{"id":11243,"date":"2024-09-11T07:54:42","date_gmt":"2024-09-11T07:54:42","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=11243"},"modified":"2024-09-11T12:15:10","modified_gmt":"2024-09-11T12:15:10","slug":"skiloperen-som-ble-verdens-beste-langdistanseloper","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=11243","title":{"rendered":"Skil\u00f8peren som ble verdens beste langdistansel\u00f8per"},"content":{"rendered":"
\"\"
Verdensmester:<\/strong> Ingrid Kristiansen kunne juble for gull p\u00e5 10\u00a0000 m under VM i Roma 1987. (Foto: Mark Shearman)<\/figcaption><\/figure>\n

Ingrid Kristiansen var verdens beste langdistansel\u00f8per i andre halvdel av 1980-\u00e5rene. Verdensmester p\u00e5 10\u00a0000 m i 1987. Verdensmester p\u00e5 15 km gatel\u00f8p i 1987 og 1988.<\/p>\n

Hun satte verdensrekorder b\u00e5de p\u00e5 10\u00a0000 m og 5000 m i 1986. I 1985 satte hun verdensrekord p\u00e5 maraton i London med tiden 2.21.06, en prestasjon som stod ubeseiret i 13 \u00e5r inntil kenyanske Tegla Loroupe slo den med 19 sekunder i Rotterdam i 1998.<\/p>\n

Hun ville ogs\u00e5 satt verdensrekord p\u00e5 halvmaraton p\u00e5 tiden 1.06.40 under NM i Sandnes i 1987 om distansen var blitt kontrollm\u00e5lt i henhold til internasjonalt regelverk. En unnlatelsessynd fra arrang\u00f8rens side og en skuffelse for mange deltakere. Rekorden p\u00e5 10\u00a0000 m p\u00e5 30.13,74 p\u00e5 Bislett fra 1986 og maratonrekorden fra London p\u00e5 2.21.06 st\u00e5r imidlertid fortsatt som norske rekorder.<\/p>\n

Barnestjerne i skil\u00f8ypa<\/span><\/h3>\n

Ingrid var et aktivt barn som kunne sv\u00f8mme ved seks\u00e5rsalder og var med familien p\u00e5 ski i Bymarka i helgene. Kirsten Lien Garbo beskriver i boka \u00abMed Ingrid mot toppen\u00bb en oppvekst der dans, turn, markaturer og friluftsliv var lek og moro.<\/p>\n

Konkurranseinstinktet kom likevel tidlig til syne. Elleve \u00e5r gammel ble hun nummer to i et skoleskirenn. Etter det begynte hun med skitrening, og mellom 12 og 16 \u00e5r vant hun stort sett alt hun deltok i. Ingrid forteller selv om dette i et innlegg \u00abFor \u00e5 n\u00e5 toppen m\u00e5 du takle \u00e5 treffe bunnen\u00bb p\u00e5 nettstedet https:\/\/www.ingridkristiansen.com\/<\/p>\n

\u00abDet ble rett og slett en vane for meg \u00e5 vinne. Jeg husker godt f\u00f8rste gang jeg ble sl\u00e5tt i et skirenn (det var ikke hvem som helst som slo meg, men Berit Kvello, senere Aunli). Jeg var veldig skuffet, men tok det med fatning. Jeg bestemte meg med en gang for at dette ikke skulle gjenta seg. (…) Dette mener jeg er det viktigste n\u00e5r det gjelder talent: \u00c5 t\u00e5le \u00e5 tape og ikke minst \u00e5 klare \u00e5 jobbe videre n\u00e5r en blir sl\u00e5tt. Etter mer enn 30 \u00e5r i toppidretten mener jeg at dette er de to viktigste talentene for en toppidrettsut\u00f8ver.\u00bb<\/p>\n

Ski- eller l\u00f8pskarriere<\/span><\/h3>\n

I \u00e5rene 1968 til 1971 var Ingrid den beste norske juniorl\u00f8peren p\u00e5 ski i sin klasse. En god utvikling var i gang, og p\u00e5 juniorlandslaget fikk hun Ingrid Wigern\u00e6s som trener.<\/p>\n

I 1971 ble det imidlertid lagt merke til at hun ogs\u00e5 kunne bli en lovende l\u00f8per. Dette ble fanget opp av friidrettsmilj\u00f8et ved at hun deltok i terrengl\u00f8p som barmarkstrening. Etter en brakdebut p\u00e5 lokalt banel\u00f8p i Tr\u00f8ndelag gikk det raskt videre til en landskamp mellom Norge og Finland i Tammerfors, og etter hvert deltok hun i flere og flere l\u00f8p utenfor skisesongen selv om hun fortsatt definerte seg som skil\u00f8per.<\/p>\n

