{"id":12686,"date":"2025-03-20T10:28:16","date_gmt":"2025-03-20T10:28:16","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=12686"},"modified":"2025-03-20T12:49:50","modified_gmt":"2025-03-20T12:49:50","slug":"smastoffet-17","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=12686","title":{"rendered":"Sm\u00e5stoffet"},"content":{"rendered":"

En mann, ett l\u00f8p \u2013 to verdensrekorder<\/span><\/h2>\n
\"\"
I rekordform:<\/strong> Jakob Ingebrigtsen bruker \u00e5 l\u00f8pe fort i innend\u00f8rsstevnet i Lievin, og denne gangen ble det verdensrekord p\u00e5 b\u00e5de 1500 m og 1 mile. (Foto: World Athletics)<\/figcaption><\/figure>\n

GOD UTTELLING:<\/b><\/span> <\/b>Jakob Ingebrigtsen lot ikke anledningen g\u00e5 ifra seg under innend\u00f8rsstevnet i Lievin i Frankrike 13. februar. Han senka Yared Nuguses fem dager gamle mile-rekord med halv-annet sekund til 3.45,14.<\/p>\n

Samtidig ble han den f\u00f8rste i verden til \u00e5 l\u00f8pe 1500 m innend\u00f8rs under 3.30. Det var offisiell tidtaking ogs\u00e5 ved passering 1500 m, og Jakob forbedra sin egen verdensrekord fra 3.30,60 til 3.29,63.<\/p>\n

Om l\u00f8pet hadde v\u00e6rt bare 1500 m \u2013 i stedet for 1609 m \u2013 er det grunn til \u00e5 tro at Jakob kunne sett 3.28-tallet. If\u00f8lge den vanlige konverteringsregelen tilsvarer 3.45,14 p\u00e5 1 mile 3.28,46 p\u00e5 1500 m, men siden Jakob bevisst l\u00f8p for \u00e5 f\u00e5 ei god 1500 m-tid og slakka av litt p\u00e5 de siste 109 meterne, ville antakelig 1500 m-tida blitt h\u00f8ye 3.28 om det hadde v\u00e6rt distansen.<\/p>\n

\u2013 M\u00e5let var \u00e5 l\u00f8pe 1500-meter under 3.30 og s\u00e5 st\u00e5 ut de siste 109 meterne. Det blir tungt n\u00e5r du gj\u00f8r det p\u00e5 den m\u00e5ten, fortalte 24-\u00e5ringen til NRK etter l\u00f8pet.<\/p>\n

Utend\u00f8rspersene til Jakob Ingebrigtsen er 3.26,73 p\u00e5 1500 m og 3.43,73 p\u00e5 1 mile, mens verdensrekordene er p\u00e5 henholdsvis 3.26,00 og 3.43,13. De tilh\u00f8rer marokkaneren Hicham El Guerrouj og ble satt i 1998 og 1999. Det blir spennende \u00e5 se om de overlever 2025-sesongen.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Norsk dominans i junior-VM i langrenn<\/span><\/h2>\n
\"\"
VM-suksess: Filip Skari og Malin Hoelsveen kunne smile bredt etter \u00e5 ha vunnet VM-gull p\u00e5 sprinten i junior-VM. (Foto: FIS Cross Country Skiing)<\/figcaption><\/figure>\n

10 AV 14 GULL:<\/b><\/span> <\/b>Om noen skulle frykte at den norske gull\u00e6raen i langrenn n\u00e6rmer seg slutten, s\u00e5 ser ikke det ut til \u00e5 v\u00e6re en velbegrunnet angst. I junior-VM som gikk i Schilpario i Nord-Italia i begynnelsen av februar, var Norge suverent beste nasjon.<\/p>\n

I b\u00e5de U20- og U23-klassen for b\u00e5de kvinner og menn stod sprint, 20 km klassisk fellesstart, 10 km klassisk individuell start og miksstafett over 4 x 5 km p\u00e5 programmet. Det bet\u00f8d at 14 gullmedaljer skulle deles ut.<\/p>\n

