{"id":13302,"date":"2025-06-26T08:07:13","date_gmt":"2025-06-26T08:07:13","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=13302"},"modified":"2025-08-18T08:11:48","modified_gmt":"2025-08-18T08:11:48","slug":"rebellen-som-ble-verdensmester","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=13302","title":{"rendered":"Rebellen som ble verdensmester"},"content":{"rendered":"
Legendene<\/h2>\n
I denne spalten skal vi ikke utvanne begrepet legende<\/i>, men snarere hylle dem som hylles b\u00f8r: De virkelig store norske Kondis-legendene.<\/p>\n\n\n\n\n\n
Anette B\u00f8e vokste opp i sn\u00f8fattige Vestfold.<\/p>\n
\u2013 Det var s\u00e5 mye \u00e5 finne p\u00e5 i Larvik, sier Anette. \u2013 Det var et aktivt idrettsmilj\u00f8 med mange muligheter der. Jeg seilte jolle, drev med brettseiling, stod p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 Farrisvannet og sparket fotball med guttene. Det var mange gode idrettsut\u00f8vere \u00e5 se opp til: syklisten Dag Erik Pedersen, sk\u00f8ytel\u00f8peren Bj\u00f8rg Eva Jensen og sv\u00f8mmerne Guri Kogstad og Tom Walle for \u00e5 nevne noen. Ellers var jeg inspirert av Ingrid Wigern\u00e6s. Hun hadde et foredrag i Larvik, og jeg ble rett og slett \u00abstarstrucked\u00bb av henne, erindrer hun.<\/p>\nKongelig selskap:<\/strong> Tegningen er fra Erling Borgens bok \u00abAnette\u00bb. Tegner er ukjent.<\/figcaption><\/figure>\n
\u2013 Jeg hadde gode kompiser i Hallvar Thoresen og Lasse Lein\u00e6s. Hallvar hjalp meg med matteleksene, og vi spilte fotball sammen. Vi var ofte hjemme hos Lasse. Moren hans lagde god mat og leste eventyr for oss. Jeg vil si at jeg hadde en trygg og god oppvekst, mimrer Anette.<\/p>\n
Det var ikke selvsagt at Anette skulle satse p\u00e5 langrenn. Faren Albert hadde imidlertid som en av de f\u00f8rste i Norge f\u00e5tt tildelt skistipend i USA. Anette innr\u00f8mmer at farens interesse for og erfaring fra vinteridretten var en sterk motivasjonsfaktor for henne. Moren var ikke helt borte hun heller, med en hopprekord p\u00e5 n\u00e6r 50 meter.<\/p>\n
Foreldrene oppfordret og st\u00f8ttet datteren i skisporet, og det var ofte lange kj\u00f8returer p\u00e5 leting etter sn\u00f8 \u00e5 trene p\u00e5 n\u00e5r det var for mye innslag av gress p\u00e5 Lovisenlund fotballstadion og mer grus enn sn\u00f8 i B\u00f8keskogen.<\/p>\n
Streng oppdragelse<\/span><\/h3>\n
Anette forteller om dette og hint i kapitlet \u00abGlimt fra oppveksten min\u00bb i bind 6 i serien \u00abMitt kj\u00e6re Larvik\u00bb.<\/p>\n
Oppdragelsen beskriver hun ellers som ganske streng: \u00abDet var for eksempel aldri snakk om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 g\u00e5 fra bordet f\u00f8r alt p\u00e5 tallerkenen var spist opp. Det \u00e5 l\u00e6re \u00e5 spise \u00abpent\u00bb, ikke veive med armer og bestikk, var ogs\u00e5 en \u00f8velse jeg m\u00e5tte gjennom. Det hjemmebaserte \u00abkurset\u00bb gikk ut p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i seg maten ved hjelp av kniv og gaffel i hendene, og en spiseskje klemt under hver overarm\u00bb.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg fikk en jevnaldrende konkurrent p\u00e5 ski i Lisbeth Dahl Hansen; det var ogs\u00e5 noe som trakk meg til skisporet. Hun var god, og det tok litt tid f\u00f8r jeg greide \u00e5 sl\u00e5 henne, forteller Anette videre.<\/p>\n
