{"id":13285,"date":"2025-06-26T07:29:49","date_gmt":"2025-06-26T07:29:49","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=13285"},"modified":"2025-06-26T07:33:13","modified_gmt":"2025-06-26T07:33:13","slug":"atrieflimmer-i-idretten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=13285","title":{"rendered":"Atrieflimmer i idretten"},"content":{"rendered":"

Atrieflimmer, ogs\u00e5 kjent som hjerteflimmer, er den mest kjente formen for hjerterytmeforstyrrelse, med en forekomst p\u00e5 3-4 prosent i den voksne, norske befolkningen. Det vil si at 140-150\u00a0000 personer er rammet. Forekomsten \u00f8ker med \u00f8kende alder, og det er f\u00e5 med diagnosen i aldersgruppen under 50 \u00e5r. Noen er imidlertid arvelig belastet og kan f\u00e5 diagnosen i yngre alder. Menn er noe mer representert enn kvinner, med en fordeling p\u00e5 henholdsvis 60 og 40 prosent.<\/p>\n

Atrieflimmer kan utl\u00f8ses b\u00e5de under aktivitet og i hvile, men har gjerne sammenheng med faktorer som for eksempel h\u00f8y belastning, alkohol, koffein, nikotin og stress. Det oppst\u00e5r en feil i de elektriske signalene i forkamrene (atriene) i hjertet, som f\u00f8rer til at hjerterytmen blir uregelmessig og unaturlig rask. Hvilepulsen kan \u00f8ke til mer enn 140 slag i minuttet (s\/m) under et anfall, mot normalt 60-80 s\/m og ned mot 40 s\/m hos godt trente personer.\u00a0<\/p>\n

Anfall som g\u00e5r over av seg selv i l\u00f8pet av \u00e9n uke, kalles paroksysmal (anfallsvis) atrieflimmer. Dersom anfall varer lenger enn \u00e9n uke, har man persisterende (vedvarende) atrieflimmer. P\u00e5 sikt gir atrieflimmer \u00f8kt risiko for tromber (blodpropp) og hjerneslag, spesielt hvis det er kombinert med risikofaktorer som diabetes, r\u00f8yking, h\u00f8yt blodtrykk eller overvekt.<\/p>\n

Atrieflimmer p\u00e5virker livskvaliteten til mange, med symptomer som hodepine og svimmelhet, tretthet og redusert s\u00f8vnkvalitet, hjertebank og brystsmerter samt pustebesv\u00e6r. Ikke minst er symptomene ubehagelige og kan oppleves skremmende. Graden av symptomer er varierende. Noen har lite eller ingen symptomer, andre plages i s\u00e5 stor grad at de trenger akutt behandling p\u00e5 sykehus, og noen f\u00e5r symptomer kun ved aktivitet. Yteevnen under trening og konkurranse kan reduseres med 20-25 prosent p\u00e5 grunn av at en mindre mengde blod blir pumpet ut fra hjertet.\u00a0<\/p>\n

Fysisk aktivitet er bra, men \u2026<\/span><\/h3>\n
\"\"
Lege og forsker:<\/strong> Marius Myrstad er overlege ved B\u00e6rum sykehus, og han har drevet en hel del forskning p\u00e5 hjerteflimmer hos idrettsut\u00f8vere. (Foto: B\u00e6rum sykehus)<\/figcaption><\/figure>\n

Det er forsket mye p\u00e5 betydningen av fysisk aktivitet for helsa, og vi vet godt at det \u00e5 v\u00e6re i regelmessig fysisk aktivitet med moderat intensitet er bra p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det har positiv effekt p\u00e5 v\u00e5r psykiske helse, det forebygger livsstilssykdommer som fedme, h\u00f8yt blodtrykk og diabetes og er ogs\u00e5 forbundet med redusert risiko for atrieflimmer sammenlignet med fysisk inaktivitet. Derfor er det urovekkende at den nyeste nasjonale unders\u00f8kelsen (utf\u00f8rt av Norges idrettsh\u00f8gskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet, 2023) viser at majoriteten av nordmenn ikke n\u00e5r opp til anbefalingen for fysisk aktivitet p\u00e5 150 minutter per uke, eller 300 minutter per uke for de med 8-10 timers stillesitting per dag.<\/p>\n

Vi kan uten tvil ha fordel av \u00e5 bli mer aktive, men trenger ikke hoppe over til den ekstreme enden av skalaen da det finnes st\u00f8tte for at langvarig, intens utholdenhetstrening \u00f8ker risikoen for \u00e5 rammes av hjerteflimmer med opptil fem ganger. Den samme risiko\u00f8kningen ses ikke ved mindre intens mosjon.<\/p>\n

