{"id":13341,"date":"2025-06-26T09:15:55","date_gmt":"2025-06-26T09:15:55","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=13341"},"modified":"2025-06-26T19:50:38","modified_gmt":"2025-06-26T19:50:38","slug":"kjemper-mot-egne-begrensninger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=13341","title":{"rendered":"Kjemper\u00a0mot egne begrensninger"},"content":{"rendered":"
P\u00e5 en g\u00e5rd i Romedal vokste Even Br\u00f8ndbo Dahl opp med l\u00f8ping, idrett og fysisk aktivitet som en naturlig del av livet. Faren, Edvard Dahl, var bonde og samtidig blant Norges beste l\u00f8pere med NM-gull p\u00e5 maraton i 1990 og totalt seks NM-medaljer p\u00e5 maraton, halvmaraton og i terrengl\u00f8p. Moren, Inger Br\u00f8ndbo, var langrennsl\u00f8per i ungdommen, men med en \u00f8kende interesse for l\u00f8ping ble de sterkeste tidene hennes oppn\u00e5dd som 40-\u00e5ring \u2013 1.21.45 p\u00e5 halvmaraton og 2.55.40 p\u00e5 maraton.<\/p>\n
\u2013 Det har alltid v\u00e6rt naturlig for oss \u00e5 v\u00e6re i aktivitet. Foreldrene mine er pensjonister n\u00e5, men er fremdeles i fysisk aktivitet \u2013 enten p\u00e5 g\u00e5rden eller i skil\u00f8ypa. De g\u00e5r begge Birken hvert \u00e5r, sier Even og smiler.<\/p>\n
Han har ogs\u00e5 to s\u00f8stre. En \u00abhels\u00f8ster\u00bb og en halvs\u00f8ster. Sistnevnte driver med sprangridning og hest, mens f\u00f8rstnevnte, Mari Br\u00f8ndbo Dahl, er supermosjonist innen blant annet triatlon, ultral\u00f8p og fjell\u00f8p.<\/p>\n
Og n\u00e5 i sommer gifter Even seg med Hanne Eggereide som ogs\u00e5 er en ivrig mosjonsl\u00f8per.<\/p>\nFra mastergrad til praksis:<\/strong> Fysiologen i ham jakter stadig nye m\u00e5ter \u00e5 optimalisere treningen p\u00e5. Her fra varmetrening p\u00e5 hytta p\u00e5 julaften. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n
Best til \u00e5 l\u00f8pe<\/span><\/h3>\n
Med en slik familie faller det seg naturlig at ogs\u00e5 Even har en lidenskap for trening og l\u00f8ping.<\/p>\n
\u2013 I oppveksten var det veldig bra idrettsmilj\u00f8 i vennegjengen og p\u00e5 skolen. Dessuten bodde vi kun en kilometer fra friidrettsstadion, og Stangehallen var heller ikke langt unna. Det var mye som l\u00e5 til rette for \u00e5 bli friidrettsut\u00f8ver, forklarer Even Br\u00f8ndbo Dahl.<\/p>\n
Allerede f\u00f8r han fylte fem \u00e5r, deltok han med startnummer i en l\u00f8pskonkurranse.<\/p>\n
\u2013 Mitt f\u00f8rste l\u00f8p var p\u00e5 aktivitetsskole i juni 1999. Jeg l\u00f8p 40 meter, minnes Even som ogs\u00e5 forteller at de l\u00f8p 400 meter i gymmen p\u00e5 skolen.<\/p>\n
Even Br\u00f8ndbo Dahl har alltid hatt et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5. Han ble ikke pushet hjemmefra, men det ble lagt til rette for \u00e5 drive med idrett. I starten var han med p\u00e5 b\u00e5de friidrett, fotball og langrenn, men fra han var 12-13 \u00e5r ble friidretten prioritert.<\/p>\n
