{"id":10756,"date":"2024-06-18T08:29:30","date_gmt":"2024-06-18T08:29:30","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10756"},"modified":"2024-06-18T08:31:33","modified_gmt":"2024-06-18T08:31:33","slug":"trening-og-kosthold-for-utovere-med-diabetes","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10756","title":{"rendered":"Trening og kosthold for ut\u00f8vere med diabetes\u00a0"},"content":{"rendered":"
Type 1 diabetes (T1D) er en sykdom som skyldes at kroppens immunceller har angrepet betacellene i bukspyttkjertelen slik at de ikke lenger produserer tilstrekkelig insulin, hormonet som \u00e5pner cellene og slipper inn glukosen fra blodoml\u00f8pet og senker blodsukkeret. Personer med T1D m\u00e5 tilf\u00f8re insulin selv for \u00e5 regulere blodsukkeret og unng\u00e5 at det er for h\u00f8yt over tid.<\/p>\n
Type 2 diabetes (T2D) skyldes p\u00e5 sin side en kombinasjon d\u00e5rligere insulinfunksjon og nedsatt insulinproduksjon. Mange greier \u00e5 kontrollere sykdommen med kostholdet og blodsukkersenkende medisiner, men enkelte vil etter hvert ha behov for insulin i tillegg.\u00a0<\/p>\n
\u00a0Insulinresistens er et mellomstadium i utviklingen av diabetes (T2D), og utvikles hvis kroppen stadig utsettes for h\u00f8ye glukoseniv\u00e5er med etterf\u00f8lgende insulinutskillelse, og cellene gradvis blir mindre f\u00f8lsomme for insulinet. Bukspyttkjertelen kan kompensere med \u00e5 produsere mer insulin, men etter hvert vil ikke cellene slippe inn nok glukose, og blodsukkeret forblir h\u00f8yt samtidig som og til tross for at insulinniv\u00e5ene i blodet er h\u00f8ye. Man har da utviklet prediabetes, som kan utvikle seg til T2D hvis man ikke gj\u00f8r endringer i matinntak og aktivitetsniv\u00e5.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n
Konsekvenser <\/span><\/h3>\n
N\u00e5r blodsukkeret faller under 4 mmol\/l er det for lite sukker i blodet til at hjernen kan fungere normalt. Faglig heter dette hypoglykemi, og p\u00e5 folkemunne brukes begrepet f\u00f8ling. F\u00f8ling kan gi symptomer som svette og skjelving, hodepine, kvalme og hjertebank. Ved milde symptomer p\u00e5 f\u00f8ling er det viktig med p\u00e5fyll av raske karbohydrater, for eksempel fra druesukkertabletter, yoghurt, frukt eller juice.\u00a0<\/p>\n
N\u00e5r blodsukkeret stiger over 8-10 mmol\/l er det for mye sukker i blodet, kalt hyperglykemi. Det kan gi symptomer som t\u00f8rste og \u00f8kt vannlating, uklart syn, tretthet og energimangel. Over tid kan det f\u00f8re til alvorlige komplikasjoner som retinopati, nevropati og nefropati, henholdsvis sykdommer p\u00e5 netthinne, nerver og nyrer.\u00a0<\/p>\n
Om kroppen ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig insulin, kan man f\u00e5 syreforgiftning (ketoacidose), en tilstand som skyldes at syre\/base-balansen i blodet blir forstyrret. Forh\u00f8yede niv\u00e5er av ketonlegemer, en type mellomlange fettsyrer produsert i leveren, brukes som mark\u00f8r p\u00e5 potensielt begynnende syreforgiftning. Det er sv\u00e6rt viktig at en med diabetes kan m\u00e5le ketonmengden i blodet ved sykdom med kvalme og oppkast.\u00a0<\/p>\n
\u00a0N\u00e5r kroppen f\u00e5r redusert inntak av karbohydrater til energiforbrenning, eller ved faste, hentes det energi fra andre steder. Kroppen bryter da ned fett og produserer ketoner\/ketonlegemer. N\u00e5r organer som muskler og hjerne sl\u00e5r om til \u00e5 benytte seg av ketoner, sies det at kroppen er i ketose. De observerte effektene av ketose er blant annet mer energi, lavere s\u00f8tsug og vektnedgang.<\/p>\n
Diabetes, trening og mental helse\u00a0<\/span><\/h3>\n
Treningshverdagen til personer med diabetes kan v\u00e6re preget av et blodsukker som kj\u00f8rer berg- og dalbane. Har man T1D og m\u00e5 sette insulin inn i underhudsvevet, ender man opp med litt h\u00f8yere niv\u00e5er enn de ville f\u00e5tt uten diabetes der bukspyttkjertelen kan sende ut kontrollerte doser av insulinet. I tillegg \u00f8ker insulinf\u00f8lsomheten av aktivitet, s\u00e5 insulinet virker bedre, og da faller blodsukkeret og man kan f\u00e5 f\u00f8ling.<\/p>\n
