{"id":11665,"date":"2024-10-23T20:30:59","date_gmt":"2024-10-23T20:30:59","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=11665"},"modified":"2024-10-24T07:20:36","modified_gmt":"2024-10-24T07:20:36","slug":"smastoffet-14","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=11665","title":{"rendered":"Sm\u00e5stoffet"},"content":{"rendered":"

En norsk juniorverdensmester<\/span><\/h2>\n
\"\"
Jubel:<\/strong> Andreas Fjeld Halvorsen n\u00e6rmest fl\u00f8y inn til gull p\u00e5 3000 m i junior-VM i Peru. (Foto: European Athletics)<\/figcaption><\/figure>\n

HISTORISK:<\/b><\/span> Andreas Fjeld Halvorsen klarte det ingen norsk mellom- eller langdistansel\u00f8per har klart f\u00f8r \u2013 \u00e5 ta gull i U20-VM i friidrett.<\/p>\n

Det gjorde Andreas p\u00e5 3000 meteren under VM i Lima i Peru i slutten av august. Faktisk var 19-\u00e5ringen f\u00f8rste ikke-afrikanske herrel\u00f8per som siden junior-VMs begynnelse i 1986, har tatt gull p\u00e5 3000 m, 5000 m eller 10\u00a0000 m.<\/p>\n

Andreas Fjeld Halvorsen avgjorde l\u00f8pet p\u00e5 de siste 200 meterne og vant p\u00e5 8.20,56. Det er et godt stykke bak persen hans p\u00e5 7.47,04, men mesterskapsl\u00f8p er gjerne mer taktiske, og det \u00e5 kunne avgj\u00f8re slike l\u00f8p med en sterk avslutning kan bli en verdifull ferdighet \u00e5 ha med seg ogs\u00e5 i framtida.<\/p>\n

Kenyanske Denis Kipkoech ble nummer to, 23 hundredeler bak nordmannen, mens britiske Edward Bird ble nummer tre ytterligere to tideler bak. Svenske Karl Ottfalk l\u00f8p inn til en fin femteplass med 8.23,14.<\/p>\n

Gullet inspirerer Andreas Fjeld Halvorsen til videre satsing. I et intervju med TV2 nylig fortalte han at han kommende sesong vil v\u00e6re l\u00f8per p\u00e5 heltid. Lista legges h\u00f8yt:<\/p>\n

\u2013 M\u00e5let er \u00e5 bli best og v\u00e6re med og kjempe om de store internasjonale medaljene p\u00e5 seniorniv\u00e5.<\/p>\n\n\n

\n\n\n
\"\"
Vellykket comeback:<\/strong> Ti \u00e5r etter sitt forrige maratonl\u00f8p kunne H\u00e5kon Brox bryte m\u00e5lseilet som vinner av Oslo Maraton. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\n

Tok ti \u00e5rs pause \u2013 vant Oslo Maraton<\/span><\/h2>\n

COMEBACK: <\/b>Vinteren 2014 l\u00f8p H\u00e5kon Brox Tokyo Marathon p\u00e5 2.18.52 og kvalifisert seg til EM i Z\u00fcrich et halv\u00e5r seinere. Der l\u00f8p han inn i til 33. plass med 2.21.47.<\/p>\n

I intervjuet med Kondis etter EM-l\u00f8pet fortalte han at han skulle ta en lang pause, men at det antakelig ville bli noen lokale l\u00f8p ut p\u00e5 h\u00f8sten.<\/p>\n

At pausen fra maratonl\u00f8p \u2013 og andre st\u00f8rre l\u00f8p \u2013 skulle vare i hele ti \u00e5r, l\u00e5 imidlertid ikke i korta. Heller ikke at comebacket skulle v\u00e6re s\u00e5 skikkelig som det ble, n\u00e5r det f\u00f8rst skjedde.<\/p>\n

For da han stod p\u00e5 startstreken i Oslo Maraton som 38-\u00e5ring n\u00e5 i h\u00f8st, var han nesten like godt trent som i glansdagene.<\/p>\n

\u2013 Jeg begynte \u00e5 trene intervaller sist vinter, og da det viste seg \u00e5 gi jevn framgang, inspirerte det. N\u00e5 f\u00f8r Oslo Maraton har jeg hatt tre m\u00e5neder med mer spesifikk oppbygging til maratonl\u00f8pet. Talentet mitt for maraton er at jeg t\u00e5ler \u00e5 trene, s\u00e5 da m\u00e5 jeg legge inn kilometerne, fortalte Brox og la til at han hadde v\u00e6rt oppe i 200 km i uka p\u00e5 det meste.<\/p>\n

