{"id":12579,"date":"2025-03-19T23:26:20","date_gmt":"2025-03-19T23:26:20","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=12579"},"modified":"2025-03-31T11:43:25","modified_gmt":"2025-03-31T11:43:25","slug":"henrik-ingebrigtsen-erfaring-og-rad-for-trening-i-ungdomsarene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=12579","title":{"rendered":"Henrik Ingebrigtsen:\u00a0Erfaring og r\u00e5d for trening\u00a0i ungdoms\u00e5rene"},"content":{"rendered":"
Da Henrik Ingebrigtsen ble europamester p\u00e5 1500 meter i 2012, var det et stort gjennombrudd for norsk friidrett. Henrik ble en slags pioner for de gode resultatene som vi etter hvert fikk blant norske l\u00f8pere, b\u00e5de i og utenfor Ingebrigtsen-familien. Det var derfor mange som hadde lyst til \u00e5 h\u00f8re hva Henrik Ingebrigtsen kunne fortelle om sin treningsprosess frem mot denne suksessen.<\/p>\n
I sitt innlegg p\u00e5 trenerseminaret startet Henrik med \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er grunnen til at noen presterer p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, og andre ikke. Er denne evnen medf\u00f8dt? Er det trenbart?<\/p>\n
\u2013 Jeg tror ikke det er medf\u00f8dt, men noen har nok lettere for det enn andre, begynte Henrik med. Han understreket at konkurranseaspektet er en sv\u00e6rt viktig faktor her:<\/p>\n
\u2013 Spesielt for meg og Jakob. Hvis vi hadde hatt valget mellom \u00e5 gjennomf\u00f8re en trenings\u00f8kt og \u00e5 springe l\u00f8p, s\u00e5 hadde vi ti av ti ganger valgt \u00e5 springe l\u00f8p. Det er fordi det er det som er g\u00f8y. Alt annet er meningsl\u00f8st hvis du ikke kan springe l\u00f8p, poengterte Henrik.<\/p>\n
Selvsagt gjelder det \u00e5 gj\u00f8re alt med moderasjon. Henrik fortalte at under koronaen s\u00e5 var de like disiplinerte og vel s\u00e5 motiverte p\u00e5 trening selv om konkurransene kanskje var et \u00e5r unna.<\/p>\n
\u2013 Men dette er en h\u00e5rfin balansegang, man trenger \u00e5 konkurrere.<\/p>\n
Forberedelser viktigst<\/span><\/h3>\n\u00c5rets trener:<\/strong> Henrik Ingebrigtsen ble k\u00e5ret til \u00e5rets trener av Friidrettens trenerforening, og han fikk overrakt prisen p\u00e5 Trenerseminaret der han sj\u00f8l holdt foredrag. (Foto: Arne Dag Myking)<\/figcaption><\/figure>\n
\u2013 Alt koker jo egentlig ned til forberedelser, b\u00e5de mentale og fysiske, fortalte Henrik Ingebrigtsen til den interesserte forsamlingen som i stor grad besto av norske friidrettstrenere.<\/p>\n
\u2013 Hvis man st\u00e5r p\u00e5 startstreken med nok selvtillit, s\u00e5 betyr det at man tror at man har gjort alt det man kan i forberedelsene. Det er s\u00e5nn man opparbeider seg selvtillit: Du m\u00e5 ha konkurranser \u00e5 lene deg p\u00e5, men noen klarer \u00e5 f\u00e5 det med kun trening: \u00abJeg har gjort s\u00e5nn og s\u00e5nn, med slike trenings\u00f8kter.\u00bb<\/p>\n
Henrik Ingebrigtsen la stor vekt p\u00e5 hvor viktig det er \u00e5 bygge opp selvtillit for \u00e5 kunne prestere i konkurranser:<\/p>\n
