{"id":11097,"date":"2024-09-10T11:45:10","date_gmt":"2024-09-10T11:45:10","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=11097"},"modified":"2024-09-10T11:45:12","modified_gmt":"2024-09-10T11:45:12","slug":"pa-vei-mot-sesongens-siste-mal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=11097","title":{"rendered":"P\u00e5 vei mot sesongens siste m\u00e5l"},"content":{"rendered":"

Jeg hadde v\u00e6rt ute i skogen hele dagen med elevene mine, s\u00e5 det var hverken mangelen p\u00e5 frisk luft eller savnet av naturen som fikk meg til \u00e5 sn\u00f8re p\u00e5 meg l\u00f8peskoene, men vissheten om at stegene ville gi meg en f\u00f8lelse av frihet, ro og en mulighet til \u00e5 koble helt av.<\/p>\n

I februar ble min f\u00f8rste artikkel i denne spalten publisert. N\u00e5, et halvt \u00e5r senere, sitter jeg her igjen, klar til \u00e5 reflektere over hvordan min treningsverden har utviklet seg siden den gang. Mye har skjedd, b\u00e5de fysisk og mentalt.<\/p>\n

Indre dialog<\/span><\/h3>\n

I februar var jeg ganske \u00e6rlig p\u00e5 at min treningsverden p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt ikke var helt p\u00e5 topp. Jeg hadde over lengre tid opparbeidet meg en negativ indre dialog og opplevde lite glede av \u00e5 trene. Eller, jeg opplevde glede av \u00e5 trene, men det mentale fokuset mitt var destruktivt, s\u00e5 det var noen ganger vanskelig \u00e5 finne frem til gleden. Artikkelen jeg skrev i denne spalten, gjorde meg veldig bevisst p\u00e5 min egen tilv\u00e6relse, og at det var et sted jeg ikke lenger \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n

Jeg hadde et tidsm\u00e5l for v\u00e5ren: Praha Halvmaraton p\u00e5 1.20.00 i april. Men stor overraskelse \u2013 n\u00e5r du ikke har trent systematisk p\u00e5 flere m\u00e5neder, er det vanskelig \u00e5 n\u00e5 slike m\u00e5l. Tiden ble 1.26.22, fire minutter bak min tid fra \u00e5ret f\u00f8r. Et par uker senere l\u00f8p jeg en 10-km, og ogs\u00e5 her var jeg flere minutter bak min personlige rekord.<\/p>\n

Det var da jeg bestemte meg for \u00e5 sette tidsm\u00e5l til side for resten av \u00e5ret. Det var en befriende beslutning, for jeg inns\u00e5 at jakten p\u00e5 bedre tider hadde tatt noe av gleden fra l\u00f8pingen. Jeg \u00f8nsket \u00e5 finne tilbake til den opprinnelige kj\u00e6rligheten til l\u00f8pingen \u2013 friheten i \u00e5 l\u00f8pe uten det konstante presset fra klokken.<\/p>\n

Det neste planlagte l\u00f8pet mitt var The Arctic Run i Vester\u00e5len. Opprinnelig hadde jeg tenkt \u00e5 l\u00f8pe halvmaraton, men tanken p\u00e5 \u00e5 trene mot enda en halvmaraton f\u00f8ltes ikke s\u00e6rlig fristende. Spesielt ikke n\u00e5 som jeg pr\u00f8vde \u00e5 fokusere mindre p\u00e5 tider. Jeg satte meg derfor et nytt m\u00e5l for The Arctic Run: maraton.<\/p>\n

Reisen mot m\u00e5let<\/span><\/h3>\n

Selv om jeg har mye erfaring med lange distanser og ultral\u00f8p, hadde jeg aldri l\u00f8pt en maraton p\u00e5 asfalt. Min svigerbror, som er utdannet fysioterapeut, og jeg satte sammen et treningsprogram. M\u00e5let v\u00e5rt, selv om det h\u00f8res litt klisj\u00e9 ut, ble \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 bygge en solid treningsbase og l\u00e6re \u00e5 sette pris p\u00e5 reisen mot m\u00e5let, uavhengig av tiden som viser seg p\u00e5 klokken.<\/p>\n