Vinnertida hans i Oslo ble 2.25.28 i ei p\u00e5 langt n\u00e6r flat l\u00f8ype.<\/p>\n

S\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om det blir ti \u00e5r til neste gang han l\u00f8per maraton.<\/p>\n

\u2013 Det er artig \u00e5 konkurrere og moro \u00e5 vinne, men med jobb og familie s\u00e5 er det mange hensyn \u00e5 ta, sa mannen som i den ti \u00e5r lange konkurransepausen fra l\u00f8ping har holdt seg i form med blant annet skikj\u00f8ring og sykling.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

1,856<\/strong> millioner mennesker var medlem i ordin\u00e6re norske idrettslag ved siste \u00e5rsskifte. Dette var en 1,22 prosents \u00f8kning fra forrige \u00e5rsskifte.\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Stavhopp \u00f8kte\u00a0<\/span>livslengden mest<\/span><\/h2>\n
\"\"
Sk\u00e5rer h\u00f8yest:<\/strong> I den ferske unders\u00f8kelsen var det stavhopperne som kom best ut n\u00e5r konkurransen handler om \u00e5 leve lenge. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\n

BONUS\u00c5R:<\/b><\/span> <\/b>Det er ingen hemmelighet at idrettsfolk i snitt lever lenger enn de som i liten grad driver fysisk aktivitet. N\u00e5 viser en studie gjort av European Research Institute for the Biology of Ageing at den idretten som kommer aller best ut, er stavhopp, tett fulgt av turn.<\/p>\n

Mer enn 95\u00a0000 toppidrettsut\u00f8vere fra 183 land og 44 ulike idretter var med i unders\u00f8kelsen. 95,5 prosent av ut\u00f8verne var menn, og m\u00e5let var \u00e5 finne ut hvilke idretter som \u00f8kte livslengden mest.<\/p>\n

B\u00e5de utholdenhetsidretter og idretter med krav til styrke og koordinasjon kom godt ut. Stavhoppere og turnere levde i snitt 8,4 og 8,2 \u00e5r lenger enn normalbefolkningen. Ogs\u00e5 racketidretter som tennis og badminton kom h\u00f8yt opp p\u00e5 lista med 5,7 ekstra leve\u00e5r. Kondisjonsidretter som roing og l\u00f8ping var i det \u00f8vre sjiktet med 4,6 og 4,4 bonus\u00e5r.<\/p>\n

Det var ogs\u00e5 en del idretter som hadde negativ innvirkning p\u00e5 antall leve\u00e5r. D\u00e5rligst ut kom sumobryting med hele 9,8 tapte leve\u00e5r, noe som kan ha med overvekt \u00e5 gj\u00f8re. Mer overraskende var det for forskerne at volleyballspillere havna nest nederst med 5,4 \u00e5r i minus.<\/p>\n

Overraskende var det ogs\u00e5 at kvinner i snitt kom mye d\u00e5rligere ut enn menn. Forskerne tror det kan ha noe med at kvinner i snitt lever lenger enn menn og at de slik sett har mindre \u00e5 hente ved \u00e5 drive idrett.<\/p>\n

Uansett er en slik enkeltstudie ikke nok til \u00e5 kunne konkludere med sikkerhet, og det h\u00f8res ikke umiddelbart logisk ut at stavhopp forlenger livet mens volleyball forkorter det. Men det er likevel mye som tyder p\u00e5 at aktiviteter som setter krav til b\u00e5de utholdenhet, styrke og koordinasjon, kan gi \u00e5r til livet og forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 liv til \u00e5ra.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Nesepusting under NIH-lupen<\/span><\/h2>\n
\"\"
Trening med teip:<\/strong> Mr. Pimp Lotion er en av dem som har promotert nesepusting, og n\u00e5 har ogs\u00e5 forskere begynt \u00e5 studere hvor godt det fungerer. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\n

TEST:<\/b><\/span> <\/b>Mange har i den seinere tid sl\u00e5tt et slag for nesepusting b\u00e5de under trening og ellers. Noen g\u00e5r s\u00e5 langt at de teiper igjen munnen enten de skal sove eller springe.<\/p>\n

