{"id":12515,"date":"2025-03-19T10:13:44","date_gmt":"2025-03-19T10:13:44","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=12515"},"modified":"2025-03-20T12:56:27","modified_gmt":"2025-03-20T12:56:27","slug":"a-vaere-i-balanse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=12515","title":{"rendered":"\u00c5 v\u00e6re i balanse"},"content":{"rendered":"<p class=\"p1\">Som Murakami kjenner vi alle til f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re i ubalanse. Heldigvis kan l\u00f8pingen v\u00e6re et fristed til \u00e5 sentrere seg selv igjen. Men hva skjer n\u00e5r for mye l\u00f8ping \u2013 og tanker om l\u00f8ping \u2013 blir selve kilden til ubalanse?<\/p>\n<p class=\"p3\">Jeg kjenner meg igjen i Murakamis tanker uten et fors\u00f8k p\u00e5 en sammenligning av oss for \u00f8vrig. Jessheim Vintermaraton er langt fra New York, og mitt liv som hobby-lyriker er et stigningsl\u00f8p mot Murakamis ultral\u00f8p som forfatter.<\/p>\n<p class=\"p3\">Likevel gir Murakami meg et spr\u00e5k for \u00e5 reflektere over mitt eget forhold til trening og prestasjon. Hvordan gir l\u00f8pingen meg b\u00e5de positive og negative tanker om meg selv? Gir l\u00f8pingen meg kun mer energi til \u00e5 l\u00f8pe, eller bidrar den til mestring, ogs\u00e5 i de timene jeg ikke l\u00f8per? Hvis Murakami skriver om hva han snakker om n\u00e5r han snakker om l\u00f8ping, hva kommer s\u00e5 frem hvis jeg f\u00e5r muligheten til \u00e5 skrive om hva jeg tenker p\u00e5 n\u00e5r jeg ikke l\u00f8per?<\/p>\n<h3 class=\"p5\"><span class=\"s1\">Frihet versus prestasjon<\/span><\/h3>\n<p class=\"p2\">Jeg tenker p\u00e5 tid, resultater og m\u00e5l. Jeg setter meg tidsm\u00e5l for sesongen. Hvor mye? Hvor langt? Hvor ofte? Hvilken fart, puls og progresjon m\u00e5 til? Hva m\u00e5 jeg spise og drikke f\u00f8r n\u00f8kkel\u00f8kten \u2013 den som skal avgj\u00f8re alt!? Hvor raskt sprang hun? Er ikke jeg raskere enn han? Hvor finner jeg et l\u00f8p som kan gi meg minst svinger, flest rygger \u00e5 gjemme meg bak, og f\u00e6rrest h\u00f8ydemeter? Mine m\u00e5l i \u00e5r. 36, 80, og 180. 36. 80. 180. Minuttene g\u00e5r. Hvert sekund teller. Hvem er jeg hvis jeg ikke n\u00e5r dem? I min lille boble gj\u00f8r jeg dette til det viktigste. Hvor er mest mulig lagt til rette? Lagt til rette for hva?<\/p>\n<p class=\"p3\">En venninne av meg forteller at hun skal l\u00f8pe en kupert halvmaraton i Italia med solstek og mange svinger. I et svakt \u00f8yeblikk sp\u00f8r jeg meg selv: Hvorfor velge et kupert l\u00f8p? Det gir ingen mening? Absolutt ikke ideelt for \u00e5 optimalisere l\u00f8pet, vel? Sol, lokale cafeer, strender, pasta, pizza, uforglemmelige utsikter, solnedganger, gelato, historie, kunst og espresso. Greit nok, men hva med l\u00f8ypeprofilen?<\/p>\n<p class=\"p3\">Selvf\u00f8lgelig, Andreas. Selvf\u00f8lgelig gir en sm\u00e5kupert halvmaraton i Italia mening. Jeg inviterer tankene mine inn i et mer murakamisk spor. Hvordan kan trening f\u00e5 meg til \u00e5 oppleve nye lukter, fjell, stier, mennesker og lokale tradisjoner? Hvor skal l\u00f8pingen egentlig ta meg? For mine beste \u00f8yeblikk med l\u00f8ping er ikke raske runder p\u00e5 nylagt tartan. Ei heller i raskt driv rundt en \u00f8stlandsk gravplass med riktig laktat.