![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/12\/Galdhopiggen-foto-Halvor-Mykleby-1024x579.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/12\/Hakon-Gisholt-og-Kjersti-Bislett-foto-Halvor-Mykleby.jpg\")
Kjersti overtales til \u00e5 l\u00f8pe 10 km<\/h2>\n
\u00abJeg spanderer joggesko p\u00e5 deg og setter opp treningsprogram, s\u00e5 l\u00f8per du som min ledsager p\u00e5 10 kilometer i Oslo Maraton til h\u00f8sten.\u00bb<\/p>\n
Kjersti stoppet \u00e5 spise og s\u00e5 dumt p\u00e5 meg.<\/p>\n
\u00abEr du dust? Jeg klarer knapt \u00e5 l\u00f8pe 200 meter. Glem det.\u00bb<\/p>\n
\u00abTror deg ikke. Jeg vet at du klarer det. Jeg setter opp et treningsprogram, fikser et par joggesko til deg, og s\u00e5 mestrer vi det sammen?\u00bb<\/p>\n
Etter et taust m\u00e5ltid med mye tenking, rakte Kjersti meg h\u00e5nden som bekreftelse p\u00e5 at utfordringen var akseptert.<\/p>\n
Hun trente og forberedte seg, og for f\u00f8rste gang i sitt tjueen\u00e5rige liv festet hun startnummer p\u00e5 brystet i midten av september. I det yrende folkelivet p\u00e5 R\u00e5dhusplassen la vi i fellesskap av g\u00e5rde. Jeg merket straks at treningen hennes hadde gitt resultater. Skravla gikk like lett som beina, og kilometer etter kilometer ble tilbakelagt i fint tempo. En dr\u00f8y kilometer f\u00f8r m\u00e5l passerte vi Akershus festning.<\/p>\n
\u00abHer satt jeg i fjor p\u00e5 denne tiden med heroinspr\u00f8yte i armen.\u00bb<\/p>\n
Ordene traff meg overraskende hardt. Jeg hadde sett andre jenter med spr\u00f8yter i omr\u00e5det, men jenta som trippet s\u00e5 sporty ved siden av meg? Var det mulig? Jeg kjente en blanding av tristhet og stolthet. Tristhet for Kjerstis s\u00f8rgelige fortid. Stolthet for den hun var i dag, og for at jeg hadde f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5 deler av forvandlingsprosessen hennes. Jeg var r\u00f8rt. Kjente trykket \u00f8ke i \u00f8ynene, og da vi spurtet over m\u00e5lstreken noen minutter senere, klarte jeg ikke \u00e5 holde t\u00e5restr\u00f8mmen tilbake. Dette var sterkt. Jeg hadde triumfert plasseringsmessig en lang rekke ganger tidligere i Oslo Maraton, men dette f\u00f8ltes som i s\u00e6rklasse den st\u00f8rste seieren. Ikke minst var det et stort \u00f8yeblikk og r\u00f8rende \u00e5 m\u00f8te Kjerstis stolte familie i m\u00e5lomr\u00e5det etter at hun hadde fullf\u00f8rt sitt livs f\u00f8rste l\u00f8p.<\/p>\n
Jubileumstur p\u00e5 Galdh\u00f8piggen<\/h2>\n
\u00abEr alle klare?\u00bb<\/p>\n
\u00abJa\u00bb!<\/p>\n Et berg av positivitet gjaller over den enorme gruslagte parkeringsplassen. Vi er hundre personer, ikledd vindjakker, og med luer godt trukket nedover \u00f8rene. Alle strutter av optimisme. Den kj\u00f8lige h\u00f8stvinden som biter i ansiktene v\u00e5re, klarer ikke \u00e5 legge en demper p\u00e5 stemningen. Noen i gruppen har allerede tr\u00e5kket beina inn i klatreselen og strammet den rundt midjen, mens andre har den hengende fastspent p\u00e5 sekken. Alle er vi forventningsfulle og spente p\u00e5 timene og h\u00f8ydemeterne som ligger foran oss. Og ikke minst \u2013 steinene. Stein p\u00e5 stein, og atter stein, kun avbrutt av den lumske Styggebreen.<\/p>\n \u00abDa setter vi i gang!\u00bb<\/p>\n Jeg peker mot turguiden, som starter \u00e5 vandre i retning den uendelige blandingen av store og enda st\u00f8rre stein. Jeg holder tak i Kjerstis h\u00f8yre overarm, og vi beveger oss langsomt bakerst i slangen av mennesker som snor seg inn i stein\u00f8det.<\/p>\n \u00abHva er det med deg og stein, H\u00e5kon? Har du en eller annen fetisj i den retningen?\u00bb<\/p>\n Den blide, unge jenta ser flirende opp p\u00e5 meg.<\/p>\n \u00abDette er jo prikk likt da vi gikk til Kyrkja i fjor. Stein s\u00e5 langt \u00f8yet kan se.\u00bb<\/p>\n \u00abJeg hater stein. Hadde det ikke v\u00e6rt for at dette er v\u00e5rt ti\u00e5rsjubileum, og vi m\u00e5 markere det ved \u00e5 n\u00e5 toppen av Norge, hadde vi sikkert vandret langs en idyllisk elv eller p\u00e5 en moselagt fjellstrekning. Ikke stein, i alle fall.