![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Anikken-Gjerde-Alnaes-treningsdagbok-foto-Marcus-Liebold-DSC_5233.jpg\")
\u2013 F\u00f8rste gang jeg stod opp fra sykesenga etter operasjonen s\u00e5 dirret jeg av anstrengelse. Jeg klarte ikke \u00e5 belaste h\u00f8yre beinet, mens jeg n\u00e5 kan st\u00e5 p\u00e5 det og klarer \u00e5 legge mer og mer vekt p\u00e5 det. S\u00e5 det gikk ganske fort fra at jeg f\u00f8lte meg svak og usikker til at jeg utviklet trygghet til \u00e5 kunne belaste beinet igjen, sier Anikken Gjerde Aln\u00e6s.<\/p>\n
Snaue to uker har g\u00e5tt siden den 30 \u00e5r gamle jenta fra Frogner utenfor Oslo havnet i en alvorlig treningsulykke, der hun kolliderte med en bil og fikk knust knesk\u00e5len samt p\u00e5dro seg bruskskader p\u00e5 l\u00e5rbeinet. Da Kondis bes\u00f8ker langl\u00f8psprofilen p\u00e5 hennes hjemsted i starten av juli, ligger Gjerde Aln\u00e6s p\u00e5 en sofa og hviler. Sporene etter bilp\u00e5kj\u00f8rselen, som p\u00e5 br\u00f8kdeler av ett sekund snudde livet hennes p\u00e5 hodet, er godt synlige. En stor kompress dekker over operasjonss\u00e5ret p\u00e5 h\u00f8yrekneet, mens en skinne stabiliserer b\u00e5de leggen og l\u00e5ret. P\u00e5 fanget hennes ligger en bl\u00e5 skrivebok som hun nettopp har gjort notater i.<\/p>\n
\u2013 Dette er treningsdagboka mi der jeg skriver ned alt jeg gj\u00f8r. Her noterer jeg ogs\u00e5 hvordan jeg f\u00f8ler meg for hver dag. Selv om operasjonen var vanskelig og det tok lang tid \u00e5 sette sammen alle de knuste bitene i knesk\u00e5len igjen, s\u00e5 var jeg s\u00e5 heldig at jeg fikk lov til \u00e5 trene rett etterp\u00e5. Den verste tanken var at jeg skulle v\u00e6re sengeliggende i ukesvis uten \u00e5 kunne b\u00f8ye kneet eller gj\u00f8re noen ting. Jo fortere jeg kan bevege musklene igjen, jo mindre forfaller de, og jo fortere kommer jeg tilbake, sier hun energisk.<\/p>\n Gjerde Aln\u00e6s retter seg opp i sofaen og smiler. Argumentasjonen hennes underbygges av et kroppsspr\u00e5k som utstr\u00e5ler positivitet og optimisme, og dette i en situasjon der tungsinn og fortvilelse ikke hadde v\u00e6rt unaturlig.<\/p>\n Hun legger bort dagboka og henter frem gamle fotografier som viser henne som liten jente med ski p\u00e5 beina. Skadeavbrekket har gitt 30-\u00e5ringen anledning til \u00e5 reflektere over hvem hun er og hvilken betydning skisporten har hatt i livet hennes s\u00e5 langt. Ski, konkluderer hun, er drivkraft og del av hennes identitet.<\/p>\n \u2013 Jeg er oppvokst i en skifamilie. Moren og faren min er tidligere skil\u00f8pere og jeg gikk mitt f\u00f8rste skirenn da jeg var elleve m\u00e5neder gammel. Der har du det. Galskapen startet alts\u00e5 allerede f\u00f8r jeg var ett \u00e5r. Det var egentlig broren min, som er halvannet \u00e5r eldre enn meg, som skulle g\u00e5, men han grein bare, fordi han ikke hadde lyst. S\u00e5 da fikk jeg startnummeret hans og gikk mitt f\u00f8rste barneskirenn. Noen uker tidligere hadde jeg vel akkurat begynt \u00e5 g\u00e5. S\u00e5 skirenn skulle man g\u00e5 i familien min, humrer hun.<\/p>\n Men det er ikke bare skirenn som vekker interessen til den lysh\u00e5rete jenta. Fra ung alder av deltar hun i l\u00f8pskaruseller der hun til de voksnes b\u00e5de underholdning og forbl\u00f8ffelse springer rundt i crocs. Hun er innom orientering, friidrett, spiller fotball, sykler og danser freestyle discojazz. Jentas usedvanlige konkurranseinstinkt f\u00e5r henne til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 alt absolutt hele tiden. Det er som om rastl\u00f8sheten i henne kun blir dempet n\u00e5r hun f\u00e5r lov til \u00e5 konkurrere, presse seg, kjempe i teten. F\u00f8rst det \u00e5 vinne f\u00e5r Anikken i balanse.<\/p>\n Selv om foreldrene hennes oppdrar datteren sin i en \u00e5nd om at fysisk aktivitet f\u00f8rst og fremst handler om trivsel og sosialt samv\u00e6r, jager jenta mestringsf\u00f8lelsen idrett kan gi. Da hun er ti \u00e5r gammel, er det opplagt for henne at hun heller f\u00f8r enn siden skal g\u00e5 p\u00e5 Norges Toppidrettsgymnas (NTG) for \u00e5 bli skil\u00f8per.<\/p>\n \u2013 Det var et m\u00e5l, ja. Noen av de ut\u00f8verne som pappa trente, gikk der og var gode. De gjorde det bra i junior-NM. Noen kvalifiserte seg til og med til VM, og jeg hadde lyst til \u00e5 oppn\u00e5 det samme, forteller hun.<\/p>\n Anikken er ingen barnestjerne. Hun er ikke best. Men talent for skisporten har hun uten tvil. I 2008, i en alder av 14 \u00e5r, tar hun tredjeplassen i Ungdommens Holmenkollrenn. \u00c5ret etter gjentar hun bedriften ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 pallen i sprint i Hovedlandsrennet. Den f\u00f8rste av mange m\u00f8nstringer. Best\u00e5tt. Som \u00e9n av de fem beste fra rennet f\u00e5r hun lov til fremover \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 NTG, avdeling Lillehammer.