<\/p>\n<p class=\"p3\">Mine beste \u00f8yeblikk med l\u00f8ping er fri fra prestasjon. Jeg tenker tilbake p\u00e5 \u00f8yeblikk som fjell-l\u00f8ping i de ville Canadian Rockies etter \u00e5 ha sett livets f\u00f8rste grizzlybj\u00f8rn, l\u00f8ping langs elven Han i min retur til min f\u00f8deby Seoul etter 34 \u00e5r, en romantisk halvmaraton i Paris med min samboer Leila, p\u00e5 en kjent sti i marka der jeg allikevel l\u00f8per meg fullstendig vill, og pyramideintervaller i et nabolag i Giza. Minneverdige \u00f8yeblikk hvor hvert minutt og sekund betyr noe, men p\u00e5 en helt riktig m\u00e5te for meg.<\/p>\n<h3 class=\"p5\"><span class=\"s1\">L\u00f8ping og spr\u00e5k<\/span><\/h3>\n<p class=\"p2\">L\u00f8ping har sitt eget spr\u00e5k. Kanskje er det riktigere \u00e5 si at l\u00f8ping er et eget spr\u00e5k? Som alle andre spr\u00e5k knytter det mennesker sammen, men skaper ogs\u00e5 en barriere for \u00e5 delta. Jeg startet \u00e5 l\u00f8pe da jeg var 30 og brukte tid p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5ket. Jeg har opplevd \u00e5 st\u00e5 spr\u00e5kforvirret p\u00e5 utsiden, og jeg har opplevd \u00e5 f\u00f8le meg varm og inkludert av \u00e5 forst\u00e5 og bli forst\u00e5tt.<\/p>\n<p class=\"p3\">I sentrum for alt st\u00e5r l\u00f8pingen som en treningsform og fellesskap. Jeg tenker p\u00e5 mine n\u00e6re vennskap hvor vi deler lidenskapen til l\u00f8ping, jeg tenker p\u00e5 l\u00f8pegruppen p\u00e5 jobb, treningsgruppen SK Vidar Lang og mennesker jeg deler \u00f8yeblikk med p\u00e5 l\u00f8p. Vi nerder p\u00e5 l\u00f8pespr\u00e5ket v\u00e5rt. Vi diskuterer st\u00e5pauser eller flytpauser. Vi diskuterer draglengde, stigningsl\u00f8p, raske muskelfibre, gels, l\u00f8pesekker, hviledag, formtopping, bakkeintervall og karbonsko.<\/p>\n<p class=\"p3\">Men hva snakker vi egentlig om n\u00e5r vi ikke snakker om l\u00f8ping? Hva \u00f8nsker jeg at mine relasjoner skal v\u00e6re? De viktigste sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg kan stille er kanskje ikke om puls og hjerteslag, men for hvem og hva hjertet ditt sl\u00e5r for? Hva eller hvem l\u00f8per du for? Hva tenker du p\u00e5 n\u00e5r du ikke snakker l\u00f8ping med meg? Jeg l\u00f8per for lange fjellturer med tung og lett sekk, overnattingsturer under \u00e5pen himmel, padleturer i fjorder og innsj\u00f8er, skiturer hvor jeg dr\u00f8mmer meg vekk, og toppturer med ski hvor alt er hvitt. Og viktigst av alt, jeg ruster meg til \u00e5\u200b ikke l\u00f8pe vekk fra mennesker, men mot mennesker med \u00e5pne armer.<\/p>\n<h3 class=\"p5\"><span class=\"s1\">Takknemlighet<\/span><\/h3>\n<p class=\"p2\">Mitt beste l\u00f8peminne fra 2024 var en AirPod-l\u00f8s 42 km l\u00f8petur i marka, hvor fart ikke var viktig \u2013 bare opplevelsen. Der og da inns\u00e5 jeg at takknemlighet er kjernen i mitt forhold til l\u00f8pingen. Takknemlighet for en frisk kropp og mulighet til \u00e5 l\u00f8pe. Jeg er heldig som har en kropp som vil og kan b\u00e6re meg \u2013 akkurat hvor jeg vil. Jeg er heldig som kan l\u00f8pe mot m\u00e5l, og ikke fra noe som er uforanderlig. N\u00e5r jeg l\u00f8per med takknemlighet, endres opplevelsen \u2013 jeg l\u00f8per med et smil. Kanskje er takknemlighet den beste oppkj\u00f8ringen til hard\u00f8kt eller l\u00f8p? Jeg skriver et dikt mens jeg l\u00f8per.<\/p>\n<p class=\"p2\">Min verden er en fot foran den andre<br \/>Taktfaste trommestikker.<br \/>Uten \u00e5 streve.<br \/>Din verden er en fot foran den andre.<br \/>Ustemt gitar med avrevne strenger.<br \/>Du strever mens<br \/>jeg l\u00f8per.<br \/>Du flykter mens<br \/>v\u00e5r verden brenner.