\u2013 Det var i l\u00f8ping jeg var best. Jeg var veldig sent utviklet, liten og lett, og ble da frag\u00e5tt p\u00e5 ski. Fotballinteressen var heller ikke den aller st\u00f8rste. Jeg var best til \u00e5 l\u00f8pe og ta fra folk ballen, men klarte aldri \u00e5 drible noen. Men l\u00f8ping fungerte selv om jeg var minst. Jeg hadde et lett steg, forteller Even som i senere \u00e5r har tatt opp igjen langrenn som alternativ trening i skadeperioder.<\/p>\nNorgesmester:<\/strong> Etter sure fjerdeplasser to \u00e5r p\u00e5 rad kunne Even Br\u00f8ndbo Dahl i 2022 endelig juble over NM-gull p\u00e5 1500 meter. (Foto: Samuel Hafsahl)<\/figcaption><\/figure>\n
L\u00f8per og l\u00f8petrener<\/span><\/h3>\n
Da han var 20 \u00e5r, flyttet Even fra Romedal til Oslo for \u00e5 studere p\u00e5 Norges Idrettsh\u00f8gskole. Der ble han i 2019 ferdig med en mastergrad i idrettsfysiologi og biomekanikk. N\u00e5 bor han med Sognsvann, Nordmarka og Olympiatoppen som n\u00e6rmeste naboer. Yrkesmessig omtaler han seg selv som semi-profesjonell l\u00f8per, idrettsfysiolog og l\u00f8petrener.<\/p>\n
\u2013 Mest tid bruker jeg p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re trener for l\u00f8pere p\u00e5 ulike niv\u00e5. Jeg har et par veldig gode elitel\u00f8pere og et par supermosjonister som ligger p\u00e5 grensa til \u00e5 v\u00e6re eliteut\u00f8vere. Resten er mosjonister fra 35 til 50 minutter p\u00e5 mila. Det er alts\u00e5 et ganske vidt spekter, forklarer Even Br\u00f8ndbo Dahl.<\/p>\n
Elitel\u00f8perne det gjelder er Selma L\u00f8chen Engdahl, som han har v\u00e6rt trener for siden h\u00f8sten 2023, og Malin Hoelsveen som han nylig p\u00e5tok seg treneransvaret for. Begge er unge, talentfulle l\u00f8pere med flere NM-medaljer p\u00e5 merittlista.<\/p>\n
\u2013 M\u00e5let er \u00e5 ha trenervirksomheten som jobb, leve av det og spe p\u00e5 med noen kurs og foredrag. Ved \u00e5 lage treningsprogram og f\u00f8lge opp ut\u00f8vere hjemmefra, kan jeg ha en fleksibel hverdag og v\u00e6re der jeg vil. Dette er veldig praktisk siden jeg har v\u00e6rt mye bortreist p\u00e5 treningsleirer og konkurranser. Imidlertid kan det til tider \u00abkoke\u00bb litt, og man er omtrent alltid p\u00e5 jobb. For \u00e5 v\u00e6re en god trener m\u00e5 man pr\u00f8ve \u00e5 leve seg inn i andres hode og bein. Dette kan v\u00e6re litt krevende n\u00e5r man samtidig skal trene selv, men det er g\u00f8y og f\u00f8les meningsfullt \u00e5 hjelpe andre med trening, forteller Even som inntil for et dr\u00f8yt \u00e5r siden jobbet som personlig trener p\u00e5 et treningssenter i Oslo.<\/p>\n
Trener mye, men l\u00f8per lite<\/span><\/h3>\nLangrenn som redning:<\/strong> Skia har gitt kj\u00e6rkommen trening n\u00e5r Even Br\u00f8ndbo Dahl i skadeperioder m\u00e5 parkere l\u00f8peskoene. Her fra 2017 da han vant Holmenkollmarsjen. (Foto: Kjell Vigestad)<\/figcaption><\/figure>\n
De to siste vintrene har Even Br\u00f8ndbo Dahl v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ydetreningsleir totalt fem ganger, to turer i fjor og tre i \u00e5r.<\/p>\n