<\/p>\n Plassen p\u00e5 skolen er et privilegium. Landets beste ungdommer p\u00e5 ski sendes til OL-byen for \u00e5 kombinere videreg\u00e5ende skole og idrett. \u00c5 v\u00e6re blant eliten er en \u00e6re. For Anikken er det fremfor alt en byrde. Omstillingen, det \u00e5 bli revet ut av trygge omgivelser hjemme, rokker ved fundamentet hennes. Det er lett \u00e5 miste balansen n\u00e5 og falle i det bunnl\u00f8se. Hun er tross alt bare 16 \u00e5r og s\u00e5rbar.<\/p>\n \u2013 De fleste jeg gikk i klassen med var fra Lillehammer og bodde hjemme, mens jeg var \u00e9n av noen f\u00e5 som bodde p\u00e5 hybel. Det var mildt sagt en utfordring. Jeg husker hvordan jeg ringte pappa p\u00e5 f\u00f8rste skoledag og sa til ham at \u00abdette her kommer aldri i livet til \u00e5 g\u00e5\u00bb. Da hadde jeg g\u00e5tt en halvtime fra der jeg bodde til skolen, trent, v\u00e6rt p\u00e5 skolen og skulle hjem igjen med en sykkel, en sv\u00e6r bag, rulleski og staver og bare \u2013 jeg var s\u00e5 sliten. Jeg var helt knust, og det var dag \u00e9n av til sammen tre \u00e5r, mimrer hun.<\/p>\n Etter hvert som ukene, m\u00e5nedene g\u00e5r, f\u00e5r hun bedre grep om den nye hverdagen sin, men det koster. Det \u00e5 v\u00e6re sliten har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en forbig\u00e5ende tilstand til \u00e5 bli et varig fenomen. P\u00e5 NTG blir 16-\u00e5ringen m\u00f8tt av et treningsregime som er likt for alle. Synk eller sv\u00f8m. Kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l er u\u00f8nsket.<\/p>\n \u2013 Jeg burde nok lyttet mer til kroppen enn bare \u00e5 pushe gjennom. Den st\u00f8rste feilen jeg kanskje gjorde i den tiden, var at jeg gjorde alt jeg ble fortalt p\u00e5 trening. Kanskje var det et for h\u00f8yt volum, kanskje sov jeg for lite, men jeg ble aldri fortalt om \u00e5 gj\u00f8re store endringer heller. Det var ingen som helt s\u00e5 hvor sliten jeg var. Det var en periode i livet mitt hvor ting var vanskelig og jeg ikke visste helt hvordan kroppen min egentlig var, forteller Anikken.<\/p>\n Men NTG-eleven er skoleflink. Hun gj\u00f8r det bra p\u00e5 trening. Hun gj\u00f8r det bra i renn. Alt er i skj\u00f8nneste orden. Kanskje er hun noe ustabil, men flere toppresultater bekrefter talentet og ikke minst potensialet hennes. Jenta blir juniorverdensmester p\u00e5 rulleski i 2011.<\/p>\n \u00c5ret etter kommer den desidert st\u00f8rste triumfen. Anikken blir juniornorgesmester i sprint i Fauske. Det har \u00e5penbart ikke noe \u00e5 si \u00e5 v\u00e6re litt sliten i ny og ne. Seiersglansen demper lyset fra varsellampene som fremdeles blinker r\u00f8dt. Men milj\u00f8et rundt henne neglisjerer faresignalene og oppfordrer Anikken til stadig \u00e5 trykke p\u00e5 gassen. Raskere. Hardere.<\/p>\n \u2013 Jeg hadde influensa samme uke som jeg tok NM-gullet i sprint, s\u00e5 jeg var egentlig helt \u00f8delagt, men p\u00e5 et eller annet vis gikk det bra allikevel. Men n\u00e5r treningssesongen begynte h\u00f8sten etter at jeg hadde fylt 18, s\u00e5 fikk jeg borreliose av et fl\u00e5ttbitt. Jeg fikk bare beskjed \u00abdu skal p\u00e5 antibiotika\u00bb, men det var ingen som sa til meg at jeg skulle ta det med ro med treningen. S\u00e5 jeg kj\u00f8rte bare p\u00e5 som vanlig og vi l\u00f8p intervaller mens jeg gikk p\u00e5 medisiner. Jeg visste verken hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l jeg skulle stille, eller hva jeg skulle gj\u00f8re, innr\u00f8mmer hun.<\/p>\n \u00d8nsket om \u00e5 bli \u00e9n av Norges beste langrennsl\u00f8pere g\u00e5r p\u00e5 bekostning av helsen. Anikken bryter ned kroppen til den er ute av kontroll. Selv rolige trenings\u00f8kter er plutselig nok til at hun m\u00e5 hvile mye og lenge.<\/p>\n \u2013 Antibiotikaene og stresset gjorde at jeg begynt \u00e5 slite med magen ogs\u00e5. Det hendte at jeg brukte to timer om morgen for \u00e5 roe ned kroppen f\u00f8r jeg i det hele tatt klarte \u00e5 dra ut p\u00e5 trening. Alt f\u00f8ltes bare som en ond spiral som trakk nedover. Ingenting funket, ikke hadde jeg energi. Jeg mistet mye glede og motivasjon det siste \u00e5ret jeg gikk p\u00e5 NTG og fant ut at jeg trengte et fri\u00e5r. Det handlet om at hele kroppen min var i ubalanse og trengte tid til \u00e5 komme seg p\u00e5 en m\u00e5te, forteller hun.