\u2013 Det var landslagsledelsen i Norges Skiforbund som tvang fram et valg, forteller Ingrid.<\/p>\n

\u2013 Jeg ville ikke f\u00e5 plass p\u00e5 landslaget med mindre jeg sluttet \u00e5 jobbe og \u00e5 konkurrere i friidrett. Det var ikke overgangen til glassfiberski som f\u00f8rte til at jeg skiftet idrett, men f\u00f8rst og fremst at det ble forventet at jeg skulle slutte \u00e5 jobbe. Det kunne jeg ikke; for hvor skulle inntektene komme fra?<\/p>\n

Ingrid satset dermed p\u00e5 l\u00f8ping som prim\u00e6ridrett fra1982-sesongen og startet p\u00e5 en l\u00f8pskarriere uten sidestykke.<\/p>\n

\u2013 Det viste seg \u00e5 v\u00e6re et riktig valg. I dag er jeg glad for at det ble slik.<\/p>\n

Tankens kraft<\/span><\/h3>\n

N\u00e5 var det ikke slik at gullmedaljene og rekordene kom fra starten av. Ingrid satte seg h\u00f8ye m\u00e5l og m\u00e5tte jobbe hardt for \u00e5 n\u00e5 dem. Det var ikke godt nok for henne \u00e5 bli nummer to, hun ville bli verdensmester, og da m\u00e5tte hun sl\u00e5 Grete Waitz.<\/p>\n

Etter mange \u00e5rs trening og frustrasjon over ikke \u00e5 bli bedre, tok hun kontakt med Willi Railo i 1984. Han var en popul\u00e6r foreleser i prestasjonspsykologi p\u00e5 Idrettsh\u00f8yskolen og ble kjent da han ga ut boka \u00abBest n\u00e5r det gjelder\u00bb, om bruk av mentale \u00f8velser innen idretten.<\/p>\n

\u2013 Han fortalte meg at jeg hadde et Grete Waitz-kompleks; at jeg ikke s\u00e5 for meg at jeg kunne l\u00f8pe forbi henne og at min respekt for henne hindret meg. Han anbefalte tanketrening, \u00e5 repetere en positiv tanke eller en handling s\u00e5 mange ganger at det dannes et minnespor. Jeg skulle for eksempel se meg selv krysse m\u00e5llinjen med hendene l\u00f8ftet over hodet. Han anbefalte slik tanketrening fem minutter hver dag etter den fysiske treningen. Jeg lurte p\u00e5 hvor lenge jeg m\u00e5tte holde p\u00e5 med dette f\u00f8r det gav resultater, og han gav meg to-tre uker.<\/p>\n

\u2013 Etter ti dager slo jeg Grete Waitz i NM terrengl\u00f8p p\u00e5 H\u00f8nefoss, og deretter vant jeg Sentrumsl\u00f8pet foran Grete Waitz og Zola Budd. Etter tre uker vant jeg London Marathon og satte europarekord p\u00e5 2.24.26.<\/p>\n

\u2013 Jeg dekorerte tredem\u00f8lla med bilder av de konkurrentene jeg ville sl\u00e5: Grete Waitz, Lisa Martin, Rosa Mota og Joan Benoit. F\u00f8r verdensrekorden p\u00e5 maraton i London i 1985 hadde jeg hengt opp bilde av Joan Benoit og en lapp med verdenrekorden som tilh\u00f8rte henne. I tillegg bad Railo meg g\u00e5 igjennom maratonl\u00f8pet \u00e5ret f\u00f8r og memorere hvilken del av l\u00f8ypa som hadde kjentes tyngst. Det var havneanleggene i Docklands. Han ba meg s\u00e5 trene p\u00e5 positive tankespor for dette omr\u00e5det.<\/p>\n

Ingrid beskriver det f\u00f8rste m\u00f8tet med Railo p\u00e5 sin sprek-blogg i innlegget \u00abHva var det som fikk meg til \u00e5 bryte barrierene?\u00bb<\/p>\n

\u00abRailo stilte meg\u00a0 <\/span>tre sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

F\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvor fort tror du verdens beste kvinne vil l\u00f8pe 10\u00a0000 meter og maraton om syv \u00e5r? Jeg svarte: Jeg tror verdensrekorden vil v\u00e6re rundt 30 minutter p\u00e5 10\u00a0000 m og 2.19 p\u00e5 maraton.<\/p>\n

