![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Tremila_2018_HAGA_Ragnhild_KD_78586_Foto_Sylvain_Cavatz.jpg\")
Bratt l\u00e6ringskurve<\/span><\/h3>\nAudun Svartdal deler trenerkarrieren sin i to perioder. F\u00f8rste periode der han var fysisk trener for ulike landslag, mens periode to startet i 2008 da han ble teknikktrener. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt personlig trener for enkeltut\u00f8vere som Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Martin Johnsrud Sundby.<\/p>\n
Karrieren hans som skitrener startet allerede i 1986 da han via felles kamerater ble kjent med kombinertl\u00f8per Torbj\u00f8rn L\u00f8kken.<\/p>\n
\u2013 Det var ledig jobb som landslagstrener i kombinert. Jeg var bare 26 \u00e5r og hadde absolutt ingenting \u00e5 vise til annet enn at jeg nettopp hadde avsluttet utdanningen min p\u00e5 Norges Idrettsh\u00f8gskole. N\u00e5r den f\u00f8rste trenerjobben min var \u00e5 v\u00e6re trener for et landslag, s\u00e5 ble det en temmelig bratt l\u00e6ringskurve. Men jeg er evig takknemlig til Torbj\u00f8rn L\u00f8kken som p\u00e5virket slik at jeg fikk starte karrieren min som trener, forteller Audun Svartdal som trente kombinertlandslaget fra 1986 til 1988.<\/p>\n
Torbj\u00f8rn L\u00f8kken tok for \u00f8vrig VM-gull i kombinert i 1987 og vant samme \u00e5r ogs\u00e5 verdenscupen sammenlagt.<\/p>\n
Fra fysikk til teknikk<\/span><\/h3>\nFra 1991 til 1993 hadde Svartdal ansvaret for skiskytterlandslaget som blant annet bestod av Jon \u00c5ge Tyldum som tok flere VM-medaljer. Ny periode som landslagstrener i skiskyting ble det fra 1997 til 2000 med blant annet Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Halvard Hanevold p\u00e5 laget.<\/p>\n
\u2013 Den fjerde perioden min med landslag var fra 2003 til 2008. Da hadde jeg f\u00f8rst et par \u00e5r med rekruttlandslag og deretter med elitelandslag. Siden 2008 har jeg kun v\u00e6rt teknikktrener, blant annet for Ole Einar Bj\u00f8rndalen fra 2013 til han ga seg i 2018, forteller Svartdal.<\/p>\n
Videre nevner han sitt tette samarbeid som teknikktrener for Martin Johnsrud Sundby fra 2011 til 2018. Og ogs\u00e5 Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga og Helene Fossesholm. S\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk har han ogs\u00e5 jobbet med i mange sesonger.<\/p>\n
\u2013 Men akkurat n\u00e5 jobber jeg med yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r. Yngre ut\u00f8vere har ikke kommet s\u00e5 langt i utviklingen sin enda, s\u00e5 de har gjerne enda mer \u00e5 hente teknisk enn allerede etablerte ut\u00f8ver hvor det kanskje bare er snakk om \u00e5 justere noen sm\u00e5 detaljer. Unge ut\u00f8vere f\u00f8ler jeg at jeg f\u00e5r p\u00e5virket mer. Det synes jeg er veldig motiverende, sier Svartdal.<\/p>\n
F\u00f8lelsesladd og minnerik<\/span><\/h3>\n![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Femmila_2018_SUNDBY_Martin_Johnsrud_KD_78561_Foto_Sylvain_Cavatz.jpg\")
Tett samarbeid:<\/strong> I perioden fra 2011 til 2018 hadde Audun Svartdal et tett samarbeid som teknikktrener for Martin Johnsrud Sundby. Det ble veldig mange teknikk\u00f8kter med rulleski p\u00e5 m\u00f8lle. Her er Sundby underveis p\u00e5 femmila i Holmenkollen i 2018 hvor han p\u00e5 photofinish ble d\u00f8mt til 2. plass bak Dario Cologna. (Foto: Sylvain Cavatz)<\/figcaption><\/figure>\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er hans beste minner fra trenerkarrieren, s\u00e5 svarer Audun Svartdal at OL-gull sl\u00e5r det meste, og gulla til Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Halvard Hanevold i Nagano i 1998 er s\u00e5ledes gode minner \u00e5 se tilbake p\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Likevel var nok den mest f\u00f8lelsesladde og minnerike opplevelsen da Liv Grete Skjelbreid vant VM-gull p\u00e5 sprinten p\u00e5 hjemmebane i Oslo i 2000. Da hadde hun v\u00e6rt gjennom sykdom, hatt en veldig spesiell treningsforberedelse og ingen resultater \u00e5 vise til f\u00f8r mesterskapet. Likevel tok hun gull allerede i starten av mesterskapet. Det var en veldig sterk opplevelse som gjorde det umulig \u00e5 holde f\u00f8lelsene unna. P\u00e5 slutten av mesterskapet tok hun ytterligere et gull, p\u00e5 fellesstarten, minnes Audun Svartdal.<\/p>\n
Den norske modellen<\/span><\/h3>\nAudun Svartdal sin treningsfilosofi er det han omtaler som \u00abden typiske norske modellen innen langrenn\u00bb.<\/p>\n
\u2013 Det handler om relativt stor mengde, men ikke n\u00f8dvendigvis den aller st\u00f8rste<\/i> mengden, der rundt 80-90 prosent av treningen er rolig og det gjennomf\u00f8res 2-3 intervall\u00f8kter i uka. Dette krydres med litt styrke-, spenst- og hurtighetstrening, innleder Svartdal.<\/p>\n
Han mener to viktige stikkord er progresjon og kontinuitet.<\/p>\n
\u2013 Progresjon i form av at ut\u00f8verne m\u00e5 \u00f8ke treningsbelastningen gradvis, uten \u00e5 ta store sprang, fra de er unge til de er voksne. I tillegg m\u00e5 det v\u00e6re mest mulig kontinuitet i treningsarbeidet. En viktig del av det \u00e5 v\u00e6re trener er \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta store risikoer med sykdom og skader for ut\u00f8verne, mener Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Du kan kanskje kalle dette litt kjedelig trening, men gang p\u00e5 gang ser vi at det er dette som gir de beste resultatene i langrenn. Det er noen som pr\u00f8ver \u00e5 finne opp hjulet p\u00e5 nytt, men vi ser at det er liten forskjell p\u00e5 hvordan ut\u00f8verne som virkelig gj\u00f8r det bra i mesterskap trener. Det er ogs\u00e5 lite forskjell p\u00e5 om det trenes til distanserenn eller sprint. Enkelte \u00f8kter kan selvsagt v\u00e6re ulike, men grunnfilosofien er forholdsvis lik. Vi ser at sprintere ogs\u00e5 kan hevde seg veldig bra i distanserenn.<\/p>\n
Videre understreker han viktigheten av at hver enkelt trenings\u00f8kt blir utf\u00f8rt med h\u00f8yest mulig kvalitet.<\/p>\n
\u2013 Det krever at man er forberedt og har en god plan p\u00e5 hvordan \u00f8kta skal gjennomf\u00f8res. De intensive \u00f8ktene er selvf\u00f8lgelig de viktigste. Treningen mellom disse m\u00e5 v\u00e6re roligere, men likevel med h\u00f8y kvalitet. Da s\u00e6rlig teknisk, forklarer Svartdal.<\/p>\n
En vanlig treningsperiode p\u00e5 h\u00f8sten inneholder gjerne to intensive \u00f8kter i uka. Den ene er vanligvis en veldig kontrollert \u00f8kt i intensitetssone 3, mens den andre er en kombinasjon av sone 3 og 4 der man starter i sone 3 og gradvis kommer over i sone 4. Sistnevnte \u00f8kt blir da litt mer intensiv og med litt kortere drag enn f\u00f8rstnevnte \u00f8kt.<\/p>\n
\u2013 Mellom disse to \u00f8ktene er det rolig trening. S\u00e5 m\u00e5 man legge inn noen styrke\u00f8kter og kanskje noen \u00f8kter med litt mer fart. Vi ser at det i dag er mye mer fartstrening p\u00e5 ski og rulleski enn det var for 15 \u00e5r siden. S\u00e6rlig unge l\u00f8pere er veldig ivrige p\u00e5 \u00e5 trene intervall og hurtighet. Langrenn har de siste \u00e5rene g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en ren kondisjonsidrett med lange intervaller i motbakke til i dag \u00e5 best\u00e5 av mye mer staking. Idretten har utviklet seg og da forandrer treningen seg en god del ogs\u00e5, kommenterer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Jeg pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re treningsopplegget s\u00e5 enkelt som mulig og liker at ut\u00f8verne tar ansvar for sin egen utvikling. For enkelte ut\u00f8vere pleier jeg \u00e5 si at de skal komme med sitt treningsforslag f\u00f8rst, s\u00e5 skal jeg gi min kommentar etterp\u00e5. Typisk for norske ut\u00f8vere er at de tar mer ansvar for sin egen trening, bruker sine egne erfaringer og ogs\u00e5 ser p\u00e5 hva de gj\u00f8r utenom treningen, om de for eksempel studerer eller jobber. Man m\u00e5 ta med slike rammebetingelser i treningsprogrammene ogs\u00e5, ellers kan det bli en for stor totalbelastning, tilf\u00f8yer Svartdal.<\/p>\n
Gj\u00f8r det enkelt<\/span><\/h3>\n![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/k2407-frank-beck_DSC5939.jpg\")
Formidler:<\/strong> Den kjente idrettspsykologen og motivatoren Frank Beck (1927-2014) blir raskt nevnt n\u00e5r Audun Svartdal f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem han har l\u00e6rt mest av. Da spesielt n\u00e5r det gjelder m\u00e5ten \u00e5 formidle sitt budskap p\u00e5. Beck hjalp i sin tid blant andre Johan Olav Koss og Olaf Tufte i deres jakt p\u00e5 medaljer. Her er Frank Beck under et foredrag i Halden i 2006. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem han har l\u00e6rt mest av, kommer navnet Frank Beck raskt opp som svar. Frank Beck, som d\u00f8de i 2014, var blant Norges fremste innen idrettspsykologi og motivasjon og hjalp i sin tid blant annet Johan Olav Koss i forkant av OL p\u00e5 Lillehammer. Han jobbet ogs\u00e5 med blant andre Olaf Tufte og Cato Zahl Pedersen.<\/p>\n
\u2013 Det jeg l\u00e6rte av Frank Beck handler om m\u00e5ten \u00e5 formidle p\u00e5. Han l\u00e6rte meg enkle grep som \u00e5 v\u00e6re konkret, klar og tydelig i tilbakemeldingene til ut\u00f8verne, forteller Svartdal.<\/p>\n
Som eksempel nevner han det \u00e5 unng\u00e5r ordet \u00abikke\u00bb.<\/p>\n
\u2013 Det er veldig lett \u00e5 si: \u00abIkke gj\u00f8r slik og ikke gj\u00f8r slik\u00bb. Men det er helt uinteressant for ut\u00f8veren \u00e5 f\u00e5 beskjed om hva han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Det som er interessant er hva ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re. Som trener er man i veldig stor grad en pedagog og m\u00e5 formidle kunnskap slik at ut\u00f8veren skj\u00f8nner det og f\u00f8ler seg trygg. S\u00e6rlig n\u00e5r jeg de seneste \u00e5rene har jobbet med teknikk, har det v\u00e6rt veldig viktig for meg \u00e5 gj\u00f8re ting s\u00e5 enkelt og konkret som mulig. Det er lett for at ut\u00f8veren har mange tanker i hodet samtidig, men man m\u00e5 ha f\u00e6rrest<\/i> mulig tanker i hodet samtidig. Dette er noe av det jeg l\u00e6rte av Frank Beck og som jeg har hatt nytte av alle \u00e5r etter at jeg m\u00f8tte han f\u00f8rste gang rundt 1990, forklarer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Er det treneren som gj\u00f8r ut\u00f8veren god eller ut\u00f8veren som gj\u00f8r treneren god? <\/i><\/p>\n
\u2013 Det er begge deler. Et samarbeid. Treneren har mer kunnskap n\u00e5r han er ferdig med en trenerperiode enn da han startet. Dette b\u00e5de fordi treneren setter seg inn i nye ting og samarbeider med andre trenere og personer i teamet, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av samarbeidet med ut\u00f8veren. En smart ut\u00f8ver greier \u00e5 gj\u00f8re treneren god. Dette vil i neste omgang sl\u00e5 tilbake slik at treneren blir enda flinkere til \u00e5 trene ut\u00f8veren.<\/p>\n
\u2013 Den mest krevende ut\u00f8veren jeg har jobbet med er Ole Einar Bj\u00f8rndalen. Han stiller store krav til trenerne sine, men enda st\u00f8rre krav til seg selv. Jeg m\u00e5tte v\u00e6re skikkelig skjerpet og l\u00e6rte veldig mye av \u00e5 jobbe med Bj\u00f8rndalen. Vi hadde et veldig bra samarbeid, forklarer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Hvor viktig er talent kontra trening? <\/i><\/p>\n
\u2013 Ordet \u00abtalent\u00bb liker jeg kun \u00e5 bruke i form av \u00abtreningstalent\u00bb. Det er veldig lett \u00e5 bruke ordet talent om ut\u00f8vere man ser presterer godt allerede i ung alder, men min erfaring er at det er treningstalentet som avgj\u00f8r om en ut\u00f8ver blir god p\u00e5 seniorniv\u00e5. Hvis man skal vinne VM- eller OL-gull, s\u00e5 er det ikke nok \u00e5 ha gode forutsetninger fra naturens side. Treningstalent handler om \u00e5 trene smart, ha h\u00f8y kvalitet i treningsarbeidet og ha rett utvikling og kontinuitet. Innen kondisjonsidrett, i alle fall p\u00e5 seniorniv\u00e5, vil treningstalentet sl\u00e5 det aller meste. Den mentale innstillingen er minst like viktig som det fysiske utgangspunktet, avslutter Audun Svartdal.<\/p>\n\n\n
\n\n\nTrenerens tanker om:<\/h2>\nIntensitet kontra mengde<\/span><\/h3>\nDette handler om intensitetsstyring. Hvis man har et bra treningsprogram, med bra fordeling mellom rolig og intensiv trening, s\u00e5 er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 gjennomf\u00f8re treningen med h\u00f8yest mulig kvalitet. Og kvalitet handler i dette tilfellet i stor grad om \u00e5 styre intensiteten slik at man holder seg innenfor den planlagte intensitetssonen.<\/p>\n
Noen ut\u00f8vere kan ha d\u00e5rlig samvittighet hvis de ikke<\/i> trener, men samvittigheten er ikke noe godt styringsverkt\u00f8y siden det da er lett for at man trener for mye og for hardt. Den feilen jeg opplever de fleste som bommer med treningen gj\u00f8r, er at de trener for intensivt. For mye trening i intensitetssone 5 og for lite i sone 3 og 4. Trening i sone 5 krever mye lengre restitusjonstid og dermed er det ikke sikkert at de er restituert til neste intensive \u00f8kt. Jeg har mest sansen for \u00f8kter i sone 3 og 4.<\/p>\n
Enkelte ut\u00f8vere er veldig gode til \u00e5 kjenne p\u00e5 kroppen sin om det g\u00e5r litt for fort eller litt for sak. Ole Einar Bj\u00f8rndalen tok veldig mange laktatpr\u00f8ver, men han visst alltid svaret p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n
Periodisering<\/span><\/h3>\nPeriodisering er veldig individuelt. Enkelte har sv\u00e6rt markert periodisering, mens andre har liten forskjell p\u00e5 ukene med minst<\/i> trening og ukene med mest<\/i> trening. Om jeg skulle jobbet med l\u00f8pere i dag, s\u00e5 ville jeg startet med \u00e5 sp\u00f8rre hva slags erfaring de har p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n