Norske l\u00f8per tok alle sju gullmedaljene i U20-klassen. Malin Hoelsveen og Filip Skari vant sprinten, mens Milla Grosberghaugen Andreassen og Lars Heggen gikk til topps p\u00e5 b\u00e5de 20 kilometeren og 10 kilometeren. P\u00e5 laget som tok gull i stafetten, gikk de tre sistnevnte pluss Hanna Engels\u00e6ter S\u00f8rbye. I tillegg tok Norge tre s\u00f8lv- og to bronsemedaljer. Det vil si at norske l\u00f8pere stakk av g\u00e5rde med 12 av de 19 medaljene som det var mulig \u00e5 vinne.<\/p>\n

I U23-klassen ble det tre gull, to s\u00f8lv og to bronsemedaljer til Norge. Mathias Holb\u00e6k tok gull p\u00e5 b\u00e5de 20 km og 10 km pluss at han var med p\u00e5 det norske gullaget i stafetten. Der gikk ogs\u00e5 Anniken Sand, Eva Ingebrigtsen og Thomas Linnebo Mollestad.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

9 <\/strong>er antall individuelle OL- og VM-gull Johannes H\u00f8sflot Kl\u00e6bo har vunnet i seniormesterskap. I tillegg har han 3 OL-gull og 8 VM-gull i stafett og lagsprint.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Fysisk form viktigere enn vekt<\/span><\/h2>\n
\"\"
Sunn og sprek:<\/strong> Relativt h\u00f8y kroppsmasseindeks trenger ikke \u00e5 skade s\u00e5 lenge en holder seg i god trim. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

\u00abFIT FAT\u00bb: <\/b>H\u00f8y kroppsmasseindeks (KMI) gir st\u00f8rre risiko for hjerte- og karsykdommer, men denne risikoen er langt mindre om du er overvektig og samtidig godt trent.<\/p>\n

En metaunders\u00f8kelse som nylig ble publisert i British Journal of Sport Medicine, har sett p\u00e5 sammenhengen mellom overvekt, kondisjon, hjerte-\/karsykdom og d\u00f8d.<\/p>\n

Konklusjonen i de 20 studiene som var med i samlestudien, var at god kondisjon (h\u00f8yt maksimalt oksygenopptak) p\u00e5virker d\u00f8deligheten langt mer enn kroppsmasseindeksen. Overvektige i god form hadde ingen statistisk signifikant\u00a0\u00f8kning i forekomsten av hjerte- og karsykdom eller d\u00f8d av alle \u00e5rsaker sammenlignet med normalvektige i god fysisk form.<\/p>\n

Samtidig hadde overvektige som var i d\u00e5rlig fysisk form, to til tre ganger \u00f8kt risiko for hjerte- og karsykdom og d\u00f8d sammenligna med normalvektige.<\/p>\n

Det ser med andre ord ut til at det er langt viktigere \u00e5 komme seg i trening enn \u00e5 g\u00e5 ned i vekt om en \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 sykdom og tidlig d\u00f8d.<\/p>\n

Kilde: nhi.no<\/em><\/p>\n\n\n

\n\n\n

Vanskeligere med \u00e5ra<\/span><\/h2>\n
\"\"
Kom i gang:<\/strong> Vil en ha glede av en sprek og aktiv alderdom er det lurt \u00e5 v\u00e6re sprek og aktiv f\u00f8r alderdommen melder seg. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

IKKE VENT:<\/b><\/span> <\/b>\u00abV\u00e4nta inte med att sjunga\u00a0tills du blir gammal, f\u00f6r i s\u00e5 fall s\u00e5 kan det h\u00e4nda sig\u00a0att\u00a0du d\u00f6r, f\u00f6rr\u00e4n du sjungit en enda s\u00e5ng\u00bb, heter det i en svensk folkevise.<\/p>\n

Godt mulig kan \u00absjunga\u00bb byttes ut med \u00abspringa\u00bb. Vil en ha en aktiv og sprek alderdom, er det lurt \u00e5 ikke vente med \u00e5 trene til en er blitt gammel.<\/p>\n

