{"id":13171,"date":"2025-06-25T13:14:02","date_gmt":"2025-06-25T13:14:02","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=13171"},"modified":"2025-06-26T19:53:46","modified_gmt":"2025-06-26T19:53:46","slug":"livets-komplikasjoner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=13171","title":{"rendered":"Livets komplikasjoner"},"content":{"rendered":"

Frem til i fjor sommer syntes jeg at jeg hadde hatt en fin overgangsalder, bortsatt fra at jeg plutselig opplevde angst for f\u00f8rste gang i mitt liv. Jeg hadde nok litt flere smerter i bena enn tidligere, men ting gikk rimelig bra. N\u00e5 skal jeg ikke kjede dere med alle detaljene, men over natta, mot slutten av sommeren, begynte kroppen min \u00e5 oppf\u00f8re seg veldig rart. Jeg opplevde smerter i brystkassa og ble rett og slett skremt. Fra \u00e5 glede meg p\u00e5 fredag til \u00e5 l\u00f8pe parkrun neste dag, ble alt snudd opp ned.<\/p>\n

L\u00f8peformen forsvant ganske umiddelbart. Pulsen var for h\u00f8y, og jeg f\u00f8lte meg ikke som meg selv. Jeg ble sjekket ut av alle instanser, begynte p\u00e5 hormoner, tilskudd, gikk til psykolog og alle sa det samme: Det er bare \u00e5 l\u00f8pe, det er ingenting i veien for det.<\/p>\n

Som jeg har skrevet mye om tidligere, er psyken v\u00e5r utrolig sterk. For meg er den nesten som den slemme djevelen p\u00e5 skulderen. \u00c9n natt bestemte den seg for at det meste var farlig, og sendte meg symptomer p\u00e5 det. Jeg fikk rett og slett helseskrekken.<\/p>\n

\u00c5 ta tiden til hjelp<\/span><\/h3>\n

Det eneste som jeg kunne gj\u00f8re, var \u00e5 ta tiden til hjelp. Jeg var rimelig frustrert, men jeg kom meg ut p\u00e5 parkrun. Det ble en del g\u00e5ing i starten, men jeg s\u00e5 at jeg klarte \u00e5 fullf\u00f8re. Jeg ble ikke d\u00e5rligere av \u00e5 l\u00f8pe. Jeg gikk mange turer, f\u00f8rste korte, s\u00e5 lange.<\/p>\n

Det tok ogs\u00e5 en stund f\u00f8r jeg v\u00e5get \u00e5 l\u00f8pe ute alene. Jeg var s\u00e5 redd for at noe skulle skje. Det gjorde det ikke. Kroppen min hadde tydeligvis funnet seg en ny normal, og selv om jeg fortsatt m\u00e5tte spille p\u00e5 lag med den, m\u00e5tte jeg ogs\u00e5 ignorere den litt. Jeg m\u00e5tte l\u00e6re \u00e5 si: Vet du hva? Jeg er redd, men jeg tror det g\u00e5r bra. Jeg skal ut p\u00e5 tur allikevel.<\/p>\n

Overveldende vinter<\/span><\/h3>\n

Vinteren kom, og jeg l\u00f8p ute, slik jeg pleier. Det gikk ikke fort, men greit nok. Problemet n\u00e5 var heller tidsmangel. Jeg vet at jeg har sagt at dette ikke skal v\u00e6re et tema. Men p\u00e5 jobben min har vi et stort prosjekt vi jobber med hvert \u00e5r fra desember til mars. Og n\u00e5r et team p\u00e5 tre blir til to p\u00e5 grunn av en kollegas virkelige sykdom, og arbeidsmengden derfor \u00f8ker med 50 prosent, m\u00e5 man noen ganger innr\u00f8mme nederlaget. Det fikk v\u00e6re med \u00e9n tur i uken.<\/p>\n

Det var en tung periode, og jeg var s\u00e5 irritert for at jeg ikke hadde energi til i hvert fall \u00e5 ta noe styrketrening innimellom. Det jeg ser n\u00e5, som jeg ikke klarte \u00e5 se da, var at jeg sannsynligvis hadde f\u00e5tt mer mental energi om jeg hadde f\u00e5tt \u00f8kt treningsmengden. Jeg har lovet meg selv at jeg skal prioritere trening i denne forferdelige perioden neste \u00e5r.<\/p>\n

Jobben min tilbyr gratis l\u00f8petimer p\u00e5 et treningssenter et par ganger i uken, og selv om jeg ikke trives med sentertrening, og den ene timen g\u00e5r grytidlig, ville det v\u00e6re en smart investering p\u00e5 den verste tiden p\u00e5 \u00e5ret.<\/p>\n

Treningsinstiktet v\u00e5kner<\/span><\/h3>\n

S\u00e5 snart det store prosjektet var et tilbakelagt kapittel, valgte jeg \u00e5 ta en god pause fra de digitale enhetene mine. Jeg dro til England og fikk l\u00f8pt litt, og jeg gikk ordentlig lange turer. Det var rett og slett n\u00e6ring for kropp og sinn.<\/p>\n