\u2013 Jeg har v\u00e6rt mye p\u00e5 treningsleir, men f\u00e5tt lite ut av det. Treningen og h\u00f8ydeeffekten har v\u00e6rt bra, potensialet har v\u00e6rt der, men skader har gjort at jeg ikke har f\u00e5tt vist det i konkurranser. Det eneste jeg rakk i fjor, dagen etter at jeg kom hjem fra h\u00f8ydetrening, var \u00e5 l\u00f8pe Holmenkollstafetten. Det var ett av mine bedre l\u00f8p, men uka etter viste det seg at jeg hadde en stressreaksjon i l\u00e5ret, forklarer Even.<\/p>\n
Skader har resultert i lite l\u00f8ping, men han pr\u00f8ver \u00e5 kompensere for dette med annen form for trening. Det blir alts\u00e5 lite l\u00f8ping, men mye trening.<\/p>\n
\u2013 Ja, det stemmer. Siden jeg f\u00e5r l\u00f8pt lite, s\u00e5 m\u00e5 jeg drive desto mer alternativ trening for fortsatt \u00e5 v\u00e6re i bra form. Det siste halvannet \u00e5ret har jeg slitt med en problematisk akilles og legg, kun avbrutt av nevnte stressreaksjon i l\u00e5ret. Det har v\u00e6rt ganske d\u00e5rlig. N\u00e5r man f\u00f8rst mister kontinuiteten, s\u00e5 trenger man lang tid p\u00e5 \u00e5 komme tilbake, forklarer Even.<\/p>\n
\u2013 Hva er det som driver deg i hverdagen n\u00e5r det butter imot? <\/i><\/p>\n
\u2013 Vanskelig \u00e5 si. Jeg har jo bygd store deler av livet mitt rundt l\u00f8ping, s\u00e5 da er det dumt \u00e5 gi det opp. Jeg b\u00e5de jobber med l\u00f8ping og vennene mine er l\u00f8pere, s\u00e5 jeg er en del av l\u00f8psmilj\u00f8et. Samtidig f\u00f8ler jeg at jeg klarer \u00e5 legge bort tankene rundt skadeproblematikken dersom jeg f\u00e5r gjort noe annet meningsfullt \u2013 slik som \u00e5 teste ut h\u00f8yde- og varmetrening eller pr\u00f8ve \u00e5 bli bedre p\u00e5 sykling eller ski. Da f\u00e5r jeg fokusert litt annerledes, sier Even.<\/p>\n
F\u00f8r han utdyper:<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r jeg er skadet, og vet jeg kanskje m\u00e5 sykle det n\u00e6rmeste halv\u00e5ret, s\u00e5 er det mye mer fristende \u00e5 trene sykling dersom jeg har satt meg m\u00e5l om for eksempel \u00e5 se hvor fort jeg kan sykle opp Tryvann. Dersom jeg bare skulle holdt p\u00e5 med ellipse og aquajogg som alternativ trening, med lite m\u00e5l og mening, ville det v\u00e6rt vanskeligere \u00e5 takle skade\u00adperiodene.<\/p>\n
\u2013 Har du p\u00e5 noe tidspunkt vurdert \u00e5 slutte med l\u00f8ping og heller finne p\u00e5 noe helt annet? <\/i><\/p>\nTerrengl\u00f8per:<\/strong> Even Br\u00f8ndbo Dahl konkurrerer p\u00e5 bane, gate og i terrenget og har medaljer fra b\u00e5de norsk og nordisk mesterskap i terrengl\u00f8p. Her fra EM terrengl\u00f8p i Brussel i 2023. (Foto: Arne Dag Myking)<\/figcaption><\/figure>\n
\u2013 Ja, jeg har tenkt mye p\u00e5 det. Men s\u00e5 f\u00e5r jeg en smertefri l\u00f8petur, en god trenings\u00f8kt eller en konkurranse som g\u00e5r ganske bra. Det er ikke s\u00e5 mye som skal til f\u00f8r jeg blir optimistisk.<\/p>\n
\u2013 Mange mener jeg g\u00e5r ganske bra p\u00e5 ski, og burde satse p\u00e5 det istedenfor l\u00f8ping, men jeg vet at jeg aldri kommer til \u00e5 bli norgesmester p\u00e5 ski. I l\u00f8ping har jeg derimot bevist at det er mulig, forteller Even Br\u00f8ndbo Dahl som i 2024 kom p\u00e5 39. plass p\u00e5 NM-femmila i langrenn \u2013 noen f\u00e5 m\u00e5neder tidligere hadde han blitt nordisk mester i terrengl\u00f8p.<\/p>\n
