\u2013 Jeg tok en praktisk yrkesutdanning. Jern- og metall p\u00e5 Fosen yrkesskole og deretter to\u00e5rig bilteknisk utdanning p\u00e5 Bilmekanikerskolen p\u00e5 Lade i Trondheim. Etter det jobbet jeg som bilmekaniker p\u00e5 verkstedet hos Fische i Elgesetergata. Dette var en god arbeidsplass, og Arvid Fische var en god arbeidsgiver. Han var interessert i idrett og selv en idrettsmann med skiskyting som sportsgren. Da jeg s\u00f8kte om \u00e5 f\u00e5 stemple inn en time seinere om morgenen p\u00e5 grunn av l\u00f8petrening, ble det prompte innvilget.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg hadde oppdaget at jeg var god til \u00e5 l\u00f8pe da jeg var i milit\u00e6ret og begynte etter hvert \u00e5 delta i konkurranser arrangert av bedriftsidretten. Senere meldte jeg meg inn i Strindheim IL og deltok i mitt f\u00f8rste NM i 1971, forteller B\u00f8r\u00f8.<\/p>\n \u2013 Det var et fantastisk milj\u00f8 i Strindheim idrettslag. Ikke minst bidro trenerne til dette med sin m\u00e5te \u00e5 oppmuntre og motivere p\u00e5. Her var det flere gode l\u00f8pere p\u00e5 laget, bl.a. br\u00f8drene Husby, der Stig Roar, som senere ble maratonl\u00f8per, stakk seg ut.\u00a0<\/p>\n Knut B\u00f8r\u00f8 entret for alvor norsk friidrett i 1972. F\u00f8r det hadde han l\u00f8pt for bedriftsklubben og var relativt ukjent for Friidrettsforbundet. Etter landskampen Norge-Spania dette \u00e5ret ble det lagt merke til at han hadde hatt betydelig fremgang. Han l\u00e5 riktignok 4 tiendedeler over OL-kravet p\u00e5 5000 m som var p\u00e5 13.48,0. Formann i Friidrettsforbundet, Alf R. Bjercke, var imidlertid imponert og ga overfor Tormod Uleberg i avisen Tiden (Arendal) uttrykk for at B\u00f8r\u00f8 var en l\u00f8perbegavelse av de sjeldne og fortjente en tur til OL med tanke p\u00e5 internasjonal rutine for fremtidige oppgj\u00f8r. Slik ble han med i innstillingen til OL-komiteen og fikk reiste til M\u00fcnchen sammen med de langt mer erfarne langdistansel\u00f8perne Per Halle og Arne Risa.<\/p>\n De olympiske sommerlekene i\u00a0 <\/span>M\u00fcnchen 1972 ble imidlertid en voldsom opplevelse. Det sportslige ble overskygget av at medlemmer i Black September, en militant utbryterfraksjon av den palestinske geriljaorganisasjonen Fatah, br\u00f8t seg inn i OL-landsbyen 5. september og tok 11 israelske gisler, hvorav to som satte seg til motverge, ble drept umiddelbart.<\/p>\n Gisseldramaet p\u00e5gikk i 18 timer og endte tragisk med at alle gislene, fem terrorister og en tysk politimann mistet livet under en mislykket redningsaksjon p\u00e5 den milit\u00e6re flyplassen F\u00fcrstenfeldbruck idet terroristene fors\u00f8kte \u00e5 ta seg ut av landet med de gjenlevende gislene.<\/p>\n I en erkl\u00e6ring som ble sendt til de utenlandske nyhetsbyr\u00e5ene i Kairo, tok Black September p\u00e5 seg angrepet og begrunnet det med at hensikten var \u00e5 f\u00e5 l\u00f8slatt fengslede geriljasoldater i Israel og tvinge de israelske myndighetene til en mer human behandling av Palestina-araberne som levde i Israels-okkuperte omr\u00e5der.\u00a0<\/p>\n Den internasjonale olympiske komite bestemte seg for at lekene skulle fortsette etter en dags utsettelse, mens en minneseremoni for ofrene ble holdt p\u00e5 stadion.