\u00bb<\/p>\n Jeg sklir p\u00e5 en stein og st\u00f8tter meg p\u00e5 vandrestaven.<\/p>\n \u00abDessuten er det ekstra krevende \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 slikt steinete og ujevnt underlag n\u00e5r vi ikke ser. Og ekstra krevende skal det v\u00e6re n\u00e5r vi markerer et s\u00e5 mektig jubileum.\u00bb<\/p>\n Foran oss g\u00e5r par etter par. Blinde som holder fast i den ene armen til motiverte ungdommer. Rusfrie ungdommer, som for f\u00e5 m\u00e5neder siden var tungt rusavhengige. Noen kokainvrak, noen heroinister, andre makkafreaker eller som Tommy, en salig r\u00f8re av hele miksen.<\/p>\n Felles for dem alle er at da var de s\u00e5 skakkj\u00f8rte og syke av dop, abstinenser og psykiske utfordringer at flere, inkludert dem selv, betraktet dem som nederst p\u00e5 samfunnets rangstige. N\u00e5 vandrer de skritt for skritt oppover i steinr\u00f8ysen mot toppen av Norge. Sv\u00e6rt f\u00e5 av dem, om noen, har tidligere g\u00e5tt i slikt ulendt fjellterreng. N\u00e5 forflytter de ikke bare seg selv gjennom stein\u00f8rkenen, men har ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 man\u00f8vrere hver sin blinde trygt opp p\u00e5 Norges tak. Jeg kjenner at jeg er stolt av hver eneste en i gruppen. B\u00e5de av de som, i likhet med meg selv, bokstavelig talt stoler blindt p\u00e5 v\u00e5re rusavhengige venner. Team RP-gjengen, som er med p\u00e5 \u00e5 vise tillit til en gruppe som s\u00e5rt trenger det. Og ikke minst er jeg stolt av ledsagerne. Ivrig styrer de seg selv ut i de vanskelig fremkommelige partiene slik at deres synshemmede turpartnere skal f\u00e5 best mulig underlag \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Fy fader, hvor stolt jeg er av dem. Gjengen ingen venter at skal levere, leverer \u2013 hver gang.<\/p>\n \u00abDet er kult \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 denne jubileumsturen.\u00bb<\/p>\n Kjersti leder meg utenom en spiss stein i leggh\u00f8yde.<\/p>\n \u00abMamma, pappa og s\u00f8sknene mine sier stadig vekk at de er stolte av meg, og n\u00e5 kjenner jeg p\u00e5 den f\u00f8lelsen selv ogs\u00e5. Den er det mange \u00e5r siden jeg har kjent p\u00e5.\u00bb<\/p>\n Hun legger den h\u00f8yre armen sin bak p\u00e5 ryggen, og jeg kan signalet \u2013 smalt parti, g\u00e5 rett bak.<\/p>\n \u00ab\u00c5ssen g\u00e5r det med baktroppen?\u00bb<\/p>\n Tommy st\u00e5r ved siden av tras\u00e9en og venter p\u00e5 oss.<\/p>\n \u00abFint. Vi skal g\u00e5 bakerst til breen. Kjersti har kontroll p\u00e5 at vi f\u00e5r med oss alle. Orker du \u00e5 henge p\u00e5?\u00bb<\/p>\n Jeg dulter vennskapelig til kompisen min, men bommer, og bevegelsen blir i stedet en dytt ut i l\u00f8se luften. Vi rusler videre, baktroppens duo har blitt en troika.<\/p>\n \u00abHar dere alltid avsluttet hver sesong med en fjelltur som denne?\u00bb<\/p>\n \u00abJa.\u00bb<\/p>\n Tommy og jeg svarer samtidig.<\/p>\n \u00abHvert eneste \u00e5r etter at vi har hatt andre innledende samlinger, har m\u00e5let v\u00e6rt det samme. At vi avrunder med en strabasi\u00f8s fjelltur som vi kan v\u00e6re ekstra stolte av. H\u00f8ydepunktet var selvsagt det \u00e5ret vi gikk firefjellsturen i byen over alle byer, Vestlandets hovedstad, Bergen\u00bb, skryter jeg.<\/p>\n \u00abBreiflabb.\u00bb<\/p>\n Tommy fnyser av meg.<\/p>\n \u00abDet jeg tenker p\u00e5 som et av de mest imponerende h\u00f8ydepunktene, var da hele gjengen l\u00f8p Birken. Du skulle sett \u00f8ynene p\u00e5 tyrilielevene da H\u00e5kon p\u00e5 vintersamlingen fortalte dem at de fire m\u00e5neder senere skulle l\u00f8pe og ledsage i det t\u00f8ffe terrengl\u00f8pet. De trodde mannen var splitter pine gal. Og det er han jo ogs\u00e5.\u00bb<\/p>\n Kjersti ler og styrer meg unna en ny skarp stein som er velegnet til \u00e5 kunne treffe i kneh\u00f8yde.<\/p>\n \u00abHvordan gikk det?