{"id":10731,"date":"2024-06-18T07:50:08","date_gmt":"2024-06-18T07:50:08","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10731"},"modified":"2024-06-19T07:09:13","modified_gmt":"2024-06-19T07:09:13","slug":"akillessenebetennelse-er-blitt-til-akillestendinopati","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10731","title":{"rendered":"Akillessenebetennelse er blitt til akillestendinopati"},"content":{"rendered":"

Jeg h\u00e5per at dette er en god guide, og jeg anbefaler alltid \u00e5 opps\u00f8ke godt kvalifisert helsepersonell om det skulle oppst\u00e5 smerter for \u00e5 legge en plan i samarbeid med dem. Fordelen med \u00e5 ha lest denne artikkelen f\u00f8rst er at du vet litt hva du skal forvente i m\u00f8tet med en terapeut.<\/p>\n

Hva er akillessenen?<\/span><\/h3>\n

Akillessenen er den st\u00f8rste og sterkeste senen i menneskekroppen, og den forbinder leggmuskulaturen (gastrocnemius og soleus) med h\u00e6lbenet (calcaneus). Senen spiller en viktig rolle i gange, l\u00f8ping og hopping ved \u00e5 lagre og frigj\u00f8re elastisk energi, noe som bidrar til \u00e5 effektivisere bevegelsen. Strukturen til akillessenen best\u00e5r hovedsakelig av kollagenfibre, som gir styrke og elastisitet, men den har begrenset vaskularisering, noe som betyr at den har en relativt langsom tilhelingsprosess sammenlignet med andre vevstyper.<\/p>\n

Hva er akillestendinopati?<\/span><\/h3>\n

Akillestendinopati ble i gamle dager kalt akillessenebetennelse. I dag vet vi at det ikke er en aktiv betennelse i senen, men det er en belastningsrelatert klinisk diagnose som involverer smerter og dysfunksjon i akillessenen. Tilstanden kan oppst\u00e5 p\u00e5 grunn av overbelastning over tid, og den rammer b\u00e5de aktive og inaktive individer. Forekomsten er 2-3 per 1000.<\/p>\n

Akillestendinopati kan oppst\u00e5 i midtpartiet av senen (midt-segment tendinopati) eller ved festet til h\u00e6lbenet (insertional tendinopati). Man har ofte en stivhetsf\u00f8lelse i senen ved tendinopati, og \u00f8nsker \u00e5 t\u00f8ye den, men det skal man pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 for senen har faktisk en \u00f8kt bevegelighet ved denne diagnosen.<\/p>\n

Kriterier for diagnosen inkluderer:<\/p>\n

    \n
  • Lokale smerter<\/li>\n
  • Trykk\u00f8mhet<\/li>\n
  • Smerter ved belastning.<\/li>\n
  • Eventuell lokal hevelse eller fortykkelse av senen<\/li>\n<\/ul>\n

    Symptomer<\/span><\/h3>\n

    Symptomene p\u00e5 akillestendinopati inkluderer:<\/p>\n

      \n
    • Smerte som ofte er verst om morgenen eller ved starten av en aktivitet<\/li>\n
    • Smerter som avtar under oppvarming, men returnerer etter aktivitet eventuelt etter lengre tids aktivitet.<\/li>\n
    • F\u00f8lelse av stivhet og smerte ved palpasjon av senen.<\/li>\n
    • Hevelse og fortykkelse kan forekomme.<\/li>\n<\/ul>\n

      \u00c5rsaker og risikofaktorer<\/span><\/h3>\n

      Hoved\u00e5rsaken til akillestendinopati er overbelastning av senen med for lite restitusjon. Dette kan skyldes en plutselig \u00f8kning i treningsintensitet eller volum, bruk av uegnede sko, eller trening p\u00e5 harde overflater. Risikofaktorer inkluderer genetikk, metabolske forhold, inaktivitet, overvekt, inflammatoriske sykdommer, hormonelle ubalanser, tidligere skader, alder og kj\u00f8nn. Spesielt l\u00f8pere som \u00f8ker treningsbelastningen raskt uten tilstrekkelig tilpasningstid er utsatt.<\/p>\n