\u2013 Du trenger ikke \u00e5 v\u00e6re bedre forberedt enn de andre. Jeg tenker ofte s\u00e5nn at hvis jeg bare er i n\u00e6rheten av de andre p\u00e5 trening, s\u00e5 tar jeg dem i konkurranser. Og det tror de ogs\u00e5 p\u00e5. Grunnen til at jeg kan overprestere i konkurranser, er at jeg tror at mitt arbeid er verdt mer enn ditt arbeid, hevdet Henrik til humring i salen.<\/p>\n
\u2013 Treningen og prosessen skal overbevise deg om at de langsiktige m\u00e5lene dine nesten blir de samme som dr\u00f8mmene dine. For eksempel s\u00e5 ble p\u00e5 et tidspunkt dr\u00f8mmen til Jakob det neste m\u00e5let hans.<\/p>\n
Henriks trening som ung<\/span><\/h3>\n
I likhet med mange andre s\u00e5 spilte Henrik Ingebrigtsen fotball, noe han startet ganske tidlig med, litt f\u00f8r 6-\u00e5rsalderen. Dette brakte ham til skolelag og kretslag, men han ga seg som 14-\u00e5ring:<\/p>\n
\u2013 Da var vi p\u00e5 Norway Cup, og vi tapte den ene kampen fordi han ene p\u00e5 laget ikke torde \u00e5 heade ballen. Jeg sprang meg i hjel \u2013 det var jo meningsl\u00f8st, sukket Henrik.<\/p>\n
Samtidig som han drev med fotball, s\u00e5 startet Henrik med l\u00f8ping som 10-\u00e5ring.<\/p>\n
P\u00e5 den tiden fantes det ikke noen treningsgrupper for 10-\u00e5ringer i Sandnes. Der begynte man med friidrett n\u00e5r man var 11 \u00e5r. Henrik snek seg med og fikk v\u00e6re med p\u00e5 noe, og noe fikk han ikke v\u00e6re med p\u00e5. Da satt han p\u00e5 siden, men han var der.<\/p>\n
Etter hvert fikk han bli med \u00e5 trene, og stort sett hadde han i 10-11-\u00e5rsalderen en trenings\u00f8kt for dagen, enten det var fotball, h\u00e5ndball, sykling, rulleski eller l\u00f8ping. Det var ikke n\u00f8dvendigvis organisert, men Henrik trente i hvert fall.<\/p>\n
Henrik Ingebrigtsen gikk et lokalt skirenn i Sirdal og ble da rekruttert til \u00e5 g\u00e5 Saudasprinten. Derfra s\u00e5 fanget bordet, og han ble plutselig oppslukt av langrenn.<\/p>\n
\u2013 Jeg identifiserte meg veldig lenge som langrennsl\u00f8per, frem til jeg var 17 \u00e5r. Jeg drev da med langrenn om vinteren, fra oktober til begynnelsen av mars, og l\u00f8ping fra mars til oktober, kunne Henrik fortelle.<\/p>\n
\u2013 Jeg tror ikke det var bra for noen av delene egentlig, for n\u00e5r jeg startet skisesongen s\u00e5 var det litt s\u00e5nn at vi m\u00e5tte ut i februar f\u00f8r jeg l\u00e6rte meg \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski igjen. Og noen av de \u00e5rene jeg satset langrenn, s\u00e5 hadde jeg 14 dager p\u00e5 sn\u00f8en p\u00e5 et \u00e5r, og det er ganske lite, selv i Sandnes.<\/p>\n
I 2008 tok Henrik Ingebrigtsen gull i junior-NM p\u00e5 10 km fristil. Og til tross for at han hadde tatt hjem et NM-gull i langrenn, valgte han \u00e5 legge bort skiene til fordel for piggskoene:<\/p>\n
\u2013 Jeg tenkte at n\u00e5 har jeg har vunnet det her \u2013 la oss ta neste utfordring.<\/p>\n
Allsidig og mye trening<\/span><\/h3>\n