Andre sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvilke nye treningsmetoder tror du vil finnes om 7 \u00e5r? Jeg svarte: Jeg tror vi vet s\u00e5 mye om utholdenhetstrening i dag at noe helt nytt og unikt ikke vil komme. Mulig at h\u00f8ydetrening vil bli mer brukt.<\/p>\n

Tredje sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvorfor skal du da vente i syv \u00e5r? Jeg svarte: Vet egentlig ikke.\u00bb<\/p>\n

Hun forteller at hun begynte \u00e5 trene mot disse m\u00e5lene, skrev dem ned og hengte dem opp rundt om i huset, leste dem inn p\u00e5 tape og lyttet til tapen s\u00e5 ofte som mulig. I l\u00f8pet av to \u00e5r satte hun fire verdensrekorder: 5000 m, 10\u00a0000 m, halvmaraton (ikke godkjent av IAAF) og maraton.<\/p>\n

Trening f\u00f8r London 1985<\/span><\/h3>\n

I tillegg til den mentale treningen har Ingrid gjengitt for Kondis<\/a> hvordan hun trente fysisk fra nytt\u00e5r 1985 og fram til rekordl\u00f8pet i London 21. april.<\/p>\n

\u2013 Som dere ser er det mye trening, men jeg tror jeg var mindre opptatt av fart og gjennomsnittsfart enn l\u00f8pere er i dag. Jeg var mer avslappet til min trening og hadde full tro p\u00e5 det jeg gjorde. Jeg brydde meg lite eller ingenting om hvordan mine konkurrenter trente. Det tror jeg var en av mine styrker. Jeg var heldig og fikk f\u00e5 eller ingen avbrekk p\u00e5 grunn av skader eller sykdom. Jeg var ikke mye p\u00e5 treningssamlinger (i alle fall ikke h\u00f8ydetrening), men to uker i Syden midt p\u00e5 vinteren var OK rett og slett for \u00e5 komme bort fra sn\u00f8 og is, kommenterte Ingrid Kristiansen p\u00e5 Kondis\u2019 nettside 16. nov 2012.\u00a0<\/p>\n

Jubel\u00e5ret 1986<\/span><\/h3>\n
\"\"
Gullskovinner:<\/strong> Ingrid Kristiansen har ogs\u00e5 l\u00f8pt meget godt som veteran, og i 2000 ble hun og Paul Dahl k\u00e5ra til \u00e5rets norske veteranl\u00f8pere av Kondis. (Foto: Kjell Vigestad)<\/figcaption><\/figure>\n

I 1986 ble det gull p\u00e5 10\u00a0000 m i EM og personlige rekorder p\u00e5 3000 m, 5000 m og 10\u00a0000 m samt maratontriumfer i Boston og Chicago. Pressen tok fram superlativene og utmerkelsene rant inn: Morgenbladets gullmedalje, sportsjournalistenes statuett som \u00e5rets idrettsnavn, Trondheim kommunes kulturpris og kongepokal for andre \u00e5ret p\u00e5 rad.<\/p>\n

Treneren Johan Kaggestad oppsummerer \u00ab\u00c5ret med Ingrid\u00bb i magasinet Friidrett og trekker frem flere fortrinn som bidro til at hun etablerte seg som verdens beste langdistansel\u00f8per. Noe av det mest interessante med Ingrid, mener han, er at hun dekker et usedvanlig bredt distansespekter og holder et h\u00f8yt internasjonalt niv\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 1500 og 3000 meter.<\/p>\n

Hans teori er at det kreves et virkelig godt niv\u00e5 p\u00e5 mellomdistansen for \u00e5 lykkes internasjonalt p\u00e5 de lengste distansene, og at det i store perioder av \u00e5ret er relativt liten forskjell p\u00e5 treningen som gjennomf\u00f8res for 1500 meter og maraton. Han trekker ogs\u00e5 frem at Ingrid trente hardt og mye fra 12-\u00e5rsalderen og hadde opparbeidet seg en meget h\u00f8y aerob kapasitet med et maksimalt oksygenopptak m\u00e5lt opp mot 81-82 ml\/kg per minutt. Han har stor tro p\u00e5 betydningen av den grunnleggende utholdenhetstreningen som skjer i unge \u00e5r p\u00e5 et langt h\u00f8yere niv\u00e5 blant langrennsl\u00f8pere enn blant friidrettsfolket. I tillegg hadde Ingrid trent seg opp til \u00e5 l\u00f8pe lenge i h\u00f8y hastighet uten \u00e5 komme i surstoffgjeld.<\/p>\n