      Innenfor l\u00f8ping s\u00e5 ser man at ved mye motbakkel\u00f8ping, raske intervaller og ved f.eks. bruk av piggsko at belastningen p\u00e5 leggmuskulaturen og akillessenen \u00f8ker betraktelig, og dermed \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for tendinopati.<\/p>\n

      Behandling<\/span><\/h3>\n

      Behandlingen av akillestendinopati kan deles inn i flere hovedtiltak:<\/p>\n

      1. Informasjon og undervisning<\/span><\/h3>\n
        \n
      • Det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 lese seg godt opp p\u00e5 diagnosen, prognosen og hvordan man skal lytte til smerten. Da vil rehabiliteringen lage mer fornuft, og man f\u00e5r et eierskap til den.<\/li>\n
      • Vit at det kan kreve opptil 24 ukers trening for \u00e5 oppn\u00e5 endret senestruktur. Det er viktig \u00e5 ha realistiske forventninger, og dessverre sm\u00f8re seg med t\u00e5lmodighet om uhellet f\u00f8rst er ute.<\/li>\n<\/ul>\n

        2. Belastningsstyring<\/span><\/h3>\n
          \n
        • F\u00f8rst redusere smertefull aktivitet og erstatte den med alternativ aktivitet. Deretter gradvis reintrodusere og \u00f8ke belastningen.<\/li>\n
        • For l\u00f8pere b\u00f8r treningsmengde, intensitet og type justeres n\u00f8ye, med hensyn til senens tilhelingsprosess, smerte og opplevd anstrengelse. Minimale smerter (1-2\/10 p\u00e5 smerteskalaen) b\u00f8r v\u00e6re m\u00e5let f\u00f8r gjenopptakelse av l\u00f8ping eller hopping. I dette tilfellet vil det derfor v\u00e6re ok \u00e5 l\u00f8pe om man ikke opplever smerter, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske p\u00e5 at smertene 24 timer etter trening heller ikke skal bli verre. S\u00e5 om man l\u00f8per uten smerter, men opplever \u00f8kt morgenstivhet og smerter dagen etterp\u00e5, s\u00e5 har det blitt for mye dagen f\u00f8r.<\/li>\n<\/ul>\n

          3. Trening og \u00f8velser<\/span><\/h3>\n
            \n
          • Litteraturen viser at aktiv rehabilitering og trening har sm\u00e5 til moderate effekter, men bedre resultater enn \u00e5 ikke gj\u00f8re noe. \u00d8velsesterapi, spesielt t\u00e5hev\u00f8velser, er effektive p\u00e5 grunn av deres enkelhet, lave kostnader og f\u00e5 negative konsekvenser.<\/li>\n
          • \u00d8velsene b\u00f8r inkludere b\u00e5de eksentriske (forlengende og bremsende) og konsentriske (sammentrekkende) komponenter for \u00e5 fremme senetilheling, redusere symptomer og forbedre funksjon og muskelstyrke.<\/li>\n
          • Det er ikke en \u00ababsolutt\u00bb \u00e5 f\u00f8lge de rigide protkollene som er beskrevet under, men det vi vet er at vi m\u00e5 belaste senen for \u00e5 f\u00e5 endret strukturen i den. Det fine med protokollene er at det er en gradvis \u00f8kning i belastning i alle. Det skal v\u00e6re tungt, og man kan godt forvente \u00e5 f\u00e5 noe \u00f8kte smerter i starten (maks 4\/10 p\u00e5 en smerteskala) og ikke en stor forverring dagen etter.<\/li>\n
          • Man vil med h\u00f8y sannsynlighet kunne l\u00f8pe selv om man har tilstanden, men det er ogs\u00e5 h\u00f8y sannsynlighet for at man m\u00e5 redusere betraktelig og gradvis bygge opp toleransen igjen.<\/li>\n<\/ul>\n