I 13-\u00e5rsklassen var de jevngode. I et intervju med en avis i Larvik kommenterte Anette at hun vant kretsrennet i Svarstad p\u00e5 denne m\u00e5ten:<\/p>\n
\u2013 Ja, men det var ikke helt real fight. Lisbeth hadde smurt seg bort, og jeg hadde fine ski. Det m\u00e5 v\u00e6re like forhold, f\u00f8yde hun til og viste som ten\u00e5rig en sterk utviklet rettferdighetssans.<\/p>\n
En langrennsl\u00f8per tar form<\/span><\/h3>\n
Den f\u00f8rste treneren var Tor Torgersen, friidrettsut\u00f8veren som etter at han la opp, ble gymnastikkl\u00e6rer ved Larvik gymnas og trener i Larvik Turn & Idrettsforening. Han behersket b\u00e5de langrenn, sv\u00f8mming og friidrett.<\/p>\n
\u2013 Han l\u00e6rte meg \u00e5 trene hardt, og vi kalte ham \u00abBlod-Tor\u00bb, sier Anette.<\/p>\n
Fra og med andre \u00e5ret p\u00e5 Larvik Gymnas ble det ordnet slik at Anette flyttet til Oslo i vinterhalv\u00e5ret, gikk p\u00e5 Riis gymnas og fikk trene i langrennsl\u00f8ypene i Holmenkollen under mer stabile sn\u00f8forhold.<\/p>\n
\u2013 Det var mye trening og mye reiselogistikk og ellers ganske ensomt, sier Anette om dette arrangementet. Det var stritt, men det gikk det ogs\u00e5.<\/p>\n
Etter gymnaset gikk Anette ett \u00e5r p\u00e5 Ringerike folkeh\u00f8yskole. Det var noe hun valgte for \u00e5 f\u00e5 nok poeng til \u00e5 komme inn p\u00e5 Norges idrettsh\u00f8gskole. Hun trente fortsatt hardt, ble stadig bedre, og kom med p\u00e5 landslaget for juniorer det siste \u00e5ret det var aktuelt.<\/p>\n
P\u00e5 vei mot kron\u00e5ret<\/span><\/h3>\nStafettjubel:<\/strong> Det norske laget med Marit Myrm\u00e6l, Berit Aunli, Berit Johannessen og Anette B\u00f8e jubler etter seieren i stafetten Reit im Winkl i januar 1980. (Foto: Arbeideravisa, ukjent fotograf)<\/figcaption><\/figure>\n
Anette tar sitt f\u00f8rste NM-gull p\u00e5 5 km i Steinkjer i 1979. I 1980 er det OL i Lake Placid. Anette blir tatt ut og g\u00e5r p\u00e5 stafettlaget som tar bronse.<\/p>\n
\u2013 Det var den f\u00f8rste internasjonale medaljen, og det var stort, forteller hun.<\/p>\n
Det andre NM-gullet kommer p\u00e5 20 km p\u00e5 Eidsvoll i 1981, og \u00e5ret etter blir hun tatt ut til VM i Oslo og deltar p\u00e5 stafettlaget som vinner gull. Individuelt blir det ogs\u00e5 brukbare plasseringer med fjerdeplass p\u00e5 5 km, femteplass p\u00e5 10 km og \u00e5ttendeplass p\u00e5 20 km. Hun er i god utvikling og en \u00e5 regne med i skieliten.<\/p>\n
I 1984 er det OL i Sarajevo. Anette som har slitt med astma, blir likevel tatt ut som reserve, men f\u00e5r ikke g\u00e5 en eneste distanse. Det tar hun ikke med godt hum\u00f8r. Vel hjemme igjen tar hun revansje p\u00e5 20 km i Holmenkollen. Rolf Arne Odiin i VG sl\u00e5r fast at idretts-Norge jubler f\u00f8rst og fremst for Anette B\u00f8e som er publikums kj\u00e6ledegge med sitt utadvendte vesen, og at hennes oppreisning etter en lang vinter med mye motgang, gikk rett hjem i alle stuer (VG fredag 9. mars 1984).<\/p>\n
Fristilpilot<\/span><\/h3>\n
Anette \u00f8nsker \u00e5 bli en enda bedre ut\u00f8ver og tester ut nye treningsformer: h\u00f8ydetrening og sk\u00f8yteteknikk.<\/p>\n
\u2013 Det var ikke s\u00e5 lett \u00e5 teste nyheter. Det var ulike meninger og\u00a0 <\/span>diskusjoner om h\u00f8ydetrening kunne v\u00e6re doping og sk\u00f8yting ulovlig.<\/p>\n