Treningsoptimalisering<\/span><\/h3>\n
P\u00e5 grunn av skader og begrenset volum p\u00e5 l\u00f8petreningen fors\u00f8ker Even Br\u00f8ndbo Dahl \u00e5 optimalisere treningen sin ved hjelp av blant annet h\u00f8ydetrening og varmetrening, begge deler med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere hemoglobinmasse og dermed ogs\u00e5 \u00f8kt oksygenopptak og bedre prestasjoner.<\/p>\n
\u2013 Dersom noen brytere st\u00e5r lavt, s\u00e5 m\u00e5 man kompensere ved \u00e5 sette andre brytere h\u00f8yt. Jeg har gjennomtestet b\u00e5de h\u00f8yde- og varmetrening ganske bra samtidig som jeg har gjort veldig mange m\u00e5linger p\u00e5 hemoglobinmasse. Jeg vet n\u00e5 mye om hvordan jeg kan bruke h\u00f8yde- og varmetrening og hva som skjer ved ulike periodiseringer. Selv har jeg i alle fall respondert veldig bra p\u00e5 b\u00e5de varme og h\u00f8yde, men det finnes ogs\u00e5 de som omtrent ikke responderer, forklarer Even.<\/p>\n
For han har varmetrening og h\u00f8ydetrening gitt omtrent like stor effekt p\u00e5 hemoglobinmassen.<\/p>\n
\u2013 Men hvis du skal prestere i varmen, s\u00e5 er det bedre \u00e5 trene i varme. Og hvis du skal prestere i h\u00f8yden, s\u00e5 er det bedre \u00e5 trene i h\u00f8yde. Sammen blir det en bra miks som gj\u00f8r at man blir veldig robust og sterk. De beste testresultatene mine p\u00e5 Olympiatoppen har v\u00e6rt n\u00e5r jeg har kombinert h\u00f8yde- og varmetrening, forteller han.<\/p>\n
Det \u00e5ret det var s\u00e5 bra<\/span><\/h3>\n
\u00c5ret var 2022, og Even Br\u00f8ndbo Dahl ble norgesmester p\u00e5 1500 meter, men selv mener han andreplassen \u00e5ret etter (bak Narve Gilje Nord\u00e5s, men foran Filip Ingebrigtsen) var en bedre prestasjon. Da l\u00f8p han p\u00e5 3.37,89 \u2013 hans beste tid noensinne p\u00e5 distansen.<\/p>\n
\u2013 Det er nok det sterkeste l\u00f8pet jeg har gjort. Hele 2023 var generelt veldig bra, og jeg satte pers p\u00e5 alle distanser jeg stilte opp p\u00e5. I tillegg l\u00f8p jeg bra i b\u00e5de terreng- og gatel\u00f8p. Jeg skulle gjerne hatt tilbake de beina, er \u00f8nsket fra Even.<\/p>\n
De gode resultatene kom av en \u00e5rsak. 2023 var nemlig \u00e5ret han fikk l\u00f8pt mest. Det startet med 40 kilometer i uka p\u00e5 vinteren og gradvis oppbygging til 80 kilometer p\u00e5 h\u00f8sten. Even forteller at han har hatt en enkeltst\u00e5ende uke med n\u00e6rmere 100 kilometer, men ellers er 80 kilometer i uka det meste han har l\u00f8pt over tid. Til sammenligning er dette bare halvparten av hva en del andre ut\u00f8vere p\u00e5 hans niv\u00e5 kan ha.<\/p>\n
\u2013 Det var 70-80 kilometer i uka med god l\u00f8ping, piggskotrening, intervaller og mange konkurranser. N\u00e5 er det derimot bare 40-50 kilometer med relativt d\u00e5rlig l\u00f8ping og jogging, forklarer han.<\/p>\n
En litt treig l\u00f8per<\/span><\/h3>\n
Til tross for at Even Br\u00f8ndbo Dahl har gjort seg mest bemerket p\u00e5 1500 meter, med b\u00e5de gull og s\u00f8lv fra NM, vegrer han seg for \u00e5 omtale det som sin favorittdistanse.<\/p>\n
