{"id":12889,"date":"2025-05-07T10:38:19","date_gmt":"2025-05-07T10:38:19","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=12889"},"modified":"2025-05-08T10:27:08","modified_gmt":"2025-05-08T10:27:08","slug":"tretthetsbrudd-i-foten-hva-er-det-og-hvorfor-oppstar-det","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=12889","title":{"rendered":"Tretthetsbrudd i foten \u2013 hva er det, og hvorfor oppst\u00e5r det?"},"content":{"rendered":"

Dette kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av at skjelettets evne til \u00e5 tilpasse seg belastning overstiges over tid, i motsetning til \u00abvanlige\u00bb bruddskader som oppst\u00e5r akutt. Vi skiller ogs\u00e5 mellom to typer stressfrakturer der den ene skyldes for h\u00f8y belastning p\u00e5 normalt beinvev, og den andre skyldes belastning p\u00e5 allerede svekket beinvev, som ved redusert beintetthet eller benskj\u00f8rhet.<\/p>\n

Stressreaksjoner og stressfrakturer kan oppst\u00e5 flere steder i skjelettet v\u00e5rt, men hos l\u00f8pere utvikles de ofte i foten.<\/p>\n

Foten v\u00e5r er en sterk, robust og sammensatt struktur som skal t\u00e5le stor belastning n\u00e5r vi l\u00f8per.<\/p>\n

Under l\u00f8ping utsettes faktisk foten v\u00e5r for krefter opptil 2,5-3 ganger egen kroppsvekt \u2013 i hver eneste landing og i hvert eneste fraspark. Grunnet den store, repetitive belastningen er fotens knokler ekstra utsatt for overbelastning hos l\u00f8pere.<\/p>\n

Risikofaktorer og \u00e5rsaker<\/span><\/h3>\n
\"\"
Knoklene i foten:<\/strong> Tretthetsbrudd kan oppst\u00e5 i ulike knokler i foten. Hvor et slikt brudd befinner seg, kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvor lang tid det vil ta \u00e5 komme tilbake i normal trening. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

Den vanligste \u00e5rsaken til stressfraktur hos l\u00f8pere skyldes ofte st\u00f8rre endringer i treningsvaner og viser seg i form av:<\/p>\n

    \n
  • Overbelastning<\/b>: Generelt h\u00f8y og rask \u00f8kning i treningsmengde og intensitet uten tilstrekkelig restitusjon (hvile, s\u00f8vn, energitilgjengelighet).<\/li>\n<\/ul>\n

    Kombinert med overbelastning er det ogs\u00e5 en rekke andre faktorer som \u00f8ker risikoen for utvikling av stressfrakturer:<\/p>\n

      \n
    • Ern\u00e6ring:<\/b> Generelt utilstrekkelig energiinntak, d\u00e5rlig ern\u00e6ringsstatus og lave verdier av kalsium og vitamin D kan p\u00e5virke og svekke beintettheten.<\/li>\n
    • Biomekanikk:<\/b> Anatomiske avvik, tidligere skader og muskul\u00e6re ubalanser som kan f\u00f8re til ugunstig belastning.<\/li>\n
    • Hormoner:<\/b> Hormonelle forskjeller og lavere beintetthet gir ogs\u00e5 \u00f8kt risiko for utvikling av stressfraktur hos kvinner og kan for eksempel for\u00e5rsakes av menstruasjonsforstyrrelser.<\/li>\n<\/ul>\n

      Vanlige symptomer og tegn: <\/span><\/h3>\n
        \n
      • Smerter som utvikler seg over tid.<\/li>\n
      • Smerter ved l\u00f8ping eller lignende aktivitet, men som avtar ved hvile.<\/li>\n
      • Smerte p\u00e5 et bestemt punkt i foten.<\/li>\n<\/ul>\n

        I tidlig fase vil smertene ofte kun v\u00e6re til stede ved l\u00f8psspesifikk aktivitet, men kan senere utvikle seg til smerte ogs\u00e5 under dagligdags aktivitet.<\/p>\n

        Diagnostikk<\/span><\/h3>\n

        Diagnosen stilles ved klinisk unders\u00f8kelse og bildediagnostikk. MR er f\u00f8rstevalget, og det beste verkt\u00f8yet for \u00e5 identifisere og p\u00e5vise stressfraktur i de fleste tilfeller. R\u00f8ntgen er mindre n\u00f8yaktig og gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 oppdage stressreaksjoner i tidlig fase, sammenlignet med MR eller CT.<\/p>\n

        Behandling og rehabilitering <\/span><\/h3>\n

        Med riktig behandling er prognosen for \u00e5 komme tilbake til l\u00f8ping etter stressfraktur generelt god. Tilhelingsprosessen og rehabiliteringsplanen avhenger derimot av omfanget og plasseringen til skaden.<\/p>\n

        Stressfrakturer i foten kategoriseres derfor som enten h\u00f8yrisiko- eller lavrisikostressfrakturer, basert p\u00e5 hvor de oppst\u00e5r og sannsynligheten for komplikasjoner.<\/p>\n

