{"id":10966,"date":"2024-09-10T08:10:10","date_gmt":"2024-09-10T08:10:10","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10966"},"modified":"2024-09-10T08:40:39","modified_gmt":"2024-09-10T08:40:39","slug":"vandring-pa-historisk-grunn-gjennom-finnskogen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10966","title":{"rendered":"Vandring p\u00e5\u00a0historisk grunn\u00a0gjennom Finnskogen"},"content":{"rendered":"

Finnskogen er et s\u00e6rpreget omr\u00e5de f\u00f8rst og fremst kjent for den skogfinske bosettingen og svedjebruket. Kong Gustav Vasa (1523-60) oppfordret b\u00f8ndene til \u00e5 befolke de enorme skogene mellom Norge og Sverige ved \u00e5 gi skattefritak. Nordmenn og svensker lot seg imidlertid ikke friste av dette; de bodde i kyststr\u00f8k eller i elvedaler der jorda var bedre egnet til jordbruk.<\/p>\n

\"\"
Mytisk:<\/strong> Finnskogen har noe mytisk og dragende over seg. (Foto: Roger Soikkiainen Nabben)<\/figcaption><\/figure>\n

Finner fra Savolax, som brukte en jordbruksmetode som bestod av \u00e5 hogge skogen, t\u00f8rke og brenne den for deretter \u00e5 s\u00e5 i asken, ble derimot fristet av tilbudet og emigrerte i stort antall til disse skogsomr\u00e5dene. De snakket finsk, holdt seg mye for seg selv og brakte med seg tradisjoner hjemmefra. Finnskogleden byr dermed p\u00e5 en rikdom av historie- og kulturminner i tillegg til vakker natur.<\/p>\n

Svedjebruket krevde store skogomr\u00e5der og kom etter hvert i konflikt med gruveindustriens behov for trekull. Det ble begrenset og i enkelte omr\u00e5der forbudt. Etter 1850 var det lite igjen av denne s\u00e6regne jordbruksteknikken.<\/p>\n

Oppstart i Morokulien<\/span><\/h3>\n

Jeg har g\u00e5tt Finnskogleden fra Morokulien til S\u00f8re Osen; ikke sammenhengende, men stykkevis og delt over en tre\u00e5rsperiode. Enkelte strekninger har jeg g\u00e5tt flere ganger. Av og til har jeg teltet, og andre ganger har jeg overnattet i koier. Tidvis har jeg g\u00e5tt alene og noen ganger sammen med Tiny, en hollender som har bodd p\u00e5 Finnskogen i over 20 \u00e5r.<\/p>\n

Morokulien har f\u00e5tt navn etter det svensk-norske humor- og musikkprogrammet fra 1959 og er satt sammen av adjektivene moro p\u00e5 norsk og kul p\u00e5 svensk som betyr det samme. Leden starter her ved Fredsmonumentet for 100 \u00e5rs fred mellom Norge og Sverige reist i 1914.<\/p>\n

Favoritt<\/span><\/h3>\n
\"\"
Badstue:<\/strong> Roger Soikkiainen Nabben har elda opp i en skogfinsk badstue. (Foto: Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n

Etappene i den s\u00f8rligste delen av Finnskogen f\u00f8lger stort sett lettg\u00e5tte skogsstier og grusveier. Gjennomsnittlig er dagsmarsjene p\u00e5 15 km med ansl\u00e5tt tidsforbruk p\u00e5 rundt 6 timer. Etappe 5 og 6, om man sl\u00e5r dem sammen fra \u00d8yermoen til R\u00f8gden, blir p\u00e5 31 km og tar 10-11 timer. Den byr p\u00e5 store h\u00f8ydeforskjeller, men er en av de fineste og mest varierte vandringene.<\/p>\n

Jeg har g\u00e5tt fra \u00d8yermoen via Askosberget og R\u00f8gden til L\u00f8vhaugen flere ganger, og denne strekningen er min favoritt. Her er h\u00f8ydedrag som gir utsikt og mange fiskevann; abbor og gjedde skal man kunne f\u00e5 her. Det st\u00e5r en \u00e5pen privat hytte p\u00e5 p\u00e5 Askosberget, en \u00e5pen koie \u00f8st for Nyckelvattnet og en fin gapahuk ved H\u00e4llsj\u00f8n om det blir for langt \u00e5 g\u00e5 helt fram til innsj\u00f8en R\u00f8gden\/R\u00f6jden.<\/p>\n