\u2013 Jeg har jo trent ganske allsidig, jeg har trent ganske mye, og jeg har trent overraskende hardt, fortalte Henrik om ungdoms\u00e5rene.<\/p>\n
Han har ganske detaljerte treningsdata fra 2008, da han var 17 \u00e5r.<\/p>\n
\u2013 Jeg startet vel med organisert terskeltrening og kondisjonstrening som 14-\u00e5ring, sammen med en som heter Svein Karl i Sandnes IL. Han var en ganske lovende l\u00f8per selv, og han l\u00e6rte meg egentlig hvordan jeg skulle trene systematisk.<\/p>\n
Etter halvannet \u00e5r s\u00e5 kom han inn i Eric Toogood sin treningsgruppe i Sandnes IL.<\/p>\n
\u2013 Eric, som fremdeles er trener i Sandnes IL, er kjempeflink p\u00e5 konservativ terskeltrening og bygger stein p\u00e5 stein, og det var en veldig fin l\u00e6ring for meg.<\/p>\n
Da Henrik Ingebrigtsen var 15 \u00e5r, begynte han \u00e5 leke med dobbel terskel. Henrik og Filip var p\u00e5 sin f\u00f8rste treningsleir v\u00e5ren 2006 i Monte Gordo. De syntes det var stort \u00e5 reise alene fra Sandnes som 13- og 15-\u00e5ringer.<\/p>\n
Som 15-\u00e5ring l\u00e5 Henrik p\u00e5 cirka 120 km i uken. Men siden han i tillegg var skil\u00f8per, s\u00e5 trente han i perioder mye mer. Det kunne v\u00e6re uker der han hadde 25 treningstimer.<\/p>\n
\u2013 Da jeg var 16 \u00e5r, s\u00e5 kunne jeg ha dager da jeg f\u00f8rst gikk 90 minutter langrenn om morgenen, og s\u00e5 100 minutter om kvelden. Dagen etter gikk jeg f\u00f8rst 60 minutter langrenn pluss 10 km jogging, og deretter 90 minutter langrenn om kvelden. Jeg t\u00e5lte ganske mye, fortalte han.<\/p>\n
\u2013 Dette er jeg ganske glad for i dag, for jeg tror veldig p\u00e5 at hvis man trener mye kondisjonstrening i l\u00f8pet av pubertets\u00e5rene, s\u00e5 utvikler du enormt potensiale for kapasitet n\u00e5r du blir eldre, forklarte Henrik, som la til at han egentlig ikke tror p\u00e5 treningsfri:<\/p>\n
\u2013 Det kan du ha n\u00e5r du dauer.<\/p>\n
Fra Henrik begynte p\u00e5 ungdomsskolen har han stort sett trent to \u00f8kter hver eneste dag. Det ble da ganske mye trening fra 14-15-\u00e5rsalderen av p\u00e5 grunn av langrennstreningen. Da var det halvannen time med rulleski om morgenen, og s\u00e5 sprang han en times tid om kvelden.<\/p>\n
Fra 16-\u00e5rsalderen trente han ukentlig 120-130 kilometer, noen ganger mer, noen ganger mindre. Da han var 17 \u00e5r, l\u00e5 han p\u00e5 130-140 km, s\u00e5 han mener han hadde en ganske fin stigning med utgangspunkt i et program som hovedsakelig Eric Toogood overv\u00e5ket.<\/p>\n
\u2013 Jeg hadde en grei plan for dette med opptrappingen av mengde.<\/p>\n
Spiste mye<\/span><\/h3>\n
P\u00e5 det meste hadde Henrik Ingebrigtsen opp mot 25 timer med trening i uken, og det er mye for en 15-16-\u00e5ring. Henrik understreker at dette skal g\u00e5 greit n\u00e5r man gj\u00f8r det i perioder, men under forutsetning av at man b\u00e5de spiser og sover godt.<\/p>\n