Da starter en runddans der man m\u00e5 innta karbohydrater for \u00e5 f\u00e5 opp blodsukkeret, m\u00e5 sette mer insulin, kan feildosere insulinet og ende opp med ny f\u00f8ling. Mange opplever det som vanskelig \u00e5 tilpasse insulindosen fordi det er mange faktorer som p\u00e5virker behovet, som inntaket av karbohydrater, trening, stress og temperatur. Setter man for lite insulin blir blodsukkeret h\u00f8yt, men uten insulin klarer ikke muskler og insulinavhengige organer \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg glukosen.<\/p>\n
Det samme kan skje hos personer med T2D, der insulinproduksjonen er nedsatt og\/eller hormonet ikke virker som det skal. De har spist mat, men kroppen f\u00e5r ikke tak i energien. Personen kan da f\u00f8le seg tr\u00f8tt, slapp og sliten og ha vansker med \u00e5 fullf\u00f8re ei trenings\u00f8kt eller holde f\u00f8lge med treningskompiser. Mentale beskyttelsesprosesser settes da i gang for at personen skal unng\u00e5 den biologiske slitasjen ved trening. Det g\u00e5r direkte ut over motivasjon, hum\u00f8ret og energiniv\u00e5ene, og trening blir ikke noe g\u00f8y.<\/p>\n
De offisielle r\u00e5dene\u00a0<\/span><\/h3>\n
Den generelle anbefalingen fra Diabetesforbundet til folk med diabetes er \u00e5 spise \u00absunt og variert\u00bb, og som for resten av befolkningen la ca. 50 prosent av energien komme fra karbohydrater. Doseringen av insulin tilpasses m\u00e5ltidene. F\u00f8r ei trenings\u00f8kt anbefales det \u00e5 spise et m\u00e5ltid med langsomme karbohydrater og protein \u00e9n til tre timer f\u00f8r, justere ned dosen insulin etter varigheten og intensiteten p\u00e5 \u00f8kta, og vurdere inntak av raske karbohydrater like f\u00f8r, under og etter \u00f8kter som varer over \u00e9n time. P\u00e5 hjemmesiden deres st\u00e5r det at blodsukkerets reaksjon p\u00e5 fysisk aktivitet vil variere mellom personer med T1D, og at man derfor m\u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 kartlegge blodsukkeret sitt for \u00e5 finne ut hvordan man skal tilrettelegge kosthold og insulindosering til treningen.\u202fMen det er lettere sagt enn gjort.<\/p>\n
\u00a0Eirin Winje er blant de som har trukket diabetes type 1-loddet i livet. Hun er psykolog spesialisert innen rus og avhengighetsproblematikk og med ekspertise innen diabetespsykologi. Hun har hjulpet meg i jobben med \u00e5 skrive denne artikkelen. Hun har ogs\u00e5 delt sin treningsreise med diabetes i en tidligere Kondisartikkel (15. sept. -23).\u00a0<\/p>\n
\u00a0Winje forteller at 60 prosent av de med T1D ikke n\u00e5r behandlingsm\u00e5lene for langtidsblodsukker, og hun mener derfor at det er grunn til \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at hovedanbefalingene ikke fungerer.<\/p>\n
\u2013 Det er ikke \u00abbare\u00bb \u00e5 dosere riktig mengde insulin, og mange med diabetes har derfor en hverdag med mye usikkerhet og et svingende blodsukker.<\/p>\n
Hun mener ogs\u00e5 at det for enkelte diabetikere kan v\u00e6re mer skadelig enn sunt \u00e5 trene siden det setter i gang et blodsukkerkaos og vil gi en mental p\u00e5kjenning.<\/p>\n
\u2013 M\u00e5let er at folk med diabetes skal kunne v\u00e6re fysiske aktive p\u00e5 en trygg m\u00e5te metabolsk sett, og samtidig ha det bra, sier hun.<\/p>\n
\u2013 Det er kommet mye spennende forskning som utfordrer anbefalingene om et moderat til h\u00f8yt inntak av karbohydrater for sportslige prestasjoner, ogs\u00e5 ved h\u00f8yintensitetstrening, for folk b\u00e5de med og uten diabetes.\u00a0<\/p>\n
Lavkarbo og ketogent kosthold\u00a0<\/span><\/h3>\n
Et lavkarbokosthold er definert som en diett som inneholder mindre enn 130 gram karbohydrat per dag. Basert p\u00e5 et daglig energibehov p\u00e5 2000 kcal tilsvarer 130 gram karbohydrat 26 prosent av energiinntaket.<\/p>\n