Som landslagstrener la vi i stor grad opp treningen etter landslagssamlingene. Det ble en naturlig periodisering av \u00e5 ha passelig avstand mellom landslagssamlingene. Landslagssamlingene var bestandig de mest intensive og krevende treningsdagene, s\u00e5 det var viktig \u00e5 ta det rolig etter disse.<\/p>\n
Formtopping<\/span><\/h3>\nSelv om det finnes en \u00abmal\u00bb som mange f\u00f8lger, s\u00e5 er det viktig \u00e5 individualisere og se hva som fungerer for den enkelte. Dette krever en del pr\u00f8ving og feiling.<\/p>\n
Om vi ser p\u00e5 de siste tre ukene fram mot et mesterskap, s\u00e5 er det gjerne en god del trening de to f\u00f8rste ukene for s\u00e5 \u00e5 roe litt ned den siste uka inn mot mesterskapet for \u00e5 samle nok overskudd. Men s\u00e5 er det enkelte som m\u00e5 ha mye<\/i> trening i kroppen for \u00e5 prestere, mens andre m\u00e5 roe mer ned og hvile<\/i> mer inn mot mesterskap.<\/p>\n
I tillegg til den fysiske formtoppingen, handler det ogs\u00e5 om det mentale. For eksempel var Petter Northug veldig flink til \u00e5 toppe formen ogs\u00e5 mentalt. Vi har mange eksempler p\u00e5 l\u00f8pere som presterer p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 i viktige sammenhenger enn ellers.<\/p>\n
Mental trening<\/span><\/h3>\nDet mentale kan man gj\u00f8re p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Det handler om \u00e5 v\u00e6re bevisst, bygge selvtillit og tro p\u00e5 egne ferdigheter. Enkelte ut\u00f8vere synes ikke det er noe s\u00e6rlig \u00e5 jobbe med mentaltrenere, de er individualister og liker isteden \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 sin egen m\u00e5te, mens andre har veldig god erfaring med mentaltrenere. Resultatene handler ogs\u00e5 i stor grad av kontakten mentaltreneren f\u00e5r med ut\u00f8veren. Det krever en del \u00e5 f\u00e5 et samarbeid til \u00e5 fungere p\u00e5 en optimal m\u00e5te.<\/p>\n
Motivasjon<\/span><\/h3>\nVi kan bli noe p\u00e5virket av ytre motivasjon, som penger og status, men motivasjonen og drivkraften til \u00e5 gj\u00f8re det bra m\u00e5 f\u00f8rst og fremst komme innenfra<\/i>. Det handler om \u00e5 takle b\u00e5de medgang og motgang og ha den indre drivkraften som trengs for \u00e5 gjennomf\u00f8re all treningen som kreves for \u00e5 bli s\u00e5 gode som man \u00f8nsker. Har man ikke den, s\u00e5 kan det v\u00e6re like greit \u00e5 gi seg.<\/p>\n
Det finnes ut\u00f8vere som gir seg straks etter \u00e5 ha n\u00e5dd sitt st\u00f8rste m\u00e5l. Johann Olav Koss er et eksempel p\u00e5 det. Etter \u00e5 ha vunnet tre OL-gull p\u00e5 Lillehammer, s\u00e5 virket det som han var mer motivert for andre ting enn \u00e5 fortsette med all treningen som krevdes.<\/p>\n
Teknikktrening <\/span><\/h3>\nUansett om det er alene p\u00e5 en hard\u00f8kt eller sammen med en trener, s\u00e5 handler teknikktrening f\u00f8rst og fremst om \u00e5 v\u00e6re veldig konsentrert og skjerpet.<\/p>\n
Med en ny ut\u00f8ver starter jeg alltid med \u00e5 finne ut hva som er det viktigste \u00e5 jobbe med og hvor ut\u00f8veren har st\u00f8rst forbedringspotensial. Man m\u00e5 v\u00e6re veldig konkret og gj\u00f8re ting enkelt. Fokusere p\u00e5 det ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re og ikke det han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Ut\u00f8veren m\u00e5 ha bare en<\/i>, eller maks to, oppgaver \u00e5 fokusere p\u00e5 av gangen. Mange ganger har jeg erfart at dersom man jobber med den aller viktigste tingen, s\u00e5 vil mange av de mindre tingene falle p\u00e5 plass av seg selv.<\/p>\n
Innen langrenn er jeg opptatt av at ut\u00f8verne skal ha god arbeids\u00f8konomi, unng\u00e5 \u00e5 sl\u00f8se med kreftene og finne en teknikk som gj\u00f8r at de f\u00e5r utnyttet ressursene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Et viktig element der er \u00e5 utnytte tyngdekraften for \u00e5 skape trykk p\u00e5 ski og staver.<\/p>\n
Utstyr<\/span><\/h3>\nI langrenn betyr utstyret veldig mye. Selv om l\u00f8perne kommer p\u00e5 landslaget og f\u00e5r hjelp med ski, s\u00e5 synes jeg det er viktig at de er nysgjerrige p\u00e5 utstyr, bevisste p\u00e5 \u00e5 velge ski med de riktige egenskapene og l\u00e6rer seg \u00e5 sm\u00f8re sine egne ski. Til syvende og sist er det ut\u00f8verens valg det kommer an p\u00e5, s\u00e5 jeg tror det er en fordel \u00e5 v\u00e6re godt kjent med utstyret og kunne gj\u00f8re sine egne vurderinger. Det tror jeg gir det beste sluttresultatet.<\/p>\n
Kosthold<\/span><\/h3>\nDette er ikke mitt fagomr\u00e5det, men jeg tror det er bra \u00e5 ha gode matvaner fra man er liten. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder n\u00e6ring, s\u00e5 tror jeg det er lurt \u00e5 gj\u00f8re det enkelt. For mange idrettsut\u00f8vere handler det om \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 i seg nok<\/i> n\u00e6ring. Det \u00e5 g\u00e5 fort p\u00e5 ski krever b\u00e5de kapasitet, styrke og teknikk. Man m\u00e5 f\u00e5 i seg nok n\u00e6ring for \u00e5 kunne bygge muskler, bli sterkere og ha framgang.<\/p>\n\n\n
\n\n\nEksempel p\u00e5 treningsuke om h\u00f8sten (uke 40) for en langrennsl\u00f8per<\/h2>\n
Mandag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nTirsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Intervaller 7 x 7 min. klassisk. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nOnsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Langtur sk\u00f8yting inkl. 30 min. uten staver. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Rulleski 1 time. Intervaller 15 x 1 min. stakestyrke. Intensitetssone 2.<\/p>\nTorsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nFredag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1,5 timer. Intervaller 6 x 5 min. sk\u00f8yting. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3 og 4.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nL\u00f8rdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 2 timer. Langtur klassisk. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 1 time. Lett langtur. Intensitetssone 1.<\/p>\nS\u00f8ndag
<\/b><\/span>L\u00f8ping. Langtur. 2,5 timer. Intensitetssone 1.<\/p>\n\n\n
\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/Audun-Svartdal.jpg\")
Om treneren\u00a0Audun Svartdal<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>17. juli 1959
Fra:<\/b> Seljord
Bosted:<\/b> Oslo
<\/span>Yrke:<\/b> Trener
Klubb: <\/b>Seljord IL
Idrett:<\/b> Langrenn
Personlige rekorder:
<\/b><\/span>Halvmaraton \u2013 1.09.53 (1982)
H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere:
<\/b><\/span>Da jeg satte pers p\u00e5 Oslo Halvmaraton i 1982.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
<\/b><\/span>Torbj\u00f8rn L\u00f8kken, Jon \u00c5ge Tyldum, Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen, Halvard Hanevold, Martin Johnsrud Sundby, Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga, Helene Fossesholm og s\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:
<\/b><\/span>Er teknikktrener for yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r.
H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:
<\/b><\/span>\u00c5 ha v\u00e6rt trener for ut\u00f8vere som har vunnet OL- og VM-gull.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Audun Svartdal er utdannet ved Norges Idrettsh\u00f8gskole og har i snart 40 \u00e5r v\u00e6rt langrennstrener. Deriblant for det norske kombinertlandslaget og skiskytterlandslaget. Siden 2008 har han v\u00e6rt teknikktrener, b\u00e5de innen klassisk og sk\u00f8yting, for ut\u00f8vere som Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Martin Johnsrud Sundby. Han er tilhenger av det han omtaler som \u00abden norske modellen for langrenn\u00bb. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":11584,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11583","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11583"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11593,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions\/11593"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11584"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11583"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Fra 1991 til 1993 hadde Svartdal ansvaret for skiskytterlandslaget som blant annet bestod av Jon \u00c5ge Tyldum som tok flere VM-medaljer. Ny periode som landslagstrener i skiskyting ble det fra 1997 til 2000 med blant annet Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Halvard Hanevold p\u00e5 laget.<\/p>\n
\u2013 Den fjerde perioden min med landslag var fra 2003 til 2008. Da hadde jeg f\u00f8rst et par \u00e5r med rekruttlandslag og deretter med elitelandslag. Siden 2008 har jeg kun v\u00e6rt teknikktrener, blant annet for Ole Einar Bj\u00f8rndalen fra 2013 til han ga seg i 2018, forteller Svartdal.<\/p>\n
Videre nevner han sitt tette samarbeid som teknikktrener for Martin Johnsrud Sundby fra 2011 til 2018. Og ogs\u00e5 Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga og Helene Fossesholm. S\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk har han ogs\u00e5 jobbet med i mange sesonger.<\/p>\n
\u2013 Men akkurat n\u00e5 jobber jeg med yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r. Yngre ut\u00f8vere har ikke kommet s\u00e5 langt i utviklingen sin enda, s\u00e5 de har gjerne enda mer \u00e5 hente teknisk enn allerede etablerte ut\u00f8ver hvor det kanskje bare er snakk om \u00e5 justere noen sm\u00e5 detaljer. Unge ut\u00f8vere f\u00f8ler jeg at jeg f\u00e5r p\u00e5virket mer. Det synes jeg er veldig motiverende, sier Svartdal.<\/p>\n
F\u00f8lelsesladd og minnerik<\/span><\/h3>\nTett samarbeid:<\/strong> I perioden fra 2011 til 2018 hadde Audun Svartdal et tett samarbeid som teknikktrener for Martin Johnsrud Sundby. Det ble veldig mange teknikk\u00f8kter med rulleski p\u00e5 m\u00f8lle. Her er Sundby underveis p\u00e5 femmila i Holmenkollen i 2018 hvor han p\u00e5 photofinish ble d\u00f8mt til 2. plass bak Dario Cologna. (Foto: Sylvain Cavatz)<\/figcaption><\/figure>\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er hans beste minner fra trenerkarrieren, s\u00e5 svarer Audun Svartdal at OL-gull sl\u00e5r det meste, og gulla til Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Halvard Hanevold i Nagano i 1998 er s\u00e5ledes gode minner \u00e5 se tilbake p\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Likevel var nok den mest f\u00f8lelsesladde og minnerike opplevelsen da Liv Grete Skjelbreid vant VM-gull p\u00e5 sprinten p\u00e5 hjemmebane i Oslo i 2000. Da hadde hun v\u00e6rt gjennom sykdom, hatt en veldig spesiell treningsforberedelse og ingen resultater \u00e5 vise til f\u00f8r mesterskapet. Likevel tok hun gull allerede i starten av mesterskapet. Det var en veldig sterk opplevelse som gjorde det umulig \u00e5 holde f\u00f8lelsene unna. P\u00e5 slutten av mesterskapet tok hun ytterligere et gull, p\u00e5 fellesstarten, minnes Audun Svartdal.<\/p>\n
Den norske modellen<\/span><\/h3>\nAudun Svartdal sin treningsfilosofi er det han omtaler som \u00abden typiske norske modellen innen langrenn\u00bb.<\/p>\n
\u2013 Det handler om relativt stor mengde, men ikke n\u00f8dvendigvis den aller st\u00f8rste<\/i> mengden, der rundt 80-90 prosent av treningen er rolig og det gjennomf\u00f8res 2-3 intervall\u00f8kter i uka. Dette krydres med litt styrke-, spenst- og hurtighetstrening, innleder Svartdal.<\/p>\n
Han mener to viktige stikkord er progresjon og kontinuitet.<\/p>\n
\u2013 Progresjon i form av at ut\u00f8verne m\u00e5 \u00f8ke treningsbelastningen gradvis, uten \u00e5 ta store sprang, fra de er unge til de er voksne. I tillegg m\u00e5 det v\u00e6re mest mulig kontinuitet i treningsarbeidet. En viktig del av det \u00e5 v\u00e6re trener er \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta store risikoer med sykdom og skader for ut\u00f8verne, mener Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Du kan kanskje kalle dette litt kjedelig trening, men gang p\u00e5 gang ser vi at det er dette som gir de beste resultatene i langrenn. Det er noen som pr\u00f8ver \u00e5 finne opp hjulet p\u00e5 nytt, men vi ser at det er liten forskjell p\u00e5 hvordan ut\u00f8verne som virkelig gj\u00f8r det bra i mesterskap trener. Det er ogs\u00e5 lite forskjell p\u00e5 om det trenes til distanserenn eller sprint. Enkelte \u00f8kter kan selvsagt v\u00e6re ulike, men grunnfilosofien er forholdsvis lik. Vi ser at sprintere ogs\u00e5 kan hevde seg veldig bra i distanserenn.<\/p>\n
Videre understreker han viktigheten av at hver enkelt trenings\u00f8kt blir utf\u00f8rt med h\u00f8yest mulig kvalitet.<\/p>\n
\u2013 Det krever at man er forberedt og har en god plan p\u00e5 hvordan \u00f8kta skal gjennomf\u00f8res. De intensive \u00f8ktene er selvf\u00f8lgelig de viktigste. Treningen mellom disse m\u00e5 v\u00e6re roligere, men likevel med h\u00f8y kvalitet. Da s\u00e6rlig teknisk, forklarer Svartdal.<\/p>\n
En vanlig treningsperiode p\u00e5 h\u00f8sten inneholder gjerne to intensive \u00f8kter i uka. Den ene er vanligvis en veldig kontrollert \u00f8kt i intensitetssone 3, mens den andre er en kombinasjon av sone 3 og 4 der man starter i sone 3 og gradvis kommer over i sone 4. Sistnevnte \u00f8kt blir da litt mer intensiv og med litt kortere drag enn f\u00f8rstnevnte \u00f8kt.<\/p>\n