\u2013 I den perioden der pleide jeg \u00e5 spise matpakken min i f\u00f8rste friminutt p\u00e5 skolen, og s\u00e5 syklet jeg til IKEA og kj\u00f8pte ni p\u00f8lser, eventuelt til en baker i n\u00e6rheten av oss. Der ble det kj\u00f8pt horn med ost og skinke, og s\u00e5 fem lapper. Og n\u00e5r jeg gikk fra skolen, s\u00e5 ble det ofte en McFlurry p\u00e5 McDonalds. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 spise s\u00e5 mye som jeg kunne, og \u00e5 spise sunt, men s\u00e5 puttet jeg p\u00e5 litt ekstra, forklarte Henrik Ingebrigtsen.<\/p>\n
\u2013 I langrennsperioden fra oktober til mars s\u00e5 hadde jeg veldig ofte intervall med joggesko. P\u00e5 rulleski hadde jeg b\u00e5de rolige og harde \u00f8kter, men jeg fikk egentlig ganske mye hard trening som la et grunnlag for det jeg gjorde senere.<\/p>\n
\u2013 Det overrasket meg selv hvor hardt jeg trente, erkjente Henrik.<\/p>\n
Gjennombrudd i 2012<\/span><\/h3>\n
I 2012 var det OL-sesong, og Henrik deltok i sitt f\u00f8rste OL, i London. Da var han 21 \u00e5r.\u00a0 <\/span>De f\u00f8rste 19 ukene av 2012 l\u00e5 han p\u00e5 mellom 150 og 156 km l\u00f8ping i uken, og det var med det han la grunnlaget for den sesongen, fortalte han.<\/p>\n
2012 ble Henrik Ingebrigtsens gjennombrudds\u00e5r som senior internasjonalt. I april 2012 slettet han Lars Martin Kaupangs 36 \u00e5r gamle norgesrekord p\u00e5 1500 meter. Senere i sesongen, 14. juli, slettet han ogs\u00e5 Knut Kvalheims 38 \u00e5r gamle norske rekord p\u00e5 en engelsk mil (1609 m) da han l\u00f8p p\u00e5 3.54,28 i et l\u00f8p i Crystal Palace National Sports Centre i London.<\/p>\n
1. juli 2012 tok han gull p\u00e5 1500 meter i EM i Helsingfors. I London-OL 2012 spurtet han inn til femteplass hvor han satte ny norsk rekord p\u00e5 tiden 3.35,43 i finalen p\u00e5 1500 meter.<\/p>\n
H\u00f8ydetrening n\u00e5r du er klar<\/span><\/h3>\nOppsummering:<\/strong> Her er Henrik Ingebrigtsens egen oppsummering av hva han ville gjort annerledes om han hadde v\u00e6rt ung n\u00e5 med den erfaringen han besitter i dag.<\/figcaption><\/figure>\n
Henrik Ingebrigtsen begynte med h\u00f8ydetrening ganske tidlig, noe han takker Bj\u00f8rnar Ustad Kristensen for. Bj\u00f8rnar var da allerede inne i et ganske bra h\u00f8ydetreningsregime. Han hadde g\u00e5tt i Marius Bakken sin skole og dro til Dullstroom i S\u00f8r-Afrika for h\u00f8ydetrening flere ganger i \u00e5ret.<\/p>\n
Henrik Ingebrigtsen fikk sin f\u00f8rste tur til h\u00f8yden i Dullstroom i mars 2007, som 16-\u00e5ring.\u00a0 <\/span>Det ble en relativt bratt l\u00e6ringskurve, og etter det s\u00e5 ble det egentlig ganske fort mer og mer h\u00f8ydetrening. Han dro tilbake igjen \u00e5ret etter.<\/p>\n
S\u00e5 ville da Henrik Ingebrigtsen anbefale unge l\u00f8pere \u00e5 dra i h\u00f8yden for \u00e5 trene?<\/p>\n
Henrik var her klar p\u00e5 at man m\u00e5 v\u00e6re godt forberedt f\u00f8r man drar p\u00e5 h\u00f8ydetrening:<\/p>\n
\u2013 Det \u00e5 trene bra f\u00f8r du drar i h\u00f8yden, det er en no-brainer. For konsekvensen av \u00e5 dra til h\u00f8yden f\u00f8r du er klar, er egentlig ikke dramatisk, men det betyr at du drar i h\u00f8yden og jogger.<\/p>\n