<\/p>\n \u00c5rsakene til den manglende fremgangen som Gjerde Aln\u00e6s opplever som avgangselev er tilsynelatende enkle \u00e5 identifisere. Overtrening, infeksjonssykdom, mageproblemer. I et mannsdominert treningsmilj\u00f8, i en idrett som f\u00f8rst og fremst preges av menn, slutter analysen her. Bare at den kommer til kort. \u00c9n vesentlig grunn til motgangen blir aldri satt s\u00f8kelys p\u00e5, fordi den eksisterer det ingen bevissthet rundt. Fysiologien til kvinnekroppen.<\/p>\n \u2013 Borreliosen alene gjorde ikke at jeg slet i s\u00e5 mange \u00e5r, men prevensjonspreparatene jeg tok, har hatt vel s\u00e5 mye \u00e5 si for motgangen. Jeg har hatt problemer siden jeg var 17 og derfor v\u00e6rt s\u00e5 ustabil i prestasjonene. Hver gang leger og gynekologer anbefalte meg ett nytt preparat og sa at det ikke ville hemme meg, stolte jeg p\u00e5 det, men faktum er at ulike prevensjonspreparater er \u00e5rsaken til at kroppen min i lang tid ikke var i vater. Kvinners hormonbalanse er uansett underlagt variasjoner i en menstruasjonssyklus, og prevensjon er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke den ytterligere. En jente med normale svingninger i hormonbalansen vil med andre ord rent fysiologisk sett ikke kunne prestere p\u00e5 toppniv\u00e5 gjennom en fire ukers periode, men treningen vi holdt p\u00e5 med tok ikke hensyn til det. Kroppen min t\u00e5lte verken hardkj\u00f8ret eller totalbelastningen, p\u00e5peker 30-\u00e5ringen i dag.<\/p>\n Jenta retter seg opp i sofaen og griper tak i h\u00f8yre leggen for \u00e5 l\u00f8fte beinet i en annen posisjon. Bestemt, trygg i seg selv og sin sak, fortsetter hun \u00e5 skissere langrennssportens paradigmer, som hun i starten av 2010-tallet blir m\u00f8tt med og som prim\u00e6rt handler om en testosterondominert treningsfilosofi og prestasjonskultur, et latent formynderi overfor jenter og kvinner grunnet mangel p\u00e5 kunnskap og kvinnelig ut\u00f8vers desperate fors\u00f8k \u00e5 tilpasse seg de gitte rammene.<\/p>\n \u2013 Ingen s\u00f8rget for at treningen ble tilpasset meg som kvinne og min hormonbalanse. Ingen fortalte meg at jeg b\u00f8r notere hvordan jeg f\u00f8ler meg underveis i treningen. Senere tok jeg det opp med treneren min p\u00e5 NTG, og han angret jo p\u00e5 at han ikke hadde kunnskap nok til \u00e5 kunne hjelpe meg. Han kunne ikke gj\u00f8re annet enn bare \u00e5 observere problemene. Jeg vet om jenter som tynte kroppen og fikk spiseforstyrrelser kun i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bli mer stabil i hormonbalansen. I dag er kj\u00f8nnstilpasset trening, som trening basert p\u00e5 syklus, et stort diskusjonstema i skimilj\u00f8et, men det var det ikke denne gangen. Selv har jeg funnet ut at jeg m\u00e5 justere treningsmengden til tidspunktet i syklusen. Hvis jeg ikke bryr meg om den ene uken hvor jeg vil v\u00e6re sliten og i stedet bare kj\u00f8rer p\u00e5, vil det kanskje ta tre uker f\u00f8r jeg har overskudd igjen. Samtidig m\u00e5 jeg kunne t\u00e5le \u00e5 trene hardt uavhengig av hvilken dag det er i perioden, siden jeg ikke kan velge n\u00e5r jeg skal g\u00e5 skirenn. Ellers tilpasser jeg tidspunktet for n\u00e5r jeg trener styrke, fordi det \u00e5 bygge muskelmasse er ogs\u00e5 avhengig av hormoner. S\u00e5 det er mye mer komplisert \u00e5 trene en kvinne enn det er \u00e5 trene en mann, sl\u00e5r Anikken fast.<\/p>\n Men alt dette vet hun forel\u00f8pig ikke noe om i 2013. Forel\u00f8pig kjennes alt bare tungt og meningsl\u00f8st. Godf\u00f8lelsen har blitt borte. Det er is i rubben, som de pleier \u00e5 si i milj\u00f8et. 20-\u00e5ringen begynner \u00e5 studere Sport Management p\u00e5 H\u00f8gskolen i Lillehammer og leter febrilsk etter adspredelse, noe som kan avlede fra de vonde f\u00f8lelsene hun innerst inne kan kjenne. Fra utsiden virker det som om galskapen, den ville og adrenalins\u00f8kende delen av personligheten hennes, tar over jo mer den unge jenta er i ferd med \u00e5 miste taket \u2013 taket p\u00e5 det som s\u00e5 langt har gitt henne balanse i livet.<\/p>\n \u2013 Jeg ble s\u00e5 d\u00e5rlig at jeg ikke gikk skirenn en periode og valgte \u00e5 kj\u00f8re skicross i stedet. S\u00e5 ble jeg med p\u00e5 noe som het \u00abRedbull NordiX\u00bb, skikj\u00f8ring i nedoverbakke med masse hopp, svinger og is. Det var helt vanvittig. Siden jeg gjorde det bra i Norge, fikk jeg lov til \u00e5 bli med til Tsjekkia. Der m\u00f8tte jeg den skumleste l\u00f8ypa jeg noen gang har sett i mitt liv. Jeg var livredd og skalv p\u00e5 starten f\u00f8r jeg skulle ut av gaten. Det hele endte selvf\u00f8lgelig med et fall, heftig hjernerystelse og knekte ski. Verst av alt var at det var skiene til Heidi Weng, s\u00e5 det var ikke s\u00e5 fett \u00e5 gi de tilbake etterp\u00e5. Hun ville ikke v\u00e6re med p\u00e5 det selv, hun syntes det var dritscary, men hun sa \u00abjeg skal p\u00e5 p\u00e5skeferie, du kan l\u00e5ne skiene mine, men ikke knekk dem\u00bb. Jeg var jo helt sluk\u00f8ret da jeg m\u00e5tte si fra til Heidi \u00abnei fader, alts\u00e5 skiene dine, de er knekt\u00bb. Jeg har gjort mye dumt i livet mitt, som jeg faktisk kunne ha d\u00f8dd av. Jeg tror det \u00e5 v\u00e6re langrennsl\u00f8per holder meg litt nede p\u00e5 jorda, bedyrer 30-\u00e5ringen.