En forskergruppe ved Norges idrettsh\u00f8gskole (NIH) gjorde en unders\u00f8kelse der fors\u00f8kspersoner p\u00e5 godt mosjonistniv\u00e5 l\u00f8p b\u00e5de med lukka og \u00e5pen munn.<\/p>\n

Hovedkonklusjonen deres var at det ikke var s\u00e6rlig forskjell p\u00e5 de to pustem\u00e5tene i rolig og moderat fart. Men n\u00e5r fors\u00f8kspersonene ble bedt om \u00e5 l\u00f8pe i VO2-maks-hastighet s\u00e5 lenge de klarte, s\u00e5 holdt de ut ett minutt lenger n\u00e5r de fikk puste gjennom munnen.<\/p>\n

Dersom de som l\u00f8p med bare nesepusting fikk lov til \u00e5 bruke munnen n\u00e5r de var helt utslitt, s\u00e5 klarte de i snitt \u00e5 l\u00f8pe et halvminutt ekstra i samme fart.<\/p>\n\n\n

\n\n\n
\"\"
Fin trippel:<\/strong> Med norsk rekord, EM-gull og seier i New York City Half har Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal helt klart hatt et godt halvmaraton\u00e5r. (Foto: Einar S\u00f8ndeland)<\/figcaption><\/figure>\n

Norsk halvmaraton- og\u00a0<\/span>10 km-rekord i K\u00f8benhavn<\/span><\/h2>\n

REKORDREGLER:<\/b><\/span> <\/b>K\u00f8benhavn Halvmaraton har bare \u00e9n distanse p\u00e5 programmet, men det ble likevel satt norsk rekord p\u00e5 to ulike distanser.<\/p>\n

Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal forbedra sin egen halvmaratonrekord med 39 sekunder, til 1.06.55.<\/p>\n

S\u00e5 vil de med godt minne sp\u00f8rre om ikke Ingrid Kristiansen l\u00f8p p\u00e5 1.06.40 under NM i Sandnes i 1987? Jo, hun gjorde det, men l\u00f8ypa var ikke kontrollm\u00e5lt etter IAAFs regler,
og tida ble f\u00f8lgelig heller ikke godkjent av IAAF. Den st\u00e5r imidlertid oppf\u00f8rt p\u00e5 Det norske Friidrettsforbundets rekordliste, dog med en asterisk som forteller at l\u00f8ypa ikke var godkjent av IAAF.<\/p>\n

\"\"
I kjelleren:<\/strong> Jakob Ingebrigtsen kunne muligens passert 10 km noen sekunder fortere, men da han kom i m\u00e5l p\u00e5 halvmaratonl\u00f8pet i K\u00f8benhavn, hadde han tatt ut alt. (Foto: Einar S\u00f8ndeland)<\/figcaption><\/figure>\n

Konklusjonen f\u00e5r uansett v\u00e6re at Karoline l\u00f8p fortere enn noen annen norsk kvinne har gjort i ei godkjent l\u00f8ype, og hun gjorde det med disse fire jevne 5 kilometerne:<\/p>\n

15.52 \u2013 15.57 \u2013 16.00 \u2013 15.44 + 3.23 (3.05-fart) p\u00e5 siste 1,1 km.<\/p>\n

Jakob Ingebrigtsen fikk p\u00e5 sin side en strabasi\u00f8s halvmaratondebut, i stor grad for\u00e5rsaka at han hang med teten i 10 km. Oppsida var at han satte norsk rekord med milpassering p\u00e5 27.27 \u2013 f\u00f8r han stoppa og vekselvis l\u00f8p og gikk til m\u00e5l p\u00e5 1.03.13.<\/p>\n

Siden Jakob fullf\u00f8rte halvmaratonl\u00f8pet, og siden 10 km-passeringen l\u00e5 mindre enn 5 km i luftlinje fra startpunktet og mindre enn 10 m lavere, kan 10 km-tida godkjennes som norsk rekord. Den gamle hadde Zerei Kbrom Mezngi som l\u00f8p p\u00e5 27.39 fra Valencia i 2021.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

40,71<\/strong> prosent av medlemmene i norske idrettslag var ved siste \u00e5rsskifte kvinner. Det var en \u00f8kning fra \u00e5ret f\u00f8r, men en nedgang sammenlignet med topp\u00e5ret 2018.           <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>
\n

