{"id":10681,"date":"2024-06-17T21:04:20","date_gmt":"2024-06-17T21:04:20","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10681"},"modified":"2024-06-17T21:04:25","modified_gmt":"2024-06-17T21:04:25","slug":"fra-lys-til-morke-til-lys-igjen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10681","title":{"rendered":"Fra lys til m\u00f8rke \u2013 til lys igjen"},"content":{"rendered":"<p class=\"p1\">Min treningshverdag har v\u00e6rt noenlunde lik de siste to-tre \u00e5rene. Jeg satte et m\u00e5l ved inngangen til 2022, men starten p\u00e5 \u00e5ret var langt ifra bra: Hamstringsskaden gjorde det nesten umulig \u00e5 l\u00f8pe, og alternativ trening m\u00e5tte gjennomf\u00f8res. Det ble mye forskjellig, og treningsmessig er jo det bare bra, men n\u00e5r du er l\u00f8per, er det \u00e5 l\u00f8pe du har lyst til! Ikke roing, ellipse, vannjogg og skig\u00e5ing! Men som Jon Ilseng skrev: \u00abHjertet vet ikke hva du holder p\u00e5 med\u00bb.<\/p>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">I vater<\/span><\/h3>\n<p class=\"p2\">Det \u00e5 v\u00e6re skadet er noe av det verste for alle idrettsut\u00f8vere. Men det g\u00e5r jo over, ogs\u00e5 i mitt tilfelle. Jeg skal ikke plage deg som leser dette med alle \u00f8ktene fram mot m\u00e5let i 2022, bare kort si at kroppen etter hvert kom i vater, og jobben mot m\u00e5let, Valencia Maraton 4. desember 2022, var i gang. M\u00e5let var \u00e5 sette ny norsk rekord p\u00e5 distansen i min aldersklasse. M\u00e5let ble n\u00e5dd, tiden ble 3.00.35, og p\u00e5 podkasten \u00abI det lange l\u00f8p\u00bb noen dager senere sier Jann Post til Kristian Ulriksen \u00abHvor var det han rotet bort de 35 sekundene?\u00bb<\/p>\n<p class=\"p5\">Den kommentaren likte jeg! Den var s\u00e5 \u00abTo the point\u00bb. Hvorfor det sier du kanskje? Jo, saken er nettopp at for sv\u00e6rt mange maratonl\u00f8pere, unge og gamle, er det et m\u00e5l i seg selv \u00e5 komme under 3 timer p\u00e5 distansen.<\/p>\n<p class=\"p5\">Da jeg h\u00f8rte Jann Post si det, tenkte jeg: Fyren har jo et glitrende poeng. Klart jeg m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme meg under 3 timer p\u00e5 maraton. Som tenkt, s\u00e5 gjort. Noen uker etter l\u00f8pet i Valencia var jeg i gang igjen, og n\u00e5 var m\u00e5let \u00e5 hente inn de ford\u00f8mte 35 sekundene fra 2022.<\/p>\n<p class=\"p5\">Da startskuddet gikk et \u00e5r senere, ogs\u00e5 denne gangen i Valencia, datoen var 3. desember 2023, var jeg klar. Jeg hadde trent jevnt og trutt, lyttet til gode r\u00e5d og hadde til og med hatt min egen treningsr\u00e5dgiver, han som i sin tid stod i spissen for etableringen av Troms\u00f8 L\u00f8peklubb, Jon-Geir Iversen.<\/p>\n<p class=\"p5\">Og m\u00e5let ble n\u00e5dd! Som den f\u00f8rste nordmann i min aldersklasse var jeg kommet i m\u00e5l under 3 timer! Jeg var euforisk, overlykkelig, fullstendig utslitt, men ubeskrivelig glad og stolt.<\/p>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">Fosterstilling<\/span><\/h3>\n<p class=\"p2\">Men det hadde kostet! To \u00e5r med hard satsing hadde sin pris. De siste to-tre m\u00e5nedene f\u00f8r l\u00f8pet hadde jeg allerede bestemt meg for at dette l\u00f8pet skulle bli det siste der satsingen og prioriteringen overskygget nesten alt mulig annet i tilv\u00e6relsen.<\/p>\n<p class=\"p5\">Derfor var gleden desto st\u00f8rre da jeg l\u00e5 i fosterstilling p\u00e5 hotellrommet noen timer etter l\u00f8pet og gr\u00e5t av glede over at \u00abdett var dett\u00bb. N\u00e5 skal det bare jogges videre her i livet. Intervaller er historie, og p\u00e5 langturene framover skal jeg tenke som Odd B\u00f8rretzen som sang \u00abJeg seiler s\u00e5 sakte jeg kan\u00bb.