Dette perspektivet ga meg en ny ro og et dypere fokus p\u00e5 hvordan kroppen responderte p\u00e5 treningen, snarere enn hvordan tidene s\u00e5 ut etter hver \u00f8kt.<\/p>\n

Han anbefalte meg ogs\u00e5 \u00e5 begynne \u00e5 trene p\u00e5 puls fordi han mistenkte at jeg kanskje trente for hardt, noe som kunne forklare den begrensede fremgangen. Dette r\u00e5det tente en gnist i meg \u2013 et \u00f8nske om \u00e5 finne ut hvordan jeg faktisk burde trene, b\u00e5de for \u00e5 oppn\u00e5 progresjon, men ogs\u00e5 for \u00e5 ha overskudd til \u00e5 opprettholde og \u00f8ke treningsmengden p\u00e5 sikt.<\/p>\n

Jeg gjennomf\u00f8rte en VO2-maks-test og makspulstest for \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 pulsen min i de ulike intensitetssonene og investerte i et pulsbelte.<\/p>\n

Det ble spennende \u00e5 trene, og jeg merket raskt hvor lite jeg egentlig hadde visst om min egen intensitetsstyring. \u00c5 trene p\u00e5 puls ga meg en struktur og trygghet som jeg tidligere hadde savnet.<\/p>\n

Jeg begynte faktisk \u00e5 glede meg til intervall\u00f8ktene fordi det \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 holde meg innenfor riktig pulssone ble viktigere enn \u00e5 jage en bestemt tid p\u00e5 hvert drag.<\/p>\n

Denne tiln\u00e6rmingen tok bort noe av stresset og gjorde treningen mer tilfredsstillende, samtidig som jeg fortsatt kjente at jeg utfordret meg selv p\u00e5 en sunn m\u00e5te.<\/p>\n

Fulgte planen<\/span><\/h3>\n

Ukene gikk, og jeg fulgte planen. Jeg l\u00f8p rolig n\u00e5r jeg skulle og gjennomf\u00f8rte intervaller og langturer p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. Selv om jeg flere ganger ble fristet til \u00e5 sette meg et tidsm\u00e5l for maratonl\u00f8pet, holdt jeg meg tro til planen. I stedet n\u00f8yde jeg meg med vissheten om at jeg hadde forberedt meg p\u00e5 best mulig m\u00e5te, slik at jeg kunne stille opp s\u00e5 godt rustet som mulig. Det handlet ikke lenger om \u00e5 sl\u00e5 gamle rekorder, men om \u00e5 gjennomf\u00f8re l\u00f8pet p\u00e5 en m\u00e5te som ga meg glede og mestringsf\u00f8lelse.<\/p>\n

Sola skinte, og det var god stemning i startomr\u00e5det i Vester\u00e5len. Alt l\u00e5 til rette for et godt l\u00f8p. Startskuddet gikk, og jeg visste at jeg hadde mange mil foran meg, s\u00e5 jeg holdt roen og fokuserte p\u00e5 pulsen min. For en gangs skyld f\u00f8lte jeg at jeg hadde kontroll hele veien. Tidligere l\u00f8p hadde ofte v\u00e6rt preget av at jeg startet for hardt og satset p\u00e5 at det skulle holde til m\u00e5l. Denne gangen var det annerledes. Jeg klarte \u00e5 holde meg rolig, selv n\u00e5r adrenalinet fra startskuddet pr\u00f8vde \u00e5 dra meg ut av rytmen.<\/p>\n

L\u00f8ypa i Vester\u00e5len var fantastisk. Folk heiet langs veien, og det var umulig \u00e5 ikke legge merke til det vakre landskapet \u2013 nydelige landeveier, gr\u00f8nt gress, bl\u00e5tt hav og majestetiske fjell s\u00e5 langt \u00f8yet kunne se. I tillegg hadde jeg en god venninne som egentlig skulle l\u00f8pe, men som p\u00e5 grunn av en skade stilte opp p\u00e5 sykkel og syklet ved siden av meg deler av l\u00f8pet. Den st\u00f8tten betydde mye, og det var en p\u00e5minnelse om hvor viktig det er \u00e5 ha mennesker rundt seg som heier p\u00e5 en.<\/p>\n