Henrik mener at det er viktig med systematisk h\u00f8ydetrening, men at man m\u00e5 komme over et visst niv\u00e5 f\u00f8r det er aktuelt.<\/p>\n
\u2013 For menn s\u00e5 vil jeg si at f\u00f8r du springer 1000 meter p\u00e5 3.10 p\u00e5 terskel, s\u00e5 har du nesten ingenting i h\u00f8yden \u00e5 gj\u00f8re. For hvis du springer seinere enn det i h\u00f8yden, s\u00e5 blir det s\u00e5 stort avvik mellom 1000-meterfarten din i h\u00f8yden og konkurransefarten din at treningen ikke er relevant. Og det er konsekvensen av \u00e5 dra i h\u00f8yden hvis du er for d\u00e5rlig trent, sa Henrik om h\u00f8ydetreningen.<\/p>\n
\u2013 Men hvis du er s\u00e5nn som meg eller s\u00e5nn som Filip og Jakob, s\u00e5 springer du 65, 66 sekunder p\u00e5 400 meter i h\u00f8yden, og under tre blank p\u00e5 tusenmetere. Sondre Nordstad Moen springer fortere p\u00e5 fjellet enn han gj\u00f8r p\u00e5 havniv\u00e5. For han har det nesten ingen konsekvens \u00e5 v\u00e6re i h\u00f8yden.<\/p>\n
\u00c5 sprenge grenser<\/span><\/h3>\n
Henrik Ingebrigtsen har m\u00e5ttet utfordre b\u00e5de holdninger og mentale barrierer for \u00e5 kunne prestere p\u00e5 det niv\u00e5et han har gjort. Han mener at det i norsk friidrett er mange konger p\u00e5 haugen, b\u00e5de ut\u00f8vere og ledere, som er forn\u00f8yde bare de n\u00e5r toppen p\u00e5 sin lille haug.<\/p>\n
\u2013 Da jeg sa at jeg skulle springe 1500 meter p\u00e5 3.35, s\u00e5 tenkte jeg ikke da at den norske rekorden var 3.37 og hadde st\u00e5tt i en million \u00e5r. Jeg tenkte bare p\u00e5 meg selv, fortalte Henrik.<\/p>\n
Og reaksjonen han fikk p\u00e5 den m\u00e5lsetningen var i sin tid ganske negativ:<\/p>\n
\u2013 Reaksjonen p\u00e5 det var at det var det dummeste de noen gang hadde h\u00f8rt. Ikke faen om det var mulig. Det de ikke visste var at jeg tenkte at m\u00e5let mitt burde v\u00e6re 3.33, men at det kanskje ble for dr\u00f8yt. Men jeg angrer p\u00e5 at jeg ikke bare sa 3.33, vedgikk Henrik.<\/p>\n
I den mentaliteten som var blant ut\u00f8verne den gangen, s\u00e5 var dette en umulighet, mente Henrik. Men han visste selv at han skulle klare det.<\/p>\n
Her henviste Henrik til den s\u00e5kalte Bannister-effekten, etter friidrettsut\u00f8veren som var den f\u00f8rste til \u00e5 l\u00f8pe en engelsk mil under fire minutter, noe som var betraktet som noe n\u00e6r en umulighet. Men da grensen f\u00f8rst ble brutt, var det flere ut\u00f8vere som kom etter og gjorde det samme.<\/p>\n
\u2013 For i den situasjonen der man er den f\u00f8rste, s\u00e5 m\u00e5 man v\u00e6re litt gal. Man m\u00e5 v\u00e6re en som ikke tenker som de andre. Man m\u00e5 ha troen p\u00e5 seg selv. Man kan ikke tenke at det m\u00e5 jo v\u00e6re en grunn til at den rekorden har st\u00e5tt i s\u00e5 mange \u00e5r, sa Henrik Ingebrigtsen, med tanke p\u00e5 Lars Martin Kaupangs den gang 36 \u00e5r gamle norgesrekord p\u00e5 1500 meter.<\/p>\n
Henriks r\u00e5d til unge l\u00f8pere<\/span><\/h3>\n
