![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/1420515152-1cr.jpg\")
Det er ogs\u00e5 en vanlig misoppfatning at laktat er et skadelig avfallsstoff som kroppen b\u00f8r kvitte seg med. Men laktat er faktisk en viktig energikilde. Under lett (aerob) aktivitet kan kroppen ved hjelp av oksygen effektivt resirkulere b\u00e5de laktat og H+-ioner gjennom sitronsyresyklusen slik at det dannes energi i form av ATP.<\/p>\n
N\u00e5r intensiteten \u00f8ker og oksygentilf\u00f8rselen ikke lenger er tilstrekkelig (anaerob aktivitet), vil ikke kroppen greie \u00e5 holde tritt med \u00e5 resirkulere laktat til energi. Dette resulterer i en gradvis opphopning av H+-ioner, som igjen gir en \u00f8kning i surhetsgraden i musklene. Denne surheten irriterer musklene og gir oss den velkjente f\u00f8lelsen av \u00abmelkesyre\u00bb.<\/p>\n
Dette punktet er opphavet til begrepet melkesyreterskel eller anaerob terskel (AT). N\u00e5r du trener p\u00e5 terskel, fjerner kroppen like mye laktat og H+-ioner som den produserer. Over terskel vil pulsen v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8y at konsentrasjonen av laktat og H+-ioner \u00f8ker og musklene stivner. Det mest korrekte begrepet p\u00e5 terskelen vil derfor strengt tatt v\u00e6re laktatterskel.<\/p>\n
Utmattelse og restitusjonstid<\/span><\/h3>\nEn av de mest seiglivede mytene om melkesyre (les: laktat) er at det er en direkte konsekvens av lave oksygenniv\u00e5er i muskelcellene. Det samme gjelder at det er sammenheng mellom laktatniv\u00e5er, graden av utmattelse og p\u00e5f\u00f8lgende krav til restitusjon. Det er ikke uenighet rundt at stor laktatproduksjon oppst\u00e5r n\u00e5r muskulaturen arbeider hardt, stivner og utmattes, men nyere forskning har vist at laktat ogs\u00e5 produseres n\u00e5r det er tilstrekkelig med oksygen til stede, og at aktiviteter med h\u00f8y laktatproduksjon kan ha lave krav til restitusjon, og motsatt.<\/p>\n
Jeg har spurt G\u00f8ran Paulsen, professor i idrettsfysiologi ved Norges idrettsh\u00f8gskole, om hva det er som faktisk skjer n\u00e5r musklene v\u00e5re stivner under aktivitet.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Det er vanskelig \u00e5 forklare, for det avhenger av aktiviteten, og en del av fenomenet er ikke 100 prosent kjent. Men muskeltr\u00f8tthet er enkelt forklart en forsvars- eller feedbackmekanisme for \u00e5 hindre at ATP-niv\u00e5ene i muskelfibrene t\u00f8mmes. Musklene mister kraft fordi produktene som dannes av ATP-forbruk, blant annet H+-ioner, hindrer kontraksjonsmekanismen, og muskelfibrene blir tregere og svakere. Selve f\u00f8lelsen av \u00e5 stivne kommer av at muskelfibrenes evne til avspenning samtidig blir d\u00e5rligere, og det blir mer ko-kontraksjon (overaktivitet) mellom muskler, forklarer Paulsen.\u00a0<\/p>\n
Laktatm\u00e5linger<\/span><\/h3>\nMange utholdenhetsut\u00f8vere bruker laktatm\u00e5linger som et verkt\u00f8y til \u00e5 styre intensiteten p\u00e5 trenings\u00f8ktene. En laktatprofil viser hvilken arbeidsbelastning ut\u00f8veren kan ligge p\u00e5 hvor det er balanse mellom produksjon og eliminasjon av laktat, og p\u00e5 hvilket punkt laktat, og dermed H+-ioner, begynner \u00e5 bygge seg opp. Dette punktet er et kj\u00e6rt barn med mange navn; anaerob terskel, laktatterskel, melkesyreterskel og terskelfart.<\/p>\n
Men laktatverdier b\u00f8r ikke brukes alene, og G\u00f8ran Paulsen forklarer hvorfor: Laktat reflekterer intensiteten musklene jobber med, men da m\u00e5 man m\u00e5le niv\u00e5ene i muskelfibrene, og det g\u00e5r normalt ikke. M\u00e5ler du i kapill\u00e6rblod er det en sammenheng, men siden laktat tas opp i muskelfibre som ikke jobber s\u00e5 hardt, og i andre vev som hjertet og leveren, gir blodverdiene bare en indikasjon p\u00e5 intensiteten. Laktatverdien er ogs\u00e5 bare en indikator p\u00e5 restitusjonstiden, og m\u00e5 ses i sammenheng med andre parametere, som puls, hastighet og opplevd anstrengelse.<\/p>\n