\u2013 Mellom disse to \u00f8ktene er det rolig trening. S\u00e5 m\u00e5 man legge inn noen styrke\u00f8kter og kanskje noen \u00f8kter med litt mer fart. Vi ser at det i dag er mye mer fartstrening p\u00e5 ski og rulleski enn det var for 15 \u00e5r siden. S\u00e6rlig unge l\u00f8pere er veldig ivrige p\u00e5 \u00e5 trene intervall og hurtighet. Langrenn har de siste \u00e5rene g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en ren kondisjonsidrett med lange intervaller i motbakke til i dag \u00e5 best\u00e5 av mye mer staking. Idretten har utviklet seg og da forandrer treningen seg en god del ogs\u00e5, kommenterer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Jeg pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re treningsopplegget s\u00e5 enkelt som mulig og liker at ut\u00f8verne tar ansvar for sin egen utvikling. For enkelte ut\u00f8vere pleier jeg \u00e5 si at de skal komme med sitt treningsforslag f\u00f8rst, s\u00e5 skal jeg gi min kommentar etterp\u00e5. Typisk for norske ut\u00f8vere er at de tar mer ansvar for sin egen trening, bruker sine egne erfaringer og ogs\u00e5 ser p\u00e5 hva de gj\u00f8r utenom treningen, om de for eksempel studerer eller jobber. Man m\u00e5 ta med slike rammebetingelser i treningsprogrammene ogs\u00e5, ellers kan det bli en for stor totalbelastning, tilf\u00f8yer Svartdal.<\/p>\n
Gj\u00f8r det enkelt<\/span><\/h3>\nFormidler:<\/strong> Den kjente idrettspsykologen og motivatoren Frank Beck (1927-2014) blir raskt nevnt n\u00e5r Audun Svartdal f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem han har l\u00e6rt mest av. Da spesielt n\u00e5r det gjelder m\u00e5ten \u00e5 formidle sitt budskap p\u00e5. Beck hjalp i sin tid blant andre Johan Olav Koss og Olaf Tufte i deres jakt p\u00e5 medaljer. Her er Frank Beck under et foredrag i Halden i 2006. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem han har l\u00e6rt mest av, kommer navnet Frank Beck raskt opp som svar. Frank Beck, som d\u00f8de i 2014, var blant Norges fremste innen idrettspsykologi og motivasjon og hjalp i sin tid blant annet Johan Olav Koss i forkant av OL p\u00e5 Lillehammer. Han jobbet ogs\u00e5 med blant andre Olaf Tufte og Cato Zahl Pedersen.<\/p>\n
\u2013 Det jeg l\u00e6rte av Frank Beck handler om m\u00e5ten \u00e5 formidle p\u00e5. Han l\u00e6rte meg enkle grep som \u00e5 v\u00e6re konkret, klar og tydelig i tilbakemeldingene til ut\u00f8verne, forteller Svartdal.<\/p>\n
Som eksempel nevner han det \u00e5 unng\u00e5r ordet \u00abikke\u00bb.<\/p>\n
\u2013 Det er veldig lett \u00e5 si: \u00abIkke gj\u00f8r slik og ikke gj\u00f8r slik\u00bb. Men det er helt uinteressant for ut\u00f8veren \u00e5 f\u00e5 beskjed om hva han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Det som er interessant er hva ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re. Som trener er man i veldig stor grad en pedagog og m\u00e5 formidle kunnskap slik at ut\u00f8veren skj\u00f8nner det og f\u00f8ler seg trygg. S\u00e6rlig n\u00e5r jeg de seneste \u00e5rene har jobbet med teknikk, har det v\u00e6rt veldig viktig for meg \u00e5 gj\u00f8re ting s\u00e5 enkelt og konkret som mulig. Det er lett for at ut\u00f8veren har mange tanker i hodet samtidig, men man m\u00e5 ha f\u00e6rrest<\/i> mulig tanker i hodet samtidig. Dette er noe av det jeg l\u00e6rte av Frank Beck og som jeg har hatt nytte av alle \u00e5r etter at jeg m\u00f8tte han f\u00f8rste gang rundt 1990, forklarer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Er det treneren som gj\u00f8r ut\u00f8veren god eller ut\u00f8veren som gj\u00f8r treneren god? <\/i><\/p>\n
\u2013 Det er begge deler. Et samarbeid. Treneren har mer kunnskap n\u00e5r han er ferdig med en trenerperiode enn da han startet. Dette b\u00e5de fordi treneren setter seg inn i nye ting og samarbeider med andre trenere og personer i teamet, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av samarbeidet med ut\u00f8veren. En smart ut\u00f8ver greier \u00e5 gj\u00f8re treneren god. Dette vil i neste omgang sl\u00e5 tilbake slik at treneren blir enda flinkere til \u00e5 trene ut\u00f8veren.<\/p>\n
\u2013 Den mest krevende ut\u00f8veren jeg har jobbet med er Ole Einar Bj\u00f8rndalen. Han stiller store krav til trenerne sine, men enda st\u00f8rre krav til seg selv. Jeg m\u00e5tte v\u00e6re skikkelig skjerpet og l\u00e6rte veldig mye av \u00e5 jobbe med Bj\u00f8rndalen. Vi hadde et veldig bra samarbeid, forklarer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Hvor viktig er talent kontra trening? <\/i><\/p>\n
\u2013 Ordet \u00abtalent\u00bb liker jeg kun \u00e5 bruke i form av \u00abtreningstalent\u00bb. Det er veldig lett \u00e5 bruke ordet talent om ut\u00f8vere man ser presterer godt allerede i ung alder, men min erfaring er at det er treningstalentet som avgj\u00f8r om en ut\u00f8ver blir god p\u00e5 seniorniv\u00e5. Hvis man skal vinne VM- eller OL-gull, s\u00e5 er det ikke nok \u00e5 ha gode forutsetninger fra naturens side. Treningstalent handler om \u00e5 trene smart, ha h\u00f8y kvalitet i treningsarbeidet og ha rett utvikling og kontinuitet. Innen kondisjonsidrett, i alle fall p\u00e5 seniorniv\u00e5, vil treningstalentet sl\u00e5 det aller meste. Den mentale innstillingen er minst like viktig som det fysiske utgangspunktet, avslutter Audun Svartdal.<\/p>\n\n\n
\n\n\nTrenerens tanker om:<\/h2>\nIntensitet kontra mengde<\/span><\/h3>\nDette handler om intensitetsstyring. Hvis man har et bra treningsprogram, med bra fordeling mellom rolig og intensiv trening, s\u00e5 er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 gjennomf\u00f8re treningen med h\u00f8yest mulig kvalitet. Og kvalitet handler i dette tilfellet i stor grad om \u00e5 styre intensiteten slik at man holder seg innenfor den planlagte intensitetssonen.<\/p>\n
Noen ut\u00f8vere kan ha d\u00e5rlig samvittighet hvis de ikke<\/i> trener, men samvittigheten er ikke noe godt styringsverkt\u00f8y siden det da er lett for at man trener for mye og for hardt. Den feilen jeg opplever de fleste som bommer med treningen gj\u00f8r, er at de trener for intensivt. For mye trening i intensitetssone 5 og for lite i sone 3 og 4. Trening i sone 5 krever mye lengre restitusjonstid og dermed er det ikke sikkert at de er restituert til neste intensive \u00f8kt. Jeg har mest sansen for \u00f8kter i sone 3 og 4.<\/p>\n
Enkelte ut\u00f8vere er veldig gode til \u00e5 kjenne p\u00e5 kroppen sin om det g\u00e5r litt for fort eller litt for sak. Ole Einar Bj\u00f8rndalen tok veldig mange laktatpr\u00f8ver, men han visst alltid svaret p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n
Periodisering<\/span><\/h3>\nPeriodisering er veldig individuelt. Enkelte har sv\u00e6rt markert periodisering, mens andre har liten forskjell p\u00e5 ukene med minst<\/i> trening og ukene med mest<\/i> trening. Om jeg skulle jobbet med l\u00f8pere i dag, s\u00e5 ville jeg startet med \u00e5 sp\u00f8rre hva slags erfaring de har p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n
Som landslagstrener la vi i stor grad opp treningen etter landslagssamlingene. Det ble en naturlig periodisering av \u00e5 ha passelig avstand mellom landslagssamlingene. Landslagssamlingene var bestandig de mest intensive og krevende treningsdagene, s\u00e5 det var viktig \u00e5 ta det rolig etter disse.<\/p>\n
Formtopping<\/span><\/h3>\nSelv om det finnes en \u00abmal\u00bb som mange f\u00f8lger, s\u00e5 er det viktig \u00e5 individualisere og se hva som fungerer for den enkelte. Dette krever en del pr\u00f8ving og feiling.<\/p>\n
Om vi ser p\u00e5 de siste tre ukene fram mot et mesterskap, s\u00e5 er det gjerne en god del trening de to f\u00f8rste ukene for s\u00e5 \u00e5 roe litt ned den siste uka inn mot mesterskapet for \u00e5 samle nok overskudd. Men s\u00e5 er det enkelte som m\u00e5 ha mye<\/i> trening i kroppen for \u00e5 prestere, mens andre m\u00e5 roe mer ned og hvile<\/i> mer inn mot mesterskap.<\/p>\n
I tillegg til den fysiske formtoppingen, handler det ogs\u00e5 om det mentale. For eksempel var Petter Northug veldig flink til \u00e5 toppe formen ogs\u00e5 mentalt. Vi har mange eksempler p\u00e5 l\u00f8pere som presterer p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 i viktige sammenhenger enn ellers.<\/p>\n
Mental trening<\/span><\/h3>\nDet mentale kan man gj\u00f8re p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Det handler om \u00e5 v\u00e6re bevisst, bygge selvtillit og tro p\u00e5 egne ferdigheter. Enkelte ut\u00f8vere synes ikke det er noe s\u00e6rlig \u00e5 jobbe med mentaltrenere, de er individualister og liker isteden \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 sin egen m\u00e5te, mens andre har veldig god erfaring med mentaltrenere. Resultatene handler ogs\u00e5 i stor grad av kontakten mentaltreneren f\u00e5r med ut\u00f8veren. Det krever en del \u00e5 f\u00e5 et samarbeid til \u00e5 fungere p\u00e5 en optimal m\u00e5te.<\/p>\n
Motivasjon<\/span><\/h3>\nVi kan bli noe p\u00e5virket av ytre motivasjon, som penger og status, men motivasjonen og drivkraften til \u00e5 gj\u00f8re det bra m\u00e5 f\u00f8rst og fremst komme innenfra<\/i>. Det handler om \u00e5 takle b\u00e5de medgang og motgang og ha den indre drivkraften som trengs for \u00e5 gjennomf\u00f8re all treningen som kreves for \u00e5 bli s\u00e5 gode som man \u00f8nsker. Har man ikke den, s\u00e5 kan det v\u00e6re like greit \u00e5 gi seg.<\/p>\n
Det finnes ut\u00f8vere som gir seg straks etter \u00e5 ha n\u00e5dd sitt st\u00f8rste m\u00e5l. Johann Olav Koss er et eksempel p\u00e5 det. Etter \u00e5 ha vunnet tre OL-gull p\u00e5 Lillehammer, s\u00e5 virket det som han var mer motivert for andre ting enn \u00e5 fortsette med all treningen som krevdes.<\/p>\n
Teknikktrening <\/span><\/h3>\nUansett om det er alene p\u00e5 en hard\u00f8kt eller sammen med en trener, s\u00e5 handler teknikktrening f\u00f8rst og fremst om \u00e5 v\u00e6re veldig konsentrert og skjerpet.<\/p>\n
Med en ny ut\u00f8ver starter jeg alltid med \u00e5 finne ut hva som er det viktigste \u00e5 jobbe med og hvor ut\u00f8veren har st\u00f8rst forbedringspotensial. Man m\u00e5 v\u00e6re veldig konkret og gj\u00f8re ting enkelt. Fokusere p\u00e5 det ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re og ikke det han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Ut\u00f8veren m\u00e5 ha bare en<\/i>, eller maks to, oppgaver \u00e5 fokusere p\u00e5 av gangen. Mange ganger har jeg erfart at dersom man jobber med den aller viktigste tingen, s\u00e5 vil mange av de mindre tingene falle p\u00e5 plass av seg selv.<\/p>\n
Innen langrenn er jeg opptatt av at ut\u00f8verne skal ha god arbeids\u00f8konomi, unng\u00e5 \u00e5 sl\u00f8se med kreftene og finne en teknikk som gj\u00f8r at de f\u00e5r utnyttet ressursene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Et viktig element der er \u00e5 utnytte tyngdekraften for \u00e5 skape trykk p\u00e5 ski og staver.<\/p>\n
Utstyr<\/span><\/h3>\nI langrenn betyr utstyret veldig mye. Selv om l\u00f8perne kommer p\u00e5 landslaget og f\u00e5r hjelp med ski, s\u00e5 synes jeg det er viktig at de er nysgjerrige p\u00e5 utstyr, bevisste p\u00e5 \u00e5 velge ski med de riktige egenskapene og l\u00e6rer seg \u00e5 sm\u00f8re sine egne ski. Til syvende og sist er det ut\u00f8verens valg det kommer an p\u00e5, s\u00e5 jeg tror det er en fordel \u00e5 v\u00e6re godt kjent med utstyret og kunne gj\u00f8re sine egne vurderinger. Det tror jeg gir det beste sluttresultatet.<\/p>\n
Kosthold<\/span><\/h3>\nDette er ikke mitt fagomr\u00e5det, men jeg tror det er bra \u00e5 ha gode matvaner fra man er liten. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder n\u00e6ring, s\u00e5 tror jeg det er lurt \u00e5 gj\u00f8re det enkelt. For mange idrettsut\u00f8vere handler det om \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 i seg nok<\/i> n\u00e6ring. Det \u00e5 g\u00e5 fort p\u00e5 ski krever b\u00e5de kapasitet, styrke og teknikk. Man m\u00e5 f\u00e5 i seg nok n\u00e6ring for \u00e5 kunne bygge muskler, bli sterkere og ha framgang.<\/p>\n\n\n
\n\n\nEksempel p\u00e5 treningsuke om h\u00f8sten (uke 40) for en langrennsl\u00f8per<\/h2>\n
Mandag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nTirsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Intervaller 7 x 7 min. klassisk. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nOnsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Langtur sk\u00f8yting inkl. 30 min. uten staver. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Rulleski 1 time. Intervaller 15 x 1 min. stakestyrke. Intensitetssone 2.<\/p>\nTorsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nFredag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1,5 timer. Intervaller 6 x 5 min. sk\u00f8yting. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3 og 4.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nL\u00f8rdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 2 timer. Langtur klassisk. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 1 time. Lett langtur. Intensitetssone 1.<\/p>\nS\u00f8ndag
<\/b><\/span>L\u00f8ping. Langtur. 2,5 timer. Intensitetssone 1.<\/p>\n\n\n
\n\n\nOm treneren\u00a0Audun Svartdal<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>17. juli 1959
Fra:<\/b> Seljord
Bosted:<\/b> Oslo
<\/span>Yrke:<\/b> Trener
Klubb: <\/b>Seljord IL
Idrett:<\/b> Langrenn
Personlige rekorder:
<\/b><\/span>Halvmaraton \u2013 1.09.53 (1982)
H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere:
<\/b><\/span>Da jeg satte pers p\u00e5 Oslo Halvmaraton i 1982.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
<\/b><\/span>Torbj\u00f8rn L\u00f8kken, Jon \u00c5ge Tyldum, Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen, Halvard Hanevold, Martin Johnsrud Sundby, Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga, Helene Fossesholm og s\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:
<\/b><\/span>Er teknikktrener for yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r.