<\/p>\n<p class=\"p5\">De f\u00f8rste m\u00e5nedene etter l\u00f8pet var alt bare \u00ablek og song hele dagen long\u00bb. Jeg gikk rolige skiturer, trente bare en gang per dag i stedet for to slik jeg hadde gjort over flere \u00e5r. Overskudd og hum\u00f8r var til stede i fullt monn, og alt var bare herlighet og glede. En stund.<\/p>\n<p class=\"p5\">De f\u00f8rste signalene p\u00e5 at alt allikevel ikke var helt som det skulle, kom da jeg begynte \u00e5 kjenne p\u00e5 rastl\u00f8shet i hverdagen, en slags ut\u00e5lmodighet, i hvert fall noe i den dur, og det begynte \u00e5 plage meg.<\/p>\n<p class=\"p5\">Etter hvert kom ogs\u00e5 en f\u00f8lelse av frustrasjon, en f\u00f8lelse av at tilv\u00e6relsen ikke var s\u00e5 bra som jeg hadde \u00f8nsket, h\u00e5pet p\u00e5 og trodd p\u00e5. I januar hadde jeg f\u00e5tt meg en liten jobb som frivillig i Matsentralen Nord-Norge, en institusjon i Troms\u00f8 som har \u00abRedusert matsvinn\u00bb som sin forretningside. De gj\u00f8r en veldig flott jobb for folk i byen som trenger en h\u00e5ndsrekning, og det \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 jobbe der noen timer i uka, var helt str\u00e5lende.<\/p>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">Skoen som trykket<\/span><\/h3>\n<p class=\"p2\">Men allikevel! S\u00e5 var det treningen da, og det var her skoen trykket! Hum\u00f8ret ble ikke bedre av \u00e5 g\u00e5 rundt og kjenne p\u00e5 rastl\u00f8shet og frustrasjon! Jeg luftet det for noen gode venner, betrodde meg litt s\u00e5 \u00e5 si, og svaret jeg fikk var unisont: \u00abDu m\u00e5 bare gi deg selv tid, det g\u00e5r over det der, det er bare t\u00e5lmodighet som m\u00e5 til\u00bb. En sa 3 m\u00e5neder, en annen sa 6 m\u00e5neder.<\/p>\n<p class=\"p5\">Jeg hadde mest f\u00f8lelsen av at de bare sa noe bare for \u00e5 si noe, i aller beste mening selvf\u00f8lgelig, i den mening \u00e5 tr\u00f8ste!<\/p>\n<p class=\"p5\">Jeg fant ingen tr\u00f8st i de velmente ordene. Det fant jeg fort ut. Og t\u00e5lmodighet er det jeg har aller minst av! Jeg klarte rett og slett ikke \u00e5 sl\u00e5 meg til ro med hverken de gode r\u00e5dene, eller \u00e5 trene bare en gang per dag. Jeg var blitt sulten igjen, sulten p\u00e5 mer!<\/p>\n<p class=\"p5\">Da jeg hadde tatt inn over meg at nedtrappingen m\u00e5tte avl\u00f8ses av opptrapping, var det min kone Anita som f\u00f8rst fikk vite det. Hun er en person som vil alle vel, og jeg er heldigvis intet unntak, og hun sa t\u00f8rt at \u00abm\u00e5 du, s\u00e5 m\u00e5 du\u00bb. Anita skal jobbe noen \u00e5r til, og siden hun nettopp passerte 60, er jeg \u00abhome alone\u00bb enn\u00e5 en stund.<\/p>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">Oversikt og innsikt<\/span><\/h3>\n<p class=\"p2\">Opptrappingen er ikke ordentlig i gang enn\u00e5. 2024 har treningsmessig v\u00e6rt litt opp og ned s\u00e5 langt. Jeg gjorde forleden en vurdering av de ukene som er g\u00e5tt i \u00e5r og ga hver uke en tallkarakter (\u00abTerningkast\u00bb) der snittet ble 3,5. Denne vurderingen ga b\u00e5de oversikt og innsikt, og helt \u00e6rlig var jeg overrasket over det lave gjennomsnittet. Det blir ikke gode resultater av slikt!<\/p>\n<p class=\"p5\">Innenfor fotballen sier man ofte \u00abThere is always a next season\u00bb. Og det er det definitivt innenfor l\u00f8ping ogs\u00e5. 2025 er enn\u00e5 et stykke unna, men alle som har levd en stund, vet at tiden fyker av g\u00e5rde. Derfor er jeg allerede i gang med \u00e5 se fram mot neste \u00e5r. Da fyller jeg 70 og er dermed yngst i klassen. <i>Det<\/i> gir jo nye muligheter.<\/p>\n<p class=\"p5\">En tanke jeg har lekt litt med er \u00e5 satse seri\u00f8st mot norske rekorder. Jeg vet at det ikke blir lett, for i 2023 ble flere av de rekordene forbedret av en kar som heter Ivar A. Sand\u00f8. Han har klasserekordene b\u00e5de p\u00e5 5 km, 10 km og halvmaraton, alle rekordene satt i samme \u00e5r, i 2023. En str\u00e5lende prestasjon!