Skiforbundet og landslagsledelsen h\u00f8rte til de skeptiske, men Anette begynner \u00e5 teste ut sk\u00f8yteteknikken som hun ser komme og har stor tro p\u00e5. Hun f\u00e5r imidlertid ikke med seg verken trenerne, Skiforbundet eller de andre skijentene fullt ut.<\/p>\n
Hun velger et nytt skimerke, \u00f8sterrikske K\u00e4stle, og samarbeider tett p\u00e5 produsenten med \u00e5 f\u00e5 utviklet ski som passer henne og som har bra spenst. Anette vil ha revansje, er risikovillig og satser. Ny trener for damelandslaget, Arild Str\u00f8mnes, har tro b\u00e5de p\u00e5 Anette og sk\u00f8yteteknikken. Han syns riktignok Anette trener for mye tett opp\u00a0 <\/span>mot viktige konkurranser og justerer ned treningsmengden f\u00f8r VM i Seefeld.<\/p>\n
B\u00f8lla B\u00f8e<\/span><\/h3>\n
B\u00f8lla B\u00f8e var et humoristisk kallenavn som Anette fikk i ungdoms\u00e5rene i surfemilj\u00f8et i Larvik. Senere har det blitt brukt med mer s\u00e5rende og negativ val\u00f8r. Anette sa hva hun mente uten omsv\u00f8p og var ikke s\u00e5 rent sjelden p\u00e5 kollisjonskurs med skiledelsen.<\/p>\n
TV-reporteren Erling Borgen har f\u00f8rt i pennen historien om Anette B\u00f8e slik Anette ser den, og det til tider tr\u00f8blete samarbeidet fremkommer der. N\u00e5 avd\u00f8de idrettslege Thor-\u00d8istein Endsj\u00f8 har skrevet forordet \u00abTil Anette\u00bb i boka. Der skriver han blant annet:<\/p>\n
\u00abSkijentene er alle forskjellige. Anette er kanskje mer \u00abforskjellig\u00bb enn de andre. Hun er ekstremt sosial og utadvendt, men samtidig sv\u00e6rt s\u00e5rbar, og dermed avhengig av \u00e5 ha et sosialt trygghetsnett rundt seg.\u00bb<\/p>\n
Endsj\u00f8 var en del av dette trygghetsmilj\u00f8et rundt Anette, noe Anette satte stor pris p\u00e5, og hun tillegger ham en stor del av \u00e6ren for de resultatene hun oppn\u00e5dde.<\/p>\n
Anette innr\u00f8mmer at hun lett kunne bli irritert og miste fokus over bagateller og komme i klammeri med folk.<\/p>\n
\u2013 Jeg fikk jo en del tilbakemeldinger om dette og pr\u00f8vde \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Jeg fulgte et svensk avslapningskurs p\u00e5 kassett som hjalp meg med \u00e5 finne ro og sove godt f\u00f8r konkurranser, og jeg gikk p\u00e5 kurs i mental trening hos idrettscoach Odd Rolfsen for \u00e5 l\u00e6re probleml\u00f8sning og \u00e5 tenke mer positivt.<\/p>\n
Jublende verdensmester<\/span><\/h3>\n
Alt klaffer under VM i Seefeld. Det startet med sk\u00f8ytef\u00f8re, og spesialisten Anette B\u00f8e blir dobbelt verdensmester p\u00e5 5 og 10 km i tillegg til bronse p\u00e5 20 km\u00a0 <\/span>og s\u00f8lv p\u00e5 stafett. Samme \u00e5ret vinner hun ogs\u00e5 verdenscupen sammenlagt inkludert 20 km i Holmenkollrennene.<\/p>\n
Utfordrende sesong <\/span><\/h3>\n
\u00c5ret etter VM-suksessen sliter Anette med ryggsmerter og deltar ikke i NM p\u00e5 Ski. Damelandslaget hevder seg ikke internasjonalt, og Anette kritiserer treneren Andreas Orheim som hun mener ikke har noe \u00e5 tilf\u00f8re innen sk\u00f8yting, og hun oppfordrer skiledelsen til \u00e5 gj\u00f8re noe med det. \u00abAndreas Orheim har mange gode sider som trener, men han kan alt for lite om sn\u00f8sk\u00f8yting\u00bb, sier hun i et intervju med F\u00e6drelansvennen 22. januar 1986. Hun er ellers ikke alene om \u00e5 kritisere skiinnsatsen dette \u00e5ret.<\/p>\n