H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:
<\/b><\/span>\u00c5 ha v\u00e6rt trener for ut\u00f8vere som har vunnet OL- og VM-gull.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Audun Svartdal er utdannet ved Norges Idrettsh\u00f8gskole og har i snart 40 \u00e5r v\u00e6rt langrennstrener. Deriblant for det norske kombinertlandslaget og skiskytterlandslaget. Siden 2008 har han v\u00e6rt teknikktrener, b\u00e5de innen klassisk og sk\u00f8yting, for ut\u00f8vere som Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Martin Johnsrud Sundby. Han er tilhenger av det han omtaler som \u00abden norske modellen for langrenn\u00bb. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":11584,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11583","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11583"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11593,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions\/11593"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11584"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11583"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er hans beste minner fra trenerkarrieren, s\u00e5 svarer Audun Svartdal at OL-gull sl\u00e5r det meste, og gulla til Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Halvard Hanevold i Nagano i 1998 er s\u00e5ledes gode minner \u00e5 se tilbake p\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Likevel var nok den mest f\u00f8lelsesladde og minnerike opplevelsen da Liv Grete Skjelbreid vant VM-gull p\u00e5 sprinten p\u00e5 hjemmebane i Oslo i 2000. Da hadde hun v\u00e6rt gjennom sykdom, hatt en veldig spesiell treningsforberedelse og ingen resultater \u00e5 vise til f\u00f8r mesterskapet. Likevel tok hun gull allerede i starten av mesterskapet. Det var en veldig sterk opplevelse som gjorde det umulig \u00e5 holde f\u00f8lelsene unna. P\u00e5 slutten av mesterskapet tok hun ytterligere et gull, p\u00e5 fellesstarten, minnes Audun Svartdal.<\/p>\n
Den norske modellen<\/span><\/h3>\nAudun Svartdal sin treningsfilosofi er det han omtaler som \u00abden typiske norske modellen innen langrenn\u00bb.<\/p>\n
\u2013 Det handler om relativt stor mengde, men ikke n\u00f8dvendigvis den aller st\u00f8rste<\/i> mengden, der rundt 80-90 prosent av treningen er rolig og det gjennomf\u00f8res 2-3 intervall\u00f8kter i uka. Dette krydres med litt styrke-, spenst- og hurtighetstrening, innleder Svartdal.<\/p>\n
Han mener to viktige stikkord er progresjon og kontinuitet.<\/p>\n
\u2013 Progresjon i form av at ut\u00f8verne m\u00e5 \u00f8ke treningsbelastningen gradvis, uten \u00e5 ta store sprang, fra de er unge til de er voksne. I tillegg m\u00e5 det v\u00e6re mest mulig kontinuitet i treningsarbeidet. En viktig del av det \u00e5 v\u00e6re trener er \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta store risikoer med sykdom og skader for ut\u00f8verne, mener Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Du kan kanskje kalle dette litt kjedelig trening, men gang p\u00e5 gang ser vi at det er dette som gir de beste resultatene i langrenn. Det er noen som pr\u00f8ver \u00e5 finne opp hjulet p\u00e5 nytt, men vi ser at det er liten forskjell p\u00e5 hvordan ut\u00f8verne som virkelig gj\u00f8r det bra i mesterskap trener. Det er ogs\u00e5 lite forskjell p\u00e5 om det trenes til distanserenn eller sprint. Enkelte \u00f8kter kan selvsagt v\u00e6re ulike, men grunnfilosofien er forholdsvis lik. Vi ser at sprintere ogs\u00e5 kan hevde seg veldig bra i distanserenn.<\/p>\n
Videre understreker han viktigheten av at hver enkelt trenings\u00f8kt blir utf\u00f8rt med h\u00f8yest mulig kvalitet.<\/p>\n
\u2013 Det krever at man er forberedt og har en god plan p\u00e5 hvordan \u00f8kta skal gjennomf\u00f8res. De intensive \u00f8ktene er selvf\u00f8lgelig de viktigste. Treningen mellom disse m\u00e5 v\u00e6re roligere, men likevel med h\u00f8y kvalitet. Da s\u00e6rlig teknisk, forklarer Svartdal.<\/p>\n
En vanlig treningsperiode p\u00e5 h\u00f8sten inneholder gjerne to intensive \u00f8kter i uka. Den ene er vanligvis en veldig kontrollert \u00f8kt i intensitetssone 3, mens den andre er en kombinasjon av sone 3 og 4 der man starter i sone 3 og gradvis kommer over i sone 4. Sistnevnte \u00f8kt blir da litt mer intensiv og med litt kortere drag enn f\u00f8rstnevnte \u00f8kt.<\/p>\n
\u2013 Mellom disse to \u00f8ktene er det rolig trening. S\u00e5 m\u00e5 man legge inn noen styrke\u00f8kter og kanskje noen \u00f8kter med litt mer fart. Vi ser at det i dag er mye mer fartstrening p\u00e5 ski og rulleski enn det var for 15 \u00e5r siden. S\u00e6rlig unge l\u00f8pere er veldig ivrige p\u00e5 \u00e5 trene intervall og hurtighet. Langrenn har de siste \u00e5rene g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en ren kondisjonsidrett med lange intervaller i motbakke til i dag \u00e5 best\u00e5 av mye mer staking. Idretten har utviklet seg og da forandrer treningen seg en god del ogs\u00e5, kommenterer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Jeg pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re treningsopplegget s\u00e5 enkelt som mulig og liker at ut\u00f8verne tar ansvar for sin egen utvikling. For enkelte ut\u00f8vere pleier jeg \u00e5 si at de skal komme med sitt treningsforslag f\u00f8rst, s\u00e5 skal jeg gi min kommentar etterp\u00e5. Typisk for norske ut\u00f8vere er at de tar mer ansvar for sin egen trening, bruker sine egne erfaringer og ogs\u00e5 ser p\u00e5 hva de gj\u00f8r utenom treningen, om de for eksempel studerer eller jobber. Man m\u00e5 ta med slike rammebetingelser i treningsprogrammene ogs\u00e5, ellers kan det bli en for stor totalbelastning, tilf\u00f8yer Svartdal.<\/p>\n
Gj\u00f8r det enkelt<\/span><\/h3>\nFormidler:<\/strong> Den kjente idrettspsykologen og motivatoren Frank Beck (1927-2014) blir raskt nevnt n\u00e5r Audun Svartdal f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem han har l\u00e6rt mest av. Da spesielt n\u00e5r det gjelder m\u00e5ten \u00e5 formidle sitt budskap p\u00e5. Beck hjalp i sin tid blant andre Johan Olav Koss og Olaf Tufte i deres jakt p\u00e5 medaljer. Her er Frank Beck under et foredrag i Halden i 2006. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem han har l\u00e6rt mest av, kommer navnet Frank Beck raskt opp som svar. Frank Beck, som d\u00f8de i 2014, var blant Norges fremste innen idrettspsykologi og motivasjon og hjalp i sin tid blant annet Johan Olav Koss i forkant av OL p\u00e5 Lillehammer. Han jobbet ogs\u00e5 med blant andre Olaf Tufte og Cato Zahl Pedersen.<\/p>\n
\u2013 Det jeg l\u00e6rte av Frank Beck handler om m\u00e5ten \u00e5 formidle p\u00e5. Han l\u00e6rte meg enkle grep som \u00e5 v\u00e6re konkret, klar og tydelig i tilbakemeldingene til ut\u00f8verne, forteller Svartdal.<\/p>\n
Som eksempel nevner han det \u00e5 unng\u00e5r ordet \u00abikke\u00bb.<\/p>\n
\u2013 Det er veldig lett \u00e5 si: \u00abIkke gj\u00f8r slik og ikke gj\u00f8r slik\u00bb. Men det er helt uinteressant for ut\u00f8veren \u00e5 f\u00e5 beskjed om hva han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Det som er interessant er hva ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re. Som trener er man i veldig stor grad en pedagog og m\u00e5 formidle kunnskap slik at ut\u00f8veren skj\u00f8nner det og f\u00f8ler seg trygg. S\u00e6rlig n\u00e5r jeg de seneste \u00e5rene har jobbet med teknikk, har det v\u00e6rt veldig viktig for meg \u00e5 gj\u00f8re ting s\u00e5 enkelt og konkret som mulig. Det er lett for at ut\u00f8veren har mange tanker i hodet samtidig, men man m\u00e5 ha f\u00e6rrest<\/i> mulig tanker i hodet samtidig. Dette er noe av det jeg l\u00e6rte av Frank Beck og som jeg har hatt nytte av alle \u00e5r etter at jeg m\u00f8tte han f\u00f8rste gang rundt 1990, forklarer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Er det treneren som gj\u00f8r ut\u00f8veren god eller ut\u00f8veren som gj\u00f8r treneren god? <\/i><\/p>\n
\u2013 Det er begge deler. Et samarbeid. Treneren har mer kunnskap n\u00e5r han er ferdig med en trenerperiode enn da han startet. Dette b\u00e5de fordi treneren setter seg inn i nye ting og samarbeider med andre trenere og personer i teamet, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av samarbeidet med ut\u00f8veren. En smart ut\u00f8ver greier \u00e5 gj\u00f8re treneren god. Dette vil i neste omgang sl\u00e5 tilbake slik at treneren blir enda flinkere til \u00e5 trene ut\u00f8veren.<\/p>\n
\u2013 Den mest krevende ut\u00f8veren jeg har jobbet med er Ole Einar Bj\u00f8rndalen. Han stiller store krav til trenerne sine, men enda st\u00f8rre krav til seg selv. Jeg m\u00e5tte v\u00e6re skikkelig skjerpet og l\u00e6rte veldig mye av \u00e5 jobbe med Bj\u00f8rndalen. Vi hadde et veldig bra samarbeid, forklarer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Hvor viktig er talent kontra trening? <\/i><\/p>\n