\u2013 Egentlig er jeg en litt treig l\u00f8per, men jeg har ikke f\u00e5tt l\u00f8pt nok kilometer til \u00e5 f\u00e5 ut potensialet mitt p\u00e5 lengre distanser. Jeg skulle virkelig \u00f8nske jeg l\u00f8p en 5000 meter i 2023, da jeg hadde f\u00e5tt trent bra, for p\u00e5 den distansen har jeg ikke noen tid etter 2020. Den persen holder ikke samme niv\u00e5 som mine \u00f8vrige, sier Even som har et \u00f8nske om \u00e5 forbedre den persen f\u00f8r han gir seg med banel\u00f8ping.<\/p>\n
Even konkurrerer b\u00e5de p\u00e5 bane, gate og i terrenget. Men hva liker han aller best?<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r man er i virkelig god form, s\u00e5 er bane definitivt det artigste. Er man ikke i form, s\u00e5 er alt annet morsommere enn banel\u00f8ping. Terrengl\u00f8p er g\u00f8y n\u00e5r man hevder seg i toppen, for i terrengl\u00f8p handler det kun om plasseringer og ikke tid. I gatel\u00f8p er det ofte g\u00f8y \u00e5 kjempe mot sine egne tider og sette pers, er Evens betraktninger.<\/p>\n
En middels intensiv treningsmodell <\/span><\/h3>\n
Even Br\u00f8ndbo Dahl omtaler treningen sin som en middels intensiv treningsmodell. Det er ingen intensiv trening for 800 og 1500 meter, men heller trening for 1500, 5000 og lengre distanser.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r jeg planlegger treningen, s\u00e5 starter jeg med \u00e5 f\u00e5 en oversikt over hvor mange kilometer jeg skal l\u00f8pe. S\u00e5 gjelder det \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass de intensive \u00f8ktene og til slutt fyller jeg p\u00e5 med rolig trening. Jeg bygger alts\u00e5 skjelettet f\u00f8rst, forklarer han.<\/p>\n
\u2013 Hvordan balanserer du mengde og intensitet for \u00e5 unng\u00e5 skader, men likevel bli bedre?<\/i><\/p>\n
\u2013 Det er n\u00e6rmest umulig. I de fleste skadetilfeller kan man fortsatt l\u00f8pe ganske rolig og p\u00e5 den m\u00e5ten opprettholde kontinuiteten p\u00e5 ett eller annet vis. Det er som regel en stor fordel. Men hvis man m\u00e5 kutte ut l\u00f8pingen helt, noe man ofte m\u00e5 ved for eksempel stressreaksjoner eller tretthetsbrudd, s\u00e5 vil det v\u00e6re en st\u00f8rre utfordring \u00e5 komme tilbake. Det er dette som har v\u00e6rt utfordringen min. Det har blitt for mange perioder med null l\u00f8ping, forklarer han.<\/p>\n
\u2013 De siste \u00e5rs utvikling av l\u00f8pesko har kanskje hatt innvirkning p\u00e5 hvor skadeutsatt man er?<\/i><\/p>\n
\u2013 Jeg tror definitivt skoene gj\u00f8r at de fleste klarer \u00e5 l\u00f8pe mer. Man t\u00e5ler ogs\u00e5 bedre \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 litt vonde bein. Leggene, som gjerne er hovedutfordringen for mange mosjonister n\u00e5r de l\u00f8per for mye for fort, er mindre skadeutsatt med moderne sko. Men det viser seg at man flytter belastningen litt h\u00f8yere oppover, og jeg tror nok stressreaksjonene i hofte, bekken og rygg kan bli st\u00f8rre, mener Even Br\u00f8ndbo Dahl.<\/p>\n
Maraton som langsiktig m\u00e5l<\/span><\/h3>\n
Forutsatt at han kommer seg gjennom skader og tilbake til startstreken i \u00e5r, s\u00e5 har Even Br\u00f8ndbo Dahl \u00f8nskelista klar:<\/p>\n
