{"id":10816,"date":"2024-06-18T12:15:56","date_gmt":"2024-06-18T12:15:56","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10816"},"modified":"2024-06-18T12:22:58","modified_gmt":"2024-06-18T12:22:58","slug":"fra-himmel-til-helvete-og-tilbake","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10816","title":{"rendered":"Fra himmel til\u00a0helvete og tilbake"},"content":{"rendered":"
\"\"
Yoga:<\/strong> Hver ettermiddag er det styrketrening etterfulgt av yoga. Yogainstrukt\u00f8ren er Anne Berit Gravvold.<\/figcaption><\/figure>\n

\u00c5sne var 14 \u00e5r da hun ble diagnostisert med retinitis pigmentosa (RP), en sykdom som \u00f8delegger netthinnen og gir sterk synshemming i form av innsnevret synsfelt og blindhet.<\/p>\n

\u2013 Jeg fikk beskjed om at jeg kom til \u00e5 miste synet, men visste ikke noe mer. Jeg husker jeg gr\u00e5t i to timer i bilen p\u00e5 vei hjem, sier \u00c5sne som hadde skj\u00f8nt at noe var galt.<\/p>\n

Hun merket det i ulike situasjoner i hverdagen. Om moren for eksempel kom for \u00e5 hente henne, kunne det v\u00e6re hun ikke fant bilen n\u00e5r det var skumring og d\u00e5rlig lys p\u00e5 parkeringsplassen.<\/p>\n

Det ble ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 beregne pasninger og ballmottak p\u00e5 fotballbanen.<\/p>\n

Det er ikke uvanlig at de som har RP ikke er klar over hvor d\u00e5rlig de ser etter hvert som synsfeltet blir smalere.<\/p>\n

Monica har en far som fikk p\u00e5vist RP som 72-\u00e5ring. De hadde sykdommen i familien, likevel skj\u00f8nte hun ikke selv at hun var rammet.<\/p>\n

\u2013 Jeg s\u00e5 d\u00e5rlig i m\u00f8rket, men det har jeg alltid gjort. Jeg trodde det var normalt. Det var f\u00f8rst da de ila meg kj\u00f8reforbud, at det gikk opp for meg hvor d\u00e5rlig det stod til, sier Monica.<\/p>\n

\"\"
Glad gjeng:<\/strong> Det er flott v\u00e6r og gode l\u00f8peforhold under SK Vidars treningsleir i Spania i slutten av april hvor Joachim Larsen (foran t.v.), ledsaget av Ruben Jacobsen, og Monica Johansen, ledsaget av Henning Br\u00f8dvig Hanssen, deltar.<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 treningsleir<\/span><\/h3>\n

N\u00e5 er disse tre \u2013 \u00c5sne, Monica og Joachim \u2013 p\u00e5 treningsleir i Spania med Sportsklubben Vidar. Sammen har de en hel uke foran seg med l\u00f8ping, yoga og styrketrening.<\/p>\n

Primus motor bak samlingen er H\u00e5kon Gisholt, som ogs\u00e5 har den samme synshemmingen. Han oppdaget ikke at noe var galt f\u00f8r han som politi kj\u00f8rte utrykning for noen \u00e5r siden.<\/p>\n

Han og kompanjongen l\u00e5 p\u00e5 hjul bak en etterlyst bil.<\/p>\n

Det var H\u00e5kon som kj\u00f8rte.<\/p>\n

\u2013 Vi fulgte bilen inn i en blindgate, parkerte bak ham og gikk ut. Partneren min spurte om vi skulle p\u00e5gripe f\u00f8reren. Jeg sa at vi m\u00e5tte finne han f\u00f8rst. Da sa kollegaen min at han stod rett foran oss. Jeg s\u00e5 han ikke, forteller den n\u00e5 pensjonerte politibetjenten.<\/p>\n

Etter denne dagen ble det slutt p\u00e5 patruljeringene for H\u00e5kon, og han fikk andre oppgaver som ikke krevde bilkj\u00f8ring.<\/p>\n