<\/p>\n Anikken Gjerde Aln\u00e6s kommer fra skicross med livet i behold, men drives stadig fremover. Da hun i sitt andre studie\u00e5r p\u00e5 Lillehammer f\u00e5r collegetilbud fra Northern Michigan og skal bli med p\u00e5 universitetets skilag \u00abthe wildcats\u00bb, n\u00f8ler hun ikke et sekund. Hun pakker koffertene og flytter til USA. Her m\u00f8ter langrennsl\u00f8peren mannen som hun i dag kaller for \u00abgame changeren\u00bb, norskf\u00f8dte Sten Fjeldheim. En energibunt av en trener, intens, streng til tider, men fremfor alt en genuin menneskekjenner, lidenskapelig opptatt av langrenn.<\/p>\n \u2013 Han er den st\u00f8rste inspirasjonen i min karriere og grunnen til at jeg fortsatt g\u00e5r p\u00e5 ski i dag. Sten var ekstremt dyktig til \u00e5 se individer. Han klarte \u00e5 plassere alle p\u00e5 laget i den situasjonen de var i, enten de hadde v\u00e6rt syke eller hadde hatt andre utfordringer. Selv om vi var et lag og trente sammen hver eneste dag, s\u00e5 hadde vi individuelle tilpasninger og fokusomr\u00e5der, skryter den unge kvinnen.<\/p>\n Fjeldheim observerer, analyserer, trekker konklusjoner. Dersom han skal f\u00e5 den norske jenta tilbake i sporet, m\u00e5 han f\u00e5 henne til selv \u00e5 eie endringsprosessen og tro p\u00e5 den. Han m\u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 bryte med inngrodde vaner og granske seg selv. Ikke minst m\u00e5 han legge om treningen hennes radikalt.<\/p>\n \u2013 Jeg hadde fortsatt lyst til \u00e5 utrette noe. Jeg ville ikke v\u00e6re del av statistikken over talenter som ble noe annet. S\u00e5 derfor var jeg villig til \u00e5 pr\u00f8ve hva som helst. Frem til jeg m\u00f8tte Sten, hadde jeg hele tiden levd i troen \u00abmer er bedre\u00bb. Jeg trente mye til jeg ble sliten og s\u00e5 hvilte jeg. Men Sten var opptatt av \u00e5 periodisere og skille veldig mellom rolig og hard trening. P\u00e5 den m\u00e5ten l\u00e6rte jeg meg \u00e5 trene som jeg kanskje burde ha gjort allerede p\u00e5 videreg\u00e5ende, sier hun.<\/p>\n Fjeldheim lykkes. Langrennstreneren f\u00e5r tilbake gnisten i Gjerde Aln\u00e6s. Han f\u00e5r henne til \u00e5 bli en ekte villkatt som jakter tider, personlige rekorder og toppresultater igjen. Vinteren 2017\/2018 vinner 23-\u00e5ringen flere sprintrenn i USA. P\u00e5 sommerhalv\u00e5ret, etter at hun har flyttet hjem igjen til Norge, sl\u00e5r treningseffekten gjennom for fullt.<\/p>\n \u2013 Jeg kom tilbake fra college, meldte meg inn i Rustad og s\u00e5 bare \u00abboom\u00bb. Alt bare funket. P\u00e5 langtur sa folk til meg at jeg l\u00f8p altfor fort. Treneren min stod med klokka og sa at tidene ikke kunne stemme. Jeg perset p\u00e5 alt og har gjort det siden, forteller hun.<\/p>\n Pila peker bare oppover. Anikken Gjerde Aln\u00e6s kombinerer n\u00e5 sprint- og distanserenn med enkelte langl\u00f8p uten at dette g\u00e5r p\u00e5 bekostning av hennes eksplosivitet. Tvert imot. Allrounderen f\u00e5r flere toppresultater i norgescup sprint og blir bel\u00f8nnet med en plass p\u00e5 regionlaget Team Veidekke Oslofjord, som er et potensielt springbrett videre til rekrutt- og landslaget. For hvert renn Gjerde Aln\u00e6s stiller i, tar hun nye steg.<\/p>\n I Skandinavisk Cup, langrennssportens nest \u00f8verste divisjon, vinner hun i januar 2020 sprinten p\u00e5 Nes og blir tatt ut til verdenscupen i tyske Dresden. Her markerer en \u00e5ttendeplass i sprinten hennes definitive gjennombrudd som langrennsl\u00f8per. Vissheten om \u00e5 h\u00f8re til verdenseliten b\u00e6rer 25-\u00e5ringen gjennom rennene frem mot sesongavslutningen i Drammen 4. mars.<\/p>\n \u00c5tte dager senere skjer s\u00e5 dette, som ingen kunne forutse. Norge stenger ned p\u00e5 grunn av koronapandemien. Livet settes p\u00e5 pause. Mens samfunnet venner seg til unntakstilstand og restriksjoner idet det blir v\u00e5r og etter hvert forsommer, modner en tanke i Anikken Gjerde Aln\u00e6s. En tanke om en ny kurs, en ny retning. P\u00e5 toppen av sprintsatsningen bestemmer den unge kvinnen seg for \u00e5 bli langl\u00f8per og h\u00f8ster mye kritikk for valget. Ekspertene mener det er b\u00e5de urealistisk og feil \u00e5 satse p\u00e5 langl\u00f8p istedenfor \u00e5 spisse sprintferdighetene inn mot et mulig vinter-OL i Beijing.