En ny studie publisert i Aging Cell tar utgangspunkt i at de motoriske nevronene svekkes med alderen. Motoriske nevroner er nerveceller som styrer kroppens bevegelser. Tapet av disse cellene er irreversibelt, og if\u00f8lge forskerne begynner de \u00e5 forsvinne i 60-\u00e5ra.<\/p>\n

\u2013 Det er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 dette hvis man ikke bare \u00f8nsker sunn aldring, men kanskje til og med optimal aldring, for da er det viktig \u00e5 starte med fysisk aktivitet f\u00f8r man har mistet for mange av de motoriske nevronene, forteller forsker ved Institutt for idrettsmedisin ved Bispebjerg Hospital, Casper S\u00f8ndenbroe, til Berlingske Tidende<\/p>\n

Ved \u00e5 trene utsetter en tapet av de motoriske nevronene, og sj\u00f8l om en vil ha effekt av trening uansett hvor gammel en er blitt, er tipset til S\u00f8ndenbroe klart:<\/p>\n

\u2013 Dersom noen g\u00e5r hjem og er mest opptatt av karriere og barn, og derfor venter med trening til de er gamle, er det nok feil taktikk.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

15 <\/strong>er antall individuelle OL- og VM-gull Johannes Thingnes B\u00f8 har vunnet i seniormesterskap. I tillegg har han 2 OL-gull og 11 VM-gull i stafett, miksstafett og parstafett. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Sterk norsk l\u00f8ping i nordisk<\/span><\/h2>\n
\"\"
Fremadstormende:<\/strong> Noen av de norske som hevda seg i nordisk, var (fra venstre) Kristine Lande Dommersnes, Malin Nyfors, H\u00e5kon Moe Berg og Wilma Torbi\u00f6rnsson (Fotomontasje: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\n

4 AV 6 GULL:<\/b><\/span> <\/b>Norge ble klart sl\u00e5tt av b\u00e5de Sverige og Finland i den nordiske innend\u00f8rs-landskampen som gikk i Espoo i Finland 10. februar. Men at Norge bare hadde felleslaget fra Danmark og Island bak seg, skyldtes ikke svake resultater fra de norske distansel\u00f8perne.<\/p>\n

P\u00e5 800 m s\u00f8rga Malin Nyfors og Sigurd Tveit for norsk gull p\u00e5 pene tider \u2013 2.01,97 og 1.49,30. Ingeborg \u00d8stg\u00e5rd og H\u00e5kon Moe Berg vant 1500 meteren p\u00e5 henholdsvis 3.39,78 og 4.16,34, og her fulgte Selma Engdahl L\u00f8chen og Kjetil Brenno Gagn\u00e5s fint opp med hver sin bronseplass.<\/p>\n

P\u00e5 3000 meter m\u00e5tte Filip Ingebrigtsen se seg sl\u00e5tt med 3 hundredeler av islandske Baldvin Magnusson, men 7.39,97 og andreplass var likevel veldig gledelig etter flere tunge \u00e5r for Filip.<\/p>\n

Gledelig var ogs\u00e5 8.57,39 av Kristine Lande Dommersnes og 9.01,85 av Wilma Anna Bekkemoen Torbi\u00f6rnsson, sj\u00f8l om det ikke holdt til mer enn fjerde- og femteplass p\u00e5 3000 meteren. For Kristines del var det pers med over 10 sekunder, mens Wilma satte norsk U20-rekord.<\/p>\n

Hadde sprinterne, kasterne og hopperne gjort det like bra som mellomdistansel\u00f8perne, ville det fort blitt norsk seier i landskampen.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>
\n

Gullrush<\/h2>\n\n\n\n

INFLASJON:<\/strong> Eg m\u00e5 vedg\u00e5 at eg har smugkika ein del p\u00e5 b\u00e5de VM i skiskyting og VM i langrenn. Fine og solfylte bilete fr\u00e5 Lenzerheide og jubelbr\u00f8l i b\u00e5de sludd og regn i Trondheim. Masse spreke folk med god glid og eit dr\u00f8ss av norske medaljar \u00e5 glede seg over. B\u00f8e og Kl\u00e6bo kan sakene sine, b\u00e5de i og utanfor l\u00f8ypa. Johaug-comebacket auka interessa, og gjorde det nok ekstra artig for dei svenske damene \u00e5 stikke av med alle gullmedaljane. <\/p>\n\n\n\n