Ved\u00a0et ketogent kosthold er karbohydrat inntaket enda lavere; 20-100 gram per dag. Da settes kroppen i fettforbrenningsmodus og havner i ketogen tilstand (ketose). I overgangen til \u00e5 bruke fett som hovedkilde til energi kan man oppleve overgangssymptomer, som kan forst\u00e5s som sukkerabstinenser. For diabetikere kan b\u00e5de lavkarbo og ketodiett gi et mer stabilt blodsukker, redusere insulinutskillelsen, og redusere insulinbehovet.\u00a0\u00a0<\/p>\n
\u00a0Winje viser blant annet til en forskningsartikkel av Volek, om fettforbrenning blant ut\u00f8vere p\u00e5 et ketogent kosthold. I studien ble 20 ultral\u00f8pere og triatlonut\u00f8vere delt i to grupper som spiste lavkarbo- (LK) eller h\u00f8ykarbo-kosthold (HK) i 20 m\u00e5neder, der karbohydrater utgjorde henholdsvis 10 prosent (82 gram) og 60 prosent (684 gram) av energiinntaket. Etter denne perioden gjennomf\u00f8rte de to tester; maksimalt O2-opptak og en 3-timers l\u00f8pe\u00f8kt p\u00e5 m\u00f8lle med intensitet p\u00e5 64 prosent av VO2max.<\/p>\n
Testene viste at LK-gruppen hadde dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt O2-opptak som HK-gruppen, at fett bidro med henholdsvis 88 prosent og 56 prosent av energien under den submaksimale l\u00f8pe\u00f8kta, og at glykogenlagrene etter trening var like i de to gruppene. Deltagerne som var tilpasset et ketogent kosthold hadde alts\u00e5 st\u00f8rre fettforbrenningsevne under aktivitet, samtidig som de opprettholdt normal glykogenkonsentrasjon tross et lavt inntak av karbohydrater.\u00a0\u00a0<\/p>\nUtsl\u00e5tt:<\/strong> Trening vil for enkelte diabetikere oppleves sv\u00e6rt krevende siden det kan sette i gang et blodsukkerkaos og f\u00f8re til en mental p\u00e5kjenning. Omlegging av kostholdet kan v\u00e6re en mulig l\u00f8sning. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n
Trygg trening <\/span><\/h3>\n
Trening er bra selv om man har diabetes, men det krever planlegging og tilrettelegging for \u00e5 oppn\u00e5 gode prestasjoner og samtidig unng\u00e5 komplikasjoner av sykdommen.\u00a0\u00a0<\/p>\n
\u00a0Eirin har snart hatt T1D i tre ti\u00e5r, og for fem \u00e5r siden la hun selv om kostholdet til en ketogen variant. Hun begynte \u00e5 l\u00f8pe i januar 2023, og det nye kostholdet gjorde at sykdommen ikke \u00f8dela for treningseffekt og treningsglede. Hun m\u00e5 fortsatt sette insulin, noen ganger til og med mens hun trener, men selve treningen gir ikke lenger det metabolske kaoset som f\u00f8r, og hun kan endelig slappe av mentalt i forhold til diabetesen. I september i fjor gjennomf\u00f8rte hun sitt store m\u00e5l \u2013 Oslo halvmaraton, et l\u00f8p hun beskriver slik: \u00abPerfekt blodsukker, god form, og jeg har aldri l\u00f8pt s\u00e5 langt, s\u00e5 lenge, eller s\u00e5 raskt f\u00f8r, og heller ikke v\u00e6rt s\u00e5 glad og s\u00e5 trygg!\u00bb\u00a0<\/p>\n
Winje er tilhenger av et kosthold med mindre karbohydrater, lavere insulinniv\u00e5 og \u00f8kt evne til \u00e5 bruke fett som energikilde. Hun forteller at n\u00e5r fett er hovedkilden til energi spares glukose til organer som er avhengig av det. I tillegg blir kroppen flinkere til \u00e5 lage glukose selv ved fysisk aktivitet. Man f\u00e5r en jevn energitilf\u00f8rsel og unng\u00e5r \u00e5 g\u00e5 tom. Man slipper metabolsk kaos, kan f\u00e5 det bedre psykisk, og det kan f\u00f8re til \u00f8kt insulinsensitivitet over tid.<\/p>\n
\u2013 Hvis diabetes har st\u00e5tt i veien for treningseffekt og treningsglede tidligere, p\u00e5 tross av h\u00f8y innsats for \u00e5 holde kontroll p\u00e5 blodsukkeret, s\u00e5 kan denne tiln\u00e6rmingen v\u00e6re verdt et fors\u00f8k, avslutter hun.\u00a0<\/p>\n
\u00a0\u00c5 anbefale lavkarbo- eller ketodiett til diabetikere er kontroversielt i noen milj\u00f8er. Winje mener at dette f\u00f8rst og fremst skyldes at det er nytt.<\/p>\n