Monica sier at hun fortsatt ikke vet helt hva det er hun ikke ser.<\/p>\n

\u2013 Jeg har \u00e5tte graders syn, men det varierer mye fra dag til dag hvor godt jeg ser. Noen dager ser jeg bedre enn andre. Det kommer an p\u00e5 dagsformen og lyset, sier hun og innr\u00f8mmer at hun har blitt sv\u00e6rt lys\u00f8mfintlig.<\/p>\n

\u2013 Jeg ser best p\u00e5 dagen i overskyet v\u00e6r. Da er det tilstrekkelig opplyst uten at det er for skarpt lys. Jeg ser ogs\u00e5 godt p\u00e5 langt hold innenfor det synsfeltet jeg har, mens jeg ser d\u00e5rlig p\u00e5 n\u00e6rt hold.<\/p>\n

Arvelig<\/span><\/h3>\n

Det finnes mange varianter av RP, og flere av dem er arvelige. I likhet med Monica hadde ogs\u00e5 Joachim sykdommen i familien.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde en morfar med RP. Han satt stort sett ved kj\u00f8kkenbordet og h\u00f8rte p\u00e5 radio. Jeg ville ikke ende der. Jeg var 14 \u00e5r og ville gj\u00f8re morsomme ting som andre ungdommer, sier Joachim som var bevisst p\u00e5 at han ville drive med det som var morsomt selv om synet ble d\u00e5rligere.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Sykdommen utviklet seg gradvis. F\u00f8rst fikk jeg d\u00e5rlig m\u00f8rkesyn. Seinere ble det tr\u00f8blete \u00e5 lese b\u00f8ker, men jeg klarte meg gjennom videreg\u00e5ende. Deretter tok jeg et \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskole i Skjeberg hvor de hadde musikk, sier en sv\u00e6rt musikkinteressert Joachim.<\/p>\n

Han har v\u00e6rt opptatt av musikk siden barndommen og startet \u00e5 lage l\u00e5ter allerede p\u00e5 ungdomsskolen.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde et keyboard som jeg lagde egen musikk p\u00e5. I dag spiller jeg bass i et tulleband med andre svaksynte og har det bare moro, sier han.<\/p>\n

Dr\u00f8mmen var \u00e5 bli lydteknikker.<\/p>\n

\u2013 Jeg startet p\u00e5 lydteknikkerutdanning etter folkeh\u00f8gskolen, men sjenanse og d\u00e5rlig m\u00f8rkesyn satte en stopper for denne. Om jeg skulle kommet meg inn i den delen av bransjen, m\u00e5tte jeg jobbe mye med scenerigging p\u00e5 m\u00f8rke kvelder, og det passer ikke n\u00e5r en har RP. Jeg endte derfor opp med IT-utdanning isteden og jobber n\u00e5 i IT-avdelingen i blindeforbundet. F\u00f8r det var jeg 12 \u00e5r i en privat bedrift, men sluttet for \u00e5 f\u00e5 nye utfordringer i forbundet, sier han.<\/p>\n

\"\"
Formiddags\u00f8kta:<\/strong> Hver formiddag klokka ti er det l\u00f8petrening. Her fra venstre: Emma Engh Berge, Christine Kirkhorn, Ingrid Flatby og Birk Otterhaug Nilsen.<\/figcaption><\/figure>\n

Hvem er jeg n\u00e5?<\/span><\/h3>\n

Det er ikke uvanlig at sykdommen f\u00f8rer til store endringer i livet for dem som blir rammet. Mens Joachim f\u00f8lte han m\u00e5tte gi avkall p\u00e5 lydteknikkerdr\u00f8mmen, var det fotball og h\u00e5ndball som ble vanskelig for \u00c5sne og Monica som begge etter hvert fikk problemer med \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 ballen.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde drevet med fotball hele livet og var kaptein p\u00e5 laget. Jeg m\u00e5tte sp\u00f8rre meg selv: Hvem er \u00c5sne uten fotballen? Det var utrolig s\u00e5rt \u00e5 erkjenne at jeg ikke lenger kunne v\u00e6re med. Jeg m\u00e5tte l\u00e6re meg \u00e5 leve p\u00e5 nytt, sier \u00c5sne som ga opp fotballen mens hun gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende.<\/p>\n