Med v\u00e5ren v\u00e5knet ogs\u00e5 noe annet i hodet mitt. Vi skal f\u00e5 bes\u00f8k fra utlandet i sommer, og vi skal alle til Nord-Norge og g\u00e5 turer i fjellet. S\u00e5 jeg m\u00e5tte bygge opp styrken i kroppen. Kort sagt, siden 1. april har jeg v\u00e6rt p\u00e5 tur nesten hver eneste dag. Stolpejakt-sesongen hadde begynt, og jeg var klar. Vanligvis ville jeg ha valgt turene p\u00e5 asfalt, de som jeg opplever som enkle. Men jeg har tenkt trening i \u00e5r, og jeg har g\u00e5tt mye i skogen.<\/p>\n

Husker dere hvor lite glad jeg er i skogen? Jeg har tvunget meg ut i skogen. Skal jeg komme meg p\u00e5 tur p\u00e5 fjellet, som jeg synes er g\u00f8y, men slitsomt, skj\u00f8nte jeg at det var bare \u00e5 trene meg opp igjen. Inspirert av l\u00f8pende stolpejegere jeg kjenner, har jeg l\u00f8pt noen stolpeturer. Jeg har ikke Garmin, s\u00e5 det \u00e5 stadig m\u00e5tte se p\u00e5 telefonen er forstyrrende. Jeg f\u00e5r ikke konsentrert meg slik at jeg f\u00e5r l\u00f8pt fort nok, men jeg har sett at jeg har spart litt tid. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt til litt terrengl\u00f8ping, som jo er bra.<\/p>\n

Det har v\u00e6rt mest g\u00e5ing da, og gjerne av den raske sorten, spesielt hvis jeg har feilberegnet tiden jeg har hatt tilgjengelig. Jeg har man\u00f8vrert gjennom l\u00f8sstein, jeg har klatret opp og ned skrenter, og jeg har satt meg p\u00e5 rumpa og sklidd ned glatt stein. Jeg har husket det forferdelige uv\u00e6ret vi opplevde siste vi var i Nord-Norge, s\u00e5 jeg har ikke latt v\u00e6ret stoppe meg, og i stedet g\u00e5tt i striregnet.<\/p>\n

For tiden v\u00e5kner jeg stort sett med slitne ben, s\u00e5 restitusjon har det v\u00e6rt litt d\u00e5rlig med, men jeg pr\u00f8ver \u00e5 ta en pause innimellom. Problemet er at n\u00e5r jeg har v\u00e6rt s\u00e5 flink til \u00e5 komme meg ut, s\u00e5 vises dette i resultatlistene, og pause betyr at man rykker ned noen plasser!<\/p>\n

Syklingen da?<\/span><\/h3>\n

Og hva med sykkelen, min trofaste venn om v\u00e5ren og h\u00f8sten? Jo, motoren til sykkelen min sviktet for en del uker siden da jeg var p\u00e5 tur et godt stykke hjemmefra. Det var da jeg oppdaget at det faktisk g\u00e5r \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 flata, men hjem til meg er det ganske mye stigning, og en d\u00f8d elsykkel er ikke en god venn p\u00e5 turen.<\/p>\n

S\u00e5 sykkelen er p\u00e5 verkstedet for \u00f8yeblikket, og jeg gleder meg til den er tilbake og jeg kan sykle til jobb igjen. Jeg m\u00e5 jo innr\u00f8mme at uten sykkel har jeg f\u00e5tt trent kroppen mye mer enn jeg ville ha gjort om den hadde v\u00e6rt i stand, s\u00e5 det var kanskje ikke det verste som kunne ha skjedd.<\/p>\n

Mens vi venter p\u00e5 sommeren<\/span><\/h3>\n

Jeg har f\u00e5tt bygd opp teamet mitt p\u00e5 Ekebergsletta parkrun i \u00e5r, og frem mot sommeren har jeg tenkt \u00e5 v\u00e6re med og l\u00f8pe, b\u00e5de hjemme og p\u00e5 andre parkruns.<\/p>\n

Sist helg opplevde jeg dr\u00f8mmedagen. Jeg bes\u00f8kte det nye parkrun i T\u00f8nsberg og l\u00f8p der. S\u00e5 gikk jeg p\u00e5 Stolpejakt i byen i flere timer etterp\u00e5. Det kan vel ikke bli noe s\u00e6rlig bedre enn det, vel?<\/p>\n

Klarer jeg \u00e5 gj\u00f8re det samme i ukene fremover, og ogs\u00e5 etter ferien, tror jeg at h\u00f8sten 2025 blir mye bedre enn h\u00f8sten 2024.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Om artikkelforfatteren<\/h2>\n

\"\"Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translat\u00f8r som kompenserer for stillesittende arbeid ved \u00e5 l\u00f8pe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har v\u00e6rt aktiv l\u00f8per de senere \u00e5rene. Hun er opptatt av \u00e5 motivere barna sine til \u00e5 v\u00e6re aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I alle \u00e5r har jeg smilt n\u00e5r folk har sagt \u00abdet er kjipt \u00e5 v\u00e6re kvinne\u00bb. Jeg har f\u00f8lt meg heldig som kvinne, med en kropp som har samarbeidet n\u00e5r jeg har spilt p\u00e5 lag med den. Det siste \u00e5ret har v\u00e6rt mer av en pr\u00f8velse.<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":13172,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[130,126],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-13171","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-5-2025","category-utgaver-2025"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13171","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=13171"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13171\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13410,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13171\/revisions\/13410"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/13172"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=13171"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=13171"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=13171"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=13171"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}