\u2013 Ordet \u00abtalent\u00bb liker jeg kun \u00e5 bruke i form av \u00abtreningstalent\u00bb. Det er veldig lett \u00e5 bruke ordet talent om ut\u00f8vere man ser presterer godt allerede i ung alder, men min erfaring er at det er treningstalentet som avgj\u00f8r om en ut\u00f8ver blir god p\u00e5 seniorniv\u00e5. Hvis man skal vinne VM- eller OL-gull, s\u00e5 er det ikke nok \u00e5 ha gode forutsetninger fra naturens side. Treningstalent handler om \u00e5 trene smart, ha h\u00f8y kvalitet i treningsarbeidet og ha rett utvikling og kontinuitet. Innen kondisjonsidrett, i alle fall p\u00e5 seniorniv\u00e5, vil treningstalentet sl\u00e5 det aller meste. Den mentale innstillingen er minst like viktig som det fysiske utgangspunktet, avslutter Audun Svartdal.<\/p>\n\n\n
\n\n\nTrenerens tanker om:<\/h2>\nIntensitet kontra mengde<\/span><\/h3>\nDette handler om intensitetsstyring. Hvis man har et bra treningsprogram, med bra fordeling mellom rolig og intensiv trening, s\u00e5 er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 gjennomf\u00f8re treningen med h\u00f8yest mulig kvalitet. Og kvalitet handler i dette tilfellet i stor grad om \u00e5 styre intensiteten slik at man holder seg innenfor den planlagte intensitetssonen.<\/p>\n
Noen ut\u00f8vere kan ha d\u00e5rlig samvittighet hvis de ikke<\/i> trener, men samvittigheten er ikke noe godt styringsverkt\u00f8y siden det da er lett for at man trener for mye og for hardt. Den feilen jeg opplever de fleste som bommer med treningen gj\u00f8r, er at de trener for intensivt. For mye trening i intensitetssone 5 og for lite i sone 3 og 4. Trening i sone 5 krever mye lengre restitusjonstid og dermed er det ikke sikkert at de er restituert til neste intensive \u00f8kt. Jeg har mest sansen for \u00f8kter i sone 3 og 4.<\/p>\n
Enkelte ut\u00f8vere er veldig gode til \u00e5 kjenne p\u00e5 kroppen sin om det g\u00e5r litt for fort eller litt for sak. Ole Einar Bj\u00f8rndalen tok veldig mange laktatpr\u00f8ver, men han visst alltid svaret p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n
Periodisering<\/span><\/h3>\nPeriodisering er veldig individuelt. Enkelte har sv\u00e6rt markert periodisering, mens andre har liten forskjell p\u00e5 ukene med minst<\/i> trening og ukene med mest<\/i> trening. Om jeg skulle jobbet med l\u00f8pere i dag, s\u00e5 ville jeg startet med \u00e5 sp\u00f8rre hva slags erfaring de har p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n
Som landslagstrener la vi i stor grad opp treningen etter landslagssamlingene. Det ble en naturlig periodisering av \u00e5 ha passelig avstand mellom landslagssamlingene. Landslagssamlingene var bestandig de mest intensive og krevende treningsdagene, s\u00e5 det var viktig \u00e5 ta det rolig etter disse.<\/p>\n
Formtopping<\/span><\/h3>\nSelv om det finnes en \u00abmal\u00bb som mange f\u00f8lger, s\u00e5 er det viktig \u00e5 individualisere og se hva som fungerer for den enkelte. Dette krever en del pr\u00f8ving og feiling.<\/p>\n
Om vi ser p\u00e5 de siste tre ukene fram mot et mesterskap, s\u00e5 er det gjerne en god del trening de to f\u00f8rste ukene for s\u00e5 \u00e5 roe litt ned den siste uka inn mot mesterskapet for \u00e5 samle nok overskudd. Men s\u00e5 er det enkelte som m\u00e5 ha mye<\/i> trening i kroppen for \u00e5 prestere, mens andre m\u00e5 roe mer ned og hvile<\/i> mer inn mot mesterskap.<\/p>\n
I tillegg til den fysiske formtoppingen, handler det ogs\u00e5 om det mentale. For eksempel var Petter Northug veldig flink til \u00e5 toppe formen ogs\u00e5 mentalt. Vi har mange eksempler p\u00e5 l\u00f8pere som presterer p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 i viktige sammenhenger enn ellers.<\/p>\n
Mental trening<\/span><\/h3>\nDet mentale kan man gj\u00f8re p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Det handler om \u00e5 v\u00e6re bevisst, bygge selvtillit og tro p\u00e5 egne ferdigheter. Enkelte ut\u00f8vere synes ikke det er noe s\u00e6rlig \u00e5 jobbe med mentaltrenere, de er individualister og liker isteden \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 sin egen m\u00e5te, mens andre har veldig god erfaring med mentaltrenere. Resultatene handler ogs\u00e5 i stor grad av kontakten mentaltreneren f\u00e5r med ut\u00f8veren. Det krever en del \u00e5 f\u00e5 et samarbeid til \u00e5 fungere p\u00e5 en optimal m\u00e5te.<\/p>\n
Motivasjon<\/span><\/h3>\nVi kan bli noe p\u00e5virket av ytre motivasjon, som penger og status, men motivasjonen og drivkraften til \u00e5 gj\u00f8re det bra m\u00e5 f\u00f8rst og fremst komme innenfra<\/i>. Det handler om \u00e5 takle b\u00e5de medgang og motgang og ha den indre drivkraften som trengs for \u00e5 gjennomf\u00f8re all treningen som kreves for \u00e5 bli s\u00e5 gode som man \u00f8nsker. Har man ikke den, s\u00e5 kan det v\u00e6re like greit \u00e5 gi seg.<\/p>\n
Det finnes ut\u00f8vere som gir seg straks etter \u00e5 ha n\u00e5dd sitt st\u00f8rste m\u00e5l. Johann Olav Koss er et eksempel p\u00e5 det. Etter \u00e5 ha vunnet tre OL-gull p\u00e5 Lillehammer, s\u00e5 virket det som han var mer motivert for andre ting enn \u00e5 fortsette med all treningen som krevdes.<\/p>\n
Teknikktrening <\/span><\/h3>\nUansett om det er alene p\u00e5 en hard\u00f8kt eller sammen med en trener, s\u00e5 handler teknikktrening f\u00f8rst og fremst om \u00e5 v\u00e6re veldig konsentrert og skjerpet.<\/p>\n
Med en ny ut\u00f8ver starter jeg alltid med \u00e5 finne ut hva som er det viktigste \u00e5 jobbe med og hvor ut\u00f8veren har st\u00f8rst forbedringspotensial. Man m\u00e5 v\u00e6re veldig konkret og gj\u00f8re ting enkelt. Fokusere p\u00e5 det ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re og ikke det han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Ut\u00f8veren m\u00e5 ha bare en<\/i>, eller maks to, oppgaver \u00e5 fokusere p\u00e5 av gangen. Mange ganger har jeg erfart at dersom man jobber med den aller viktigste tingen, s\u00e5 vil mange av de mindre tingene falle p\u00e5 plass av seg selv.<\/p>\n
Innen langrenn er jeg opptatt av at ut\u00f8verne skal ha god arbeids\u00f8konomi, unng\u00e5 \u00e5 sl\u00f8se med kreftene og finne en teknikk som gj\u00f8r at de f\u00e5r utnyttet ressursene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Et viktig element der er \u00e5 utnytte tyngdekraften for \u00e5 skape trykk p\u00e5 ski og staver.<\/p>\n
Utstyr<\/span><\/h3>\nI langrenn betyr utstyret veldig mye. Selv om l\u00f8perne kommer p\u00e5 landslaget og f\u00e5r hjelp med ski, s\u00e5 synes jeg det er viktig at de er nysgjerrige p\u00e5 utstyr, bevisste p\u00e5 \u00e5 velge ski med de riktige egenskapene og l\u00e6rer seg \u00e5 sm\u00f8re sine egne ski. Til syvende og sist er det ut\u00f8verens valg det kommer an p\u00e5, s\u00e5 jeg tror det er en fordel \u00e5 v\u00e6re godt kjent med utstyret og kunne gj\u00f8re sine egne vurderinger. Det tror jeg gir det beste sluttresultatet.<\/p>\n
Kosthold<\/span><\/h3>\nDette er ikke mitt fagomr\u00e5det, men jeg tror det er bra \u00e5 ha gode matvaner fra man er liten. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder n\u00e6ring, s\u00e5 tror jeg det er lurt \u00e5 gj\u00f8re det enkelt. For mange idrettsut\u00f8vere handler det om \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 i seg nok<\/i> n\u00e6ring. Det \u00e5 g\u00e5 fort p\u00e5 ski krever b\u00e5de kapasitet, styrke og teknikk. Man m\u00e5 f\u00e5 i seg nok n\u00e6ring for \u00e5 kunne bygge muskler, bli sterkere og ha framgang.<\/p>\n\n\n
\n\n\nEksempel p\u00e5 treningsuke om h\u00f8sten (uke 40) for en langrennsl\u00f8per<\/h2>\n
Mandag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nTirsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Intervaller 7 x 7 min. klassisk. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nOnsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Langtur sk\u00f8yting inkl. 30 min. uten staver. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Rulleski 1 time. Intervaller 15 x 1 min. stakestyrke. Intensitetssone 2.<\/p>\nTorsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nFredag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1,5 timer. Intervaller 6 x 5 min. sk\u00f8yting. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3 og 4.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nL\u00f8rdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 2 timer. Langtur klassisk. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 1 time. Lett langtur. Intensitetssone 1.<\/p>\nS\u00f8ndag
<\/b><\/span>L\u00f8ping. Langtur. 2,5 timer. Intensitetssone 1.<\/p>\n\n\n
\n\n\nOm treneren\u00a0Audun Svartdal<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>17. juli 1959
Fra:<\/b> Seljord
Bosted:<\/b> Oslo
<\/span>Yrke:<\/b> Trener
Klubb: <\/b>Seljord IL
Idrett:<\/b> Langrenn
Personlige rekorder:
<\/b><\/span>Halvmaraton \u2013 1.09.53 (1982)
H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere:
<\/b><\/span>Da jeg satte pers p\u00e5 Oslo Halvmaraton i 1982.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
<\/b><\/span>Torbj\u00f8rn L\u00f8kken, Jon \u00c5ge Tyldum, Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen, Halvard Hanevold, Martin Johnsrud Sundby, Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga, Helene Fossesholm og s\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:
<\/b><\/span>Er teknikktrener for yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r.