Det VM-et som gjekk i fedrelandet, fekk sj\u00f8lvsagt mest merksemd her heime \u2013 akkurat som i Trondheim i 1997 og Oslo i 1982 og 2011. VM-minna lever lenge enten det er stavbrekk for Br\u00e5, Northug-kalas i Kollen eller Kl\u00e6bo som vinn rubbel og bit. <\/p>\n\n\n\n

Langt f\u00e6rre VM-minne har eg fr\u00e5 skiskyting, trass i at det har vori rikeleg av dei i Noreg og langt fleire totalt i mi levetid. <\/p>\n\n\n\n

Og godt mogleg er nettopp det siste grunnen til at eg ikkje hugsar verdsmeisterskapa i skiskyting s\u00e6rleg godt. Det er for mange av dei. I skiskyting blir det arrangert VM eller OL kvart \u00e5r \u2013 med stadig fleire \u00f8vingar p\u00e5 programmet. Ikkje fullt s\u00e5 gali som i sk\u00f8ytel\u00f8p der det er eit VM eller EM omtrent annakvar helg gjennom vinteren, men likevel nok til at inflasjonen sl\u00e5r til og gir VM-gulla mindre verdi.<\/p>\n\n\n\n

I langrenn har vi enno noko som heiter meisterskapsfrie \u00e5r \u2013 kvart fjerde om eg har rekna rett. VM-forventingane kan da f\u00e5 tid til \u00e5 byggje seg opp over to \u00e5r. Det blir plass til eit pr\u00f8ve-VM, f\u00f8r det endeleg blir ordentleg VM \u2013 i Trondheim med masse folk p\u00e5 stadion og heiing i marka. <\/p>\n\n\n\n

Vel, det mangla ikkje tilskodarar i Lindzereite i Sveits heller, sj\u00f8lv om heimefavorittane stort sett m\u00e5tte h\u00f8yre Bj\u00f8rndalen og Lunde messe \u00abkant ut\u00bb. Men vil eg \u2013 og andre norske idrettsinteresserte \u2013 om 10 eller 20 \u00e5r hugse skiskyttar-VM 2025? <\/p>\n\n\n\n

Jau, dei med meir klister i hjernen enn meg vil nok minnast det \u00e5ret B\u00f8e-br\u00f8rne la opp, og ein fransk-norsk ungut og ei godt vaksen tysk ei glimta til. \u00c9ric Perrot og Franziska Preuss. Fine og flinke folk.<\/p>\n\n\n\n

Men sj\u00f8lv for ein skiglad kar s\u00e5 kan det bli i meste laget n\u00e5r dei same l\u00f8parane g\u00e5r dei same rundane p\u00e5 ganske s\u00e5 like lange distansar halvanna veke til endes. I langrenn er stafettane for kvinner og menn h\u00f8gdepunkt. I skiskyting g\u00e5r lufta litt ut av stafettballongen n\u00e5r ein f\u00f8rst skal gjennom b\u00e5de miksstafett og parstafett f\u00f8r ein kjem fram til kvinne- og herrestafetten. Skj\u00f8nt det er vel noko stafettliknande som heiter lagsprint i langrenn \u00f2g, s\u00e5 skilnaden er ikkje fullt s\u00e5 stor. <\/p>\n\n\n\n

Og i springing, som eg sj\u00f8lv har haldi mest p\u00e5 med, er det minst like mange meisterskap. VM innand\u00f8rs og ute, VM i terrengl\u00f8p, gatel\u00f8p, stafettar, motbakkel\u00f8p og ultral\u00f8p. Ikkje kvart \u00e5r, men berre i 2025 s\u00e5 er det fem senior-VM \u00e5 finne i hovudterminlista til Friidrettsforbundet. Men til skilnad fr\u00e5 langrenn og skiskyting s\u00e5 er det ikkje dei same l\u00f8parane som gong p\u00e5 gong kjempar om medaljane. Sj\u00f8lv Jakob Ingebrigtsen veit kor vanskeleg det er \u00e5 vinne to gull i same VM eller OL. Seks er ikkje ein gong teoretisk mogleg.<\/p>\n\n\n\n