Et tr\u00f8blete svangerskap<\/span><\/h3>\n

Ingrid la opp som idrettsut\u00f8ver p\u00e5 toppniv\u00e5 i 1995. Hun hadde et vanskelig svangerskap med kvalme og oppkast i 1990 og utviklet hypoglykemi som kjennetegnes av unormalt lav konsentrasjon av glukose i blodet. Hun forteller at hun ble unders\u00f8kt av eksperter innen idrettsmedisin, men at ingen fant ut hva som feilte henne.<\/p>\n

\u2013 Selv trodde jeg at jeg hadde f\u00e5tt diabetes i en eller annen form, men opplevde ikke \u00e5 bli h\u00f8rt av ekspertisen. Jeg tok dermed selv kontakt med kinesiolog Terje Skriver som fant ut av det, og ved hans hjelp fikk jeg OK orden p\u00e5 kroppen, men greide aldri \u00e5 komme tilbake til de store h\u00f8yder p\u00e5 idrettsbanen dessverre.<\/p>\n

Seiers\u00f8yeblikk<\/span><\/h3>\n

Hva er hennes st\u00f8rste idrettsminne? Det er et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 svare p\u00e5 for en som har s\u00e5 mange seiere og rekorder. Ingrid tar en sjelden tenkepause.<\/p>\n

\u2013 Stafettgullet for Freidig i senior-NM p\u00e5 ski i 1971 var et stort \u00f8yeblikk, sier hun s\u00e5.<\/p>\n

Det forst\u00e5r seg. Det var hennes f\u00f8rste NM-gull, hun var enn\u00e5 ikke fylt 15 \u00e5r og fikk hilse p\u00e5 kongen.<\/p>\n

\u2013 Gull\u00f8pet p\u00e5 10\u00a0000 m i EM i friidrett i Stuttgart i 1986 husker jeg ogs\u00e5 veldig godt. Publikum reiste seg og tok b\u00f8lgen allerede etter en runde og holdt det g\u00e5ende helt til m\u00e5l.<\/p>\n

\u2013 Bislettbr\u00f8let etter verdensrekorden p\u00e5 10\u00a0000 meter i 1986 sitter ogs\u00e5 i.<\/p>\n

Vinneren beskriver ellers den dagen som en travel dag.<\/p>\n

\u2013 Arve var p\u00e5 Nordsj\u00f8en, jeg hadde ikke barnevakt og plasserte Gaute hos en nabo, kj\u00f8rte til Bislett og m\u00e5tte lete lenge etter parkeringsplass. Jeg gikk hardt ut fra start og l\u00f8p mot klokka til vill jubel fra tilskuere og speaker. Det var kjempegod stemning og et artig l\u00f8p. Jeg l\u00f8p programmert for \u00e5 slette min egen verdensrekord fra \u00e5ret f\u00f8r. I ettertid har jeg tenkt at hadde jeg ikke v\u00e6rt s\u00e5 opptatt av den tiden, kunne jeg muligens ha kommet under halvtimen.<\/p>\n

\"\"
Familieliv:<\/strong> Familien Kristiansen liker \u00e5 tilbringe mye tid p\u00e5 hytta, og her er Ingrid og Arne fotografert sammen med sine fem barnebarn. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Etterp\u00e5<\/span><\/h3>\n

Ingrid driver i dag EBAS Consulting AS sammen med ektemannen Arve og arrangerer foredrag, seminarer og treninger innen l\u00f8ping, ski, stavgang og trugegang. F\u00f8rst og fremst jobber Ingrid i dag som coach og tilbyr treningsopplegg og veiledning online. Hun har utviklet en egen metode for m\u00e5ling av terskelpuls og fart, og bruker terskeltesten som utgangspunkt for individuelt program og oppf\u00f8lging.<\/p>\n

\u2013 Jeg anbefaler at mesteparten av treningen skal v\u00e6re rolig. Mange trener for hardt og blir skuffet n\u00e5r det ikke gir fremgang. Rolig trening er bra for \u00e5 bygge opp grunnkondisjon, styrke og utholdenhet og er med p\u00e5 \u00e5 utvikle blodsystemet rundt muskelcellene. 80 prosent av treningen mener jeg skal v\u00e6re rolig og 20 prosent hard.<\/p>\n

