{"id":12106,"date":"2025-01-28T21:28:06","date_gmt":"2025-01-28T21:28:06","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=12106"},"modified":"2025-01-28T21:34:23","modified_gmt":"2025-01-28T21:34:23","slug":"jubileumslop-i-menneskehetens-vugge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=12106","title":{"rendered":"Jubileumsl\u00f8p i menneskehetens vugge"},"content":{"rendered":"

For f\u00f8rste gang p\u00e5 14 \u00e5r er jeg tilbake i mitt f\u00f8deland. 40 \u00e5r er g\u00e5tt siden ble jeg f\u00f8dt som misjon\u00e6rbarn i Etiopia. Det vakre landet p\u00e5 Afrikas horn er en stor del av min families historie.<\/p>\n

Om vi skal tro historikere og arkeologer, er Etiopia ogs\u00e5 en sentral del av v\u00e5r felles verdenshistorie. Det var kanskje her den menneskelige utvandringen startet for f\u00f8rste gang. Menneskehetens vugge. Helt siden Lucy vandret rundt i h\u00f8ylandet, har etiopiere l\u00f8pt her i den tynne luften.<\/p>\n

\"\"
Stjernetreff:<\/strong> Artikkelforfatter Per Gunnar Oseng hadde gleden av m\u00f8te verdensrekordholderen p\u00e5 maraton, kenyanske Ruth Chepngetich. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Forberedelser og forventninger<\/span><\/h3>\n

F\u00f8r avreise var m\u00e5let mitt klart: \u00e5 l\u00f8pe s\u00e5 fort jeg kunne p\u00e5 10 kilometer i tynn luft, kanskje m\u00f8te noen fra verdenseliten og gjerne trene der de trener.\u00a0 <\/span>Jeg har ikke l\u00f8pt en 10-kilometer med full innsats p\u00e5 mange \u00e5r, og bestetiden min ble satt underveis i Bergen City (halv-)Marathon i 2024. Strava mener at min raskeste mil da gikk p\u00e5 45.24.<\/p>\n

Kunne jeg klare under 45 minutter her i h\u00f8yden? Det ble kj\u00f8pt inn nye karbonsko, og jeg dr\u00f8mte om den fantastiske effekten disse \u00e5tte dagene I h\u00f8yden skulle ha p\u00e5 formen. Fokuset skulle vise seg \u00e5 endre seg underveis i turen.<\/p>\n

M\u00f8tet med Etiopia<\/span><\/h3>\n

De fire f\u00f8rste dagene i Addis Abeba var magen bra, og jeg fikk tatt nydelige morgenturer med joggesko. Smil og latter fra unge og gamle i nabolaget m\u00f8tte meg. Hva slags skapning er dette? Han har en kort shorts og det ser ut som han puster tungt i den minste oppoverbakke. Peking og latter, men aldri ondsinnet.<\/p>\n

Dagene frem mot l\u00f8pet reiste jeg og min familie rundt i Etiopia, og vi traff igjen venner og kjente. I Etiopia er maten et h\u00f8ydepunkt. Injera, den tradisjonelle surdeigslompen, byr p\u00e5 en eksplosjon av smaker sammen med de lokale sausene. Det b\u00e5de tilberedes og nytes med kj\u00e6rlighet.<\/p>\n

L\u00f8psdagen<\/span><\/h3>\n

Magen har kranglet i dagene f\u00f8r l\u00f8pet, men kvelden f\u00f8r f\u00e5r jeg tatt medisin, og heldigvis f\u00f8ler jeg meg klar da jeg v\u00e5kner p\u00e5 l\u00f8psdagen.<\/p>\n

\"\"
Historisk medalje:<\/strong> Vel i m\u00e5l kunne Per Gunnar Oseng motta medaljen som hadde \u00abverdens f\u00f8rste menneske\u00bb, Lucy, som motiv. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Etter at 50\u00a0000 deltakere har sunget nasjonalsangen, g\u00e5r startskuddet. L\u00f8pet har ingen offisiell tidtaking for mosjonister, og bare eliteut\u00f8verne har startnummer. Jeg starter klokken min idet jeg passerer startlinjen, men det tar flere minutter f\u00f8r jeg klarer \u00e5 finne noe som minner om en joggerytme i den enorme folkemengden. Dr\u00f8mmen om sub 45 er allerede svunnet hen.<\/p>\n

Jeg merker fort at magetr\u00f8bbel og mangel p\u00e5 energi i dagene frem mot l\u00f8pet gj\u00f8r at pulsen ikke vil opp, og jeg klarer ikke presse meg noe s\u00e6rlig.<\/p>\n