\u2013 Jeg ville hatt mer fokus p\u00e5 mengde. Jeg sier ikke at en 12-\u00e5ring skal trene s\u00e5 og s\u00e5 mye, og at en 15-\u00e5ring skal trene s\u00e5 og s\u00e5 mye. Men jeg tenker at ambisjonen skal v\u00e6re at man kommer seg opp p\u00e5 140-150 kilometer i uka s\u00e5 fort som mulig. Hvis man n\u00e5r det niv\u00e5et som 17-\u00e5ring, s\u00e5 er det greit, men kanskje litt seint. Du skal komme opp i 140-150 kilometer i uken s\u00e5 fort du t\u00e5ler det. Den \u00f8kningen m\u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig, konkluderte han.<\/p>\n
Henrik Ingebrigtsen tenker seg utviklingen mot \u00e5 bli en eliteut\u00f8ver i niv\u00e5er der hvert niv\u00e5 m\u00e5 beherskes f\u00f8r du kan komme videre. Skalaen hans er niv\u00e5er fra 0 til 100 der Jakob Ingebrigtsen er p\u00e5 niv\u00e5 100. Da t\u00e5ler man fire bane\u00f8kter i uken.<\/p>\n
\u2013 Jeg vil si at en mosjonist som springer 40 minutter p\u00e5 mila er p\u00e5 niv\u00e5 30. Er du s\u00e5 god at du springer mila p\u00e5 33 minutter, s\u00e5 er du p\u00e5 niv\u00e5 75. Man m\u00e5 komme seg gjennom et niv\u00e5, f\u00f8r man kan g\u00e5 til neste, ingen trinn kan hoppes over, understreker Henrik.<\/p>\n
Men for Henrik er det viktig \u00e5 ha b\u00e5de rett mengde og rett spissing av intervall- og hurtighetstreningen:<\/p>\n
\u2013 Jeg ble litt overrasket da jeg s\u00e5 i min egen treningsdagbok hva jeg sprang tusenmetere p\u00e5. Jeg sprang p\u00e5 3.20 da jeg var 17. Hvorfor dro jeg ikke bare p\u00e5 og l\u00f8p alle p\u00e5 3.07? Jeg skulle heller ha spisset det til \u00e5 f\u00e5 den den beste intensiteten p\u00e5 s\u00e5 mye som mulig av treningen, mente han.<\/p>\n
\u2013 Jeg drev en del med hurtighetstrening. 8 x 150 meter var en typisk \u00f8kt. Jeg hadde 80 meter bakkesprint, en genial trening som jeg gjerne skulle hatt litt mer systematisk. Kanskje kj\u00f8rt det en gang i uken, for det er en sk\u00e5nsom \u00f8kt. Eventuelt 100-metere i piggsko, eller 150-metere som jeg kj\u00f8rte en del av.<\/p>\n
Styrketrening h\u00f8rer med<\/span><\/h3>\n
Henrik Ingebrigtsen trente en del vekter for overkropp da han var skil\u00f8per, og han vil ha med styrketrening ogs\u00e5 for l\u00f8pere, i hvert fall for \u00e5 styrke kjernemuskulaturen.<\/p>\n
Han erkjenner at l\u00f8pere er kjent for \u00e5 l\u00f8pe. De er ikke kjent for \u00e5 gj\u00f8re noe annet utenom.<\/p>\n
\u2013 Jeg ville i hvert fall introdusert vekttrening fra 15-16-\u00e5rsalderen. Ikke s\u00e5 mye vekt, f\u00e5 repetisjoner og f\u00e5 sett. Jeg hadde kanskje hatt mindre skader hvis jeg hadde begynt tidligere med systematisk vekttrening. Men det er ikke for \u00e5 bygge muskulatur, understreket han.<\/p>\n
\u2013 Jeg begynte egentlig litt for sent med det som heter basistrening. Jeg husker at jeg var med p\u00e5 en sirkeltrening p\u00e5 en samling, og da ble jeg overrasket over hvor svak jeg var. S\u00e5 ikke kom i den situasjonen at du har muskulatur som \u00e5penbart er for svak, var r\u00e5det fra Henrik.<\/p>\n