Det er ellers ingen cafeer eller butikker langs denne strekningen s\u00e5 provianten m\u00e5 medbringes. Kulturminner etter skogfinnene er det imidlertid mange av i dette omr\u00e5det.<\/p>\n

Motti og flesk<\/span><\/h3>\n

En kilometers vandring p\u00e5 leden videre mot L\u00f8vhaugen ligger finng\u00e5rden Purala med en godt bevart r\u00f8ykstue, det vil si et v\u00e5ningshus som oppvarmes med r\u00f8yk fra \u00e5pent ildsted eller r\u00f8ykovn. Et slikt hus er uten skorstein, men har en \u00e5pning i taket, en s\u00e5kalt ljore.<\/p>\n

G\u00e5rden eies i dag av Sol\u00f8r-V\u00e4rmland Finnkulturforening. R\u00f8ykstua er pusset opp, og om sommeren forekommer salg av tradisjonsretten motti og flesk med tytteb\u00e6r som tilbeh\u00f8r, men det er lurt \u00e5 sjekke \u00e5pningstidene. Skogfinnene brukte i utgangspunktet rugmel til motti, men i dag er det ristet havremel (skredsmj\u00f6l) som stekes i fleskefettet. Vafler laget av skredsmj\u00f6l kan man som regel ogs\u00e5 f\u00e5 servert.<\/p>\n

\"\"
Vet r\u00e5d:<\/strong> Tiny Berger Terpstra brenner furukongler i b\u00e5lpanna mot knottplagen. (Foto Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n

Utfordringen<\/span><\/h3>\n

R\u00f6jden \u2013 Medskogen er den mest krevende etappen takket v\u00e6re kilometervis med blautmyr og Elgklinten p\u00e5 634 meters h\u00f8yde over havet. Det er med andakt denne vandreren st\u00e5r ved grenser\u00f8ysa og f\u00f8lger grensegata opp mot toppen av skrenten med blikket. Noen ganger er naturen bare s\u00e5 overveldende vakker. Elgklinten er ellers det n\u00e6rmeste man kan komme \u00abbuldring\u00bb p\u00e5 Finnskogleden.<\/p>\n

Skogfinsk r\u00f8ykbadstue<\/span><\/h3>\n

Honkaniemi ligger p\u00e5 leden mellom Medskogen og Haldammen. Det er et s\u00e6rpreget privat overnattingssted med servering og opplevelsestilbud. Vi har overg\u00e5tt oss selv og bestilt r\u00f8ykbadstue, middag og overnatting i koie.<\/p>\n

\u00c5 bade i r\u00f8yksauna er ikke en aktivitet som er gjort i en h\u00e5ndvending. Roger Soikkiainen Nabben har allerede fyrt i badstua i fem timer idet vi kommer til g\u00e5rds. Han forklarer at det er den innestengte r\u00f8yken som gir varmen. N\u00e5r r\u00f8yken har lagt seg, heller han vann p\u00e5 de varme steinene og badstua er klar.<\/p>\n

Det kjennes bra. Varmen i r\u00f8yksaunaen skal v\u00e6re mye jevnere enn i en elektrisk. Vi roer ned og gj\u00f8r som vi er blitt fortalt. N\u00e5r man er godt oppvarmet, skal man hoppe i sj\u00f8en fra badebrygga for deretter \u00e5 returnere til badstua, og dette skal gjentas flere ganger.<\/p>\n

\"\"
Langs grensa:<\/strong> Fra grenser\u00f8ysa har en utsikt mot Elgklinten som ligger 634 m over havet. (Foto: Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n

Fl\u00e5tt, knott og mygg<\/span><\/h3>\n

Det er b\u00e5de ulv, bj\u00f8rn, gaupe og jerv p\u00e5 Finnskogen. Jeg har ikke sett snurten av disse. Etterlatenskaper og spor kan man imidlertid finne, og viltkamera dokumenterer at de er der.<\/p>\n

Det dyrelivet som de fleste imidlertid stifter bekjentskap med, er de plagsomme insektene mygg og knott, og dessuten fl\u00e5tt som ikke er et insekt, men en type edderkopp. Encefalitt er en hjernebetennelse for\u00e5rsaket av TBE-viruset som overf\u00f8res av skogfl\u00e5tten som trives i fuktig gress- og buskvegetasjon.<\/p>\n

Selv om antallet smittede er tallmessig lite, har det v\u00e6rt en markant \u00f8kning i V\u00e4rmland, og smittevernet regner hele fylket som et risikoomr\u00e5de.<\/p>\n