Det gj\u00f8r ingenting. Det er masse g\u00f8y \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. En \u00abl\u00f8per\u00bb med sv\u00f8mmef\u00f8tter(!). En annen gruppe synger taktfaste etiopiske sanger. Alle smiler.\u00a0 <\/span>Jeg jogger p\u00e5 flatene, g\u00e5r litt i motbakkene og l\u00f8per p\u00e5 litt i nedoverbakkene. Atmosf\u00e6ren gj\u00f8r det umulig \u00e5 v\u00e6re skuffet over egen prestasjon.<\/p>\n

Kontraster og voksesmerter<\/span><\/h3>\n

\u00d8konomien i Etiopia har vokst de siste \u00e5rene. Dette er positivt, men landet erfarer en del voksesmerter. S\u00e6rlig rammet er mannen i gata.<\/p>\n

L\u00f8pstraseen v\u00e5r g\u00e5r gjennom deler av sentrum, og vi f\u00e5r med oss mange fantastiske byggeprosjekter. \u00d8st-Afrikas h\u00f8yeste skyskraper rager 209 meter over oss. Idet vi l\u00f8per gjennom det nye finansdistriktet, er det vanskelig \u00e5 legge fra seg kontrastene i denne millionbyen. Kilder blant arrang\u00f8rene forteller oss at myndighetene har hatt innspill om trasevalgene. De er ikke likegyldige til hvilke deler av byen som vises frem.<\/p>\n

P\u00e5 mine rolige morgenturer har jeg sett mye av byen. Overalt er det bygging. Og riving. Boliger, sm\u00e5 butikker og hele nabolag rives. Mange m\u00e5 starte livet p\u00e5 nytt langt fra sentrum. Vekk fra n\u00e6rmilj\u00f8et, jobben og vennene. Gatene skal bli breiere og flottere.<\/p>\n

I en by med 10\u00a0millioner innbyggere forteller en sj\u00e5f\u00f8r oss at det er ca. 3000 som har sykkel. Likevel bygges det milevis med sykkelsti. Utsikten v\u00e5r til omr\u00e5der som ikke er utbygd, er skjermet med b\u00f8lgeblekk. Som turist blir jeg bedt av politiet om \u00e5 holde meg i de brede avenyene og hovedveiene.<\/p>\n

Det er str\u00f8m- og vannmangel hos vanlige folk, men hotellene, gatelysene og de enorme storskjermene lyste opp Addis om natten. I parkene var det friskt vann i fontenene, men p\u00e5 gjestehuset der vi bodde, var b\u00e5de vann og elektrisitet sporadiske gjester.<\/p>\n

L\u00f8psgjennomf\u00f8ring<\/span><\/h3>\n
\"\"
H\u00f8yt oppe:<\/strong> \u00abS\u00e5leh\u00f8yden\u00bb p\u00e5 disse krykkene var ikke helt i overensstemmelse med World Athletics 40 mm-regel, men balansen s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re like god som hum\u00f8ret. (Foto: arrang\u00f8ren)<\/figcaption><\/figure>\n

Tilbake til l\u00f8pet. L\u00f8ypa er kupert, og det er egentlig fine rullende stigninger. Utfordringen er bare at her befinner vi oss 2400 meter over havet, s\u00e5 alle stigninger f\u00f8les som sistedraget p\u00e5 en tung intervall\u00f8kt. Men, strategien min holder, og magen har bestemt seg for \u00e5 spille p\u00e5 lag.<\/p>\n

Vi passerer flere liveband. Mange av de jeg l\u00f8per sammen med, heier og skryter av den tunge norske l\u00f8peren som med tunge skritt passerer dem i nedoverbakkene.<\/p>\n

Den siste lange motbakken er fra halvveis i l\u00f8pet og opp til 7 km-merket. I disse bakkene passerer vi de luksuri\u00f8se hotellene Sheraton og Hilton.<\/p>\n

M\u00e5lgangen<\/span><\/h3>\n

Fra l\u00f8ypens toppunkt er det stort sett flatt f\u00f8r vi begynner p\u00e5 en lang slak nedoverbakke den siste halvannen kilometeren ned mot m\u00e5lgang p\u00e5 hovedstadens paradeplass, Meskel Square.<\/p>\n

De siste hundre meterne er det tid for en sluttspurt. For f\u00f8rste gang i l\u00f8pet ser jeg 3-tallet p\u00e5 klokken. Det viste seg at GPS eller l\u00f8ype har spilt meg et puss, og klokka fortalte at jeg hadde l\u00f8pt 9,86 km.<\/p>\n