Monica fikk ikke diagnosen f\u00f8r hun var 42, og hadde rukket \u00e5 bli 56 f\u00f8r hun hadde f\u00e5tt s\u00e5 mange baller i bakhodet at hun fant det riktig \u00e5 slutte med h\u00e5ndballen.<\/p>\n

\u2013 Det var utrolig tungt, men det tyngste var likevel \u00e5 m\u00e5tte slutte i jobben for \u00e5 bli 100 prosent uf\u00f8r, sier Monica, som f\u00f8lte hun hadde dr\u00f8mmejobben.<\/p>\n

\u2013 Jeg jobbet med tungt psykisk belastede barn, ungdommer og eldre p\u00e5 et hjem i Hurdal. Jeg fortsatte \u00e5 jobbe etter at jeg fikk kj\u00f8reforbud, men kj\u00f8rte da kollektivt og ble ukependler. Etter hvert ble synet s\u00e5 d\u00e5rlig at jeg ble en fare for b\u00e5de meg selv og mine kollegaer. Jeg klarte ikke \u00e5 parere for slag og spark fra utagerende klientell. Jeg ble f\u00f8rst sykemeldt, men b\u00e5de NAV og arbeidsgiver mente jeg burde g\u00e5 over p\u00e5 100 prosent uf\u00f8retrygd. Det var tungt. Jeg mistet b\u00e5de dr\u00f8mmejobben og kontakten med mange trivelige klienter og kollegaer, sier hun.<\/p>\n

\"\"
Streching:<\/strong> F\u00f8r l\u00f8petreningen er det felles oppvarming med innlagt t\u00f8ying. Her f.v.: Ketil Buan, Anna Amundsen, Marie Moss Skogdal og Tone Gravvold.<\/figcaption><\/figure>\n

I dag jobber Monica frivillig som st\u00f8ttekontakt for en av de ungdommene hun jobbet med f\u00f8r hun ble uf\u00f8r.<\/p>\n

\u2013 Jeg trives godt med dagens situasjon og ser at det var det beste for b\u00e5de meg og familien at jeg sluttet \u00e5 arbeide. Jeg slet meg ut slik det var. N\u00e5 har jeg mye mer overskudd, sier hun.<\/p>\n

Joachim valgte et yrke som gj\u00f8r det mulig \u00e5 v\u00e6re aktiv selv om en er synshemmet. For ham var det verst da diagnosen kom p\u00e5 papiret i ungdommen, og han skj\u00f8nte at han aldri kom til \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8re bil.<\/p>\n

\u2013 Jeg \u00f8nsket meg s\u00e5 gjerne bil og f\u00f8rerkort, men slik kom det aldri til \u00e5 bli, sier han.<\/p>\n

Et godt liv<\/span><\/h3>\n

Selv om de ser d\u00e5rlig, mener de alle tre at de har et godt liv.<\/p>\n

\u2013 Mange synes synd p\u00e5 oss. N\u00e5r jeg kommer g\u00e5ende med den hvite stokken, tror folk at jeg har det f\u00e6lt. N\u00e5r de sp\u00f8r hvordan jeg har det, og jeg svarer bra, sp\u00f8r de p\u00e5 nytt; ja, men hvordan har du det egentlig, som om jeg skulle ha noe \u00e5 klage over fordi jeg ser d\u00e5rlig. Jeg har det egentlig veldig bra, sier \u00c5sne som i skrivende stund er gravid i sjette m\u00e5ned.<\/p>\n

\u2013 Jeg har snakket mye med andre m\u00f8dre med RP her p\u00e5 treningsleiren, og jeg har f\u00e5tt mange gode r\u00e5d og advarsler. Noen av m\u00f8drene har h\u00f8rt kommentarer som \u00abstakkars barn som har en blind mor\u00bb, eller \u00abhvordan kan hun passe p\u00e5 barna n\u00e5r hun er blind?\u00bb. Det er s\u00e5rt at folk tror at det er s\u00e5 mye vi ikke klarer bare fordi vi ikke ser, sier \u00c5sne som ofte synes at det blir stilt lave forventninger til hva hun skal f\u00e5 til.<\/p>\n