Lisens\u00f8kning  til besv\u00e6r<\/h2>\n\n\n\n

AVGIFT P\u00c5 AKTIVITET:<\/strong> Norges Skiforbund har i likhet med en rekke andre s\u00e6rforbund en obligatorisk lisens for de som \u00f8nsker \u00e5 delta i forbundets konkurranser.<\/p>\n\n\n\n

Foran kommende skisesong har Skiforbundet valgt \u00e5 \u00f8ke lisensen ganske s\u00e5 dramatisk. Den utvida \u00e5rslisensen som ogs\u00e5 omfatter en forsikringsordning, \u00f8ker for langrenn fra 880 kroner i 2024 til 1990 kroner i 2025. <\/p>\n\n\n\n

Dette har vakt b\u00e5de undring og harme blant de som har glede av \u00e5 delta i skirenn. Rustad-l\u00f8per Trond Inge Carlsen formulerte det slik i et kritisk Facebook-innlegg: <\/p>\n\n\n\n

\u00abLisensen har i mange \u00e5r ligget p\u00e5 800 kr, og i \u00e5r \u00f8kte den med 80 kr. Til neste \u00e5r \u00f8ker den plutselig med 1110 kr \u2013 en \u00f8kning p\u00e5 126 prosent! Greit nok at vi lever i dyrtid, men dette er hinsides. Og dette skjer uten informasjon eller forklaring, verken i utsendt mail til ut\u00f8verne eller p\u00e5 hjemmesiden til Norges Skiforbund.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Dog skal det sies at Skiforbundet har med en \u00e9n-setnings forklaring p\u00e5 \u00f8kningen p\u00e5 sin heimeside: <\/p>\n\n\n\n

\u00abStadig flere benytter seg av forsikringen i Skilisensen. Det medf\u00f8rer h\u00f8yere skadeutbetalinger som \u2013 dessverre \u2013 gir dyrere forsikring og h\u00f8yere egenandeler.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Oscar Franz\u00e9n er en av dem som ikke helt godtar Skiforbundets forklaring, og han skriver f\u00f8lgende i en kommentar p\u00e5 forbundets Facebook-side: <\/p>\n\n\n\n

\u00abHer m\u00e5 vi f\u00e5 se statistikk som underbygger argumentene som brukes for \u00e5 forsvare \u00f8kningen \u2026 Hva er det vi gj\u00f8r feil hvis skadene \u00f8ker med over 100 prosent? Trener vi feil, bruker vi feil utstyr? Basert p\u00e5 dette b\u00f8r forbundet vurdere \u00e5 differensiere kostnaden basert p\u00e5 hvor risikoen er st\u00f8rst. Jeg har mine teorier \u2013 men vil ha fakta presentert.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Enda krassere er styret i Harstad Alpinklubb som skriver f\u00f8lgende i et leserinnlegg i Harstad Tidende: <\/p>\n\n\n\n

\u00abI et aktivt Ski-Norge vil differansen mellom den samlede prosentvise \u00f8kningen og kostnads\u00f8kningen p\u00e5 forsikringspremien skape et solid overskudd som vi mistenker g\u00e5r rett inn i toppidretten og ikke til bredde-idretten.<\/p>\n\n\n\n

Vis meg den forsikringstaker som ville godkjent en \u00f8kning p\u00e5 121 prosent! I en vanlig situasjon ville vi da byttet forsikringsselskap. Gjennom lisensordningen har vi ikke denne muligheten, all den tid lisensforsikringen er monopolisert. Skal ungdommene f\u00e5 delta p\u00e5 renn i vinter, m\u00e5 foresatte ha betalt lisensen deres.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Og det er ikke bare ungdommer med ski p\u00e5 beina som blir skadelidende av lisensen. Nylig snakka jeg med en habil veteranl\u00f8per som hadde tenkt \u00e5 melde seg p\u00e5 NM 5 km gatel\u00f8p som var innlagt i Norgesl\u00f8pet p\u00e5 Jessheim. Han var godt i gang med p\u00e5meldingen, men da lisenskravet kom p\u00e5 toppen av startkontingenten, syntes han det ble s\u00e5 dyrt at han valgte \u00e5 stille i gratisl\u00f8pet Nansenparken parkrun i stedet. <\/p>\n\n\n\n