Jaja. Det er ikke s\u00e5 n\u00f8ye. Jeg minner meg selv om at l\u00f8pet ikke har tidtaking (for oss d\u00f8delige), og et klokken viser at jeg har brukt 52.44 p\u00e5 denne litt korte 10-kilometeren. Farten tilsvarer et middels tempol\u00f8p p\u00e5 trening hjemme i Norge.<\/p>\n

\"\"
Samhold:<\/strong> I et l\u00f8p der tida tas bare p\u00e5 elitel\u00f8perne, handler det mer om opplevelser underveis enn \u00e5 komme f\u00f8rst til m\u00e5l. (Foto: Per Gunnar Oseng)<\/figcaption><\/figure>\n

Ved m\u00e5lgang f\u00e5r jeg medaljen som har bilde av levningene til Lucy. Jeg f\u00e5r vann, og jeg fylles av enorm takknemlighet over \u00e5 f\u00e5 oppleve dette l\u00f8pet. Det er helt spesielt \u00e5 v\u00e6re en del av folkefesten. Her hvor verdens folkevandring en gang startet, har massene i dag l\u00f8pt sammen. Meskel Square, l\u00f8pets m\u00e5lomr\u00e5de, eksploderer i farger og jubel. Det f\u00f8les som om hele Addis Abeba danser sammen.<\/p>\n

Etter l\u00f8pet<\/span><\/h3>\n

Etter m\u00e5lgang observerer jeg at mange av de vestlige l\u00f8perne ser innbitte ut rett f\u00f8r de kommer i m\u00e5l. Jeg kjenner meg igjen. Som meg har de nok hatt et litt t\u00f8ft l\u00f8p s\u00e5nn O2-messig. De spurter i m\u00e5l med d\u00f8dsforakt. Flere har musikk p\u00e5 \u00f8ret. Tenk \u00e5 stenge ut denne folkefesten til fordel for en litt bedre prestasjon, tenker jeg.<\/p>\n

Etiopierne derimot, stopper noen meter rett f\u00f8r m\u00e5lgang i store vennegjenger. Det tas selfier, danses og synges. L\u00f8pet er en fest og en feiring. Noen har sv\u00f8pt seg inn i flagget, mens andre har ansiktsmaling og hatter. En jeg passerte tidlig, l\u00f8p med stylter.<\/p>\n

Elitefeltet er i m\u00e5l for lenge siden, og vinneren st\u00e5r p\u00e5 en scene som er inngjerdet og vel utenfor rekkevidde. De er Etiopias stolthet \u2013 men de er p\u00e5 mange m\u00e5ter avsk\u00e5ret fra den store festen i gatene.<\/p>\n

Biniam Mehary er beste mann i m\u00e5l p\u00e5 28.26, og for kvinnene er det Asayech Ayichew som tar seieren p\u00e5 32.14. Det ble hjemmeseier i \u00e5r ogs\u00e5.<\/p>\n

Det f\u00f8rste l\u00f8pet i 2001 ble vunnet av Haile Gebrselassie, og i 2015 ble l\u00f8pet vunnet av olympisk mester p\u00e5 Maraton i Paris 2024, Tamirat Tola. Han reddet den etiopiske \u00e6ren i et OL der l\u00f8pelandet ikke klarte \u00e5 levere som forventet.<\/p>\n

Refleksjoner<\/span><\/h3>\n
\"\"
L\u00f8pslegende:<\/strong> Haile Gebrselassie var til sted og kasta glans over arrangementet. (Foto: arrang\u00f8ren)<\/figcaption><\/figure>\n

Tilbake p\u00e5 gjestehuset oppdaget jeg at vi fortsatt ikke hadde vann. Hverken i dusjen eller p\u00e5 toalettet. Et vaskefat, vannkoker og en klut fikk gj\u00f8re nytten. Heldigvis hadde vi tilgang p\u00e5 rikelig med rent vann i en t\u00f8nne.<\/p>\n

Det sl\u00e5r meg at l\u00f8ping og trening, slik vi mosjonister i Norge holder p\u00e5, er en sv\u00e6rt privilegert aktivitet. Vi har tid og penger til \u00e5 satse mot neste gatel\u00f8p, og vi bruker bedre utstyr enn mange av de afrikanske eliteut\u00f8verne.<\/p>\n

Jeg f\u00f8lte meg litt dum da jeg som rik nordmann l\u00f8p rundt i nytt og fint treningsutstyr i Addis. Men det er kanskje ikke s\u00e5 dumt \u00e5 bli ydmyket litt av og til.<\/p>\n

Alle de str\u00e5lende og varme menneskene som m\u00f8ter deg i Etiopia, f\u00e5r meg videre til \u00e5 reflektere. Hva er det som skaper denne gleden midt oppi alle utfordringene?<\/p>\n