Forebygging av laktatakkumulering<\/span><\/h3>\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke laktatterskelen din, alts\u00e5 forsinke tidspunktet hvor muskulaturen stivner, kan dette v\u00e6re strategier \u00e5 ta med inn i treningsplanen:<\/p>\n
\u00d8ke aerob kapasitet:<\/b> Ved \u00e5 trene med rolig tempo over lange distanser kan kroppen bli mer effektiv til \u00e5 bruke oksygen, noe som reduserer laktatproduksjonen. L\u00f8petrening med lave laktatverdier senker belastningen og restitusjonstiden.<\/p>\n
Tempo- og terskel\u00f8kter:<\/b> Disse \u00f8ktene trener kroppen til \u00e5 produsere, bruke og gjenbruke laktat som energikilde.<\/p>\n
Trene p\u00e5 \u00e5 t\u00e5le smerten:<\/b> Intervalltrening, spesielt med \u00abhammerintervaller\u00bb, der man veksler mellom vanlige intervaller og raskere drag, \u00f8ker opplevd anstrengelse og l\u00e6rer kroppen \u00e5 h\u00e5ndtere f\u00f8lelsen av utmattelse.<\/p>\n
Laktatm\u00e5linger og laktatprofil kan v\u00e6re gode verkt\u00f8y for \u00e5 styre treningsbelastninga p\u00e5 slike \u00f8kter, men b\u00f8r komme som et supplement til \u00e5 styre ved hjelp av puls, hastighet og intensitetssoner samt subjektiv f\u00f8lelse og dagsform. For mange vil det rekke med pulsm\u00e5ling og \u00e5 kjenne sin egen kropp.<\/p>\n
Kilder<\/b><\/p>\n
G. Paulsen og T. Losnegard: Hva er egentlig melkesyre? Olympiatoppen, 2022. <\/i><\/p>\n\n\n
\n\n\nOm artikkelforfatteren<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/Ane-Korsvold-foto-Alette-Alvheim-IMG_20221020_115134-251x300.jpg\")
Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ern\u00e6ringsfysiolog hos Falck Norge AS i Trondheim. Hun er glad i alt som byr p\u00e5 frisk luft og \u00f8kt puls, men p\u00e5 \u00f8verste hylle st\u00e5r l\u00f8ping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun fors\u00f8ker \u00e5 inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag p\u00e5 Instagram, med kontoen @ane_svetterognyter. (Foto: Alette Alvheim)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det er vanlig \u00e5 peke p\u00e5 melkesyre som \u00e5rsak til at musklene blir sure og stive under intens fysisk aktivitet, spesielt i utholdenhetsmilj\u00f8et. Men hva er egentlig melkesyre, og er det korrekt \u00e5 bruke dette begrepet n\u00e5r vi snakker om muskeltr\u00f8tthet og utmattelse?<\/p>\n","protected":false},"author":9,"featured_media":12293,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[127,126],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-12292","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2025","category-utgaver-2025"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12292","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/9"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=12292"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12292\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12298,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12292\/revisions\/12298"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/12293"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=12292"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=12292"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=12292"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=12292"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Mange utholdenhetsut\u00f8vere bruker laktatm\u00e5linger som et verkt\u00f8y til \u00e5 styre intensiteten p\u00e5 trenings\u00f8ktene. En laktatprofil viser hvilken arbeidsbelastning ut\u00f8veren kan ligge p\u00e5 hvor det er balanse mellom produksjon og eliminasjon av laktat, og p\u00e5 hvilket punkt laktat, og dermed H+-ioner, begynner \u00e5 bygge seg opp. Dette punktet er et kj\u00e6rt barn med mange navn; anaerob terskel, laktatterskel, melkesyreterskel og terskelfart.<\/p>\n
Men laktatverdier b\u00f8r ikke brukes alene, og G\u00f8ran Paulsen forklarer hvorfor: Laktat reflekterer intensiteten musklene jobber med, men da m\u00e5 man m\u00e5le niv\u00e5ene i muskelfibrene, og det g\u00e5r normalt ikke. M\u00e5ler du i kapill\u00e6rblod er det en sammenheng, men siden laktat tas opp i muskelfibre som ikke jobber s\u00e5 hardt, og i andre vev som hjertet og leveren, gir blodverdiene bare en indikasjon p\u00e5 intensiteten. Laktatverdien er ogs\u00e5 bare en indikator p\u00e5 restitusjonstiden, og m\u00e5 ses i sammenheng med andre parametere, som puls, hastighet og opplevd anstrengelse.<\/p>\n