Sportssjef Dag Kaas i Skiforbundet m\u00f8ter den til dels massive kritikken i Nordlys 23. januar. \u00abDet er ytterst sm\u00e5 marginer som avgj\u00f8r om man lykkes eller mislykkes i dagens internasjonale bilde,\u00bb sier han til avisen. \u00abDen noe mislykkede langrennssesongen s\u00e5 langt mener jeg ogs\u00e5 kan forklares ut fra klare problemer v\u00e5re beste \u00absk\u00f8ytere\u00bb har hatt i f\u00f8rste del av sesongen. Anette B\u00f8e, Grete Ingeborg Nykkelmo, Ove Aunli og Tor H\u00e5kon Holte har alle hatt problemer som grunner seg i sykdom. Mer skal ikke til.\u00bb<\/p>\n
\u00abHar ikke motstanden mot sk\u00f8yting i Skiforbundets ledelse v\u00e6rt medvirkende?\u00bb, sp\u00f8r Terje Morken i Nordlys.<\/p>\n
\u00abVi har v\u00e6rt skeptiske til utviklingen og er fortsatt det. Ikke mot sk\u00f8ytingen som s\u00e5dan, men (…) til hvordan problemene i forhold til den klassiske stil skal l\u00f8ses. Jeg tror ikke dette har betydd noe negativt for v\u00e5re l\u00f8pere. At andre har v\u00e6rt flinkere til \u00e5 tilegne seg den nye teknikken, f\u00e5r vi bare ta til etterretning og gj\u00f8re de n\u00f8dvendige endringer foran VM-sesongen neste \u00e5r\u00bb, sier Dag Kaas.<\/p>\n
Langrenn i to spor <\/span><\/h3>\n
Ski-VM 1987 blir arrangert i Oberstdorf i Tyskland. Det internasjonale skiforbundet hadde n\u00e5 bestemt seg for \u00e5 regulere \u00f8velsene slik at det ble egne renn for klassisk skiteknikk og egne for fri teknikk.<\/p>\n
Anette er med p\u00e5 damelaget som tar s\u00f8lv p\u00e5 stafetten som g\u00e5r i fristil.<\/p>\n
Anne Jahren tok gull og Brit Pettersen bronse p\u00e5 10 km klassisk.<\/p>\n
Anette B\u00f8e ble beste norske p\u00e5 5 km klassisk og 20 km fri teknikk. Det er lite jubel \u00e5 spore i avisene for langrennsl\u00f8perne under Ski-VM i Oberstdorf, men det hadde kanskje mest \u00e5 gj\u00f8re med at den eneste medaljen mennene tok, var bronse p\u00e5 stafetten?<\/p>\n
Siste internasjonale deltakelse i langrenn for Anette B\u00f8e blir OL i Calgary der hun g\u00e5r 20 km fristil, men uten \u00e5 komme p\u00e5 pallen.<\/p>\n
Ginseng-bonanza i Lahtis<\/span><\/h3>\n
Under VM i Lahtis fikk naturpreparatet ginseng like stor, om ikke st\u00f8rre, oppmerksomhet i norske media enn idrettsprestasjonene. Anette B\u00f8e var i Lahtis som delegat for Det internasjonale skiforbundet med spesielt ansvar for de sm\u00e5 idrettsnasjonenes ut\u00f8vere, blant annet Kina.<\/p>\n
Hun hadde med seg et nytt ginsengprodukt, tenkt som en gave til langrennsjentene. Bergens Tidende slo opp denne saken som om hun hadde fors\u00f8kt \u00e5 gi dem tabletter som kunne inneholde det forbudte stoffet efedrin og dermed v\u00e6re doping. B\u00f8e ble i tillegg mistenkeliggjort fordi hun selv hadde brukt ginseng. Medisinsk ansvarlig Inggard Lereim slo imidlertid fast at det ikke fantes belegg for at ginseng har noen virkning i det hele tatt, og at ginseng heller ikke stod p\u00e5 dopinglista (Bergens Tidende 24. februar 1989). [1]<\/p>\n
Saken fikk et rettslig etterspill som endte med at Anette B\u00f8e fikk en \u00f8konomisk kompensasjon fra aktuelle\u00a0media. Det hadde likevel v\u00e6rt en stor p\u00e5kjenning, og skiene ble parkert i boden.<\/p>\n
Anette reiste seg igjen som idrettsut\u00f8ver, men innenfor andre idrettsgrener. Sammen med syklist Ole Christian Silseth vant hun et verdenscuprenn i mountainbike i 1989 og ble nummer tre sammenlagt. Hun ble norsk mester i triatlon og to ganger norgesmester i ishockey. Vel fortjent fikk hun Egebergs \u00c6respris i 2000 for allsidig idrett (langrenn og triatlon).<\/p>\n