Jeg l\u00f8p inn p\u00e5 3.09.18 og kunne ikke v\u00e6rt mer forn\u00f8yd. Det var ikke bare en prestasjon i form av tid, men en helhetlig opplevelse som representerte hardt arbeid, b\u00e5de fysisk og mentalt. Prosessen frem mot l\u00f8pet hadde gitt meg en dypere forst\u00e5else for hvorfor jeg l\u00f8per \u2013 ikke bare for \u00e5 bli bedre eller raskere, men for \u00e5 finne balanse og glede i hverdagen.<\/p>\n

Mestring og motivasjon<\/span><\/h3>\n

Med denne gode opplevelsen i ryggen gikk jeg inn i sommeren med en solid f\u00f8lelse av mestring og en fornyet motivasjon. P\u00e5 starten av sommeren l\u00f8p jeg mye i Nordmarka, og i tillegg dro jeg til Italia hvor jeg sammen med fire gode l\u00f8pevenninner utforsket stiene rundt Seiser Alm. Terrenget var utfordrende, med bratte stigninger, men det \u00e5 l\u00f8pe i fjellene ga en ny og spennende driv til treningen.<\/p>\n

Jeg var ogs\u00e5 i Lofoten og Troms\u00f8 der fjellturer ble en fin m\u00e5te \u00e5 variere treningen p\u00e5. De t\u00f8ffe oppstigningene ga b\u00e5de fysisk trening og en f\u00f8lelse av mestring. Disse erfaringene holdt formen ved like og ga meg ny motivasjon til \u00e5 fortsette treningen mot mitt neste store m\u00e5l: 100 km.<\/p>\n

Jeg skal l\u00f8pe Oslo Trail Challenge, min f\u00f8rste 100 km, i slutten av september. Jeg tar med meg alle de positive erfaringene fra treningen mot maraton og har laget meg et treningsprogram denne gangen ogs\u00e5. Min treningsstrategi best\u00e5r av \u00e5 prioritere h\u00f8y treningsmengde, inkludere en intervall\u00f8kt hver uke for \u00e5 beholde farten, og gjennomf\u00f8re lange dobbel\u00f8kter i helgene.<\/p>\n

Jeg g\u00e5r inn i dette l\u00f8pet med en blanding av spenning og ro \u2013 spenning over det ukjente som venter, og ro fordi jeg vet at jeg har gjort alt jeg kan for \u00e5 forberede meg.<\/p>\n

Uansett hva klokken viser n\u00e5r jeg krysser m\u00e5lstreken, vet jeg at jeg har gjort mitt beste. For meg handler det ikke lenger bare om tiden, men om \u00e5 nyte og \u00e5 l\u00e6re av hvert skritt p\u00e5 veien. Det, i seg selv, er en seier.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

\"\"Om artikkelforfatteren<\/h2>\n

Thea Hanssen (27 \u00e5r) er en positiv og nysgjerrig sjel som finner mye glede i l\u00f8ping. Hun liker lange distanser i skog og mark, med vestlandslefse som proviant, men har de senere \u00e5rene ogs\u00e5 begynt \u00e5 like intervall og fart. Hun er opptatt av at l\u00f8ping skal gi glede og overskudd i hverdagen.\u00a0(Foto: privat)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag merket jeg for f\u00f8rste gang at h\u00f8sten er kommet til Oslo. Det regnet sidelengs, og jeg kunne se at tr\u00e6rne langs stien hadde mistet sitt sommergr\u00f8nne dekke. <\/p>\n","protected":false},"author":35,"featured_media":11098,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[123,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-11097","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-6-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11097","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/35"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11097"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11097\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11099,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11097\/revisions\/11099"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11098"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11097"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11097"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11097"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=11097"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}