\u00c5sne har f\u00e5tt r\u00e5d av de blinde m\u00f8drene.<\/p>\n

\u2013 Et av r\u00e5dene var \u00e5 feste kattebjeller p\u00e5 skoene til barna n\u00e5r de var p\u00e5 lekeplassen. Da er det lett \u00e5 h\u00f8re hvor de befinner seg til enhver tid, ler \u00c5sne som liker \u00e5 tenke kreativt.<\/p>\n

\u2013 Vi m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pne for \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 en annen m\u00e5te n\u00e5r vi ikke ser, sier hun.<\/p>\n

Avhengig av ledsager p\u00e5 l\u00f8petur<\/span><\/h3>\n

Alle tre klarer seg godt uten ledsagere p\u00e5 g\u00e5turer, men om de skal l\u00f8pe, trenger de hjelp til \u00e5 se fortauskanter, stolper og ting som kommer imot.<\/p>\n

Monica er den eneste av dem som har f\u00f8rerhund. Det er en labrador som lyder navnet Malo.<\/p>\n

\u2013 Om jeg ikke har ledsager som kan v\u00e6re med p\u00e5 l\u00f8petur, kan jeg l\u00f8pe med Malo. Det g\u00e5r ikke fort med labrador, men jeg kommer meg ut, ler hun.<\/p>\n

Monica har ogs\u00e5 funnet en fornuftig l\u00f8sning for \u00e5 orientere seg n\u00e5r hun l\u00f8per p\u00e5 tredem\u00f8lla. Da forkorter hun lengden p\u00e5 n\u00f8dstroppen, fester den til kl\u00e6rne og bruker den til \u00e5 kjenne etter hvor langt bak p\u00e5 tredem\u00f8lla hun befinner seg.<\/p>\n

\u00c5sne har b\u00e5de husky og harehund, men ingen f\u00f8rerhund enn s\u00e5 lenge.<\/p>\n

\u2013 Det blir nok en f\u00f8rerhund etter hvert, men f\u00f8rst skal vi ha barn, sier hun.<\/p>\n

If\u00f8lge \u00c5sne er huskyen til stor hjelp mange ganger.<\/p>\n

\u2013 Det er som om han forst\u00e5r hva jeg har behov for, og stopper opp ved utfordrende nedstigninger i fjellet. Jeg m\u00e5 likevel ha ledsager om jeg skal l\u00f8pe, sier hun.<\/p>\n

Hjemme p\u00e5 Finnsnes har \u00c5sne venner som stiller opp som ledsagere.<\/p>\n

\u2013 Tidligere har vi l\u00f8pt ved siden av hverandre og pratet mye om hvordan underlaget er, hvor veien g\u00e5r og s\u00e5 videre, men n\u00e5 p\u00e5 denne treningsleiren har jeg erfart at det er mye bedre \u00e5 bruke den hvite mobilitetsstokken mellom meg og ledsageren. Da slipper vi \u00e5 snakke s\u00e5 detaljert selv om ledsageren ogs\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 gi beskjed om fortauskanter ned og opp og slikt, sier \u00c5sne som meldte seg p\u00e5 treningsleiren med SK Vidar for \u00e5 f\u00e5 ideer til hvordan en treningsgruppe for blinde og svaksynte kunne drives hjemme p\u00e5 Finnsnes.<\/p>\n

\u2013 Jeg ser p\u00e5 det som en studietur og vil ta med meg mange av erfaringene herfra til Finnsnes, sier hun.<\/p>\n

Opptatt av gode forklaringer<\/span><\/h3>\n
\"\"
L\u00f8pefri:<\/strong> Onsdag er en l\u00f8pefri dag. Da drar gruppa p\u00e5 bytur. F.v.: Henrik Claesson, Anita Holmesland, Chatrine Smulders, Vibeke Jacobsen Elgborn, Anne Berit Gravvold og Julie Eriksen.<\/figcaption><\/figure>\n

B\u00e5de \u00c5sne, Joachim og Monica har sv\u00e6rt lite syn igjen. De er derfor avhengige av gode forklaringer fra ledsagere og instrukt\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 godt utbytte av treningen.<\/p>\n