\u2013 Det som virker mest aktuelt i \u00e5r, er \u00e5 l\u00f8pe NM gatel\u00f8p \u2013 b\u00e5de 5 og 10 km. Videre fors\u00f8ke \u00e5 prestere bra i NM p\u00e5 bane i august. Jeg har l\u00f8pt 1500 meter i NM i ti \u00e5r n\u00e5 og f\u00f8ler jeg har oppn\u00e5dd det jeg kan oppn\u00e5 der, s\u00e5 det hadde v\u00e6rt g\u00f8y \u00e5 l\u00f8pe 5000 meter denne gangen, kommenterer Even.<\/p>\n
\u2013 Ser du for deg \u00e5 satse i mange \u00e5r til, eller har du begynt \u00e5 tenke p\u00e5 hva som kommer etter karrieren?<\/i><\/p>\n
\u2013 Jeg begynner nok \u00e5 se litt slutten p\u00e5 den type satsing jeg har drevet med. Jeg har pr\u00f8vd s\u00e5pass hardt, og f\u00e5tt ganske lite igjen, s\u00e5 det frister ikke \u00e5 holde p\u00e5 s\u00e5nn veldig mye lenger. Men med litt lavere ambisjoner kan jeg nok holde p\u00e5 en del \u00e5r til, svarer han.<\/p>\n
P\u00e5 lengre sikt har han veldig lyst til \u00e5 l\u00f8pe fort p\u00e5 halvmaraton og maraton. En del av motivasjonen der er \u00e5 sl\u00e5 tidene til sin far. De er p\u00e5 henholdsvis 1.03.22 og 2.21.56.<\/p>\n
\u2013 Det gjelder bare \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 stille til start selv om treningsgrunnlaget og langturene ikke er p\u00e5 topp. Dessuten tror jeg trening for lengre distanser er mindre belastende enn bane\u00f8ktene som kreves for 1500 meter. I alle fall er det farta som har resultert i skadene jeg har slitt med, sier Even.<\/p>\n
Imidlertid tror han ikke at han kommer til \u00e5 bli tilsvarende god p\u00e5 maraton som han har v\u00e6rt p\u00e5 1500 meter.<\/p>\n
\u2013 P\u00e5 maraton blir det nok helst \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 \u00aben helt grei tid\u00bb. P\u00e5 halvmaraton tror jeg derimot at jeg kan l\u00f8pe ganske fort p\u00e5 treningsgrunnlaget jeg har hatt. Selv om jeg ikke har l\u00f8pt s\u00e5 veldig mye, s\u00e5 har jeg trent og konkurrert ganske mye i lange skirenn p\u00e5 2-3 timer, forteller mannen som b\u00e5de har g\u00e5tt femmila i NM og vunnet Holmenkollmarsjen og som ogs\u00e5 er fristet til \u00e5 g\u00e5 flere skirenn i framtiden.<\/p>\n
Skulle v\u00e6rt mer t\u00e5lmodig<\/span><\/h3>\n
P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det n\u00e5, n\u00e5r han ser tilbake, er noe han skulle \u00f8nske han hadde gjort annerledes, svarer han umiddelbart:<\/p>\n
\u2013 Det meste.<\/p>\n
F\u00f8r han fortsetter:<\/p>\n
\u2013 Samtidig kan det hende jeg ikke hadde blitt fullt s\u00e5 god dersom jeg ikke tok sjanser, men kun gjorde det jeg trodde var riktig. Det har v\u00e6rt positive sider ved \u00e5 trene annerledes enn mange andre, men jeg skulle selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt mer t\u00e5lmodig og brukt lengre tid p\u00e5 \u00e5 trene meg opp. Jeg burde tatt et \u00e5r der jeg bare jogget og ikke pr\u00f8vde \u00e5 konkurrere. Jeg var litt i gang med det vinteren 2021, der jeg kun jogget og gradvis bygde meg opp til 80-90 kilometer i uka, men en kneskade fra skikj\u00f8ring gjorde at jeg m\u00e5tte kutte ut l\u00f8pingen i 12-14 uker. Dermed fikk jeg aldri testet ut om jeg t\u00e5lte mer l\u00f8ping p\u00e5 sommeren ved \u00e5 kun jogge gjennom hele vinteren. Det hadde v\u00e6rt interessant \u00e5 pr\u00f8ve ut dette over flere \u00e5r, mener Even.<\/p>\n