<\/p>\n Men 25-\u00e5ringen lytter til den indre stemmen sin og g\u00e5r sine egne veier. Det ekspertene ikke forst\u00e5r seg p\u00e5, er at det for Anikken Gjerde Aln\u00e6s ikke handler om det neste resultatet, den neste kommentaren p\u00e5 sosiale medier eller den neste tommelen opp. For henne handler det om \u00e5 n\u00e5 et selvdefinert m\u00e5l og holde fast ved det uansett hvor kronglete veien m\u00e5tte bli.<\/p>\n \u2013 Jeg gj\u00f8r min greie. Jeg har egentlig aldri brydd meg om hva folk syns er riktig eller feil. Hvis jeg har tro p\u00e5 noe, s\u00e5 gj\u00f8r jeg det. \u00c5 v\u00e6re meg selv er den beste m\u00e5ten \u00e5 leve mitt liv p\u00e5, f\u00f8ler jeg. S\u00e5 har jeg alltid satt meg utviklingsm\u00e5l fremfor resultatm\u00e5l. Overgangen til langl\u00f8p ans\u00e5 jeg f\u00f8rst og fremst som en mulighet for l\u00e6ring. Jeg ville finne ut hva som skjer med kroppen min n\u00e5r jeg trener p\u00e5 en annen m\u00e5te. Blir jeg seig? Blir jeg d\u00e5rligere i sprint? \u00c5 f\u00e5 tilbud om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 lag med noen av de r\u00e5este langl\u00f8perne gjennom tidene, var en unik sjanse til \u00e5 f\u00e5 ny kunnskap, et tilbud jeg ikke kunne gj\u00f8re annet enn \u00e5 takke ja til, sier 30-\u00e5ringen.<\/p>\n I mai 2020 undertegner Anikken Gjerde Aln\u00e6s en kontrakt med Team Ragde Eiendom, et fullt satsende langl\u00f8pslag eid av skilegendene J\u00f8rgen og Anders Aukland. Finansieringen fra eiendomskonsernet sikrer 26-\u00e5ringen for f\u00f8rste gang i karrieren en l\u00f8nnsinntekt, som gj\u00f8r henne i st\u00f8rre grad \u00f8konomisk uavhengig. Fremover skal hun konkurrere i \u00abSki Classics\u00bb, en langl\u00f8psserie best\u00e5ende av verdens lengste og hardeste skirenn, s\u00e5 som Marcialonga, Vasaloppet og Birkebeinerrennet.<\/p>\n Ut\u00f8verne g\u00e5r ikke med festesm\u00f8ring i diagonalgang, men staker mil etter mil p\u00e5 blanke ski. Side om side med Aukland-br\u00f8drene, men ogs\u00e5 tidenes mestvinnende vinterolympier Marit Bj\u00f8rgen, som trener med laget, skal Anikken tyne kroppen p\u00e5 et ekstremt niv\u00e5. Lagets f\u00f8rste treningssamling i T\u00f8nsberg i juni 2020 blir en ildd\u00e5p. P\u00e5 hver eneste \u00f8kt t\u00f8yer Gjerde Aln\u00e6s sine grenser og opplever at hennes fysiske evner ikke n\u00f8dvendigvis er i likevekt med hennes viljestyrke.<\/p>\n \u2013 Min st\u00f8rste fiende er kanskje meg selv, som alltid p\u00e5 liv og d\u00f8d skal presse meg gjennom ting. Slik gjorde jeg det p\u00e5 samlingen ogs\u00e5. Jeg var jo ny p\u00e5 laget og ville ikke vise svakhet. Min mentalitet var \u00e5 demonstrere at jeg takler dette, at jeg ikke detter av, at dette g\u00e5r bra. Men p\u00e5 de dagene Marit var med, s\u00e5 fikk jeg vite hvor skapet stod. Jeg ble jo knust av verdens beste skil\u00f8per gang p\u00e5 gang. S\u00e5 husker jeg imidlertid \u00e9n \u00f8kt hvor selv Marit ble sliten. Da ble vi forespeilet \u00e5 g\u00e5 hundre kilometer, omtrent like langt som i Vasaloppet. Marit var gira og var veldig forn\u00f8yd n\u00e5r vi hadde g\u00e5tt fem mil, men jeg hadde en anelse om at runden vi hadde lagt ut p\u00e5 var mye lengre. Da vi touchet nitti kilometer, s\u00e5 skj\u00f8nte ogs\u00e5 Marit at det var mer enn ti kilometer igjen. \u00abH\u00e6, tuller dere? Vi har g\u00e5tt ni mil og det er fortsatt tre mil hjem?\u00bb, hermer tretti\u00e5ringen etter Bj\u00f8rgens oppgitte kommentar og humrer.<\/p>\n Det er p\u00e5 denne turen at Anikken knekker langl\u00f8pskoden. Til tross for blodige hender, som provisorisk har blitt bandasjert med sports- og gaffateip s\u00e5 hun t\u00e5ler \u00e5 v\u00e6re i stroppene, til tross for en f\u00f8lelse av at muskelfibrene i overarmene og magen hennes vil sprekke ved neste stavtak, kriger hun seg gjennom \u00f8kten. Hun forst\u00e5r at langl\u00f8p ikke bare handler om antall mil eller kilometertider, men f\u00f8rst og fremst om \u00e5 overvinne seg selv. Det er p\u00e5 denne turen jenta \u00e5pner en ny d\u00f8r og tar et f\u00f8rste skritt inn i sitt nye liv.<\/p>\n \u2013 Vi endte opp med \u00e5 g\u00e5 120 kilometer. Det eneste jeg tenkte p\u00e5 de siste tre milene, var \u00e5 komme meg hjem. Der m\u00e5tte jeg virkelig grave dypt. Jeg husker at Andreas Nygaard sa til meg \u00abdet med albuevondt, det med vondt i armer og vondt generelt, det er noe du bare m\u00e5 komme deg over\u00bb.<\/p>\n Slik minnes hun den lakoniske replikken til sin dav\u00e6rende lagkamerat.<\/p>\n Anikken kommer seg over det. I etapper. Steg for steg. Mens jenta i den f\u00f8rste sesongen 2020\/2021 fortsatt havner p\u00e5 topp-tjue plasseringer noen minutter bak vinnerne, klarer hun allerede \u00e5ret etter \u00e5 stabilisere seg blant de beste ti l\u00f8perne i \u00abSki Classics\u00bb-rennene. En syvende og en niende plass i sammendraget blir kronet med seier i spurtkonkurransen i 2022\/2023-sesongen.