H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:
<\/b><\/span>\u00c5 ha v\u00e6rt trener for ut\u00f8vere som har vunnet OL- og VM-gull.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Audun Svartdal er utdannet ved Norges Idrettsh\u00f8gskole og har i snart 40 \u00e5r v\u00e6rt langrennstrener. Deriblant for det norske kombinertlandslaget og skiskytterlandslaget. Siden 2008 har han v\u00e6rt teknikktrener, b\u00e5de innen klassisk og sk\u00f8yting, for ut\u00f8vere som Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Martin Johnsrud Sundby. Han er tilhenger av det han omtaler som \u00abden norske modellen for langrenn\u00bb. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":11584,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11583","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11583"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11593,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions\/11593"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11584"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11583"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem han har l\u00e6rt mest av, kommer navnet Frank Beck raskt opp som svar. Frank Beck, som d\u00f8de i 2014, var blant Norges fremste innen idrettspsykologi og motivasjon og hjalp i sin tid blant annet Johan Olav Koss i forkant av OL p\u00e5 Lillehammer. Han jobbet ogs\u00e5 med blant andre Olaf Tufte og Cato Zahl Pedersen.<\/p>\n
\u2013 Det jeg l\u00e6rte av Frank Beck handler om m\u00e5ten \u00e5 formidle p\u00e5. Han l\u00e6rte meg enkle grep som \u00e5 v\u00e6re konkret, klar og tydelig i tilbakemeldingene til ut\u00f8verne, forteller Svartdal.<\/p>\n
Som eksempel nevner han det \u00e5 unng\u00e5r ordet \u00abikke\u00bb.<\/p>\n
\u2013 Det er veldig lett \u00e5 si: \u00abIkke gj\u00f8r slik og ikke gj\u00f8r slik\u00bb. Men det er helt uinteressant for ut\u00f8veren \u00e5 f\u00e5 beskjed om hva han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Det som er interessant er hva ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re. Som trener er man i veldig stor grad en pedagog og m\u00e5 formidle kunnskap slik at ut\u00f8veren skj\u00f8nner det og f\u00f8ler seg trygg. S\u00e6rlig n\u00e5r jeg de seneste \u00e5rene har jobbet med teknikk, har det v\u00e6rt veldig viktig for meg \u00e5 gj\u00f8re ting s\u00e5 enkelt og konkret som mulig. Det er lett for at ut\u00f8veren har mange tanker i hodet samtidig, men man m\u00e5 ha f\u00e6rrest<\/i> mulig tanker i hodet samtidig. Dette er noe av det jeg l\u00e6rte av Frank Beck og som jeg har hatt nytte av alle \u00e5r etter at jeg m\u00f8tte han f\u00f8rste gang rundt 1990, forklarer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Er det treneren som gj\u00f8r ut\u00f8veren god eller ut\u00f8veren som gj\u00f8r treneren god? <\/i><\/p>\n
\u2013 Det er begge deler. Et samarbeid. Treneren har mer kunnskap n\u00e5r han er ferdig med en trenerperiode enn da han startet. Dette b\u00e5de fordi treneren setter seg inn i nye ting og samarbeider med andre trenere og personer i teamet, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av samarbeidet med ut\u00f8veren. En smart ut\u00f8ver greier \u00e5 gj\u00f8re treneren god. Dette vil i neste omgang sl\u00e5 tilbake slik at treneren blir enda flinkere til \u00e5 trene ut\u00f8veren.<\/p>\n
\u2013 Den mest krevende ut\u00f8veren jeg har jobbet med er Ole Einar Bj\u00f8rndalen. Han stiller store krav til trenerne sine, men enda st\u00f8rre krav til seg selv. Jeg m\u00e5tte v\u00e6re skikkelig skjerpet og l\u00e6rte veldig mye av \u00e5 jobbe med Bj\u00f8rndalen. Vi hadde et veldig bra samarbeid, forklarer Svartdal.<\/p>\n
\u2013 Hvor viktig er talent kontra trening? <\/i><\/p>\n
\u2013 Ordet \u00abtalent\u00bb liker jeg kun \u00e5 bruke i form av \u00abtreningstalent\u00bb. Det er veldig lett \u00e5 bruke ordet talent om ut\u00f8vere man ser presterer godt allerede i ung alder, men min erfaring er at det er treningstalentet som avgj\u00f8r om en ut\u00f8ver blir god p\u00e5 seniorniv\u00e5. Hvis man skal vinne VM- eller OL-gull, s\u00e5 er det ikke nok \u00e5 ha gode forutsetninger fra naturens side. Treningstalent handler om \u00e5 trene smart, ha h\u00f8y kvalitet i treningsarbeidet og ha rett utvikling og kontinuitet. Innen kondisjonsidrett, i alle fall p\u00e5 seniorniv\u00e5, vil treningstalentet sl\u00e5 det aller meste. Den mentale innstillingen er minst like viktig som det fysiske utgangspunktet, avslutter Audun Svartdal.<\/p>\n\n\n
\n\n\n
Trenerens tanker om:<\/h2>\nIntensitet kontra mengde<\/span><\/h3>\nDette handler om intensitetsstyring. Hvis man har et bra treningsprogram, med bra fordeling mellom rolig og intensiv trening, s\u00e5 er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 gjennomf\u00f8re treningen med h\u00f8yest mulig kvalitet. Og kvalitet handler i dette tilfellet i stor grad om \u00e5 styre intensiteten slik at man holder seg innenfor den planlagte intensitetssonen.<\/p>\n
Noen ut\u00f8vere kan ha d\u00e5rlig samvittighet hvis de ikke<\/i> trener, men samvittigheten er ikke noe godt styringsverkt\u00f8y siden det da er lett for at man trener for mye og for hardt. Den feilen jeg opplever de fleste som bommer med treningen gj\u00f8r, er at de trener for intensivt. For mye trening i intensitetssone 5 og for lite i sone 3 og 4. Trening i sone 5 krever mye lengre restitusjonstid og dermed er det ikke sikkert at de er restituert til neste intensive \u00f8kt. Jeg har mest sansen for \u00f8kter i sone 3 og 4.<\/p>\n
Enkelte ut\u00f8vere er veldig gode til \u00e5 kjenne p\u00e5 kroppen sin om det g\u00e5r litt for fort eller litt for sak. Ole Einar Bj\u00f8rndalen tok veldig mange laktatpr\u00f8ver, men han visst alltid svaret p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n
Periodisering<\/span><\/h3>\nPeriodisering er veldig individuelt. Enkelte har sv\u00e6rt markert periodisering, mens andre har liten forskjell p\u00e5 ukene med minst<\/i> trening og ukene med mest<\/i> trening. Om jeg skulle jobbet med l\u00f8pere i dag, s\u00e5 ville jeg startet med \u00e5 sp\u00f8rre hva slags erfaring de har p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n
Som landslagstrener la vi i stor grad opp treningen etter landslagssamlingene. Det ble en naturlig periodisering av \u00e5 ha passelig avstand mellom landslagssamlingene. Landslagssamlingene var bestandig de mest intensive og krevende treningsdagene, s\u00e5 det var viktig \u00e5 ta det rolig etter disse.<\/p>\n
Formtopping<\/span><\/h3>\nSelv om det finnes en \u00abmal\u00bb som mange f\u00f8lger, s\u00e5 er det viktig \u00e5 individualisere og se hva som fungerer for den enkelte. Dette krever en del pr\u00f8ving og feiling.<\/p>\n
Om vi ser p\u00e5 de siste tre ukene fram mot et mesterskap, s\u00e5 er det gjerne en god del trening de to f\u00f8rste ukene for s\u00e5 \u00e5 roe litt ned den siste uka inn mot mesterskapet for \u00e5 samle nok overskudd. Men s\u00e5 er det enkelte som m\u00e5 ha mye<\/i> trening i kroppen for \u00e5 prestere, mens andre m\u00e5 roe mer ned og hvile<\/i> mer inn mot mesterskap.<\/p>\n
I tillegg til den fysiske formtoppingen, handler det ogs\u00e5 om det mentale. For eksempel var Petter Northug veldig flink til \u00e5 toppe formen ogs\u00e5 mentalt. Vi har mange eksempler p\u00e5 l\u00f8pere som presterer p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 i viktige sammenhenger enn ellers.<\/p>\n
Mental trening<\/span><\/h3>\nDet mentale kan man gj\u00f8re p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Det handler om \u00e5 v\u00e6re bevisst, bygge selvtillit og tro p\u00e5 egne ferdigheter. Enkelte ut\u00f8vere synes ikke det er noe s\u00e6rlig \u00e5 jobbe med mentaltrenere, de er individualister og liker isteden \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 sin egen m\u00e5te, mens andre har veldig god erfaring med mentaltrenere. Resultatene handler ogs\u00e5 i stor grad av kontakten mentaltreneren f\u00e5r med ut\u00f8veren. Det krever en del \u00e5 f\u00e5 et samarbeid til \u00e5 fungere p\u00e5 en optimal m\u00e5te.<\/p>\n
Motivasjon<\/span><\/h3>\nVi kan bli noe p\u00e5virket av ytre motivasjon, som penger og status, men motivasjonen og drivkraften til \u00e5 gj\u00f8re det bra m\u00e5 f\u00f8rst og fremst komme innenfra<\/i>. Det handler om \u00e5 takle b\u00e5de medgang og motgang og ha den indre drivkraften som trengs for \u00e5 gjennomf\u00f8re all treningen som kreves for \u00e5 bli s\u00e5 gode som man \u00f8nsker. Har man ikke den, s\u00e5 kan det v\u00e6re like greit \u00e5 gi seg.<\/p>\n
Det finnes ut\u00f8vere som gir seg straks etter \u00e5 ha n\u00e5dd sitt st\u00f8rste m\u00e5l. Johann Olav Koss er et eksempel p\u00e5 det. Etter \u00e5 ha vunnet tre OL-gull p\u00e5 Lillehammer, s\u00e5 virket det som han var mer motivert for andre ting enn \u00e5 fortsette med all treningen som krevdes.<\/p>\n
Teknikktrening <\/span><\/h3>\nUansett om det er alene p\u00e5 en hard\u00f8kt eller sammen med en trener, s\u00e5 handler teknikktrening f\u00f8rst og fremst om \u00e5 v\u00e6re veldig konsentrert og skjerpet.<\/p>\n
Med en ny ut\u00f8ver starter jeg alltid med \u00e5 finne ut hva som er det viktigste \u00e5 jobbe med og hvor ut\u00f8veren har st\u00f8rst forbedringspotensial. Man m\u00e5 v\u00e6re veldig konkret og gj\u00f8re ting enkelt. Fokusere p\u00e5 det ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re og ikke det han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Ut\u00f8veren m\u00e5 ha bare en<\/i>, eller maks to, oppgaver \u00e5 fokusere p\u00e5 av gangen. Mange ganger har jeg erfart at dersom man jobber med den aller viktigste tingen, s\u00e5 vil mange av de mindre tingene falle p\u00e5 plass av seg selv.<\/p>\n
Innen langrenn er jeg opptatt av at ut\u00f8verne skal ha god arbeids\u00f8konomi, unng\u00e5 \u00e5 sl\u00f8se med kreftene og finne en teknikk som gj\u00f8r at de f\u00e5r utnyttet ressursene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Et viktig element der er \u00e5 utnytte tyngdekraften for \u00e5 skape trykk p\u00e5 ski og staver.<\/p>\n
Utstyr<\/span><\/h3>\nI langrenn betyr utstyret veldig mye. Selv om l\u00f8perne kommer p\u00e5 landslaget og f\u00e5r hjelp med ski, s\u00e5 synes jeg det er viktig at de er nysgjerrige p\u00e5 utstyr, bevisste p\u00e5 \u00e5 velge ski med de riktige egenskapene og l\u00e6rer seg \u00e5 sm\u00f8re sine egne ski. Til syvende og sist er det ut\u00f8verens valg det kommer an p\u00e5, s\u00e5 jeg tror det er en fordel \u00e5 v\u00e6re godt kjent med utstyret og kunne gj\u00f8re sine egne vurderinger. Det tror jeg gir det beste sluttresultatet.<\/p>\n
Kosthold<\/span><\/h3>\nDette er ikke mitt fagomr\u00e5det, men jeg tror det er bra \u00e5 ha gode matvaner fra man er liten. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder n\u00e6ring, s\u00e5 tror jeg det er lurt \u00e5 gj\u00f8re det enkelt. For mange idrettsut\u00f8vere handler det om \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 i seg nok<\/i> n\u00e6ring. Det \u00e5 g\u00e5 fort p\u00e5 ski krever b\u00e5de kapasitet, styrke og teknikk. Man m\u00e5 f\u00e5 i seg nok n\u00e6ring for \u00e5 kunne bygge muskler, bli sterkere og ha framgang.<\/p>\n\n\n
\n\n\nEksempel p\u00e5 treningsuke om h\u00f8sten (uke 40) for en langrennsl\u00f8per<\/h2>\n
Mandag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nTirsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Intervaller 7 x 7 min. klassisk. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nOnsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Langtur sk\u00f8yting inkl. 30 min. uten staver. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Rulleski 1 time. Intervaller 15 x 1 min. stakestyrke. Intensitetssone 2.<\/p>\nTorsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nFredag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1,5 timer. Intervaller 6 x 5 min. sk\u00f8yting. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3 og 4.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nL\u00f8rdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 2 timer. Langtur klassisk. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 1 time. Lett langtur. Intensitetssone 1.<\/p>\nS\u00f8ndag
<\/b><\/span>L\u00f8ping. Langtur. 2,5 timer. Intensitetssone 1.<\/p>\n\n\n
\n\n\nOm treneren\u00a0Audun Svartdal<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>17. juli 1959
Fra:<\/b> Seljord
Bosted:<\/b> Oslo
<\/span>Yrke:<\/b> Trener
Klubb: <\/b>Seljord IL
Idrett:<\/b> Langrenn
Personlige rekorder:
<\/b><\/span>Halvmaraton \u2013 1.09.53 (1982)
H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere:
<\/b><\/span>Da jeg satte pers p\u00e5 Oslo Halvmaraton i 1982.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
<\/b><\/span>Torbj\u00f8rn L\u00f8kken, Jon \u00c5ge Tyldum, Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen, Halvard Hanevold, Martin Johnsrud Sundby, Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga, Helene Fossesholm og s\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:
<\/b><\/span>Er teknikktrener for yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r.