I den verkelege verda har gullprisen stigi mykje dei seinare \u00e5ra. I utrygge tider er det mange som g\u00e5r for gull. Verdien ligg i at gullet er vanskeleg \u00e5 vatne ut. <\/p>\n\n\n\n

Bortsett fr\u00e5 n\u00e5r det handlar om idrett.<\/p>\n\n\n\n

Kommentar
Runar Gilberg<\/strong><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

EM-gull nummer 15 og 16 for Jakob Ingebrigtsen <\/span><\/h2>\n
\"\"
Dominant:<\/strong> Vinnertidene til Jakob i \u00e5rets innend\u00f8rs-EM var 3.36,56 og 7.48,37. P\u00e5 3000 m l\u00f8p han den de siste 1500 meterne p\u00e5 3.34.(Foto: Maja Hitij \/ Getty Images for European Athletics)<\/figcaption><\/figure>\n

NOK EN DOBBEL:<\/b><\/span> <\/b>I tre innend\u00f8rs-EM p\u00e5 rad har Jakob Ingebrigtsen vunnet b\u00e5de 1500 og 3000 meteren. F\u00f8r det, som 18-\u00e5ring i 2019, tok han gull p\u00e5 3000 og s\u00f8lv p\u00e5 1500 m.<\/p>\n

Utend\u00f8rs har han tatt gull p\u00e5 b\u00e5de 1500 m og 5000 m i de tre europamesterskapene som er blitt arrangert siden 2018. I tillegg har han tre gull i seniorklassen i EM terrengl\u00f8p. Til sammen blir det 16 EM-gull p\u00e5 mannen som enda er bare 24 \u00e5r.<\/p>\n

Etter at gull nummer to var sikra i innend\u00f8rsmesterskapet i Apeldoorn i Nederland, forklarte han til NRK hva det er som gj\u00f8r det mulig \u00e5 rade opp s\u00e5 mange gullmedaljer.<\/p>\n

\u2013 Jeg synes det er veldig g\u00f8y \u00e5 konkurrere og tidvis ogs\u00e5 \u00e5 trene, i hvert fall hvis jeg trener mot noe. S\u00e5 handler det om \u00e5 ha litt flaks i forberedelsene \u2013 en skal holde seg sykdoms- og skadefri. Men jeg stiller opp, jeg er glad i \u00e5 stille opp, og jeg pr\u00f8ver \u00e5 stille s\u00e5 godt forberedt som jeg kan, og jo mer jeg gj\u00f8r det, jo mer flaks har jeg.<\/p>\n

Med 16 strake EM-gull s\u00e5 kan vi sl\u00e5 fast at Jakob Ingebrigtsen har v\u00e6rt usedvanlig flink til \u00e5 tvinge flaksen over p\u00e5 sin side. Noe av det som imponerer mest med Jakob \u2013 i tillegg til det rekordh\u00f8ye toppniv\u00e5et \u2013 er\u00a0 <\/span>hvor stabilt god han er. Mens andre har d\u00e5rlig dager, har Jakob knapt hatt et eneste under-pari-l\u00f8p. Og det skyldes ikke at han prikker inn formen til bare noen f\u00e5 utvalgte konkurranser.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n

Sitatet<\/h2>\n\n\n\n

\u00abLivet er som \u00e5 sykle. For \u00e5 holde balansen m\u00e5 du fortsette \u00e5 bevege deg\u00bb<\/h3>\n\n\n\n

Albert Einstein<\/em><\/em><\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n


Nysgjerrig:<\/strong> Albert Einstein regnes som en av verdens fremste vitenskapsmenn. Han var den som formulerte relativitetsteorien, og han var ogs\u00e5 med og utvikla kvantemekanikken. I 1921 mottak han Nobelprisen i fysikk, og i 1999 ble han av tidsskriftet Times k\u00e5ret til \u00ab\u00c5rhundrets person\u00bb. Albert Einstein ble f\u00f8dt i Tyskland i 1879 og d\u00f8de 76 \u00e5r gammel i USA i 1955. (Foto: Wikipedia) <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Kjendis med Kondis<\/h3>\n