            Protokoller for \u00f8velser <\/span><\/h3>\n
              \n
            • Eksentrisk trening (Alfredson-protokollen):<\/b> Daglig trening morgen og ettermiddag med 3×15 eksentriske repetisjoner av t\u00e5hev (to \u00f8velser).<\/li>\n
            • Isometrisk trening:<\/b> Statisk hold p\u00e5 t\u00e5hev, eller bare presse statisk mot bakken med t\u00e6rne. Prim\u00e6rt for smertelindring og for \u00e5 bygge opp toleransen for belastning i senen.<\/li>\n
            • Heavy Slow Resistance (HSR) (Kongsgaard-protokollen): <\/b>Tre ukentlige \u00f8kter med 3×15 repetisjoner med variasjoner av t\u00e5hev, med f\u00e6rre repetisjoner og mer belastning etter hvert som styrken \u00f8ker<\/li>\n
            • Kombinasjon med h\u00f8y frekvens:<\/b> Daglig trening med 3×15 reps av b\u00e5de konsentriske og eksentriske \u00f8velser med variasjoner av t\u00e5hev.<\/li>\n<\/ul>\n

              4. Alternative tiltak<\/span><\/h3>\n
                \n
              • Hvis det ikke er bedring etter 3-4 m\u00e5neders standardbehandling, kan alternative tiltak vurderes. Dette inkluderer injeksjoner (kortison og PRP), trykkb\u00f8lgebehandling (ESWT) eller kirurgi. Det er imidlertid viktig \u00e5 v\u00e6re forsiktig med kortisoninjeksjoner og NSAIDs, da disse kan ha u\u00f8nskede bivirkninger p\u00e5 senen.<\/li>\n<\/ul>\n

                Konklusjon<\/span><\/h3>\n

                Akillestendinopati er en utfordrende tilstand som krever en grundig forst\u00e5else av belastningsstyring og rehabiliteringsprotokoller. Med riktig informasjon, justert belastning og m\u00e5lrettede \u00f8velser kan de fleste pasienter forvente betydelig bedring i funksjon og reduksjon av smerte.<\/p>\n

                Tidlig intervensjon og kontinuerlig oppf\u00f8lging er n\u00f8kkelen til vellykket behandling. Det viktigste av alt er at man i de aller fleste tilfeller blir helt bra og kommer seg tilbake til \u00e5 l\u00f8pe for fullt igjen.<\/p>\n\n\n

                \n\n\n

                \"\"Om artikkelforfatteren<\/h2>\n

                Kristian Brynestad (f. 1987) er fysio- og manuellterapeut. Han jobber til daglig p\u00e5 Behandlerverket L\u00f8ren og med alpinlandslaget for kvinner. I tillegg til dette har han erfaring med \u00e5 v\u00e6re fysioterapeut for elitelag i h\u00e5ndball og for vinneren av Norseman i 2014. Han har ogs\u00e5 et fast innslag, \u00abSkadeavbrekket\u00bb, i podcasten \u00abBreaking Marathon Limits\u00bb. Kristian er ellers en l\u00f8peglad sm\u00e5barnsfar med ambisjoner om \u00e5 komme seg under 1.30 p\u00e5 halvmaraton i l\u00f8pet av \u00e5ret. I denne spalten vil han dele sin kunnskap om l\u00f8ping og l\u00f8peskader og dekke alt fra spesifikke diagnoser til generelle r\u00e5d om l\u00f8ping. (Foto: privat)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                Akillesproblematikk gjelder mange, og i denne artikkelen f\u00e5r dere en innf\u00f8ring i hvordan man kan fors\u00f8ke \u00e5 diagnostisere seg selv, men ogs\u00e5 hvordan man skal tenke inn mot behandling og rehabilitering. <\/p>\n","protected":false},"author":38,"featured_media":10732,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[121,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-10731","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-5-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10731","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/38"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=10731"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10731\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10946,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10731\/revisions\/10946"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/10732"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=10731"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=10731"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=10731"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=10731"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}