Ingrid har ellers v\u00e6rt og er fortsatt en primus motor innen stavgang. Energisk stavgangsteknikk som hun utviklet, gir opp mot 67 prosent st\u00f8rre energiforbruk enn vanlig gange viste en forskningsrapport fra Norges Idretth\u00f8gskole (Hansen, Ernst; Smith, Gerald: Energy Expenditure and Comfort During Nordic Walking With Different Pole Lengths, Journal of Strength & Conditioning Research, 12. juni 2009).<\/p>\n

\u2013 Jeg har drevet med kursvirksomhet for instrukt\u00f8rer samt hatt to til seks ukentlige stavgangsgrupper\/stavtreninger i Oslo omr\u00e5det i mer enn 18 \u00e5r. Jeg har ogs\u00e5 dratt rundt i Norge og introdusert stavgang for bedrifter og lag i mange \u00e5r.<\/p>\n

Det var under hele idrettskarrieren viktig \u00e5 ha et normalt familieliv og sosialt nettverk ogs\u00e5 utenfor idrettsmilj\u00f8et. \u00c5 drive med hobbyer utenfor idretten har v\u00e6rt viktig for Ingrid. Treffende formulerer hun det slik:<\/p>\n

\u2013 Jeg konsentrerte meg om treningen n\u00e5r jeg trente, ellers var jeg opptatt av andre ting.<\/p>\n

Team Kristiansen forfekter en treningsfilosofi som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 spre interessene.\u00a0 <\/span>\u00abMan skal ikke legge alle eggene i en kurv, for snubler du da, knuses alt.\u00bb<\/p>\n

P\u00e5 Kot\u00f8ya innerst i Eidangerfjorden har familien Kristiansen funnet ferieparadiset. Her har de en tomt p\u00e5 45 m\u00e5l med turstier, b\u00e5tplass, egen strandlinje og 4 boenheter med god plass til sine tre barn og fem barnebarn \u2013 og eventuelle andre bes\u00f8kende.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Legendene<\/h2>\n

I denne spalten skal vi ikke utvanne begrepet legende, men snarere hylle dem som hylles b\u00f8r: De virkelig store norske Kondis-legendene.<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n

\n\n\n

Ingrid (f. Christensen) Kristiansen<\/h2>\n
\"\"
Foto: Kjell Vigestad<\/figcaption><\/figure>\n

F\u00f8dt:<\/b> 21. mars 1956, Trondheim
Yrke: <\/b>Bioingeni\u00f8r
Idrett:<\/b> Langrenn, friidrett og langdistansel\u00f8p
Klubber:<\/b> Sportsklubben Freidig, IL Skjalg, IL i BUL
NM-medaljer i langrenn:
<\/b><\/span>8 gull og 1 bronse i langrenn, stafett
1 s\u00f8lv i langrenn 5 km
1 s\u00f8lv i langrenn 10 km
NM-medaljer i friidrett:
<\/b><\/span>4 gull, 1 s\u00f8lv og 1 bronse p\u00e5 1500 m
4 gull og 5 s\u00f8lv p\u00e5 3000 m
3 gull p\u00e5 5000 m
3 gull og 1 bronse p\u00e5 halvmaraton
10 gull, 9 s\u00f8lv og 1 bronse i terrengl\u00f8p
Internasjonale mesterskap:
<\/b><\/span>EM i friidrett 1982 (Athen): Bronse p\u00e5 maraton
Sommer-OL 1984 (Los Angles): 4. plass
EM i friidrett 1986 (Stuttgart): Gull p\u00e5 10 000 m
VM i friidrett 1987 (Roma): Gull p\u00e5 10\u00a0000 m
VM i friidrett 1980 (Sittard): Bronse p\u00e5 3000 m
VM i gatel\u00f8p 1987 (Monte Carlo): Gull p\u00e5 15 km
VM i gatel\u00f8p 1988 (Adelaide): Gull p\u00e5 15 km
Sommer-OL 1988 (Seoul), kom til finalen p\u00e5 10\u00a0000 m, men m\u00e5tte bryte p\u00e5 grunn av skade
Perser:
<\/b><\/span>1500 m: 4.05,55 (Sandnes 1986)
3000 m: 8.34,10 (Z\u00fcrich 1986)
5000 m: 14.37,33 (Stockholm 1986)
10\u00a0000 m: 30.13,74 (Oslo 1986)
10 km: 30.59 (Boston 1989)
Halvmaraton; 1.06.40 (Sandnes 1987*)
Maraton: 2.21.06 (London 1985)
*Ikke godkjent av IAAF
Utmerkelser:
<\/b><\/span>Kongepokal i 1985 og 1986
Olavsstatuetten i 1981
Porsgrunds Porselensfabriks \u00c6respris i 1984
Morgenbladets gullmedalje i 1986
Sportsjournalistenes statuett som \u00e5rets idrettsnavn i 1986 og 1987
Trondheim kommunes kulturpris i 1986
Egebergs \u00e6respris 1992
Nurmiprisen
AIMS Lifetime Achievement Award (for sin prominente rolle i utviklingen av maraton) 2013
Plassert i Hall of Fame av New York Road
Runners 2019
Statuer av Ingrid Kristiansen utf\u00f8rt av Tore Bj\u00f8rn Skj\u00f8lsvik st\u00e5r ved Norges idrettsh\u00f8gskole i Oslo og i \u00c5lesund
Verv:
<\/b><\/span>Visepresident i Kondis 2000-2002
Medlem av terrengl\u00f8pskomiteen i Det internasjonale idrettsforbundet (IAAF) 1995-2007
Styremedlem i World Mountain Running Association (WMRA
Styremedlem i stiftelsen Antidoping Norge fra 2005-2013<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Sissel Grottenberg om Ingrid<\/h2>\n
\"\"
Rask og utholdende:<\/strong> Sissel Grottenberg hadde et stort register som l\u00f8per med 2.07,08 p\u00e5 800 m og 2.32.57 p\u00e5 maraton. (Foto: Kjell Vigestad)<\/figcaption><\/figure>\n