Lege, forsker og jurist\u00a0Espen Nakstad<\/h2>\n
\"\"
Skiglad:<\/strong> Om vinteren er langrenn den treningsformen Espen Nakstad liker best. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Espen Rostrup Nakstad er overlege p\u00e5 akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Han har tidligere fungert som assisterende direkt\u00f8r i Helsedirektoratet. Nakstad ble vinner av TV-programmet \u00ab71 grader nord\u00bb i fjor. I \u00e5r vil han delta i en ny realityserie \u00abEkspedisjonen\u00bb der utfordringen blir \u00e5 <\/strong>bestige fjellet Denali i Nord-Amerika.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Hva slags trening liker du best?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg er mest glad i langrenn vinterstid og terrengsykkel om sommeren.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Hvor ofte trener du vanligvis?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg fors\u00f8ker \u00e5 trene tre-fire ganger i uka. N\u00e5 som jeg skal forberede meg til en ekspedisjon i Alaska, trener jeg langrenn nesten hver dag i Oslomarka, som regel \u00e9n til to timer per \u00f8kt.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Trener du alene eller sammen med andre?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Mye av hverdagstreningen gj\u00f8r jeg alene eller sammen med s\u00f8nnen eller datteren min, men i helgene g\u00e5r jeg ofte p\u00e5 ski med kompiser eller kona mi.<\/p>\n

\u2013 Deltar du i sportslige konkurranser?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg g\u00e5r og sykler Birken n\u00e5r jeg rekker det. Vasaloppet bli sjeldnere, rett og slett fordi det er mer krevende logistisk.\u00a0<\/p>\n

\u2013 H\u00f8rer du p\u00e5 musikk eller annet n\u00e5r du trener?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 P\u00e5 langturer i helgene liker jeg \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 skogen. P\u00e5 kveldstid h\u00f8rer jeg ofte p\u00e5 podkaster eller p\u00e5 Dagsnytt18 for \u00e5 f\u00e5 med meg nyheter. N\u00e5r jeg sykler h\u00f8rer jeg aldri p\u00e5 musikk eller podkast. \u00a0 \u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Hender det at du har tr\u00f8bbel med den beryktede d\u00f8rstokkmila? Hva gj\u00f8r du i s\u00e5 fall for \u00e5 komme over den?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg pleier \u00e5 ha ski og treningst\u00f8y liggende i bilen eller veldig lett tilgjengelig hjemme. Da blir det ikke noe tiltak \u00e5 dra ut p\u00e5 en kvelds\u00f8kt, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r man bruker felleski. De glir litt d\u00e5rligere, men de sitter stort sett godt nok, og jeg sparer masse tid.<\/p>\n

\u2013 Hva betyr treningen i din hverdag?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Det gir meg overskudd, og jo travlere jeg har det, jo mer f\u00f8ler jeg behov for \u00e5 trene mye. Det ble litt for lite trening under pandemien, men n\u00e5 er jeg tilbake i gammel god rutine \u2013 og det er veldig deilig!<\/p>\n

Else Husa<\/i><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En mann, ett l\u00f8p \u2013 to verdensrekorder GOD UTTELLING: Jakob Ingebrigtsen lot ikke anledningen g\u00e5 ifra seg under innend\u00f8rsstevnet i Lievin i Frankrike 13. februar. Han senka Yared Nuguses fem dager gamle mile-rekord med halv-annet sekund til 3.45,14. Samtidig ble han den f\u00f8rste i verden til \u00e5 l\u00f8pe 1500 m innend\u00f8rs under 3.30. Det var […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12687,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[128],"tags":[81],"post_flags":[],"class_list":["post-12686","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-2-2025","tag-smastoff"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12686","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=12686"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12686\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12752,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12686\/revisions\/12752"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/12687"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=12686"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=12686"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=12686"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=12686"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}