<\/p>\n Det neste vinterhalv\u00e5ret g\u00e5r det enda bedre. 29-\u00e5ringen presterer jevnt bra i \u00abSki Classics\u00bb-serien og g\u00e5r blant annet inn til to overbevisende andreplasser i svenske Orsa. Samtidig vinner hun den hjemlige Holmenkollmarsjen og to renn p\u00e5 Island p\u00e5 slutten av sesongen.<\/p>\n Anikken presser ikke lenger, det flyter. Men selv om hun stadig tar nye steg og utvikler seg som langl\u00f8per, sliter hun med \u00e5 innfri de strenge resultatkravene i Team Ragde Charge. Aukland-br\u00f8drenes tidligere skidominans legger lista for en rigid prestasjons- og vinnerkultur i laget. Personlig utvikling er ikke godt nok, s\u00e5 lenge den ikke blir fulgt opp av individuelle seiere.<\/p>\n \u2013 Da jeg kom inn i Ragde, s\u00e5 var jeg en utrent og uferdig langl\u00f8per. Jeg har vokst ekstremt mye p\u00e5 de fire \u00e5rene jeg var i laget og digget den r\u00e5e, ja nesten brutale seierskulturen. Men for meg betyr sprinttr\u00f8ya og lagkonkurransen i \u00abSki Classics\u00bb ganske mye. Da jeg bestemte meg for \u00e5 bytte beite, handlet det mye om lysten til \u00e5 bygge et lag. Selv om jeg p\u00e5 papiret er en egoistisk sprinter, s\u00e5 f\u00f8ler jeg meg mer som en lagspiller. Jeg liker \u00e5 ta vare p\u00e5 de som er rundt meg og spille sammen med de jeg er p\u00e5 lag med. N\u00e5 ettersom det blir flere og flere gode damer i langl\u00f8p, m\u00e5 ogs\u00e5 damene begynne \u00e5 tenke lagtaktikk, noe som jeg f\u00f8ler Jenny (Larsson, red. anm.) og jeg gjorde i mange renn i forrige sesong, forteller Gjerde Aln\u00e6s.<\/p>\n N\u00e5r 30-\u00e5ringen i starten av juni 2024 melder overgang til Team Engcon, s\u00e5 skjer dette nettopp med en tanke om \u00e5 bygge lag og det \u00e5 kunne dra veksler av de to svenske jentene Ida Dahl og Hanna Lodin. Planen er klar. Mens Anikken skal f\u00e5 hjelp i kampen om den gr\u00f8nne poengtr\u00f8ya, skal hun til gjengjeld st\u00f8tte lagvenninnene i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vinne b\u00e5de gul og rosa tr\u00f8ye i henholdsvis sammendraget og ungdomskonkurransen. En fargerik fremtid blir dog helsvart, da den norske jenta havner i den omtalte bilulykken i sommer.<\/p>\n \u2013 Jeg \u00f8nsket meg et sterkt damelag og fikk det i Team Engcon. M\u00e5let for den kommende sesong var \u00e5 hjelpe Ida og Hanna, vinne mitt f\u00f8rste renn i \u00abSki Classics\u00bb, g\u00e5 for en topp-tre-plassering i lagkonkurransen og ta tilbake den gr\u00f8nne tr\u00f8ya, som jeg f\u00f8ler er identiteten min. Men n\u00e5 etter ulykken m\u00e5 jeg omstille meg. Ambisjonen n\u00e5 er f\u00f8rst og fremst \u00e5 f\u00e5 tilbake den samme funksjonaliteten i kneet som jeg har hatt f\u00f8r. S\u00e5 handler det om \u00e5 komme meg til start i skirenn s\u00e5 fort som mulig, men innenfor det som helsemessig er forsvarlig s\u00e5 klart. Selv om jeg ikke skal ha for store forventinger n\u00e5r jeg f\u00f8rst st\u00e5r p\u00e5 startstreken igjen, s\u00e5 er jo motivasjonen min ikke bare om \u00e5 komme tilbake, men \u00e5 komme tilbake sterkere enn f\u00f8r. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 se muligheter i situasjonen, men jeg er ogs\u00e5 innstilt p\u00e5 at det kan komme d\u00e5rlige dager. Da er det viktig \u00e5 ha i mente at jeg ikke trenger \u00e5 vinne over verden hver eneste dag, sier 30-\u00e5ringen.<\/p>\n Tre m\u00e5neder har g\u00e5tt siden bilp\u00e5kj\u00f8rselen da Kondis i slutten av september tar kontakt med Anikken Gjerde Aln\u00e6s igjen. Bak henne ligger t\u00f8ffe uker med styrketrening og utallige timer p\u00e5 ski-ergometeret. Langl\u00f8peren fra Team Engcon har bokstavelig talt reist seg etter ulykken og har begynt \u00e5 g\u00e5 uten beinskinne eller krykker. Veien dit har ikke v\u00e6rt enkel. Verken fysisk eller mentalt.<\/p>\n \u2013 Jeg har v\u00e6rt positiv helt siden jeg l\u00e5 i bakken etter p\u00e5kj\u00f8rselen og tenkt at alt vil bli bra igjen, men jeg synes det var t\u00f8ft \u00e5 se de andre g\u00e5 rulleskirenn i sommer n\u00e5r jeg ikke kunne v\u00e6re med. Den samme f\u00f8lelsen kommer jeg nok til \u00e5 f\u00e5 n\u00e5r de f\u00f8rste skirennene er i gang igjen ogs\u00e5. Jeg m\u00e5tte ta innover meg at jeg ikke f\u00e5r trent som alle de andre ut\u00f8verne n\u00e5 om h\u00f8sten, fordi jeg rett og slett ikke er i stand til det n\u00e5r jeg er skadet. Det eneste jeg kan gj\u00f8re, er \u00e5 trene s\u00e5 godt jeg klarer og stole p\u00e5 at prosessen vil f\u00f8re frem, forteller Gjerde Aln\u00e6s.