Overtrening og hjerteflimmer <\/span><\/h3>\n

Marius Myrstad er overlege og forsker ved B\u00e6rum sykehus og leder for The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Initiative NEXAF, og har blant annet forsket p\u00e5 hjerteflimmer hos birkebeinere. If\u00f8lge ham har resultater vist at birkebeinere er generelt lite plaget av sykdom, og de er friskere og lever lengre enn befolkningen for \u00f8vrig. Men det er ett unntak: Selv om birkebeinere ellers er friske og sunne, har de en h\u00f8y forekomst av hjerteflimmer. Det samme er vist i studier p\u00e5 deltagere i Vasaloppet, der de med flest deltagelser og raskeste tider har h\u00f8yest risiko for \u00e5 utvikle atrieflimmer.<\/p>\n

\u2013 Vi vet at forekomsten av atrieflimmer er p\u00e5fallende h\u00f8y blant supermosjonister, bekrefter Myrstad.\u00a0<\/p>\n

Hva s\u00e5 med profesjonelle idrettsut\u00f8vere? I media kan man f\u00e5 inntrykk av at atrieflimmer forekommer hyppig, men Myrstad forklarer at media bruker begrepet atrieflimmer ogs\u00e5 n\u00e5r det kan dreie seg om andre, beslektede hjerterytmeforstyrrelser (supraventrikul\u00e6re tachykardier). De vil ogs\u00e5 gi sv\u00e6rt rask hjerteaksjon og opptre anfallsvis, men i motsetning til atrieflimmer er anfallene mer kortvarig, og pulsen er regelmessig.<\/p>\n

\u2013 Forekomsten av reelt atrieflimmer blant idrettsut\u00f8vere p\u00e5 eliteniv\u00e5 er mindre unders\u00f8kt, sier Myrstad.\u00a0<\/p>\n

Hvem rammes?<\/span><\/h3>\n

Forekomsten av atrieflimmer \u00f8ker med alderen b\u00e5de i den generelle befolkningen og blant idrettsut\u00f8vere, men en s\u00e6rlig \u00f8kning ses blant menn i alderen fra cirka 50 \u00e5r og oppover. Tilstanden er sjelden f\u00f8r 50-\u00e5rsalder, men blant personer over 80 \u00e5r har s\u00e5 mange som 20-25 prosent i befolkningen atrieflimmer.<\/p>\n

Den tidligere nevnte kj\u00f8nnsforskjellen med fordeling p\u00e5 60\/40 mellom menn og kvinner synes \u00e5 v\u00e6re noe annerledes blant idrettsut\u00f8vere, der treningsrelaterte hjerterytmeforstyrrelser ser ut til \u00e5 v\u00e6re mindre vanlig blant kvinner enn menn. Myrstad forteller at de for eksempel fant at 16 prosent av de kvinnelige birkebeinerne hadde atrieflimmer (etter 10 \u00e5rs oppf\u00f8lging), mot 29 prosent av de mannlige. Kj\u00f8nnsforskjellen kan forklares med biologiske og hormonelle faktorer, eller at noen kvinner f\u00e5r avbrekk fra hardtrening og satsing i forbindelse med graviditet og sm\u00e5barnsliv.<\/p>\n

Det er ikke bare alder som p\u00e5virker risikoen for \u00e5 utvikle treningsrelatert atrieflimmer, men ogs\u00e5 hvor mange \u00e5r av levetiden man har drevet regelmessig utholdenhetstrening p\u00e5 relativt h\u00f8yt niv\u00e5. Blant mannlige deltakere i Birkebeinerrennet har studier vist at risikoen for \u00e5 utvikle atrieflimmer \u00f8ker med 16 prosent per ti\u00e5r med utholdenhetstrening. Menn som har drevet med utholdenhetsidrett i mange \u00e5r har en betydelig lavere forekomst av andre hjerte- og karsykdommer og lav forekomst av risikofaktorer for slike sykdommer, men har en lik eller h\u00f8yere forekomst av atrieflimmer enn mindre aktive p\u00e5 samme alder.<\/p>\n

Hvordan kan det ha seg at risikoen for atrieflimmer er st\u00f8rre enn det deres ellers gode helse skulle tilsi? Jeg sp\u00f8r Myrstad om han har en forklaring.\u00a0<\/p>\n