\u2013 Hvis du ikke klarer planken i ett minutt uten \u00e5 f\u00e5 kramper og ikke klarer \u00e5 snakke, da b\u00f8r du vurdere \u00e5 gj\u00f8re noe. Slik trening egner seg jo kjempegodt i grupper.<\/p>\n
Henrik kaller denne formen for trening for prehabilitering:<\/p>\n
\u2013 Hamstrings m\u00e5 v\u00e6re sterk nok, og legg og akilles m\u00e5 v\u00e6re sterk nok. Ha en god rutine p\u00e5 dette. Det finnes mange hamstrings\u00f8velser, og gj\u00f8r i hvert fall noen av dem. Det hjelper ikke \u00e5 v\u00e6re godt trent hvis du samtidig er kjempesvak.<\/p>\n
\u2013 Ta for eksempel broren min p\u00e5 36 \u00e5r (Kristoffer Ingebrigtsen, red. anm.) som skal springe halvmaraton. For han vil litt vekttrening v\u00e6re veldig mye bedre enn ingenting. Hvis du gj\u00f8r to sett med hack squats og to sett med step-up, s\u00e5 er du ti tusen ganger bedre rustet enn hvis du ikke gj\u00f8r noe.<\/p>\n
Slik Henrik Ingebrigtsen ser det, s\u00e5 er det to parametere som utgj\u00f8r grensene for treningen. I starten, n\u00e5r du er d\u00e5rlig trent, s\u00e5 er det laktat. Hvis laktatniv\u00e5et er for h\u00f8yt s\u00e5 er treningen for hard. I tillegg s\u00e5 kommer den rent mekaniske belastningen. Selv om Jakob har 2,0 i laktat, s\u00e5 l\u00f8per han likevel ikke fortere enn 2.45 p\u00e5 terskel, fordi det ikke er hensiktsmessig. Den mekaniske belastningen blir for stor, og restitusjonen tar for lang tid.<\/p>\n
Henrik Ingebrigtsen la til at man m\u00e5 knekke s\u00f8vnkoden. En 15-\u00e5ring m\u00e5 overbevises om hvor viktig s\u00f8vn er. B\u00e5de kosthold og s\u00f8vn er viktig.<\/p>\n
Henrik Ingebrigtsens pyramide<\/span><\/h3>\nHenrik Ingebrigtsens pyramide:<\/strong> Ved \u00e5 bygge et bredere fundament (de lysere klossene) s\u00e5 kan pyramiden bygges med en enda h\u00f8yere topp.<\/figcaption><\/figure>\n
For \u00e5 illustrere sitt syn p\u00e5 trening s\u00e5 tenker Henriks Ingebrigtsen seg en pyramide. Det viktige i en pyramide er at den har et bredt fundament som kan holde byggverket helt til topps.<\/p>\n
Pyramiden har nederst tre niv\u00e5er:<\/p>\n
Niv\u00e5 1 er jogging Niv\u00e5 2 er i2 (intensitetssone 2). Niv\u00e5 3 er terskeltrening.<\/p>\n
S\u00e5 er det en strek midt p\u00e5. Det som ligger over denne streken, skaper prestasjonene. Det hjelper ikke hvor bra du har jogget, det hjelper ikke hvor mye i2- eller terskelkapasitet du har, men alt dette er fundamentet for prestasjonene. I bunn m\u00e5 man ha et solid fundament som man kan bygge videre p\u00e5.<\/p>\n
Henrik Ingebrigtsen skisserer her tre ulike scenarier:<\/p>\n
Hvis man har for mye fokus p\u00e5 trening, la oss kalle det Vebj\u00f8rn Rodal-tiln\u00e6rmingen: for mye fokus p\u00e5 harde \u00f8kter \u2013 kondisjon kan man trene n\u00e5r man blir gammel. P\u00e5 kort sikt f\u00e5r man ganske god fremgang fordi nesten alt blir stablet p\u00e5 toppen.<\/p>\n
Dette er egentlig v\u00e5r tankegang (i Ingebrigtsen-regimet). Vi bygger opp et bredt fundament med variert trening som setter oss bedre i stand til \u00e5 bygge et h\u00f8yere toppniv\u00e5. Dette er illustrert med de ekstra klossene i modellen (lys farge).<\/p>\n