          \n
        • Lavrisiko-frakturer:<\/b> Skader i fremre fotblad (unntatt 5. metatars), h\u00e6lbeinet (calcaneus) og skade p\u00e5 mindre belastede omr\u00e5der da disse som regel krever kortere tilhelingstid og har lavere risiko for komplikasjoner.<\/li>\n
        • H\u00f8yrisiko-frakturer: <\/b>Skade i \u00f8vre del av fot (naviculare), ved basen til storet\u00e5en (5. metatars) og andre omr\u00e5der med d\u00e5rlig blodforsyning da disse som regel krever lengre tilhelingstid og i enkelte tilfeller kirurgisk behandling.<\/li>\n<\/ul>\n

          Om skaden har inntruffet og l\u00f8pingen har blitt satt p\u00e5 vent, er det viktig \u00e5 starte tidlig med riktig behandling og rehabilitering for \u00e5 unng\u00e5 komplikasjoner, tilbakefall og et enda lengre opphold fra det du helst vil \u2013 nemlig \u00e5 l\u00f8pe igjen.<\/p>\n

          Behandlingen og rehabiliteringen fokuserer p\u00e5 avlastning og gradvis tilvenning til aktivitet og l\u00f8ping igjen. For \u00e5 unng\u00e5 tilbakefall er det derfor viktig \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 avklare skadeomfanget for \u00e5 kunne sette opp en tilpasset plan over innhold og progresjon i rehabiliteringsfasene.<\/p>\n

          Rehabiliteringsfaser<\/span><\/h3>\n

          Lavrisiko-frakturer (metatarsene og calcaneus): <\/b><\/p>\n

          Fase 1: <\/b>Full avlastning med minimal belastning p\u00e5 foten. Bruk av Walker-ortose eller hard s\u00e5le i sko kan v\u00e6re n\u00f8dvendig.<\/p>\n

          Fase 2: <\/b>Gradvis \u00f8kt vektb\u00e6ring og lavbelastningsaktiviteter, for eksempel trening i vann, ergometersykkel, gange p\u00e5 tredem\u00f8lle.<\/p>\n

          Fase 3: <\/b>Gradvis og progressiv tilbakef\u00f8ring til l\u00f8ping, for eksempel med Alter-G-m\u00f8lle for \u00e5 redusere belastningen eller \u00abg\u00e5-jogg\u00bb-progresjon.<\/p>\n

          Fase 4: <\/b>Retur til idrettsaktivitet med tett oppf\u00f8lging.<\/p>\n

          H\u00f8yrisiko-frakturer (naviculare og 5. metatars):<\/b><\/p>\n

          Fase 1: <\/b>Full avlastning i 6-8 uker, ofte helt uten vektb\u00e6ring. Trening i vann og sykling uten belastning kan vurderes.<\/p>\n

          Fase 2: <\/b>Gradvis tilbakevending til vektb\u00e6rende aktivitet med forsiktig progresjon.<\/p>\n

          Fase 3: <\/b>Gradvis tilbakevending til idrettsspesifikk aktivitet n\u00e5r symptomene har forsvunnet.<\/p>\n

          Fase 4: <\/b>Full retur til aktivitet med tett oppf\u00f8lging for \u00e5 unng\u00e5 tilbakefall og re-skade.<\/p>\n

          Oppsummert<\/span><\/h3>\n

          Stressfraktur er en tilstand som b\u00f8r tas p\u00e5 alvor og som trenger riktig behandling og oppf\u00f8lging for \u00e5 unng\u00e5 tilbakefall \u2013 slik at du kan komme s\u00e5 raskt som mulig tilbake til l\u00f8pingen. Ved \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 risikofaktorene for utvikling av stressreaksjoner og stressfrakturer vil du som er aktiv ogs\u00e5 lettere kunne ta valg og gj\u00f8re tiltak i din treningshverdag som vil bidra til \u00e5 redusere risikoen og forebygge tilstanden.<\/p>\n\n\n

          \n\n\n

          \"\"Om artikkelforfatteren<\/h2>\n

          P\u00e5l Oscar Christensen (f.1993) er osteopat og tok utdannelsen ved H\u00f8yskolen Kristiania i Oslo. Han jobber til daglig p\u00e5 Behandlerverket Kolbotn hvor han f\u00f8lger opp sine pasienter og kunder med manuell behandling og rehabilitering, samt treningsveiledning og testing. P\u00e5l Oscar er selv en aktiv l\u00f8per med ekstra stor interesse for lange l\u00f8p. Under osteopati-utdannelsen skrev han ogs\u00e5 sin avsluttende diplomoppgave om l\u00f8psrelaterte skader innen ultral\u00f8p. Kondis-medlemmer f\u00e5r\u00a015 prosent\u00a0rabatt hos\u00a0Behandlerverket\u00a0som tilbyr behandlinger innen osteopati, kiropraktikk, fysio- og manuellterapi, i tillegg til laktatprofiltest. (Foto: privat)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

          Tretthetsbrudd, eller stressfraktur, er en tilstand der en stressreaksjon har f\u00f8rt til utvikling av sm\u00e5 sprekker i bein- og knokkelvevet i form av mikroskopiske brudd. <\/p>\n","protected":false},"author":50,"featured_media":12891,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[129,126],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-12889","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-3-2025","category-utgaver-2025"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12889","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/50"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=12889"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12889\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13068,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12889\/revisions\/13068"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/12891"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=12889"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=12889"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=12889"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=12889"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}