Ogs\u00e5 i Norge er smittetallene lave, men \u00f8kende. Smitte er registrert p\u00e5 S\u00f8rlandet og deler av \u00f8st- og vestkysten av Oslofjorden. Vaksine er imidlertid tilgjengelig.<\/p>\n

Finnskogleden nord<\/span><\/h3>\n

Etappene 11 og 12 g\u00e5r fra Haldammen til Br\u00e5ten og fra Br\u00e5ten til H\u00e5berget. Jeg valgte imidlertid \u00e5 g\u00e5 alternativ etappe fra Gravberget via Flisberget til H\u00e5berget av to grunner. Det hadde h\u00f8ljregnet i flere dager, og store vasstrukne myromr\u00e5der nord for Br\u00e5ten fristet ikke. Det gjorde det heller ikke \u00e5 g\u00e5 over Kj\u00f8lberget der det er plassert 13 vindm\u00f8ller. I Gravberget er det \u00e5pen sommerkafe, og p\u00e5 H\u00e5berget bor det et kunstnerpar som tillater vandrere \u00e5 campe p\u00e5 g\u00e5rden.<\/p>\n

\"\"
Matauk:<\/strong> Myrene bugnet av molter. (Foto: Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n

Siste etappe fra H\u00e5berget til Sj\u00f8enden camping i S\u00f8re Osen er kort og lettg\u00e5tt om man velger skogsbilveien framfor myra. S\u00f8re Osen markerer grensen for den finske innvandringen p\u00e5 Finnskogen. Nord for Osensj\u00f8en l\u00e5 ikke de klimatiske forholdene til rette for svedjebruk.<\/p>\n

Mytiske Finnskogen<\/span><\/h3>\n

Finnskogen blir ofte forbundet med magi og mystikk. Folketroen som de f\u00f8rste finske bosetterne brakte med seg, hadde innslag av sjamanisme som var utbredt blant flere finsk-ugriske folkegrupper blant annet samene.<\/p>\n

Mange myter har oppst\u00e5tt rundt skogfinnenes bruk av magi, ritualer og symboler for \u00e5 komme i kontakt med \u00abkrefter\u00bb i naturen. Skogfinnene ble ogs\u00e5 tillagt overnaturlige evner, for eksempel \u00e5 kunne stanse bl\u00f8dninger. \u00d8deg\u00e5rdene, landskapet og omgivelsene i seg selv bidrar ogs\u00e5 til en trolsk stemning.<\/p>\n

Finnskogleden oppsummert<\/span><\/h3>\n

Finnskogleden gir varierte og fine turopplevelser. Dessverre er det stedvis vanskelig \u00e5 finne fram p\u00e5 grunn av mangelfull oppgradering av merkingen. Jeg \u00f8nsker meg en \u00abFinnskogleden\u00bb-app, et elektronisk kart som dekker hele Finnskogleden b\u00e5de p\u00e5 norsk og svensk side med beskrivelser av etappene og oppdatert faktainformasjon.<\/p>\n

\"\"
Rastemulighet:<\/strong> Med utsikt over innsj\u00f8en kan Else Husa ta seg en velfortjent rast. (Foto: Tiny Berger Terpstra)<\/figcaption><\/figure>\n

Finnskogleden er definert som en villmarksled og i s\u00e5 m\u00e5te beregnet p\u00e5 selvberging. F\u00f8r pandemien var det muligheter for \u00e5 proviantere og overnatte i n\u00e6rheten av leden. N\u00e5 er flere av disse tilbudene nedlagt, noe som hever lista for \u00e5 g\u00e5 hele leden p\u00e5 en gang.<\/p>\n

All ros til de frivillige som bidrar med \u00e5 rydde og merke leden og til entusiastene i kommunene, men for at Finnskogleden skal appellere til flere, trengs det et l\u00f8ft som involverer regionale myndigheter og andre aktuelle partnere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Finnskogleden er en tursti som g\u00e5r mellom Morokulien i Eidskog i s\u00f8r og S\u00f8re Osen i Trysil i nord. Den er omtrent 240 kilometer lang fordelt p\u00e5 13 etapper og g\u00e5r gjennom Finnskogen b\u00e5de p\u00e5 norsk og svensk side av grensen. <\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":10968,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[123,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-10966","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-6-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10966","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=10966"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10966\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10986,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10966\/revisions\/10986"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/10968"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=10966"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=10966"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=10966"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=10966"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}