\u2013 Har du noen andre interesser utenom l\u00f8ping og trening?<\/i><\/p>\n
\u2013 De fleste interessene mine er veldig idrettsbeslektet, slik som klatring og fjellsport. Jeg trives best med fysiske ting jeg kan drive med i naturen og tror jeg har over hundre 2000-meterstopper i Jotunheimen, litt p\u00e5 ski og mest p\u00e5 beina. Jeg synes det er utrolig g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re i det luftige. Selv er jeg ikke noen god klatrer, men jeg har blitt dradd med av venner som er dyktige. Jeg har v\u00e6rt ganske kraftig utenfor komfortsonen en del ganger. Dette er utrolig g\u00f8y og noe jeg h\u00e5per \u00e5 gj\u00f8re mer av i fremtiden, avslutter Even Br\u00f8ndbo Dahl.<\/p>\n\n\n
\n\n\n
Evens treningsfilosofi<\/h2>\n
Treningsfilosofien min er nok ganske enkel, samtidig som jeg ikke er redd for \u00e5 se p\u00e5 detaljene og g\u00e5 i dybden. F\u00f8rst og fremst mener jeg det er fornuftig \u00e5 tilstrebe en h\u00f8yest mulig treningsbelastning (varighet x intensitet) over lang tid \u2013 antagelig mye lengre tid enn vi f\u00f8rst ser for oss. For som alle har f\u00e5tt med seg, er kontinuitet viktig.<\/p>\n
Forutsetningen for at man skal ha en h\u00f8y treningsbelastning som m\u00e5l, er at man jobber minst like hardt for \u00e5 \u00f8ke toleransen for treningsbelastningen. I de fleste tilfeller handler det om (nok) s\u00f8vn og (nok) mat, samt en balansert og meningsfull hverdag.<\/p>\n
Dernest er det innholdet og spesifisiteten p\u00e5 treninga som avgj\u00f8r hva man blir god i. Selv om l\u00f8ping \u00e5penbart er en kondisjonsidrett, s\u00e5 er det biomekaniske aspektet ved l\u00f8pinga vel s\u00e5 viktig. Det har jeg selv f\u00e5tt erfare p\u00e5 godt og vondt over mange \u00e5r. Man kan s\u00e5 klart kompensere med det ene eller det andre, men sitt fulle potensiale f\u00e5r man f\u00f8rst ut n\u00e5r man klarer \u00e5 kombinere disse.<\/p>\n
S\u00e5 for \u00e5 bli en god l\u00f8per har jeg trua p\u00e5 \u00e5 trykke p\u00e5 mange forskjellige knapper, s\u00e5 lenge man \u00abtimer\u00bb det riktig. Alts\u00e5 at man trener mange ulike egenskaper, men vektlegger de ulikt gjennom sesongen. Variasjon, men samtidig spesifisitet.<\/p>\n
Selv om det viktigste er viktigst, skal man ikke v\u00e6re redd for \u00e5 jobbe med detaljene hvis man trives med det. Det g\u00e5r an \u00e5 f\u00f8re to tankerekker (nesten) samtidig; de fleste vet at trening over tid er viktigst, men at supersko og ergogene kosttilskudd hjelper p\u00e5 konkurransedagen.<\/p>\n
S\u00e5 lenge man kan grunnprinsippene og skj\u00f8nner at det uansett veivalg krever dedikert og godt arbeid over tid, s\u00e5 er det uendelig mange veier til toppen. Nettopp derfor tror jeg det er lurt \u00e5 skape sin egen metode og ta eierskap til den, for \u00e5 \u00f8ke motivasjonen, og dermed sannsynligheten for \u00e5 holde p\u00e5 lenge nok til \u00e5 f\u00e5 ut sitt fulle potensiale.<\/p>\n