H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:
<\/b><\/span>\u00c5 ha v\u00e6rt trener for ut\u00f8vere som har vunnet OL- og VM-gull.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Audun Svartdal er utdannet ved Norges Idrettsh\u00f8gskole og har i snart 40 \u00e5r v\u00e6rt langrennstrener. Deriblant for det norske kombinertlandslaget og skiskytterlandslaget. Siden 2008 har han v\u00e6rt teknikktrener, b\u00e5de innen klassisk og sk\u00f8yting, for ut\u00f8vere som Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Martin Johnsrud Sundby. Han er tilhenger av det han omtaler som \u00abden norske modellen for langrenn\u00bb. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":11584,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11583","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11583"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11593,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions\/11593"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11584"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11583"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Dette handler om intensitetsstyring. Hvis man har et bra treningsprogram, med bra fordeling mellom rolig og intensiv trening, s\u00e5 er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 gjennomf\u00f8re treningen med h\u00f8yest mulig kvalitet. Og kvalitet handler i dette tilfellet i stor grad om \u00e5 styre intensiteten slik at man holder seg innenfor den planlagte intensitetssonen.<\/p>\n
Noen ut\u00f8vere kan ha d\u00e5rlig samvittighet hvis de ikke<\/i> trener, men samvittigheten er ikke noe godt styringsverkt\u00f8y siden det da er lett for at man trener for mye og for hardt. Den feilen jeg opplever de fleste som bommer med treningen gj\u00f8r, er at de trener for intensivt. For mye trening i intensitetssone 5 og for lite i sone 3 og 4. Trening i sone 5 krever mye lengre restitusjonstid og dermed er det ikke sikkert at de er restituert til neste intensive \u00f8kt. Jeg har mest sansen for \u00f8kter i sone 3 og 4.<\/p>\n
Enkelte ut\u00f8vere er veldig gode til \u00e5 kjenne p\u00e5 kroppen sin om det g\u00e5r litt for fort eller litt for sak. Ole Einar Bj\u00f8rndalen tok veldig mange laktatpr\u00f8ver, men han visst alltid svaret p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n
Periodisering<\/span><\/h3>\nPeriodisering er veldig individuelt. Enkelte har sv\u00e6rt markert periodisering, mens andre har liten forskjell p\u00e5 ukene med minst<\/i> trening og ukene med mest<\/i> trening. Om jeg skulle jobbet med l\u00f8pere i dag, s\u00e5 ville jeg startet med \u00e5 sp\u00f8rre hva slags erfaring de har p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n
Som landslagstrener la vi i stor grad opp treningen etter landslagssamlingene. Det ble en naturlig periodisering av \u00e5 ha passelig avstand mellom landslagssamlingene. Landslagssamlingene var bestandig de mest intensive og krevende treningsdagene, s\u00e5 det var viktig \u00e5 ta det rolig etter disse.<\/p>\n
Formtopping<\/span><\/h3>\nSelv om det finnes en \u00abmal\u00bb som mange f\u00f8lger, s\u00e5 er det viktig \u00e5 individualisere og se hva som fungerer for den enkelte. Dette krever en del pr\u00f8ving og feiling.<\/p>\n
Om vi ser p\u00e5 de siste tre ukene fram mot et mesterskap, s\u00e5 er det gjerne en god del trening de to f\u00f8rste ukene for s\u00e5 \u00e5 roe litt ned den siste uka inn mot mesterskapet for \u00e5 samle nok overskudd. Men s\u00e5 er det enkelte som m\u00e5 ha mye<\/i> trening i kroppen for \u00e5 prestere, mens andre m\u00e5 roe mer ned og hvile<\/i> mer inn mot mesterskap.<\/p>\n
I tillegg til den fysiske formtoppingen, handler det ogs\u00e5 om det mentale. For eksempel var Petter Northug veldig flink til \u00e5 toppe formen ogs\u00e5 mentalt. Vi har mange eksempler p\u00e5 l\u00f8pere som presterer p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 i viktige sammenhenger enn ellers.<\/p>\n
Mental trening<\/span><\/h3>\nDet mentale kan man gj\u00f8re p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Det handler om \u00e5 v\u00e6re bevisst, bygge selvtillit og tro p\u00e5 egne ferdigheter. Enkelte ut\u00f8vere synes ikke det er noe s\u00e6rlig \u00e5 jobbe med mentaltrenere, de er individualister og liker isteden \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 sin egen m\u00e5te, mens andre har veldig god erfaring med mentaltrenere. Resultatene handler ogs\u00e5 i stor grad av kontakten mentaltreneren f\u00e5r med ut\u00f8veren. Det krever en del \u00e5 f\u00e5 et samarbeid til \u00e5 fungere p\u00e5 en optimal m\u00e5te.<\/p>\n
Motivasjon<\/span><\/h3>\nVi kan bli noe p\u00e5virket av ytre motivasjon, som penger og status, men motivasjonen og drivkraften til \u00e5 gj\u00f8re det bra m\u00e5 f\u00f8rst og fremst komme innenfra<\/i>. Det handler om \u00e5 takle b\u00e5de medgang og motgang og ha den indre drivkraften som trengs for \u00e5 gjennomf\u00f8re all treningen som kreves for \u00e5 bli s\u00e5 gode som man \u00f8nsker. Har man ikke den, s\u00e5 kan det v\u00e6re like greit \u00e5 gi seg.<\/p>\n
Det finnes ut\u00f8vere som gir seg straks etter \u00e5 ha n\u00e5dd sitt st\u00f8rste m\u00e5l. Johann Olav Koss er et eksempel p\u00e5 det. Etter \u00e5 ha vunnet tre OL-gull p\u00e5 Lillehammer, s\u00e5 virket det som han var mer motivert for andre ting enn \u00e5 fortsette med all treningen som krevdes.<\/p>\n
Teknikktrening <\/span><\/h3>\nUansett om det er alene p\u00e5 en hard\u00f8kt eller sammen med en trener, s\u00e5 handler teknikktrening f\u00f8rst og fremst om \u00e5 v\u00e6re veldig konsentrert og skjerpet.<\/p>\n
Med en ny ut\u00f8ver starter jeg alltid med \u00e5 finne ut hva som er det viktigste \u00e5 jobbe med og hvor ut\u00f8veren har st\u00f8rst forbedringspotensial. Man m\u00e5 v\u00e6re veldig konkret og gj\u00f8re ting enkelt. Fokusere p\u00e5 det ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re og ikke det han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Ut\u00f8veren m\u00e5 ha bare en<\/i>, eller maks to, oppgaver \u00e5 fokusere p\u00e5 av gangen. Mange ganger har jeg erfart at dersom man jobber med den aller viktigste tingen, s\u00e5 vil mange av de mindre tingene falle p\u00e5 plass av seg selv.<\/p>\n
Innen langrenn er jeg opptatt av at ut\u00f8verne skal ha god arbeids\u00f8konomi, unng\u00e5 \u00e5 sl\u00f8se med kreftene og finne en teknikk som gj\u00f8r at de f\u00e5r utnyttet ressursene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Et viktig element der er \u00e5 utnytte tyngdekraften for \u00e5 skape trykk p\u00e5 ski og staver.<\/p>\n
Utstyr<\/span><\/h3>\nI langrenn betyr utstyret veldig mye. Selv om l\u00f8perne kommer p\u00e5 landslaget og f\u00e5r hjelp med ski, s\u00e5 synes jeg det er viktig at de er nysgjerrige p\u00e5 utstyr, bevisste p\u00e5 \u00e5 velge ski med de riktige egenskapene og l\u00e6rer seg \u00e5 sm\u00f8re sine egne ski. Til syvende og sist er det ut\u00f8verens valg det kommer an p\u00e5, s\u00e5 jeg tror det er en fordel \u00e5 v\u00e6re godt kjent med utstyret og kunne gj\u00f8re sine egne vurderinger. Det tror jeg gir det beste sluttresultatet.<\/p>\n
Kosthold<\/span><\/h3>\nDette er ikke mitt fagomr\u00e5det, men jeg tror det er bra \u00e5 ha gode matvaner fra man er liten. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder n\u00e6ring, s\u00e5 tror jeg det er lurt \u00e5 gj\u00f8re det enkelt. For mange idrettsut\u00f8vere handler det om \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 i seg nok<\/i> n\u00e6ring. Det \u00e5 g\u00e5 fort p\u00e5 ski krever b\u00e5de kapasitet, styrke og teknikk. Man m\u00e5 f\u00e5 i seg nok n\u00e6ring for \u00e5 kunne bygge muskler, bli sterkere og ha framgang.<\/p>\n\n\n
\n\n\nEksempel p\u00e5 treningsuke om h\u00f8sten (uke 40) for en langrennsl\u00f8per<\/h2>\n
Mandag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nTirsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Intervaller 7 x 7 min. klassisk. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nOnsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Langtur sk\u00f8yting inkl. 30 min. uten staver. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Rulleski 1 time. Intervaller 15 x 1 min. stakestyrke. Intensitetssone 2.<\/p>\nTorsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nFredag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1,5 timer. Intervaller 6 x 5 min. sk\u00f8yting. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3 og 4.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nL\u00f8rdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 2 timer. Langtur klassisk. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 1 time. Lett langtur. Intensitetssone 1.<\/p>\nS\u00f8ndag
<\/b><\/span>L\u00f8ping. Langtur. 2,5 timer. Intensitetssone 1.<\/p>\n\n\n
\n\n\nOm treneren\u00a0Audun Svartdal<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>17. juli 1959
Fra:<\/b> Seljord
Bosted:<\/b> Oslo
<\/span>Yrke:<\/b> Trener
Klubb: <\/b>Seljord IL
Idrett:<\/b> Langrenn
Personlige rekorder:
<\/b><\/span>Halvmaraton \u2013 1.09.53 (1982)
H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere:
<\/b><\/span>Da jeg satte pers p\u00e5 Oslo Halvmaraton i 1982.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
<\/b><\/span>Torbj\u00f8rn L\u00f8kken, Jon \u00c5ge Tyldum, Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen, Halvard Hanevold, Martin Johnsrud Sundby, Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga, Helene Fossesholm og s\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:
<\/b><\/span>Er teknikktrener for yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r.
H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:
<\/b><\/span>\u00c5 ha v\u00e6rt trener for ut\u00f8vere som har vunnet OL- og VM-gull.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Audun Svartdal er utdannet ved Norges Idrettsh\u00f8gskole og har i snart 40 \u00e5r v\u00e6rt langrennstrener. Deriblant for det norske kombinertlandslaget og skiskytterlandslaget. Siden 2008 har han v\u00e6rt teknikktrener, b\u00e5de innen klassisk og sk\u00f8yting, for ut\u00f8vere som Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Martin Johnsrud Sundby. Han er tilhenger av det han omtaler som \u00abden norske modellen for langrenn\u00bb. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":11584,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11583","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11583"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11593,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions\/11593"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11584"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11583"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Selv om det finnes en \u00abmal\u00bb som mange f\u00f8lger, s\u00e5 er det viktig \u00e5 individualisere og se hva som fungerer for den enkelte. Dette krever en del pr\u00f8ving og feiling.<\/p>\n
Om vi ser p\u00e5 de siste tre ukene fram mot et mesterskap, s\u00e5 er det gjerne en god del trening de to f\u00f8rste ukene for s\u00e5 \u00e5 roe litt ned den siste uka inn mot mesterskapet for \u00e5 samle nok overskudd. Men s\u00e5 er det enkelte som m\u00e5 ha mye<\/i> trening i kroppen for \u00e5 prestere, mens andre m\u00e5 roe mer ned og hvile<\/i> mer inn mot mesterskap.<\/p>\n
I tillegg til den fysiske formtoppingen, handler det ogs\u00e5 om det mentale. For eksempel var Petter Northug veldig flink til \u00e5 toppe formen ogs\u00e5 mentalt. Vi har mange eksempler p\u00e5 l\u00f8pere som presterer p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 i viktige sammenhenger enn ellers.<\/p>\n
Mental trening<\/span><\/h3>\nDet mentale kan man gj\u00f8re p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Det handler om \u00e5 v\u00e6re bevisst, bygge selvtillit og tro p\u00e5 egne ferdigheter. Enkelte ut\u00f8vere synes ikke det er noe s\u00e6rlig \u00e5 jobbe med mentaltrenere, de er individualister og liker isteden \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 sin egen m\u00e5te, mens andre har veldig god erfaring med mentaltrenere. Resultatene handler ogs\u00e5 i stor grad av kontakten mentaltreneren f\u00e5r med ut\u00f8veren. Det krever en del \u00e5 f\u00e5 et samarbeid til \u00e5 fungere p\u00e5 en optimal m\u00e5te.<\/p>\n
Motivasjon<\/span><\/h3>\nVi kan bli noe p\u00e5virket av ytre motivasjon, som penger og status, men motivasjonen og drivkraften til \u00e5 gj\u00f8re det bra m\u00e5 f\u00f8rst og fremst komme innenfra<\/i>. Det handler om \u00e5 takle b\u00e5de medgang og motgang og ha den indre drivkraften som trengs for \u00e5 gjennomf\u00f8re all treningen som kreves for \u00e5 bli s\u00e5 gode som man \u00f8nsker. Har man ikke den, s\u00e5 kan det v\u00e6re like greit \u00e5 gi seg.<\/p>\n
Det finnes ut\u00f8vere som gir seg straks etter \u00e5 ha n\u00e5dd sitt st\u00f8rste m\u00e5l. Johann Olav Koss er et eksempel p\u00e5 det. Etter \u00e5 ha vunnet tre OL-gull p\u00e5 Lillehammer, s\u00e5 virket det som han var mer motivert for andre ting enn \u00e5 fortsette med all treningen som krevdes.<\/p>\n
Teknikktrening <\/span><\/h3>\nUansett om det er alene p\u00e5 en hard\u00f8kt eller sammen med en trener, s\u00e5 handler teknikktrening f\u00f8rst og fremst om \u00e5 v\u00e6re veldig konsentrert og skjerpet.<\/p>\n
Med en ny ut\u00f8ver starter jeg alltid med \u00e5 finne ut hva som er det viktigste \u00e5 jobbe med og hvor ut\u00f8veren har st\u00f8rst forbedringspotensial. Man m\u00e5 v\u00e6re veldig konkret og gj\u00f8re ting enkelt. Fokusere p\u00e5 det ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re og ikke det han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Ut\u00f8veren m\u00e5 ha bare en<\/i>, eller maks to, oppgaver \u00e5 fokusere p\u00e5 av gangen. Mange ganger har jeg erfart at dersom man jobber med den aller viktigste tingen, s\u00e5 vil mange av de mindre tingene falle p\u00e5 plass av seg selv.<\/p>\n
Innen langrenn er jeg opptatt av at ut\u00f8verne skal ha god arbeids\u00f8konomi, unng\u00e5 \u00e5 sl\u00f8se med kreftene og finne en teknikk som gj\u00f8r at de f\u00e5r utnyttet ressursene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Et viktig element der er \u00e5 utnytte tyngdekraften for \u00e5 skape trykk p\u00e5 ski og staver.<\/p>\n
Utstyr<\/span><\/h3>\nI langrenn betyr utstyret veldig mye. Selv om l\u00f8perne kommer p\u00e5 landslaget og f\u00e5r hjelp med ski, s\u00e5 synes jeg det er viktig at de er nysgjerrige p\u00e5 utstyr, bevisste p\u00e5 \u00e5 velge ski med de riktige egenskapene og l\u00e6rer seg \u00e5 sm\u00f8re sine egne ski. Til syvende og sist er det ut\u00f8verens valg det kommer an p\u00e5, s\u00e5 jeg tror det er en fordel \u00e5 v\u00e6re godt kjent med utstyret og kunne gj\u00f8re sine egne vurderinger. Det tror jeg gir det beste sluttresultatet.<\/p>\n
Kosthold<\/span><\/h3>\nDette er ikke mitt fagomr\u00e5det, men jeg tror det er bra \u00e5 ha gode matvaner fra man er liten. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder n\u00e6ring, s\u00e5 tror jeg det er lurt \u00e5 gj\u00f8re det enkelt. For mange idrettsut\u00f8vere handler det om \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 i seg nok<\/i> n\u00e6ring. Det \u00e5 g\u00e5 fort p\u00e5 ski krever b\u00e5de kapasitet, styrke og teknikk. Man m\u00e5 f\u00e5 i seg nok n\u00e6ring for \u00e5 kunne bygge muskler, bli sterkere og ha framgang.<\/p>\n\n\n
\n\n\nEksempel p\u00e5 treningsuke om h\u00f8sten (uke 40) for en langrennsl\u00f8per<\/h2>\n
Mandag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nTirsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Intervaller 7 x 7 min. klassisk. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nOnsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Langtur sk\u00f8yting inkl. 30 min. uten staver. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Rulleski 1 time. Intervaller 15 x 1 min. stakestyrke. Intensitetssone 2.<\/p>\nTorsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nFredag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1,5 timer. Intervaller 6 x 5 min. sk\u00f8yting. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3 og 4.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nL\u00f8rdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 2 timer. Langtur klassisk. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 1 time. Lett langtur. Intensitetssone 1.<\/p>\nS\u00f8ndag
<\/b><\/span>L\u00f8ping. Langtur. 2,5 timer. Intensitetssone 1.<\/p>\n\n\n
\n\n\nOm treneren\u00a0Audun Svartdal<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>17. juli 1959
Fra:<\/b> Seljord
Bosted:<\/b> Oslo
<\/span>Yrke:<\/b> Trener
Klubb: <\/b>Seljord IL
Idrett:<\/b> Langrenn
Personlige rekorder:
<\/b><\/span>Halvmaraton \u2013 1.09.53 (1982)
H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere:
<\/b><\/span>Da jeg satte pers p\u00e5 Oslo Halvmaraton i 1982.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
<\/b><\/span>Torbj\u00f8rn L\u00f8kken, Jon \u00c5ge Tyldum, Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen, Halvard Hanevold, Martin Johnsrud Sundby, Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga, Helene Fossesholm og s\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:
<\/b><\/span>Er teknikktrener for yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r.