Sissel Grottenberg er en tidligere friidrettsut\u00f8ver som var aktiv samtidig med Ingrid Kristiansen. Hun er en av tidenes beste norske kvinnelige langdistansel\u00f8pere med blant annet ti gullmedaljer fra norske mesterskap. <\/i><\/p>\n

Grottenbergs personlige maratonrekord er p\u00e5 2.32.57 fra Berlin 1987, og som veteran l\u00f8p hun Twin Cities Marathon i Minnesota p\u00e5 2.34.56 og topper fortsatt Kondisstatistikken som beste norske kvinne gjennom alle tider i aldersgruppen 40-44 \u00e5r.\u00a0<\/i><\/p>\n

\u2013 <\/span>Jeg m\u00f8tte Ingrid f\u00f8rste gang under hovedlandsrennet p\u00e5 Vang da vi var 14 \u00e5r gamle. Hun vant suverent, og selv ble jeg nummer 17. Senere ble vi godt kjent med hverandre som l\u00f8pere. Hun var et talent som likte \u00e5 trene, og hun trente smart. Hun kunne godt l\u00f8pe fort, men passet p\u00e5 \u00e5 ikke kj\u00f8re seg helt ned. Var opptatt av \u00e5 ha overskudd og l\u00f8p seg sjelden stiv. Hun var en av dem som l\u00f8p saktest p\u00e5 de lange turene p\u00e5 samlingene.<\/p>\n

Ingrid var den f\u00f8rste av oss som aktivt begynte \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 tredem\u00f8lle og tok i bruk mental trening. Det var ingen hindring at hun fikk barn, tvert imot ble hun en bedre l\u00f8per etter det. Ingrid likte \u00e5 holde p\u00e5 med mange forskjellige aktiviteter og var flink med allslags h\u00e5ndarbeid. N\u00e5r vi var i utlandet for \u00e5 konkurrere, brukte Ingrid ofte dagene f\u00f8r l\u00f8pet til sightseeing istedenfor \u00e5 hvile.<\/p>\n

Det var alltid liv og r\u00f8re rundt Ingrid \u2013 og mye moro. Hun har gode replikker og en t\u00f8rrvittig humor. Hun var og er veldig sosial og opptatt av at alle skal ha det bra. Vennskap som ble knyttet i idrettsmilj\u00f8et har vi tatt vare p\u00e5, og vi er \u00e5tte maratonjenter med personlige tider under 2.50 som m\u00f8tes jevnlig.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ingrid Kristiansen var Norges mest allsidige friidrettsut\u00f8ver med VM-gull b\u00e5de p\u00e5 bane, vei og i terrengl\u00f8p. Hun hadde ogs\u00e5 verdensrekorden samtidig p\u00e5 5000 m, 10\u00a0000 m og maraton. <\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":11254,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[123,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11243","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-6-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11243","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11243"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11243\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11371,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11243\/revisions\/11371"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11254"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11243"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11243"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11243"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11243"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}