<br \/><span class=\"s1\">Yin og Yang<\/span><\/p>\n<p class=\"p2\">Det er ingen tilfeldighet at balansen mellom prestasjon og lystbetonthet vies mest plass i min spalte. \u00c5 v\u00e6re i balanse er b\u00e5de mitt kortsiktige og langsiktige m\u00e5l. Prestasjon og frihet er min yin og yang hvor begge trenger anerkjennelse og oppmerksomhet. Jeg anerkjenner at jeg motiveres av konkrete m\u00e5l og tider. Jeg eier mine m\u00e5l, de er viktige for meg, og jeg legger hele mitt hjerte i det. Jeg elsker \u00e5 v\u00e6re dedikert og detaljorientert i mitt treningsarbeid. N\u00e5r \u00e5ret er omme har jeg satt nye personlige rekorder: Under 36 p\u00e5 mila, 1.20 p\u00e5 halvmaraton og 3 timer p\u00e5 maraton. Det gj\u00f8r den ukjente fremtiden noe mer m\u00e5lbar, og det gir meg retning og trygghet. Hvis jeg klarer det, skyldes det inspirerte \u00f8yeblikk med l\u00f8ping, men ogs\u00e5 meningsfulle \u00f8yeblikk uten l\u00f8ping. Og klarer jeg det ikke, er det ogs\u00e5 helt greit. Som min venninne Elisabeth alltid sier: \u00abOm 40 \u00e5r l\u00f8per vi fortsatt.\u00bb Og det er det virkelig m\u00e5let.<\/p>\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\"\/>\n\n\n<h2><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignright wp-image-12519 size-full\" src=\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Andreas-Sung-Unstad-fjes-foto-privat.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"356\" srcset=\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Andreas-Sung-Unstad-fjes-foto-privat.jpg 300w, https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Andreas-Sung-Unstad-fjes-foto-privat-253x300.jpg 253w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/>Om artikkelforfatteren<\/h2>\n<p class=\"p1\">Andreas Sung Unstad (f.1988) er f\u00f8dt i Seoul i S\u00f8r-Korea og oppvokst i Bogen i Evenes kommune i Nordland. Han trives i kupert fjellterreng, p\u00e5 flat asfalt, med l\u00f8pesko, ski eller fjellsko, med tung og lett ryggsekk, med og uten klokke og teknologi, alene og i godt turselskap. Han jobber til daglig p\u00e5 Voldsl\u00f8kka skole i Oslo for en gjeng inspirerende ungdommer som er hans forbilder hva utholdenhet og st\u00e5-p\u00e5-vilje ang\u00e5r. Hans treningsm\u00e5l for 2025 er b\u00e5de m\u00e5lbare og abstrakte som alt annet i livet. (Foto: privat)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I boken What I Talk About When I Talk About Running: A Memoir forteller Haruki Murakami at l\u00f8ping er hans fristed fra prestasjonsjag. \u00c5 l\u00f8pe gir ham en s\u00e5rt tiltrengt pause fra livets forventninger, og gjenoppretter den n\u00f8dvendige balansen han trenger for \u00e5 eksistere og produsere. <\/p>\n","protected":false},"author":48,"featured_media":12516,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[128,126],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-12515","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-2-2025","category-utgaver-2025"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12515","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/48"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=12515"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12515\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12757,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12515\/revisions\/12757"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/12516"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=12515"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=12515"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=12515"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=12515"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}