H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:
<\/b><\/span>\u00c5 ha v\u00e6rt trener for ut\u00f8vere som har vunnet OL- og VM-gull.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Audun Svartdal er utdannet ved Norges Idrettsh\u00f8gskole og har i snart 40 \u00e5r v\u00e6rt langrennstrener. Deriblant for det norske kombinertlandslaget og skiskytterlandslaget. Siden 2008 har han v\u00e6rt teknikktrener, b\u00e5de innen klassisk og sk\u00f8yting, for ut\u00f8vere som Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Martin Johnsrud Sundby. Han er tilhenger av det han omtaler som \u00abden norske modellen for langrenn\u00bb. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":11584,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11583","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11583"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11593,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions\/11593"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11584"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11583"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Vi kan bli noe p\u00e5virket av ytre motivasjon, som penger og status, men motivasjonen og drivkraften til \u00e5 gj\u00f8re det bra m\u00e5 f\u00f8rst og fremst komme innenfra<\/i>. Det handler om \u00e5 takle b\u00e5de medgang og motgang og ha den indre drivkraften som trengs for \u00e5 gjennomf\u00f8re all treningen som kreves for \u00e5 bli s\u00e5 gode som man \u00f8nsker. Har man ikke den, s\u00e5 kan det v\u00e6re like greit \u00e5 gi seg.<\/p>\n
Det finnes ut\u00f8vere som gir seg straks etter \u00e5 ha n\u00e5dd sitt st\u00f8rste m\u00e5l. Johann Olav Koss er et eksempel p\u00e5 det. Etter \u00e5 ha vunnet tre OL-gull p\u00e5 Lillehammer, s\u00e5 virket det som han var mer motivert for andre ting enn \u00e5 fortsette med all treningen som krevdes.<\/p>\n
Teknikktrening <\/span><\/h3>\nUansett om det er alene p\u00e5 en hard\u00f8kt eller sammen med en trener, s\u00e5 handler teknikktrening f\u00f8rst og fremst om \u00e5 v\u00e6re veldig konsentrert og skjerpet.<\/p>\n
Med en ny ut\u00f8ver starter jeg alltid med \u00e5 finne ut hva som er det viktigste \u00e5 jobbe med og hvor ut\u00f8veren har st\u00f8rst forbedringspotensial. Man m\u00e5 v\u00e6re veldig konkret og gj\u00f8re ting enkelt. Fokusere p\u00e5 det ut\u00f8veren skal<\/i> gj\u00f8re og ikke det han ikke<\/i> skal gj\u00f8re. Ut\u00f8veren m\u00e5 ha bare en<\/i>, eller maks to, oppgaver \u00e5 fokusere p\u00e5 av gangen. Mange ganger har jeg erfart at dersom man jobber med den aller viktigste tingen, s\u00e5 vil mange av de mindre tingene falle p\u00e5 plass av seg selv.<\/p>\n
Innen langrenn er jeg opptatt av at ut\u00f8verne skal ha god arbeids\u00f8konomi, unng\u00e5 \u00e5 sl\u00f8se med kreftene og finne en teknikk som gj\u00f8r at de f\u00e5r utnyttet ressursene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Et viktig element der er \u00e5 utnytte tyngdekraften for \u00e5 skape trykk p\u00e5 ski og staver.<\/p>\n
Utstyr<\/span><\/h3>\nI langrenn betyr utstyret veldig mye. Selv om l\u00f8perne kommer p\u00e5 landslaget og f\u00e5r hjelp med ski, s\u00e5 synes jeg det er viktig at de er nysgjerrige p\u00e5 utstyr, bevisste p\u00e5 \u00e5 velge ski med de riktige egenskapene og l\u00e6rer seg \u00e5 sm\u00f8re sine egne ski. Til syvende og sist er det ut\u00f8verens valg det kommer an p\u00e5, s\u00e5 jeg tror det er en fordel \u00e5 v\u00e6re godt kjent med utstyret og kunne gj\u00f8re sine egne vurderinger. Det tror jeg gir det beste sluttresultatet.<\/p>\n
Kosthold<\/span><\/h3>\nDette er ikke mitt fagomr\u00e5det, men jeg tror det er bra \u00e5 ha gode matvaner fra man er liten. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder n\u00e6ring, s\u00e5 tror jeg det er lurt \u00e5 gj\u00f8re det enkelt. For mange idrettsut\u00f8vere handler det om \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 i seg nok<\/i> n\u00e6ring. Det \u00e5 g\u00e5 fort p\u00e5 ski krever b\u00e5de kapasitet, styrke og teknikk. Man m\u00e5 f\u00e5 i seg nok n\u00e6ring for \u00e5 kunne bygge muskler, bli sterkere og ha framgang.<\/p>\n\n\n
\n\n\nEksempel p\u00e5 treningsuke om h\u00f8sten (uke 40) for en langrennsl\u00f8per<\/h2>\n
Mandag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nTirsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Intervaller 7 x 7 min. klassisk. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nOnsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Langtur sk\u00f8yting inkl. 30 min. uten staver. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Rulleski 1 time. Intervaller 15 x 1 min. stakestyrke. Intensitetssone 2.<\/p>\nTorsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nFredag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1,5 timer. Intervaller 6 x 5 min. sk\u00f8yting. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3 og 4.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nL\u00f8rdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 2 timer. Langtur klassisk. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 1 time. Lett langtur. Intensitetssone 1.<\/p>\nS\u00f8ndag
<\/b><\/span>L\u00f8ping. Langtur. 2,5 timer. Intensitetssone 1.<\/p>\n\n\n
\n\n\nOm treneren\u00a0Audun Svartdal<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>17. juli 1959
Fra:<\/b> Seljord
Bosted:<\/b> Oslo
<\/span>Yrke:<\/b> Trener
Klubb: <\/b>Seljord IL
Idrett:<\/b> Langrenn
Personlige rekorder:
<\/b><\/span>Halvmaraton \u2013 1.09.53 (1982)
H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere:
<\/b><\/span>Da jeg satte pers p\u00e5 Oslo Halvmaraton i 1982.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
<\/b><\/span>Torbj\u00f8rn L\u00f8kken, Jon \u00c5ge Tyldum, Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen, Halvard Hanevold, Martin Johnsrud Sundby, Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga, Helene Fossesholm og s\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:
<\/b><\/span>Er teknikktrener for yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r.
H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:
<\/b><\/span>\u00c5 ha v\u00e6rt trener for ut\u00f8vere som har vunnet OL- og VM-gull.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Audun Svartdal er utdannet ved Norges Idrettsh\u00f8gskole og har i snart 40 \u00e5r v\u00e6rt langrennstrener. Deriblant for det norske kombinertlandslaget og skiskytterlandslaget. Siden 2008 har han v\u00e6rt teknikktrener, b\u00e5de innen klassisk og sk\u00f8yting, for ut\u00f8vere som Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Martin Johnsrud Sundby. Han er tilhenger av det han omtaler som \u00abden norske modellen for langrenn\u00bb. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":11584,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11583","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11583"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11593,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions\/11593"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11584"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11583"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
I langrenn betyr utstyret veldig mye. Selv om l\u00f8perne kommer p\u00e5 landslaget og f\u00e5r hjelp med ski, s\u00e5 synes jeg det er viktig at de er nysgjerrige p\u00e5 utstyr, bevisste p\u00e5 \u00e5 velge ski med de riktige egenskapene og l\u00e6rer seg \u00e5 sm\u00f8re sine egne ski. Til syvende og sist er det ut\u00f8verens valg det kommer an p\u00e5, s\u00e5 jeg tror det er en fordel \u00e5 v\u00e6re godt kjent med utstyret og kunne gj\u00f8re sine egne vurderinger. Det tror jeg gir det beste sluttresultatet.<\/p>\n
Kosthold<\/span><\/h3>\nDette er ikke mitt fagomr\u00e5det, men jeg tror det er bra \u00e5 ha gode matvaner fra man er liten. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder n\u00e6ring, s\u00e5 tror jeg det er lurt \u00e5 gj\u00f8re det enkelt. For mange idrettsut\u00f8vere handler det om \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 i seg nok<\/i> n\u00e6ring. Det \u00e5 g\u00e5 fort p\u00e5 ski krever b\u00e5de kapasitet, styrke og teknikk. Man m\u00e5 f\u00e5 i seg nok n\u00e6ring for \u00e5 kunne bygge muskler, bli sterkere og ha framgang.<\/p>\n\n\n
\n\n\nEksempel p\u00e5 treningsuke om h\u00f8sten (uke 40) for en langrennsl\u00f8per<\/h2>\n
Mandag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nTirsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Intervaller 7 x 7 min. klassisk. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nOnsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Langtur sk\u00f8yting inkl. 30 min. uten staver. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Rulleski 1 time. Intervaller 15 x 1 min. stakestyrke. Intensitetssone 2.<\/p>\nTorsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\nFredag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1,5 timer. Intervaller 6 x 5 min. sk\u00f8yting. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3 og 4.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\nL\u00f8rdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 2 timer. Langtur klassisk. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 1 time. Lett langtur. Intensitetssone 1.<\/p>\nS\u00f8ndag
<\/b><\/span>L\u00f8ping. Langtur. 2,5 timer. Intensitetssone 1.<\/p>\n\n\n
\n\n\nOm treneren\u00a0Audun Svartdal<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>17. juli 1959
Fra:<\/b> Seljord
Bosted:<\/b> Oslo
<\/span>Yrke:<\/b> Trener
Klubb: <\/b>Seljord IL
Idrett:<\/b> Langrenn
Personlige rekorder:
<\/b><\/span>Halvmaraton \u2013 1.09.53 (1982)
H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere:
<\/b><\/span>Da jeg satte pers p\u00e5 Oslo Halvmaraton i 1982.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
<\/b><\/span>Torbj\u00f8rn L\u00f8kken, Jon \u00c5ge Tyldum, Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen, Halvard Hanevold, Martin Johnsrud Sundby, Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga, Helene Fossesholm og s\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:
<\/b><\/span>Er teknikktrener for yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r.
H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:
<\/b><\/span>\u00c5 ha v\u00e6rt trener for ut\u00f8vere som har vunnet OL- og VM-gull.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Audun Svartdal er utdannet ved Norges Idrettsh\u00f8gskole og har i snart 40 \u00e5r v\u00e6rt langrennstrener. Deriblant for det norske kombinertlandslaget og skiskytterlandslaget. Siden 2008 har han v\u00e6rt teknikktrener, b\u00e5de innen klassisk og sk\u00f8yting, for ut\u00f8vere som Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Martin Johnsrud Sundby. Han er tilhenger av det han omtaler som \u00abden norske modellen for langrenn\u00bb. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":11584,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11583","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11583"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11593,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions\/11593"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11584"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11583"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n\n\n
Eksempel p\u00e5 treningsuke om h\u00f8sten (uke 40) for en langrennsl\u00f8per<\/h2>\n
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\n
Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag F\u00f8dt: <\/b>17. juli 1959 Audun Svartdal er utdannet ved Norges Idrettsh\u00f8gskole og har i snart 40 \u00e5r v\u00e6rt langrennstrener. Deriblant for det norske kombinertlandslaget og skiskytterlandslaget. Siden 2008 har han v\u00e6rt teknikktrener, b\u00e5de innen klassisk og sk\u00f8yting, for ut\u00f8vere som Ole Einar Bj\u00f8rndalen og Martin Johnsrud Sundby. Han er tilhenger av det han omtaler som \u00abden norske modellen for langrenn\u00bb. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":11584,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[124,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11583","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11583"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11593,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11583\/revisions\/11593"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11584"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11583"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Intervaller 7 x 7 min. klassisk. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\n
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1 time 45 min. Langtur sk\u00f8yting inkl. 30 min. uten staver. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Rulleski 1 time. Intervaller 15 x 1 min. stakestyrke. Intensitetssone 2.<\/p>\n
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: L\u00f8ping 2 timer. Terreng, sti. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: Stabilitetsstyrke 45 minutter.<\/p>\n
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 1,5 timer. Intervaller 6 x 5 min. sk\u00f8yting. Rulleskil\u00f8ype. Intensitetssone 3 og 4.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 45 min. Restitusjon. Intensitetssone 1.<\/p>\n
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: Rulleski 2 timer. Langtur klassisk. Intensitetssone 1 og 2.
\u00d8kt 2: L\u00f8ping 1 time. Lett langtur. Intensitetssone 1.<\/p>\n
<\/b><\/span>L\u00f8ping. Langtur. 2,5 timer. Intensitetssone 1.<\/p>\n\n\n
\n\n\nOm treneren\u00a0Audun Svartdal<\/h2>\n
Fra:<\/b> Seljord
Bosted:<\/b> Oslo
<\/span>Yrke:<\/b> Trener
Klubb: <\/b>Seljord IL
Idrett:<\/b> Langrenn
Personlige rekorder:
<\/b><\/span>Halvmaraton \u2013 1.09.53 (1982)
H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere:
<\/b><\/span>Da jeg satte pers p\u00e5 Oslo Halvmaraton i 1982.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
<\/b><\/span>Torbj\u00f8rn L\u00f8kken, Jon \u00c5ge Tyldum, Liv Grete Skjelbreid, Frode Andresen, Ole Einar Bj\u00f8rndalen, Halvard Hanevold, Martin Johnsrud Sundby, Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Ragnhild Haga, Helene Fossesholm og s\u00f8sknene Emma og Martin Kirkeberg M\u00f8rk.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:
<\/b><\/span>Er teknikktrener for yngre ut\u00f8vere i alderen 15 til 20 \u00e5r.
H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:
<\/b><\/span>\u00c5 ha v\u00e6rt trener for ut\u00f8vere som har vunnet OL- og VM-gull.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"