<\/p>\n<p class=\"p5\">P\u00e5 maratondistansen derimot, er klasserekorden gammel. Den ble satt i \u00e5r 2000 og blir alts\u00e5 25 \u00e5r gammel i 2025. Tiden er 3.14.20 og ble satt i London av Hans Rostad.<\/p>\n<h3 class=\"p4\"><span class=\"s1\">\u00abMellomsesong\u00bb<\/span><\/h3>\n<p class=\"p2\">Da er skapet satt p\u00e5 plass igjen. Jeg er tilbake i komfortsonen. I skrivende stund er det mai, og det er god tid til \u00e5 forberede seg til 2025. Innev\u00e6rende \u00e5r blir en \u00abmellomsesong\u00bb, og det er jeg glad for. Slitet fra 2022 og 2023 sitter fortsatt i minnet. Min treningskamerat siden 2007, Jon-Geir bruker \u00e5 si at jo eldre vi blir, jo smartere m\u00e5 vi trene. Det er nok noe i det!<\/p>\n<p class=\"p5\">Tiden vil vise hva resultatene blir. Det absolutt aller viktigste er at l\u00f8pegleden g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med deg p\u00e5 alle l\u00f8pe\u00f8ktene. Gleden, hum\u00f8ret, milj\u00f8et, det sosiale \u2013 p\u00e5 alle \u00f8ktene der du l\u00f8per alene, inne og ute, m\u00e5 de tingene v\u00e6re med. Lev livet i lange steg!<\/p>\n<p class=\"p5\">Da er lyset kommet tilbake, og det er lys i tunellen for \u00e5 si det slik. Bare det ikke er toget som kommer.<\/p>\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\"\/>\n\n\n<h2><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignright size-full wp-image-10683\" src=\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Alf-B-Dahl-fjes-foto-privat.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"395\" srcset=\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Alf-B-Dahl-fjes-foto-privat.jpg 300w, https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Alf-B-Dahl-fjes-foto-privat-228x300.jpg 228w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/>Om artikkelforfatteren<\/h2>\n<p class=\"p1\">Alf B. Dahl (f. 1955) er en av landets beste veteranl\u00f8pere med maraton p\u00e5 2.59.17 og norsk klasserekord som 68-\u00e5ring som et h\u00f8ydepunkt. Men den spreke pensjonisten gj\u00f8r mye mer enn \u00e5 l\u00f8pe. Han har skrevet bok, \u00abMin Camino\u00bb, om sin vandring langs pilegrimsleden til Santiago de Compostela, og han har ogs\u00e5 sin egen blogg kalt \u00abLivet\u00bb. (Foto: privat)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00abEn dag uten trening er en dag uten mening\u00bb er et sitat som fra tid til annen dukker opp. Kanskje skal man ikke ta det helt bokstavelig; en hviledag i ny og ne kan gi mening det ogs\u00e5. Ja, det kan gi kroppen litt bedre tid til \u00e5 restituere seg til neste \u00f8kt.<\/p>\n","protected":false},"author":33,"featured_media":10682,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[121,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-10681","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-5-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10681","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/33"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=10681"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10681\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10684,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10681\/revisions\/10684"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/10682"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=10681"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=10681"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=10681"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=10681"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}