Mer om treningen til Even Br\u00f8ndbo Dahl kan leses p\u00e5 nettsiden evenbdahl.no<\/p>\n\n\n
\n\n\n
Even Br\u00f8ndbo Dahl om varmetrening<\/h2>\n
Even Br\u00f8ndbo Dahl har gjennomf\u00f8rt en del varmetrening \u2013 ogs\u00e5 kalt \u00abfattigmanns h\u00f8ydetrening\u00bb. Dette prim\u00e6rt for \u00e5 f\u00e5 flere r\u00f8de blodceller, h\u00f8yere hemoglobinmasse, og dermed \u00f8kt oksygenopptak.<\/p>\n
\u2013 Jeg konkurrerer s\u00e5pass kort, og ikke i varme omgivelser, s\u00e5 jeg er ikke s\u00e5 avhengig av akklimatiseringsdelen av varmetreningen, men jeg opplever at varmetrening gir meg bedre kapasitet. Dessuten er det en trygg m\u00e5te \u00e5 \u00f8ke treningsbelastningen p\u00e5. Jeg f\u00e5r trent en god del t\u00f8ffere p\u00e5 de rolige \u00f8ktene p\u00e5 f.eks. ellipse eller sykkel. Dette gir meg st\u00f8rre treningsbelastning og bedre form p\u00e5 sikt.<\/p>\n
\u2013 Kan du forklare hvordan en typisk \u00f8kt med varmetrening ser ut for deg?<\/i><\/p>\n
\u2013 Man m\u00e5 jo f\u00e5 opp varmen p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Noen ganger trener jeg inne hjemme med mye kl\u00e6r, f.eks. ullt\u00f8y, regnt\u00f8y, skit\u00f8y og boblejakke, og kj\u00f8rer 50 minutter med ellipse eller sykkel. Intensiteten tilsvarer rolig langkj\u00f8ring og pulsen g\u00e5r gradvis fra lav sone 1 og opp til sone 2. Jeg blir gjennomvarm, svetter et par liter p\u00e5 en time og f\u00e5r en kjernetemperatur p\u00e5 rundt 38,5-38,9 grader. Da er man ganske ferdigkokt etter 50 minutter. S\u00e5 gj\u00f8r jeg dette to til fem ganger i uka avhengig av periodiseringen.<\/p>\n
\u2013 Hvis jeg f\u00e5r bruke varmerommet p\u00e5 Olympiatoppen, s\u00e5 kan temperaturen der v\u00e6re 40 grader med 40 prosent luftfuktighet for \u00e5 tilsvare temperaturen jeg har n\u00e5r jeg trener hjemme med mye kl\u00e6r. Det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 varmt at du ikke klarer \u00e5 trene p\u00e5 samme intensitet som du gj\u00f8r ute en vanlig varm sommerdag.<\/p>\n
\u2013 Hvordan kombinerer du eventuelt h\u00f8yde- og varmetrening \u2013 eller holder du disse adskilt?<\/i><\/p>\n
\u2013 De siste \u00e5rene har jeg gjort stort sett enten det ene eller det andre. Jeg har kj\u00f8rt varmetrening n\u00e5r jeg har v\u00e6rt hjemme og h\u00f8ydetrening i fem perioder p\u00e5 3-4 uker i h\u00f8yden i Sierra Nevada. Men der har jeg ikke kj\u00f8rt varmetrening i tillegg, forklarer Even Br\u00f8ndbo Dahl.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/k2505-varmetrening-hytta.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/k2505-NM-2022-gull1500m.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/k2505-Even_Broendbo_Dahl_i_maal_med_krans_AZ3T6175.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/EM_Terrenglop_2023_Menn_senior_Even_Brondbo_Dahl_KD_100000_Foto_Arne_Dag_Myking.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/Even_Brondbo_Dahl_KD_100000_Foto_Bjorn_Johannessen.jpg\")
Even Br\u00f8ndbo Dahl<\/h2>\n