De som er ledsagere p\u00e5 l\u00f8peturene, gir beskjed n\u00e5r underlaget endrer seg fra for eksempel asfalt til grus, fast grus til l\u00f8s grus, gir beskjed om ujevnheter og steiner, og leder den svaksynte utenom vanndammer og hindringer i veibanen.<\/p>\n

Under styrke- og yoga\u00f8ktene er instrukt\u00f8rene n\u00f8ye med \u00e5 forklare hvordan \u00f8velsene skal gjennomf\u00f8res slik at den svaksynte kan se dem for seg.<\/p>\n

\u2013 Jeg har noen ganger fors\u00f8kt meg p\u00e5 gruppetimer p\u00e5 treningssenteret der jeg bor, men har m\u00e5ttet gi opp fordi instrukt\u00f8rene ikke forklarer godt nok hvordan \u00f8velsene skal gj\u00f8res. N\u00e5r noen for eksempel sier at vi skal strekke ut armene, trenger jeg \u00e5 vite hvor jeg skal strekke dem. Det er ganske vesentlig om jeg skal strekke dem framover, oppover eller ut til siden, ler \u00c5sne som er godt forn\u00f8yd med forklaringene fra instrukt\u00f8rene i Spania.<\/p>\n

\u2013 Det er utrolig godt \u00e5 bare lukke \u00f8ynene og gj\u00f8re som jeg f\u00e5r beskjed om og samtidig f\u00f8le meg trygg p\u00e5 at det er riktig, sier hun.<\/p>\n

M\u00f8tes hver uke p\u00e5 Bislett<\/span><\/h3>\n

Hver onsdag kokka 19.15 arrangerer SK Vidar l\u00f8petrening p\u00e5 innend\u00f8rsbanen under tribunene p\u00e5 Bislett stadion. Her er H\u00e5kon Gisholt ansvarlig for organiseringen. Etter en times l\u00f8petrening avslutter de med felles styrke- og balansetrening fram til klokka 20.45.<\/p>\n

Det er for langt fra Finnsnes til Bislett i Oslo. \u00c5sne har derfor aldri v\u00e6rt med der, men b\u00e5de Monica og Joachim pleier \u00e5 m\u00f8te opp.<\/p>\n

\u2013 Jeg begynte \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Bislett-treningene i 2017. Da hadde jeg allerede bodd i Oslo i \u00e5tte \u00e5r uten \u00e5 ha h\u00f8rt om dette tilbudet, sier Joachim som setter stor pris p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te likesinnede til trening.<\/p>\n

\u2013 Det er fint at noen organiserer slike treninger med s\u00e5 mange ledsagere. Da slipper vi \u00e5 f\u00f8le at vi er til bry, sier han.<\/p>\n

En typisk Bislett-\u00f8kt kan v\u00e6re 14 ganger 45\/15-intervaller der det l\u00f8pes 45 sekunder med p\u00e5f\u00f8lgende 15 sekunders pause. En annen \u00f8kt kan v\u00e6re \u00e5tte 2-minuttersdrag eller en pyramide med for eksempel 200 meter, 400 meter, 600 meter, 800 meter, 600 meter, 400 meter og 200 meter. Pausene er da halvparten av l\u00f8pstida.<\/p>\n

Vil gjerne ha paraklasser<\/span><\/h3>\n

B\u00e5de \u00c5sne, Monica, H\u00e5kon og Joachim liker \u00e5 delta i l\u00f8p.<\/p>\n

De fire har ulike syn p\u00e5 det \u00e5 skulle ha egne klasser for deltakere med funksjonsnedsettelser.<\/p>\n

\u00c5sne mener det er fint med paraklasse slik at det blir synliggjort at det er folk med funk-sjonsnedsettelse som deltar. Monica vil gjerne delta i egne paraklasser fordi hun opplever at det da blir tatt mer hensyn til at det l\u00f8pes med ledsager. H\u00e5kon synes det blir mer rettferdig \u00e5 konkurrere mot deltakere som har mer like forutsetninger, mens Joachim ikke har tenkt s\u00e5 n\u00f8ye over dette tidligere.<\/p>\n

\u2013 Jeg konkurrerer mot meg selv og det jeg har oppn\u00e5dd tidligere, og jeg er ikke opptatt av hvordan jeg plasserer meg i forhold til andre. Det viktigste er \u00e5 f\u00f8le mestring, sier han.<\/p>\n