\u2013 Studier viser at det \u00e5 v\u00e6re ketotilpasset kan gi bedre blodsukkerregulering, redusere insulinresistens, gi hjernen ekstra energitilgang, redusere inflammasjon og redusere vekt hos overvektige. Men det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forske p\u00e5 dette av flere grunner. B\u00e5de tid, interesse og \u00abgamle sannheter\u00bb gj\u00f8r at mange diabetesavdelinger kvier seg for \u00e5 unders\u00f8ke dette mer systematisk. Men mye forskning foreligger allerede, og internasjonalt ser det ut til at det er en endring p\u00e5 gang da for eksempel Diabetesforbundet i Australia har inng\u00e5tt samarbeid med en privat organisasjon som fokuserer p\u00e5 ketogen diett, og det Amerikanske Diabetesforbundet har begynt \u00e5 snakke h\u00f8yere om denne behandlingstiln\u00e6rmingen. Den Amerikanske hjerteforeningen har til og med uttalt at dietter med veldig lavt karbohydratinnhold gir best beskyttelse mot hjerte og karsykdommer, forteller hun.\u00a0\u00a0<\/p>\n
Diabetesbehandling er vanskelig, krevende og krever individuell tilpasning. Spesielt i kombinasjon med medisiner som brukes ved diabetes, h\u00f8yt blodtrykk og psykiske lidelser. Diabetikere anbefales derfor \u00e5 f\u00e5 oppf\u00f8lging av fagpersonell hvis de \u00f8nsker \u00e5 legge om til et kosthold med lave niv\u00e5er av karbohydrater.<\/p>\n
\u00a0Denne artikkelen er kun ment som informasjon og opplysning, og skal ikke erstatte profesjonell medisinsk r\u00e5dgivning.\u00a0Ved sp\u00f8rsm\u00e5l om kilder kan man ta direkte kontakt med Eirin Winje. Se eirinwinje.no. <\/i><\/p>\n
\u00a0<\/i>Kilder<\/b>\u00a0 Eirin Winje\u00a0 J. S. Volek: Metabolic characteristics of keto-adapted ultra-endurance runners (2016)\u00a0 M. Hj\u00f8rungdal og M. Sunde: \u00c5 prestere p\u00e5 toppidrettsniv\u00e5 med diabetes type 1. En litteraturstudie. UiO, 2023.\u00a0<\/p>\n\n\n\n\n\n
Om artikkelforfatteren<\/h2>\n
Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ern\u00e6ringsfysiolog hos Falck Norge AS i Trondheim. Hun er glad i alt som byr p\u00e5 frisk luft og \u00f8kt puls, men p\u00e5 \u00f8verste hylle st\u00e5r l\u00f8ping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun fors\u00f8ker \u00e5 inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag p\u00e5 Instagram, med kontoen @ane_svetterognyter. (Foto: Alette Alvheim)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Trening er allment kjent som noe helsefremmende, ogs\u00e5 for personer med diabetes. Samtidig m\u00f8ter denne gruppen utfordringer som kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 drive med idrett p\u00e5 mosjonist- og toppidrettsniv\u00e5. Kan et lavkarbo-kosthold v\u00e6re l\u00f8sningen?\u00a0<\/p>\n","protected":false},"author":9,"featured_media":10758,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[121,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-10756","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-5-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10756","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/9"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=10756"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10756\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10761,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10756\/revisions\/10761"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/10758"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=10756"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=10756"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=10756"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=10756"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/154891514-3cr.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/Ane-Korsvold-foto-Alette-Alvheim-IMG_20221020_115134-251x300.jpg\")
Om artikkelforfatteren<\/h2>\n