I dag har hun ogs\u00e5 funnet igjen skigleden p\u00e5 hytta i Uvdal der hun og samboer Hans Petter bor store deler av \u00e5ret.<\/p>\n
[<\/i><\/span>1<\/i>]<\/i><\/span> En henvendelse fra Kondis til Antidoping Norge om forholdet mellom ginseng og efedrin, bekrefter at ginseng i seg selv ikke inneholder efedrin og heller ikke i dag st\u00e5r p\u00e5 dopinglista. At kosttilskudd med ginseng kan ha v\u00e6rt tilsatt efedrin som kommer fra en annen plante (Ephedra), er imidlertid ikke utenkelig. <\/i><\/p>\n\n\n\n\n\n
Terje Bogen om Anette B\u00f8e<\/h2>\nSt\u00f8ttespiller:<\/strong> Terje Bogen var en god st\u00f8ttespiller for Anette B\u00f8e i b\u00e5de med- og motgang. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n
\u2013 Anette var en meget spesiell idrettsut\u00f8ver som vokste opp i et forretningsmilj\u00f8 i Larvik hvor b\u00e5de hennes far og mor drev butikker og forretninger av forskjellig slag. Hennes far Albert var kanskje Larviks mest kjente forretningsmann p\u00e5 den tiden Anette vokste opp.<\/p>\n
Pappa Albert var opptatt av at Anette skulle f\u00e5 best mulig treningsmilj\u00f8 og spurte om jeg kunne hjelpe henne. Hun meldte seg inn i Bjerke IL og fikk treningskamerater som Lars Erik Eriksen, \u00d8yvind Sandholt, Karl Kristian Aketun, Dag Atle Bj\u00f8rkheim, Leiv Berg, Peder Hagen og Bj\u00f8rn D\u00e6hlie for \u00e5 nevne noen av de landslagsl\u00f8perne som markerte seg p\u00e5 slutten 70-tallet \/ begynnelsen av 80-tallet. Da mange kjente l\u00f8pere p\u00e5 herresiden kom til Bjerke, begynte ogs\u00e5 flere damer \u00e5 slutte seg til etter at Anette ble med i v\u00e5r langrennsgjeng.\u00a0<\/p>\n
Jeg lot ofte jentene trene sammen med gutta og er sikker p\u00e5 at det gjorde jentene t\u00f8ffere og sterkere enn de fleste konkurrentene som bare trente i jentegrupper.<\/p>\n
Vi var de f\u00f8rste i Norge som begynte med h\u00f8ydetrening. Det gav gode resultater, men ble kritisert av Skiforbundet. Under NM p\u00e5 Lillehammer i 1983 ble vi beskyldt for doping, og dav\u00e6rende skipresident truet med \u00e5 diskvalifisere l\u00f8pere fra Bjerke som kom fra h\u00f8ydeopphold.<\/p>\n
Anette hadde et enormt p\u00e5gangsmot. Det var alltid full innsats; hun ga aldri opp om hun ikke lyktes hundre prosent. Hun hadde stor treningsiver og ville alltid pr\u00f8ve \u00e5 vinne. Hun var som andre idrettsut\u00f8vere s\u00e5nn passe egoistisk, men hadde ogs\u00e5 omsorg for andre ut\u00f8vere og var nesten alltid i godt hum\u00f8r \u2013 men hadde nok temperament til \u00e5 f\u00e5 oppfylt sine ambisjoner.\u00a0Hun var alltid motivert til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bli en bedre langrennsl\u00f8per og lyttet alltid til r\u00e5d for \u00e5 forbedre teknikken sin. Hun var langt snillere enn det hennes konkurrenter ville ha det til, s\u00e5 i mange tilfeller fikk hun urettferdig omtale b\u00e5de i pressen og blant konkurrentene.<\/p>\n
Veien som f\u00f8rte frem til en VM-tittel, var ikke bare enkel, og FIS gjorde den heller ikke lettere ved ikke \u00e5 ta stilling til nye teknikker som var p\u00e5 full fart inn i langrennssporten. Amerikaneren Bill Koch hadde startet med \u00e5 sk\u00f8yte med den ene skien i VM 1982 i Oslo med gode resultater. Ove Aunli begynte \u00e5 f\u00f8lge opp dette, og flere kom til etter hvert. Anette var kanskje den av jentene som behersket dette best. Hun var ogs\u00e5 ganske god p\u00e5 vanlige sk\u00f8yter, og ble senere spiller p\u00e5 ishockeylandslaget.<\/p>\n