<\/p>\n Kneskaden har ristet ved grunnfestene til den norske langl\u00f8psprofilen, men den har ikke veltet henne. Tvert imot har skaden gitt 30-\u00e5ringen nye perspektiver og erkjennelser om hvem hun er. Refleksjoner som har gjort at hun i st\u00f8rre grad hviler i seg selv i dag.<\/p>\n \u2013 Jeg har alltid tenkt at dersom jeg blir skadet, s\u00e5 legger jeg opp. Jeg har alltid sett for meg at det er spikeren i kista for min del, hvis jeg m\u00e5 sitte p\u00e5 en SkiErg hver dag for \u00e5 trene meg opp. Men det var det ikke. Det at jeg faktisk gidder \u00e5 gj\u00f8re jobben, vitner om hvor mye jeg elsker ski, og hvor motivert jeg er for \u00e5 komme tilbake, poengterer hun.<\/p>\n Denne h\u00f8sten er det sm\u00e5ting som en ny bevegelse eller en ny \u00f8velse som hjelper Anikken Gjerde Aln\u00e6s \u00e5 opprettholde motivasjonen, som hjelper henne \u00e5 holde balansen i livet. Bel\u00f8nningen for den monotone opptreningen innend\u00f8rs venter ute i naturen.<\/p>\n \u2013 Mye av \u00e5rsaken til at jeg er skil\u00f8per, ligger i de opplevelsene jeg har n\u00e5r jeg sanser vakker natur. Jeg f\u00e5r enormt med energi av \u00e5 v\u00e6re ute. Tidligere i september fikk jeg faktisk g\u00e5tt p\u00e5 rulleski ute. Det var bare tohundre meter frem og tilbake, men f\u00f8lelsen av \u00e5 ha et par ski under beina, og f\u00f8le at det flyter, det betydde ekstremt mye for meg. Ikke minst at jeg igjen kunne velge om jeg ville v\u00e6re inne eller ute. Nettopp dette gj\u00f8r at jeg f\u00f8ler meg fri. Det \u00e5 ta ansvar for seg selv, ta egne valg og st\u00e5 inne for det, det er det som til syvende og sist betyr frihet for meg, avslutter 30-\u00e5ringen.<\/p>\n Anikken Gjerde Aln\u00e6s utstr\u00e5ler p\u00e5gangsmot og besluttsomhet til tross for motgangen hun opplever akkurat n\u00e5. Hun har mestret utfordringer i karrieren f\u00f8r og kommer til \u00e5 gj\u00f8re det igjen. I \u00e5r fem som langl\u00f8per ser den norske jenta ut til \u00e5 ha funnet veien til seg selv. Anikken Gjerde Aln\u00e6s ser ut til \u00e5 ha l\u00e6rt seg kunsten \u00e5 holde den rette balansen.<\/p>\n\n\n F\u00f8dt:<\/b> 11. april 1994 \u2013 Jeg er mest stolt av Anikkens p\u00e5gangsmot og motivasjon til \u00e5 fortsette uansett hva som skjer. Det har til tider v\u00e6rt mye motgang i hennes karriere, men hun har aldri gitt seg. Heller ikke kneskaden vil sette en stopper for henne, men hun vil komme styrket ut av denne vanskelige situasjonen. Jeg tror faktisk at Anikken kan bli en enda bedre skil\u00f8per fremover, nettopp fordi hun alltid har blitt motivert av motgang. For Anikken er ingenting umulig. N\u00e5 handler det om \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig, bruke tid og ikke forsere altfor mye. Dersom opptreningen g\u00e5r bra og hun f\u00e5r tilbake den fulle funksjonaliteten i kneet, s\u00e5 tror jeg at det absolutt er mulig at hun g\u00e5r skirenn igjen i januar. Jeg vet at Anikken har den ubetingede viljen til \u00e5 komme tilbake, og hvis det er noen som f\u00e5r det til, s\u00e5 er det henne som har v\u00e6rt langt nede mange ganger tidligere.<\/p>\n \u2013 Anikken og jeg konkurrerte mot hverandre allerede i Ungdommens Holmenkollrenn da vi var 13-14 \u00e5r gamle, men vi ble ikke ordentlig kjent f\u00f8r vi startet sammen p\u00e5 NTG. Jeg husker at jeg tenkte at hun var litt skummel, fordi hun var s\u00e5 seri\u00f8s og dedikert. Mens vi andre kanskje syntes at det f\u00f8rst og fremst var g\u00f8y \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skigymnas, s\u00e5 var Anikken en skikkelig idrettsut\u00f8ver helt fra begynnelsen av. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvor mye det koster \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 hennes niv\u00e5 hvis man ikke satser selv. Personligheten hennes hjelper Anikken til \u00e5 legge ned treningen som kreves dag etter dag, samtidig som hun f\u00e5r mye motivasjon av \u00e5 konkurrere. For Anikken oppleves det \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 konkurrere som en bel\u00f8nning for alt treningsarbeidet. Utenom idretten er Anikken utrolig omtenksom og inkluderende. Hun er st\u00f8ttende og setter av tid, ikke bare til de som er henne n\u00e6re, men alle.