\"\"
Aquajogg:<\/strong> Syn\u00f8ve Brox, mange\u00e5rig vinner av Kondis sin gylne l\u00f8pesko, underviser i aquajogging i bassengene ved leilighetskompleksene.<\/figcaption><\/figure>\n

Den hvite stokken<\/span><\/h3>\n

Alle bruker de hvit stokk, en s\u00e5kalt mobilitetsstokk, om de er ute uten hund eller ledsager.<\/p>\n

\u2013 Stokken er et fint hjelpemiddel for \u00e5 hindre at vi g\u00e5r p\u00e5 ting, men den er ogs\u00e5 et godt signal til omgivelsene om at vi er svaksynte. Da trenger jeg ikke v\u00e6re bekymret for at jeg er klumsete, og vi f\u00e5r lett hjelp om vi trenger det, sier Joachim.<\/p>\n

Den hvite stokken blir ogs\u00e5 brukt mellom ledsager og den svaksynte p\u00e5 l\u00f8peturer. Stokken er sammenleggbar som en teltstang. Hvor mye den brettes sammen under trening, varierer med hvor stor avstand en \u00f8nsker mellom den svaksynte og ledsageren.<\/p>\n

\u2013 Noen bruker stokken eller et t\u00f8ystykke mellom ledsager og den svaksynte, men jeg liker best \u00e5 bruke ledsagerb\u00e5nd, sier Joachim.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Dette er Retinitis pigmentosa (RP)<\/h2>\n

Retinitis pigmentosa (RP) er fellesbetegnelse for en rekke, i hovedsak arvelige, netthinnesykdommer som gir sterk synshemning i form av innsnevret synsfelt eller blindhet. Sykdommen beskrives som \u00e5 ha kikkertsyn eller tunnelsyn, og er den hyppigste \u00e5rsaken til nedsatt syn hos barn og yngre voksne. Om lag 1500 mennesker i Norge har RP. (Kilde: Norges Blindeforbund)<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Dette er\u00a0ledsagerjobben<\/h2>\n

Den som skal ledsage en blind eller svaksynt, skal hjelpe til slik at den som ledsages blir i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re det som er \u00f8nskelig.<\/p>\n

Behovet for ledsaging varierer fra person til person, og ledsager m\u00e5 alltid sp\u00f8rre den som skal ledsages hva vedkommende \u00f8nsker av informasjon og hjelp.<\/p>\n

Noen \u00f8nsker detaljerte beskrivelser av underlag og hva som m\u00f8ter dem, mens andre trenger kun en som er med for \u00e5 sikre at de finner veien hjem igjen, og som s\u00f8rger for \u00e5 unng\u00e5 sammenst\u00f8t med stolper og m\u00f8tende fotgjengere.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

5 ledsagere om ledsagerjobben<\/h2>\n

\u2013 Hva gir det deg \u00e5 v\u00e6re ledsager for svaksynte og blinde?<\/strong><\/p>\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Stine Marie D\u00e6hli (t.v.) ledsager Elin Stavnes<\/h2>\n\n\n\n

\u2013 Det \u00e5 v\u00e6re ledsager gir meg en skikkelig energiboost. Jeg drar p\u00e5 trening for \u00e5 f\u00e5 energi. <\/p>\n\n\n\n

I tillegg vet jeg at om jeg er sliten og legger meg p\u00e5 sofaen isteden, kan det v\u00e6re noen som ikke f\u00e5r trent. Det \u00e5 ha en avtale om \u00e5 stille opp som ledsager, gj\u00f8r det derfor lettere for meg \u00e5 komme meg ut. <\/p>\n\n\n\n

Det er litt som \u00e5 drive med lagsport. En m\u00e5 m\u00f8te opp for at laget skal kunne prestere. <\/p>\n\n\n\n

I tillegg er denne gjengen utrolig positive og sosiale. Jeg f\u00f8ler at jeg lett presser meg litt ekstra sammen med dem, noe som ogs\u00e5 gir meg mer effektiv trening enn om jeg trener alene. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