\u00bb<\/p>\n \u00abDet var r\u00e5tt. Selv om jeg ikke s\u00e5 reaksjonen deres da jeg informerte om at vi skulle l\u00f8pe Birken, h\u00f8rte jeg tydelig p\u00e5 blandingen av plutselig taushet og sukking at det var langt utenfor komfortsonen. Samtidig er det ekstra artig \u00e5 lykkes n\u00e5r vi setter oss h\u00e5rete m\u00e5l, og det gjorde vi. Faktisk stilte alle p\u00e5 startstreken.\u00bb<\/p>\n Jeg snubler i det ujevne steinunderlaget, og drar meg opp p\u00e5 beina med et fast grep i Kjerstis overarm.<\/p>\n \u00abJeg husker jeg l\u00f8p sammen med en jente. Hun var ikke spesielt begeistret for trening, men hadde forbannet seg p\u00e5 at hun skulle klare det. Jeg hadde kondisen og hun synet. Vi fokuserte p\u00e5 godt samarbeid og hum\u00f8r, og feide gjennom l\u00f8ypen. De siste to\u2013tre<\/p>\n kilometerne ble hun s\u00e5 ivrig p\u00e5 \u00e5 rekke dr\u00f8mmetiden hun p\u00e5 forh\u00e5nd hadde satt seg at det ble rene langspurten.\u00bb<\/p>\n Jeg merker at jeg dr\u00f8mmer meg tilbake til den stolte dagen.<\/p>\n \u00abPar etter par kom vi i m\u00e5l, og da premieutdelingen startet, kalte Birken-arrang\u00f8ren alle de dr\u00f8yt femti deltagerne opp p\u00e5 seierspodiet foran H\u00e5kons hall p\u00e5 Lillehammer. Det var mektig \u00e5 st\u00e5 der samlet med hele gjengen mens speakeren fortalte om Vinn\u2013Vinn-samarbeidet. Publikum klappet entusiastisk, og alle femti fikk premier til dundrende We are the Champions over h\u00f8yttaleranlegget.\u00bb<\/p>\n \u00abJeg f\u00e5r g\u00e5sehud n\u00e5r du forteller.\u00bb<\/p>\n Kjersti stopper og ser p\u00e5 meg.<\/p>\n \u00abLitt samme f\u00f8lelsen som da vi l\u00f8p sammen over m\u00e5lstreken i Oslo maraton i fjor. Da du utfordret meg til \u00e5 l\u00f8pe som ledsager, tenkte jeg at du var skrudd i hodet som spurte meg, men fy fader, s\u00e5 mye det betydde \u00e5 faktisk klare det.\u00bb<\/p>\n Jeg smiler i regnet.<\/p>\n \u00abJeg husker en journalist kom bort til et par av v\u00e5re som hadde l\u00f8pt Birken\u00bb, fortsetter jeg.<\/p>\n \u00abHan var fra en lokalavis der tyrilielevene hadde sitt hjemsted. Etter intervjuet ringte eleven hjem til sin far og fortalte at han m\u00e5tte lese lokalavisen p\u00e5 mandag.<\/p>\n \u00abHva faen er det n\u00e5 du har gjort?\u00bb hadde faren spurt, hvorp\u00e5 den rusavhengige eleven svarte: \u00abNei, nei, det er ikke noe slikt. Du vil bli stolt, pappa.\u00bb<\/p>\n Utdrag fra boka \u00abBl\u00e5lys og hvitt pulver\u00bb av H\u00e5kon Gisholt, tilrettelagt for Kondis av Else Husa<\/i><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" H\u00e5kon Gisholt forteller i boka \u00abBl\u00e5lys og hvitt pulver\u00bb om prosjektet \u00abVinn-Vinn\u00bb der rusavhengige i behandling ved Tyrilistiftelsen ledsager synshemmede med retinitis pigmentosa (RP) p\u00e5 krevende turer. Prosjektet har ti\u00e5rsjubileum i \u00e5r og har v\u00e6rt en udelt suksess. ![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/12\/Kjersti-og-Hakon-Oslo-Maraton.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/12\/Galdhopiggen-2-foto-Halvor-Mykleby.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/12\/Pa-toppen-foto-Halvor-Mykleby.jpg\")
\nKjersti overtales til \u00e5 l\u00f8pe 10 km<\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":11786,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[125],"tags":[103],"post_flags":[],"class_list":["post-11785","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-8-2024","tag-kryssord"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11785","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11785"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11785\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12073,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11785\/revisions\/12073"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11786"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11785"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11785"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11785"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11785"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}