Forebygging av laktatakkumulering<\/span><\/h3>\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke laktatterskelen din, alts\u00e5 forsinke tidspunktet hvor muskulaturen stivner, kan dette v\u00e6re strategier \u00e5 ta med inn i treningsplanen:<\/p>\n
\u00d8ke aerob kapasitet:<\/b> Ved \u00e5 trene med rolig tempo over lange distanser kan kroppen bli mer effektiv til \u00e5 bruke oksygen, noe som reduserer laktatproduksjonen. L\u00f8petrening med lave laktatverdier senker belastningen og restitusjonstiden.<\/p>\n
Tempo- og terskel\u00f8kter:<\/b> Disse \u00f8ktene trener kroppen til \u00e5 produsere, bruke og gjenbruke laktat som energikilde.<\/p>\n
Trene p\u00e5 \u00e5 t\u00e5le smerten:<\/b> Intervalltrening, spesielt med \u00abhammerintervaller\u00bb, der man veksler mellom vanlige intervaller og raskere drag, \u00f8ker opplevd anstrengelse og l\u00e6rer kroppen \u00e5 h\u00e5ndtere f\u00f8lelsen av utmattelse.<\/p>\n
Laktatm\u00e5linger og laktatprofil kan v\u00e6re gode verkt\u00f8y for \u00e5 styre treningsbelastninga p\u00e5 slike \u00f8kter, men b\u00f8r komme som et supplement til \u00e5 styre ved hjelp av puls, hastighet og intensitetssoner samt subjektiv f\u00f8lelse og dagsform. For mange vil det rekke med pulsm\u00e5ling og \u00e5 kjenne sin egen kropp.<\/p>\n
Kilder<\/b><\/p>\n
G. Paulsen og T. Losnegard: Hva er egentlig melkesyre? Olympiatoppen, 2022. <\/i><\/p>\n\n\n
\n\n\nOm artikkelforfatteren<\/h2>\n
Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ern\u00e6ringsfysiolog hos Falck Norge AS i Trondheim. Hun er glad i alt som byr p\u00e5 frisk luft og \u00f8kt puls, men p\u00e5 \u00f8verste hylle st\u00e5r l\u00f8ping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun fors\u00f8ker \u00e5 inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag p\u00e5 Instagram, med kontoen @ane_svetterognyter. (Foto: Alette Alvheim)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det er vanlig \u00e5 peke p\u00e5 melkesyre som \u00e5rsak til at musklene blir sure og stive under intens fysisk aktivitet, spesielt i utholdenhetsmilj\u00f8et. Men hva er egentlig melkesyre, og er det korrekt \u00e5 bruke dette begrepet n\u00e5r vi snakker om muskeltr\u00f8tthet og utmattelse?<\/p>\n","protected":false},"author":9,"featured_media":12293,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[127,126],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-12292","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2025","category-utgaver-2025"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12292","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/9"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=12292"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12292\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12298,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12292\/revisions\/12298"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/12293"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=12292"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=12292"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=12292"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=12292"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n\n\n
Om artikkelforfatteren<\/h2>\n
Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ern\u00e6ringsfysiolog hos Falck Norge AS i Trondheim. Hun er glad i alt som byr p\u00e5 frisk luft og \u00f8kt puls, men p\u00e5 \u00f8verste hylle st\u00e5r l\u00f8ping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun fors\u00f8ker \u00e5 inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag p\u00e5 Instagram, med kontoen @ane_svetterognyter. (Foto: Alette Alvheim)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"