Anette hadde forberedt seg p\u00e5 den nye stilarten og ble verdensmester med klar margin! Overraskende for mange, men ikke for meg. Jeg sa til pappa Albert f\u00f8r start at i dag vinner Anette, men da trodde han jeg var blitt gal!!<\/p>\n\n\n
\n\n\nFoto: Else Husa<\/figcaption><\/figure>\n
Anette B\u00f8e<\/h2>\n
F\u00f8dt<\/b>: 5. november 1957 Yrke:<\/b> Langrennsl\u00f8per og ishockeyspiller Idrett:<\/b> Langrenn, triatlon og ishockey Klubb:<\/b> Larvik Turn & Idrettsforening, Lamberseter IL, Bjerke Idrettslag, Geilo IL, V\u00e5lerenga Ishockey Meritter: <\/b><\/span>Langrenn: <\/b><\/b><\/span>Vinter-OL 1980 (Lake Placid), bronse stafett Ski-VM 1982 (Oslo), gull stafett Ski-VM 1985 (Seefeld), gull p\u00e5 5 og 10 km, s\u00f8lv stafett og bronse 20 km Ski-VM 1987 (Oberstdorf), s\u00f8lv stafett NM:<\/b> 3 gull-, 4 s\u00f8lv- og 4 bronsemedaljer 8 individuelle seire i verdenscuprenn, inkludert 2 seire p\u00e5 20 km i Holmenkollrennene (1984 og 1985) Vinner av verdenscupen sammenlagt 1984\/85 Seier i Lahtispelen Seier i Svenska Skidspelen Ishockey: <\/b><\/b><\/span>2 ganger NM-vinner Triatlon: <\/b><\/b><\/span>EM halvtriatlon i 1987 (Bayern), 7. plass NM-gull i triatlon (uoffisielt mesterskap) Sykkelritt: <\/b><\/span>Vant et verdenscuprenn i terrengsykling sammen med Ole Christian Silseth i 1989 og ble nummer 3 sammenlagt Utmerkelser: <\/b><\/b><\/span>Holmenkollmedaljen 1985 Sportsjournalistenes statuett 1985 Porsgrunds \u00e6respris for kvinner 1985 Egebergs \u00c6respris 2000 (langrenn og triatlon)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Anette B\u00f8e var en av de f\u00f8rste norske skijentene som begynte \u00e5 trene sk\u00f8yteteknikk p\u00e5 midten av 1980-tallet, og i Seefeld i 1985 skrev hun skihistorie ved \u00e5 sk\u00f8yte sammenhengende p\u00e5 10-kilometeren og bli verdensmester mot alle odds.<\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":13307,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[130,126],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-13302","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-5-2025","category-utgaver-2025"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13302","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=13302"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13302\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13431,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13302\/revisions\/13431"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/13307"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=13302"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=13302"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=13302"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=13302"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/Tegning-Erling-Borgens-bok-Anette.-Tegner-ukjent-3.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/Marit-Myrmael-Berit-Aunli-Brit-Pettersen-og-Anette-Boe-stafettbronse-Lake-Placid-OL-foto-Arbeideravisa-ukjent-fotograf.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/Terje-Bogen-og-Anette-Boe.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/Anette-Boe-foto-Else-Husa.jpg\")