt holde en stabil kjernetemperatur p\u00e5 36-38 \u00baC. Fra tid til annen kan vi imidlertid bli frosne, spesielt i ekstremiteter som bein, fingre og armer, spesielt n\u00e5r vi beveger oss utend\u00f8rs, men noen opplever \u00e5 v\u00e6re kalde ogs\u00e5 innend\u00f8rs. Heller enn \u00e5 l\u00f8se problemet med \u00e5 g\u00e5 opp i vekt, kan vi i slike situasjoner f\u00e5 i oss varmen ved \u00e5 bevege p\u00e5 oss og \u00f8ke blodsirkulasjonen, kle p\u00e5 oss varmere kl\u00e6r, ta en varm dusj eller \u00f8ke innetemperaturen (og lukke \u00f8ynene for str\u00f8mregninga!). <\/span><\/p>\n Vi kommer ikke unna at vekt har betydning for hvor godt man presterer, spesielt n\u00e5r vi snakker eliteniv\u00e5. Eksempler er idretter som langdistansel\u00f8ping, hopp og bryting, der man oppn\u00e5r fordeler ved \u00e5 ha en bestemt kroppsst\u00f8rrelse, liten eller stor. I idretter der vekt er av betydning, kan det hende man kontrollerer energiinntaket i sesong, og da vil vekta naturlig nok ogs\u00e5 f\u00e5 sesongvariasjon. For noen er slike variasjoner uproblematiske, mens det for andre f\u00f8rer til at man balanserer p\u00e5 (eller under) en h\u00e5rfin grense mellom nok og for lite energi. <\/span><\/p>\n Selv om man i teorien skal oppn\u00e5 fordeler ved \u00e5 manipulere vekta, kan veien dit ha uheldige sider ved seg. \u00c5 g\u00e5 ned i vekt krever at man over tid ligger i energiunderskudd. Lav energitilgjengelighet \u00f8ker risikoen for skader og sykdom, og vil ogs\u00e5 kunne p\u00e5virke treningsrespons, restitusjon og prestasjon p\u00e5 en negativ m\u00e5te. Motsatt tilfelle, vektoppgang, kan ogs\u00e5 belaste kroppen, gitt det som er skrevet tidligere i denne artikkelen. <\/span><\/p>\n Man har det best med ei stabil normalvekt og \u00e5 v\u00e6re i energibalanse, men for noen er det en n\u00f8dvendighet \u00e5 g\u00e5 opp eller ned i vekt inn mot sesong, s\u00e5kalt \u00abtuning\u00bb. Det er vel og merke kun n\u00f8dvendig p\u00e5 et idrettslig niv\u00e5 der sm\u00e5 marginer teller. Det b\u00f8r skje under veiledning og uansett ikke komme f\u00f8r faktorer som trening, kosthold, hvile og s\u00f8vn. <\/span><\/p>\n Det enkle svaret er: nei. Vi lever i ei moderne tid uten behov for \u00e5 feite oss opp for \u00e5 ha noe \u00e5 t\u00e6re p\u00e5 utp\u00e5 senvinteren. Vi er mindre aktive en forgjengerne v\u00e5re, vi har god tilgang p\u00e5 (energitett) mat og en stabil innetemperatur. <\/span><\/p>\n B\u00e5de under- og overvekt kan ha negativ effekt p\u00e5 sykdoms- og skaderisiko, og p\u00e5 prestasjonsniv\u00e5. Befinner man seg i en av de kategoriene kan man med fordel fors\u00f8ke \u00e5 tiln\u00e6rme seg ei normalvekt, men uansett b\u00f8r man av helsemessige \u00e5rsaker unng\u00e5 store svingninger i vekta.<\/p>\n Foruten vekt m\u00e5 vi vurdere kroppens energitilgjengelighet, som viser seg gjennom overskudd til \u00e5 trene, at kroppen responderer p\u00e5 treningen, og at den restituerer mellom \u00f8ktene. Hvis man f\u00f8ler seg slapp eller ikke oppn\u00e5r resultater som forventet av treningsinnsatsen, kan det v\u00e6re b\u00e5de smart og n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke energiinntaket, og eventuelt legge p\u00e5 seg noen kilo. Det vil gi kroppen bedre forutsetninger for \u00e5 holde seg frisk, rask og skadefri. <\/span><\/p>\n \u00d8nsker man \u00e5 g\u00e5 opp i vekt er ikke godterier, snacks, fete kj\u00f8ttprodukter og fast-food den beste l\u00f8sningen. Slike matvarer gir lite n\u00e6ring og \u00f8ker risikoen for livsstilssykdommer. Hvis man heller \u00f8ker energiinntaket med proteiner, og ellers har et sunt kosthold med grove karbohydrater, fisk, frukt og gr\u00f8nnsaker, \u00f8ker sjansen for at kiloene man legger p\u00e5 seg, ogs\u00e5 er muskelmasse og ikke bare fett (under forutsetning at man trener, naturligvis). Hvis kostholdet baseres p\u00e5 dette, kan man nyte \u00abdet lille ekstra\u00bb med god samvittighet.<\/p>\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Kan det v\u00e6re en fordel \u00e5 veie noen kilo mer om vinteren? Kan det gj\u00f8re oss mer robuste i kampen mot sykdom og skader? Vil vi fryse mindre? Og er det gunstig for idrettsprestasjonene?<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1633,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[75,74],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-21","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-9-2021","category-utgaver-2021"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/21","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=21"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/21\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2237,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/21\/revisions\/2237"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/1633"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=21"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=21"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=21"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=21"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Vekt og livsstilsykdommer<\/span><\/h5>\n
Vekt og sykdoms-\/skaderisiko <\/span><\/span><\/h5>\n
Vekt og temperaturregulering <\/span><\/span><\/h5>\n
Vekt og prestasjon<\/span><\/h5>\n
Trenger vi ekstra vinterkilo?<\/span><\/h5>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2020\/06\/graf.jpg\")
Vekt vs. risiko: Sammenhengen mellom BMI og sykdoms- og skaderisiko er ofte u-formet, med lavest risiko ved normalvekt. For enkelte sykdommer og utfall kan vi se at overvektige har h\u00f8yere risiko enn undervektige, som den stiplede linja viser.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nOm artikkelforfatteren\n<\/span><\/strong>Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ern\u00e6ringsfysiolog hos Frisk Spesialist i Trondheim. Hun er glad i alt som byr p\u00e5 frisk luft og \u00f8kt puls, men p\u00e5 \u00f8verste hylle st\u00e5r l\u00f8ping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun fors\u00f8ker \u00e5 inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag p\u00e5 Instagram, med kontoen @drivstofftanker.<\/pre>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"