\u2013 P\u00e5 grunn av h\u00f8y belastning p\u00e5 muskulaturen er hjertet ofte st\u00f8rre hos topp\u00adidrettsut\u00f8vere og toppmosjonister enn mindre aktive personer; hulrommene er st\u00f8rre og hjerteveggen tykkere. En st\u00f8rre pumpe som kan forsyne kroppen med rikelige mengder av oksygenrikt blod er en \u00f8nsket effekt av utholdenhetstrening, men noen av disse forandringene er samtidig forbundet med uheldige bivirkninger, som \u00f8kt risiko for atrieflimmer.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let om supermosjonister som rammes av atrieflimmer kunne unng\u00e5tt det om de hadde trent p\u00e5 et lavere niv\u00e5, synes ikke Myrstad er enkelt \u00e5 svare p\u00e5.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Risikoen p\u00e5virkes av individuelle faktorer som genetisk disposisjon og om man har andre risikofaktorer for atrieflimmer, som for eksempel h\u00f8yt blodtrykk, overvekt og diabetes. Noen hadde nok blitt rammet uansett, mens andre kunne kanskje unng\u00e5tt det ved \u00e5 trene p\u00e5 et mer moderat niv\u00e5.<\/p>\n

Behandling<\/span><\/h3>\n

Type behandling ved atrieflimmer avhenger blant annet av hvor mye personen er plaget, og eventuelle andre sykdommer. Blodfortynnende medisin gis for \u00e5 forebygge hjerneslag hos personer som ikke er voldsomt plaget av anfall, men har risikofaktorer som h\u00f8yt blodtrykk, diabetes eller alder over 65 \u00e5r.<\/p>\n

Hos de som er veldig plaget av anfall og symptomer, anbefales rytmemedisiner eller ablasjon. Betablokkere senker blodtrykket og belastningen p\u00e5 hjertet, men p\u00e5 grunn av at hjertet f\u00e5r lavere frekvens og svekket kraft til \u00e5 trekke seg sammen, vil den fysiske kapasiteten til personen begrenses noe. Dette kan oppleves som en plagsom konsekvens for mange. I et webinar fra kompetansetjenesten \u00abTrening som medisin\u00bb sier lege og postdoktor Jon Magne Letnes at en l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 bruke betablokkere kun ved behov, eller redusere doseringen. Dette m\u00e5 vurderes av den behandlingsansvarlige i hvert enkelt tilfelle.<\/p>\n

Ablasjon, der et kateter blir f\u00f8rt inn i blod\u00e5rene, er en behandling som kan vurderes til personer som ellers er stort sett friske. Mange opplever betydelig bedring eller blir helt kvitt sitt atrieflimmer med slik behandling, men det er ogs\u00e5 mange som f\u00e5r tilbakefall eller trenger flere behandlinger for \u00e5 bli helt friske.<\/p>\n

Ogs\u00e5 supermosjonister og idrettsut\u00f8vere m\u00e5 f\u00f8lges opp av lege og behandles etter behov. For selv om de er spreke og ellers har god helse, er de ikke forsk\u00e5net fra at atrieflimmer gir \u00f8kt risiko for hjerneslag.<\/p>\n

Aktivt liv etter atrieflimmer?<\/span><\/h3>\n

For mange er idretten en livsstil, og det et stort \u00f8nske \u00e5 fortsette med aktivitet selv om man har opplevd episoder med atrieflimmer. Det er fortsatt mange kunnskapshull i forskningen, blant annet p\u00e5 hvordan trening p\u00e5virker graden av og tilbakefall av atrieflimmer, hvordan ulik intensitet p\u00e5virker sykdomsforl\u00f8pet, og hvilke langtidseffekter trening har. Men det ser heldigvis ut til at joggesko og skisko ikke m\u00e5 legges p\u00e5 hylla. I de gjeldende europeiske retningslinjene (2021) st\u00e5r det at man b\u00f8r vurdere fysisk aktivitet som en del av behandlingen av atrieflimmer, men at uforholdsmessig h\u00f8y mengde trening b\u00f8r unng\u00e5s. Hva som er \u00abuforholdsmessig h\u00f8y mengde trening\u00bb, blir ikke beskrevet.<\/p>\n

I en HUNT-unders\u00f8kelse p\u00e5 over 1000 pasienter med atrieflimmer s\u00e5 de en 20-60 prosent lavere risiko for hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer hos de som trente i tr\u00e5d med anbefalingene. En annen studie har funnet at trening reduserer mengden atrieflimmer og bedrer livskvaliteten, sammenlignet med \u00e5 ikke trene. Det finnes ogs\u00e5 studier som ikke ser en effekt av trening, men det er ingen funn som tyder p\u00e5 at moderat trening \u00f8ker byrden av atrieflimmer, spesielt ikke hos de som er inaktive eller trener lite i utgangspunktet.<\/p>\n

Men hva med utholdenhetsut\u00f8vere og -mosjonister; kan de fortsette som f\u00f8r, eller skal de trappe ned eller legge opp?<\/p>\n