Overfokus p\u00e5 terskel. Rent konkret s\u00e5 har jeg m\u00f8tt mange ut\u00f8vere som matcher meg p\u00e5 terskel, men n\u00e5r vi kommer til sesongen, s\u00e5 springer jeg 10 sekund fortere enn dem p\u00e5 1500 meter. Hvorfor det? Det er fordi de glemmer \u00e5 putte p\u00e5 de klossene som faktisk betyr noe.<\/p>\n
Pyramiden skal illustrere Henrik Ingebrigtsens treningsfilosofi. F\u00f8rst og fremst s\u00e5 trenger du volum. Og s\u00e5 trenger du volum p\u00e5 en m\u00e5te som er litt mer spesifikk. Og s\u00e5 trenger du volum som er superspesifikk. Men du klarer ikke \u00e5 gj\u00f8re det ene f\u00f8r du har gjort det andre.<\/p>\n
Henrik Ingebrigtsen avslutter foredraget sitt ved \u00e5 understreke at det viktigste for \u00e5 bli god er \u00e5 ha et solid grunnlag av trening:<\/p>\n
\u2013 Hvis man har et solid treningsgrunnlag s\u00e5 forsvinner det nesten ikke selv om man er skadet i et halvt \u00e5r. Hvis man har trent 180 kilometer i uken i \u00e5revis, s\u00e5 tar det bare 2-3 uker med trening f\u00f8r man springer tusenmetere p\u00e5 3 blank igjen. Det er nesten slik, p\u00e5st\u00e5r Henrik.<\/p>\n
\u2013 Det er kontinuitet som er den st\u00f8rste prestasjonsdriveren, i tillegg til at det mentale ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass.<\/p>\n
Og etter foredraget ble alts\u00e5 Henrik Ingebrigtsen tildelt trenerforeningens pris for \u00e5rets trener. Hedret av sine egne der alts\u00e5.<\/p>\n\n\n
P\u00e5 et seminar i regi av Friidrettens Trenerforening i fjor h\u00f8st ble Henrik Ingebrigtsen k\u00e5ret til \u00e5rets trener for sin trenerrolle for Jakob Ingebrigtsen. Han holdt der et innlegg om sine erfaringer med trening i ungdoms\u00e5rene.<\/p>\n","protected":false},"author":15,"featured_media":12581,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[128,126],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-12579","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-2-2025","category-utgaver-2025"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12579","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/15"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=12579"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12579\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12768,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12579\/revisions\/12768"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/12581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=12579"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=12579"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=12579"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=12579"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Henrik-Ingebrigtsen_arets-trener.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/LysarK_hva-ville-jeg-gjort-annerledes.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Henrik-Ingebrigtsens_pyramide.jpg\")