Hva kan vi l\u00e6re?<\/span><\/h3>\n

Etiopiernes livsstil har verdier vi kan l\u00e6re av.<\/p>\n

De beveger seg naturlig nok mye mer enn oss. Mange beveger seg over lange avstander til fots hver dag. De har mer fysisk kontakt med hverandre. Det er veldig vanlig \u00e5 se gutter holde hender n\u00e5r de g\u00e5r p\u00e5 gaten sammen, og n\u00e5r man m\u00f8tes m\u00e5 det klemmes (flere ganger).<\/p>\n

Religion er viktig i Etiopia. Alle hilser hverandre med \u00abGuds fred\u00bb. Man kan innvende at religion ogs\u00e5 har negative aspekter. Likevel tror jeg at fokuset p\u00e5 noe st\u00f8rre, og h\u00e5pet om noe bedre, gir styrke til hverdagen. Vi er en del av noe st\u00f8rre. Ikke bare meg, meg, meg.<\/p>\n

I tillegg tvinger lavere levestandard etiopiere flest til \u00e5 prioritere de viktigste tingene i livet. Materiell velstand er b\u00e5de nordmenns st\u00f8rste gave og st\u00f8rste forbannelse.<\/p>\n

M\u00e5ltidsfelleskapene tror jeg ogs\u00e5 er en n\u00f8kkel. I Norge g\u00e5r vi glipp av en del n\u00e5r vi spiser hver for oss foran en skjerm. I Etiopia spiser man gjerne middagen med hendene og fra samme fat. N\u00e6rhet og fellesskap.<\/p>\n

Vi gj\u00f8r rett i \u00e5 fortsette med treningen og l\u00f8pingen slik vi er vant til. Jeg tror ingen nordmenn blir lykkeligere av \u00e5 legge joggeskoene p\u00e5 hylla. Men jeg tror vi har mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 tiln\u00e6rme oss noen verdier fra den etiopiske livsstilen. S\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 v\u00e6re takknemlige for at vi bor i et lite privilegert hj\u00f8rne av verden. Kanskje vi kan bruke v\u00e5r privilegerte status til \u00e5 gj\u00f8re noe bra for andre?<\/p>\n

M\u00f8tet med eliten<\/span><\/h3>\n

I forbindelse med Great Ethiopian Run traff jeg p\u00e5 flere eliteut\u00f8vere. Jeg fikk til og med en selfie med kvinnenes verdensrekordholder p\u00e5 maraton, Ruth Chepngetich fra Kenya. Hun var med for \u00e5 kaste glans over arrangementet (men l\u00f8p ikke). Det var ogs\u00e5 en annen kenyansk legende ved navn Moses Tanui til stede under arrangementet. Han var med da vi dagen f\u00f8r l\u00f8pet hadde \u00abmorning shakeout\u00bb.<\/p>\n

Jeg fikk ogs\u00e5 hilst kort p\u00e5 Haile Gebrselassie. \u00abGreetings from Norway\u00bb, fikk jeg sagt, og han lyste opp i et enormt smil.<\/p>\n

Men det var ikke eliten som satte spor. Det var felleskapet, varmen og alle m\u00f8tene med menneskene.<\/p>\n

Vi har mye \u00e5 l\u00e6re av menneskene som kommer fra samme sted som oss. Menneskehetens vugge. Men, da jeg satte meg p\u00e5 flyet hjem, gledet jeg meg til \u00e5 komme hjem og sjekke om kondisen hadde tatt et sjumilssteg etter et \u00e5tte-dagers h\u00f8ydeopphold. Kanskje kan jeg l\u00f8pe noen sekunder raskere i neste gatel\u00f8p? Men da m\u00e5 jeg kanskje ha meg noen nye sko.<\/p>\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Morgenen i Addis Abeba er sval p\u00e5 grensen til kj\u00f8lig. Gule l\u00f8petr\u00f8yer str\u00f8mmer inn fra alle kanter til Great Ethiopian Run. 50\u00a0000 er p\u00e5meldt og det markeres dobbelt jubileum i \u00e5r. L\u00f8pet fyller 25 \u00e5r, og det er 50 \u00e5r siden levningene av \u00abverdens f\u00f8rste menneske\u00bb, Lucy, ble funnet i Etiopia. L\u00f8pet ble startet av legenden og nasjonalhelten Haile Gebrselassie. <\/p>\n","protected":false},"author":44,"featured_media":12107,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[127,126],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-12106","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2025","category-utgaver-2025"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12106","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/44"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=12106"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12106\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12120,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12106\/revisions\/12120"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/12107"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=12106"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=12106"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=12106"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=12106"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}