Stefan Nystedt ledsager Anita Holmesland<\/h2>\n\n\n\n

\u2013 Det gir meg mye \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med som ledsager. Dette er en stor gruppe med sv\u00e6rt positive mennesker. De er s\u00e5 takknemlige og glade. Jeg synes rett og slett at det er berikende \u00e5 v\u00e6re med. <\/p>\n\n\n\n

Jeg trener en eller annen aktivitet fem til seks ganger i uka, men ser ikke p\u00e5 meg selv som en god l\u00f8per. Det gj\u00f8r ikke noe. Det er stor spredning p\u00e5 niv\u00e5et p\u00e5 deltakerne, og H\u00e5kon er flink til \u00e5 sette oss sammen med noen som l\u00f8per p\u00e5 v\u00e5rt niv\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Jeg f\u00f8ler at jeg f\u00e5r god trening, samtidig som jeg f\u00e5r v\u00e6re en del av et sv\u00e6rt godt milj\u00f8.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

Gry \u00c5nesland (t.v.) ledsager Anne Berit Gravvold<\/h2>\n\n\n\n

\u2013 Det \u00e5 v\u00e6re ledsager gir meg ekstra treningsglede. Det gir meg b\u00e5de glede i hverdagen, mestring og nye venner og bekjentskaper. <\/p>\n\n\n\n

Det gj\u00f8r godt \u00e5 kunne bidra og hjelpe andre slik at de ogs\u00e5 kan f\u00e5 kjenne p\u00e5 treningsgleden. <\/p>\n\n\n\n

Gjengen vi trener sammen med p\u00e5 Bislett er generelt sv\u00e6rt positive. Man opplever mye glede og positiv energi med denne gjengen. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

Simen Kongshaug (t.v.) ledsager Henrik Claesson<\/h2>\n\n\n\n

\u2013 F\u00f8r drev jeg med fotball, mens det har blitt mer l\u00f8ping de siste \u00e5ra. Jeg er glad i \u00e5 l\u00f8pe og liker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 spre l\u00f8peglede. Jeg opplever at de jeg ledsager har mye l\u00f8peglede \u2013 gjerne mer enn seende. <\/p>\n\n\n\n

Det er ikke s\u00e5 lett for de som er blinde eller svaksynte \u00e5 komme seg ut p\u00e5 l\u00f8petur. De er sv\u00e6rt takknemlige for at det kommer ledsagere p\u00e5 treningene. Etter at jeg startet med dette, har jeg ogs\u00e5 begynt \u00e5 sette mer pris p\u00e5 egne l\u00f8peturer. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi ledsager, blir vi fort kjent med de vi l\u00f8per sammen med. Vi l\u00f8per to og to sammen og snakker mye underveis. Det har f\u00f8rt til at jeg p\u00e5 kort tid har f\u00e5tt mange nye, gode venner. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

Aurora Brynildsen (t.v.) ledsager \u00c5sne Karolius Lysberg<\/h2>\n\n\n\n

\u2013 I utgangspunktet begynte jeg som ledsager for blinde og svaksynte fordi jeg \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re noe verdifullt for andre ved siden av jobben, men ganske fort ble dette en aktivitet som var minst like verdifull for meg. Det gir meg mye \u00e5 v\u00e6re med. <\/p>\n\n\n\n

Jeg tenker ikke over at det \u00e5 v\u00e6re ledsager er en god gjerning. Jeg m\u00f8ter opp for \u00e5 ha det ordentlig g\u00f8y sammen med flokken. Det er som \u00e5 m\u00f8te gode venner i en hvilken som helst l\u00f8pegruppe. <\/p>\n\n\n\n

Jeg f\u00f8ler vi har godt utbytte av treningene alle sammen enten vi er ledsagere eller blir ledsaget. <\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

B\u00e5de \u00c5sne Karolius Lysberg, Joachim Larsen og Monica Johansen er f\u00f8dt seende. De spilte fotball og h\u00e5ndball, lagde musikk og hadde store forventninger til livet. S\u00e5 sviktet synet.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":10817,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[121,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-10816","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-5-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10816","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=10816"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10816\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10836,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10816\/revisions\/10836"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/10817"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=10816"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=10816"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=10816"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=10816"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}