Svaret p\u00e5 dette \u00f8nsker Myrstad og kolleger \u00e5 finne i en studie som unders\u00f8ker hvordan personer som har opplevd treningsrelatert atrieflimmer, kan og b\u00f8r trene. I studien deles deltakerne tilfeldig opp i grupper som i en periode p\u00e5 16 uker enten skal fortsette med trening med h\u00f8y intensitet, eller redusere treningsintensiteten. Alle deltakerne f\u00e5r grundige hjerteunders\u00f8kelser, de f\u00e5r treningsklokker for \u00e5 monitorere aktiviteten, og de f\u00e5r en chip under huden for kontinuerlig overv\u00e5kning av hjerterytmen. Forskerne \u00f8nsker stadig flere deltagere, og personer som har f\u00e5tt diagnostisert atrieflimmer, ellers er stort sett friske og trener minst fem timer i uken kan v\u00e6re aktuelle for \u00e5 delta i studien. Studien foreg\u00e5r p\u00e5 sykehus i Trondheim, B\u00e6rum og Troms\u00f8. Interesserte kan komme i kontakt med forskerne via nettsiden www.nexaf.no\/detraining.<\/p>\n

Ikke v\u00e6r redd, men aktsom<\/span><\/h3>\n

M\u00e5let med denne artikkelen er ikke \u00e5 gj\u00f8re Kondis-lesere bekymret og engstelig for \u00e5 trene.<\/p>\n

Vi vet at regelmessig fysisk aktivitet er viktig og bra for alle; det forebygger en rekke kroniske sykdommer og bidrar til god livskvalitet, sosialt samv\u00e6r og glede.<\/p>\n

P\u00e5 nettsiden atrieflimmer.no kan vi lese at det er sunt og trygt \u00e5 drive med fysisk aktivitet ogs\u00e5 selv om man har diagnosen, at det for de fleste ikke er noen spesielle restriksjoner n\u00e5r det gjelder aktivitet, og at nylige publiserte forskningsresultater faktisk indikerer at intervalltrening kan v\u00e6re gunstig for mange atrieflimmerpasienter. De skriver videre at noen pasienter erfarer at det er viktigere med god oppvarming etter at de fikk atrieflimmer, og at de orker omtrent det samme som f\u00f8r hvis de bare starter litt forsiktig de f\u00f8rste 15 minuttene. Andre opplever atrieflimmer kun n\u00e5r de anstrenger seg kraftig, og da vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 ta hensyn til det.<\/p>\n

Til slutt kommer artikkelforfatteren med en generell oppfordring om \u00e5 v\u00e6re forsiktig med for rask \u00f8kning av treningsbelastningen, og \u00e5 ta hensyn til helheten i hverdagen. Selv om man er i god nok form til \u00e5 t\u00e5le treninga som st\u00e5r p\u00e5 planen, kan full jobb og familieforpliktelser bidra til at totalbelastningen blir for stor, og over tid gi mer plager og sykdom enn treningsgevinst. I en aktiv hverdag m\u00e5 det legges inn rikelig med tid til restitusjon og hvile, noe som er viktig av flere grunner enn bare risikoen for atrieflimmer.<\/p>\n

Kilder<\/b><\/p>\n

Marius Myrstad, overlege og forsker p\u00e5 B\u00e6rum sykehus og leder for The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Initiative NEXAF.<\/i><\/p>\n

Skiklubben: Hjerteflimmer. Publisert 09.02.25. <\/i><\/p>\n

Webinar arrangert av Trening som medisin (St. Olavs hospital og NTNU): Trening ved atrieflimmer: Hva vet vi, og hva gjenst\u00e5r? Publisert 06.03.24.<\/i><\/p>\n

Norges idrettsh\u00f8gskole og Folkehelseinstituttet: Kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre 2020-22 (Kan3). Publisert 26.04.23. <\/i><\/p>\n

Nettsiden atrieflimmer.no<\/i><\/p>\n\n\n

\n\n\n

\"\"Om artikkelforfatteren<\/h2>\n

Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ern\u00e6ringsfysiolog hos Falck Norge AS i Trondheim. Hun er glad i alt som byr p\u00e5 frisk luft og \u00f8kt puls, men p\u00e5 \u00f8verste hylle st\u00e5r l\u00f8ping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun fors\u00f8ker \u00e5 inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag p\u00e5 Instagram, med kontoen<\/p>\n

@ane_svetterognyter. (Foto: Alette Alvheim)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Fysisk aktivitet er sunt og bra av mange grunner, men det ser ut til at supermosjonister har \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle atrieflimmer. <\/p>\n","protected":false},"author":9,"featured_media":13287,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[130,126],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-13285","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-5-2025","category-utgaver-2025"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13285","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/9"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=13285"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13285\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13292,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13285\/revisions\/13292"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/13287"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=13285"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=13285"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=13285"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=13285"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}