For skil\u00f8pere er det langt vanskeligere \u00e5 finne rimelige renn uten lisenskrav. Engangslisens kan v\u00e6re et alternativ, men n\u00e5r den koster 250 kroner per renn, s\u00e5 er ikke den heller s\u00e6rlig attraktiv for konkurranseglade skil\u00f8pere. <\/p>\n\n\n\n

Norges idrettsforbund f\u00e5r hvert \u00e5r millioner av kroner fra det offentlige for \u00e5 skape aktivitet i befolkningen. Da er det heller ironisk at s\u00e6rforbundene f\u00e5r lov til \u00e5 skattlegge mosjonistene. For jeg ser p\u00e5 ingen m\u00e5te bort fra at en god del av lisenspengene g\u00e5r med til \u00e5 finansiere b\u00e5de elitesatsing og lederl\u00f8nninger.     <\/p>\n\n\n\n

Kommentar
Runar Gilberg<\/strong><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Fysisk aktivitet og h\u00f8yt blodtrykk <\/span><\/h2>\n
\"\"
Positiv effekt:<\/strong> Sj\u00f8l om blodtrykket \u00f8ker akkurat n\u00e5r vi l\u00f8per, s\u00e5 er regelmessig trening med p\u00e5 \u00e5 forhindre at blodtrykket generelt blir for h\u00f8yt. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

FOREBYGGING:<\/b><\/span> <\/b>Unders\u00f8kelser viser at de som er fysisk aktive i snitt har lavere blodtrykk enn inaktive.<\/p>\n

\u2013 Blodtrykket stiger n\u00e5r du trener, og synker til utgangspunktet n\u00e5r du er ferdig med \u00e5 trene. Gj\u00f8r du dette regelmessig, vil det forbli lavt, sier Sigmund Anderssen som er professor ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettsh\u00f8gskole til Norsk Helseinformatikk.<\/p>\n

Han understreker at ogs\u00e5 de som har veldig h\u00f8yt blodtrykk, kan v\u00e6re aktive.<\/p>\n

\u2013 Dersom du ikke har andre tilleggssykdommer, er det ikke s\u00e5 mange forbehold som er n\u00f8dvendig \u00e5 ta. Men dersom du har h\u00f8y risiko for hjerteinfarkt, for eksempel, b\u00f8r du f\u00e5 konkrete r\u00e5d av legen, sier Anderssen.<\/p>\n

Befinner en seg i motsatt ende av skalaen og sliter med lavt blodtrykk, m\u00e5 en v\u00e6re ekstra p\u00e5passelig med \u00e5 f\u00e5 i seg nok v\u00e6ske og salter dersom en trener i varme.<\/p>\n

Professorens anbefalte trening for folk med h\u00f8yt blodtrykk er moderat kondisjonstrening i 40-60 minutter tre ganger i uka. Hardere aktivitet kan ogs\u00e5 v\u00e6re fint, men helst ikke med maksimal innsats. Likedan er det fint \u00e5 spe p\u00e5 med g\u00e5ing.<\/p>\n

\u2013 Men treningen m\u00e5 gj\u00f8res regelmessig. Om alle var regelmessig fysisk aktive, ville debuten av mange sykdommer utsettes, eller kanskje til og med forebygges, avslutter Sigmund Anderssen som sj\u00f8l lever som han l\u00e6rer.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n

Sitatet<\/h2>\n\n\n\n

\u00abJeg g\u00e5r for maraton, det er skummelt og litt g\u00f8y. Det har alltid v\u00e6rt en ting jeg har hatt lyst til \u00e5 gj\u00f8re.\u00bb<\/h3>\n\n\n\n

Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Ny utfordring:<\/strong> Etter \u00e5 ha vunnet fire EM-gull i terrengl\u00f8p og ett p\u00e5 halvmaraton samt satt en rekke norske rekorder \u00f8nsker Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 maraton. Et naturlig siktem\u00e5l kan v\u00e6re Ingrid Kristiansens norske rekord p\u00e5 2.21.06. 34-\u00e5ringen er av Kondis blitt k\u00e5ra til \u00e5rets norske langdistansel\u00f8per hele 18 ganger \u2013 14 ganger som senior og 4 som junior. (Foto: Samuel Hafsahl)<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Kjendis med Kondis<\/h3>\n