<\/p>\n \u2013 I 2016 da Anikken flyttet til USA, f\u00f8lte jeg at ingen av de norske trenerne hadde tatt seg tid til \u00e5 forst\u00e5 henne som ut\u00f8ver. Hun var flink i sprint og brukbar p\u00e5 distanse, men manglet utholdenheten. P\u00e5 sprintrenn det \u00e5ret gikk hun bra i kvalifiseringer og kvartfinaler, men i finalene var hun sliten. Det jeg syntes hun hadde gjort feil frem til da, var at hun for tidlig p\u00e5 sommeren hadde begynt med intensitetstreningen. S\u00e5 vi brukte perioden fra mai til juli p\u00e5 \u00e5 bygge kapasitet og utholdenhet. Hardtreningen ventet vi med til august. Da vi fikk p\u00e5 plass basen, ble hun mye sterkere og vant renn. Anikken var alltid like blid uansett om hun hadde en god eller d\u00e5rlig dag. Hun hadde den samme mentale innstillingen som alle de andre ut\u00f8verne som jeg har trent og som kom seg til junior-VM eller OL. Hun trente og levde helt i tr\u00e5d med mottoet til laget v\u00e5rt: \u00abFirst you form an attitude, then it forms you.\u00bb<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Karrieren til langl\u00f8per Anikken Gjerde Aln\u00e6s er historien om ytterpunkter, veivalg og et l\u00f8fte om \u00e5 leve fritt.<\/p>\n","protected":false},"author":41,"featured_media":11639,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124,117],"tags":[78],"post_flags":[],"class_list":["post-11635","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","category-utgaver-2024","tag-featured"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11635","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/41"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11635"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11635\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11758,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11635\/revisions\/11758"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11639"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11635"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11635"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11635"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11635"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Anikken-Gjerde-Alnaes-staking-foto-Marcus-Liebold-DSC_5515.jpg\")
Skifamilie<\/span><\/h3>\n
Mestringsf\u00f8lelsen<\/span><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Anikken-Gjerde-Alnaes-vinner-Holmenkollmarsjen-2024-foto-Tom-Arild-Hansen-E29A2823.jpg\")
Synk eller sv\u00f8m<\/span><\/h3>\n
Ute av kontroll<\/span><\/h3>\n
Mangel p\u00e5 kunnskap<\/span><\/h3>\n
\u00abGame changeren\u00bb<\/span><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Anikken-Gjerde-Alnaes-skoyting-foto-Marcus-Liebold-DSC_2153.jpg\")
Toppresultater<\/span><\/h3>\n
Selvdefinerte m\u00e5l<\/span><\/h3>\n
Knekker koden<\/span><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Anikken-Gjerde-Alnaes-styrke-foto-Marcus-Liebold-DSC_5616.jpg\")
Fargerik fremtid<\/span><\/h3>\n
Veien tilbake<\/span><\/h3>\n
\n\n\nEksempel p\u00e5 treningsuke i oktober for Anikken Gjerde Aln\u00e6s<\/h2>\n\n\n
<\/th> Morgen<\/th> Ettermiddag<\/th><\/tr><\/thead> Mandag<\/strong><\/td> Hvile<\/td> <\/td><\/tr> Tirsdag<\/strong><\/td> Staking 1,5 timer<\/td> Fjellstadintervall 1,5 timer<\/td><\/tr> Onsdag<\/strong><\/td> 5 x 12 min staking i motbakke, 2,5 timer totalt<\/td> Styrke 1 time<\/td><\/tr> Torsdag<\/strong><\/td> Rolig langtur staking 4 timer<\/td> <\/td><\/tr> Fredag<\/strong><\/td> Langtur l\u00f8ping 2,5-3 timer<\/td> Styrke 1 time<\/td><\/tr> L\u00f8rdag<\/strong><\/td> 10 x 3 minutter staking, 3 timer totalt<\/td> <\/td><\/tr> S\u00f8ndag<\/strong><\/td> Staking 5 timer<\/td> <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Anikken-Gjerde-Alnaes-fjes-foto-Marcus-Liebold-DSC_5671.jpg\")
Anikken Gjerde Aln\u00e6s<\/h2>\n
Bosted:<\/b> Oppeg\u00e5rd i Nordre Follo kommune
Fra:<\/b> Frogner i Lillestr\u00f8m kommune
Idrett: <\/b>Langrenn\/langl\u00f8p
Klubb:<\/b> Rustad IL
Trener:<\/b> J\u00f8rgen Ulvang
Utdannelse:<\/b> H\u00f8gskolen i Lillehammer, bachelor i Sport Management \/ Northern Michigan University Minor i business Administration
Utvalgte meritter: <\/b>2. plass i Gr\u00f6nklitt Classic i 2024; 2. plass i Gr\u00f6nklitt ITT i 2024; 1. plass i Holmenkollmarsjen 2024; 2. plass i Marcialonga i 2023; 2. plass i Pustertaler Ski Marathon i 2023; Seier i sprintkonkurransen i Ski Classics 2022\/2023; 2. plass i sprint sk\u00f8yting p\u00e5 G\u00e5l\u00e5 2021; 1. plass sprint sk\u00f8yting i Skandinavisk Cup p\u00e5 Nes 2020; 8. plass i sprint sk\u00f8yting i verdenscup i Dresden 2020; gullmedalje i Junior-NM i Fauske 2012<\/p>\n\n\n
\n\n\n3 om Anikken<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Stein-Arne-Alnaes.jpg\")
Stein Arne Aln\u00e6s \u2013 pappa og tidligere trener for Anikken<\/span><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Thea-Krokan-Murud.jpg\")
Thea Krokan Murud \u2013 venninne og tidligere langrennskonkurrent<\/span><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Sten-Fjeldheim.jpg\")
Sten Fjeldheim \u2013 mentor og tidligere trener for Anikken\u00a0<\/span>ved Universitetet i Northern Michigan<\/span><\/h3>\n