Supermosjonist med penn:\u00a0Henrik H. Langeland<\/h2>\n
\"\"
Trener allsidig:<\/strong>\u00a0Henrik H. Langeland\u00a0er n\u00f8ye med \u00e5 legge inn styrke\u00f8kter i treningen\u00a0i tillegg til\u00a0langrenn, sykling, padling og l\u00f8ping. (Foto: Marianne R\u00f8hme)<\/figcaption><\/figure>\n

Henrik\u00a0H.\u00a0Langeland er forfatteren som\u00a0tilbakelegger kilometer p\u00e5 kilometer\u00a0syklende, l\u00f8pende\u00a0eller p\u00e5 langrennsski, gjerne\u00a0innover i Nordmarka, enten alene eller sammen med karakterene i romanene sine.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Du kan ogs\u00e5 finne han\u00a0padlende langs kysten\u00a0n\u00e5r han ikke sitter\u00a0bak PC-en og formulerer historier.\u00a0<\/p>\n

Var det som barn han la grunnlaget? Det var nok det. Ivrig som han var p\u00e5 fotballbanen og i langrennsl\u00f8ypa.\u00a0Men det var ikke det eneste som interesserte han.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg\u00a0drev ogs\u00e5 med orientering og l\u00f8ping, og var med i Sentrumsl\u00f8pet et par \u00e5r f\u00f8r jeg var gammel nok, sier\u00a0Henrik.\u00a0<\/p>\n

Tida\u00a0til unge Langeland\u00a0ble\u00a0faktisk\u00a0s\u00e5 bra at det tok ham\u00a0nesten\u00a025\u00a0\u00e5r \u00e5 sl\u00e5 den.\u00a0<\/p>\n

I dag kan han se tilbake p\u00e5\u00a0mange flotte opplevelser\u00a0og gode tider\u00a0i\u00a0b\u00e5de\u00a0Holmenkollmarsjen, Vasaloppet, Berlin Marathon og\u00a0Mar-cialonga.\u00a0Prestasjonene\u00a0f\u00f8rte han\u00a0opp p\u00e5 supermosjonistlaget til\u00a0Team United\u00a0Bakeries, og langs asfalten\u00a0har han drevet det fram til\u00a02.56\u00a0p\u00e5 maraton\u00a0etter\u00a0at\u00a0han ble veteran.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg trente mye i barndommen.\u00a0P\u00e5\u00a0videreg\u00e5ende\u00a0og i studietida\u00a0ble det mye mindre. Deretter fikk jeg familie og andre interesser, men etter tre barn begynte jeg\u00a0igjen \u00e5 bli mer seri\u00f8s med\u00a0treningen min. Jeg\u00a0kom raskt i bedre form. Det\u00a0var\u00a0som om kroppen\u00a0husket\u00a0hvordan den var\u00a0som\u00a0godt trent, sier Henrik.<\/p>\n

Interessen for trening har ogs\u00e5 preget forfatterskapet hans\u00a0hvor flere av karakterene er opptatt av \u00e5 holde seg i form.<\/p>\n

\u2013 Christian\u00a0von der Hall, hovedpersonen\u00a0i\u00a0Wonderboy, Fyrsten og Showtime, har faktisk vunnet Birkebeinertrippelen, ler han.<\/p>\n

Henrik\u00a0tror ikke han blir en bedre forfatter av \u00e5 trene.<\/p>\n

\u2013 Nei, treningen gj\u00f8r meg ikke bedre til \u00e5 skrive, men fysisk bevegelse er mentalt bra. Trener jeg mye, har jeg det\u00a0rett og slett\u00a0bedre med meg selv.\u00a0<\/p>\n

Marianne R\u00f8hme<\/i><\/strong><\/p>\n

","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En norsk juniorverdensmester HISTORISK: Andreas Fjeld Halvorsen klarte det ingen norsk mellom- eller langdistansel\u00f8per har klart f\u00f8r \u2013 \u00e5 ta gull i U20-VM i friidrett. Det gjorde Andreas p\u00e5 3000 meteren under VM i Lima i Peru i slutten av august. Faktisk var 19-\u00e5ringen f\u00f8rste ikke-afrikanske herrel\u00f8per som siden junior-VMs begynnelse i 1986, har tatt […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":11667,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124],"tags":[81],"post_flags":[],"class_list":["post-11665","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","tag-smastoff"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11665","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11665"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11665\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12022,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11665\/revisions\/12022"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11667"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11665"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11665"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11665"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11665"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}