<\/p>\n \u2013 Vi var p\u00e5 ingen m\u00e5te forberedt p\u00e5 en slik gisselsituasjon, og den var vanskelig \u00e5 ta innover seg. L\u00f8perne fikk velge om vi ville avbryte og reise hjem eller delta. Det var en vanskelig avgj\u00f8relse, men vi valgte alle \u00e5 fortsette lekene. Det \u00e5 ikke gi etter for terror var et viktig argument.\u00a0<\/p>\n Per Halle greide \u00e5 kvalifisere seg i fors\u00f8ksheatet p\u00e5 5000 meter og ble nummer sju i finalen p\u00e5 tiden 13.34,4. Arne Risa og Knut B\u00f8r\u00f8 r\u00f8k ut i fors\u00f8ket.\u00a0<\/p>\n \u2013 Om gisseldramaet preget oss under konkurransen som var utsatt til dagen etter minneseremonien, er det umulig for meg \u00e5 vurdere og svare p\u00e5, sier B\u00f8r\u00f8.<\/p>\n \u2013 Vi pr\u00f8vde vel alle \u00e5 konsentrere oss om oppgaven \u00e5 l\u00f8pe og prestere s\u00e5 godt vi kunne.<\/p>\n Etter OL i 1972 fortsatte fremgangen. I NM 1973 ble det gull b\u00e5de p\u00e5 5000 og 10\u00a0000 meter samt gull p\u00e5 8 km og 20 km terrengl\u00f8p.<\/p>\n I et intervju med Bergens Tidende 20. juli 1972 fortalte B\u00f8r\u00f8: \u00abJeg trener bare en gang om dagen i motsetning til de andre langdistansegutta og programmet har jeg komponert selv. Noen trener har ikke gitt meg et eneste tips f\u00f8r jeg kom p\u00e5 landslaget for noen m\u00e5neder siden. At jeg er kommet s\u00e5 sterkt i \u00e5r, tror jeg skyldes at jeg aldri tidligere har f\u00e5tt vise meg i gode, jevne felt.\u00bb<\/p>\n Treningsmengden skulle imidlertid etter hvert \u00f8ke betydelig p\u00e5 landslaget med Thor Henrik Mathisen som trener.\u00a0<\/p>\n \u2013 Grunnprinsippene for vintertreningen var p\u00e5 midten av 70-tallet at jeg fors\u00f8kte \u00e5 bygge opp formen over en 4-5-ukersperiode og tok en roligere uke for igjen \u00e5 bygge opp over ca. 5 nye uker (se diagram<\/i>).<\/i><\/b> Jeg levde ikke slavisk etter dette \u2013 mye dukket opp som forstyrret opplegget som treningssamlinger og utenlandsreiser.<\/p>\n I 1974 ble B\u00f8r\u00f8, som den f\u00f8rste i Strindheim IL, tatt ut til et europamesterskap i friidrett. Mesterskapet gikk i Roma, og her ble han nummer elleve p\u00e5 5000 m og nummer seks p\u00e5 10\u00a0000 meter. P\u00e5 10\u00a0000 meteren greide han \u00e5 sl\u00e5 Lasse Vir\u00e9n p\u00e5 m\u00e5lstreken og s\u00f8rge for en poenggivende plassering for Norge, noe som ikke hadde skjedd siden 1969.<\/p>\n 1975 ble et \u00e5r med enda bedre resultater og personlige rekorder for B\u00f8r\u00f8. I NM tok han en overlegen seier p\u00e5 5000 meter p\u00e5 tiden 13.34,2, og han fikk kongepokalen for dette resultatet. NM dette \u00e5ret gikk p\u00e5 Fana stadion som hadde gummiasfalt som toppdekke.<\/p>\n Senere senket han tiden p\u00e5 5000 til 13.21,8 p\u00e5 Bislett under et internasjonalt stevne. Denne tiden ble st\u00e5ende som personlig rekord p\u00e5 distansen. Samme \u00e5r satte han norgesrekord og nordisk rekord p\u00e5 10\u00a0000 meter under landskampen Norge \u2013 Sverige \u2013 \u00d8st-Tyskland p\u00e5 tiden 27.56,2, og med det var han f\u00f8rste nordmann som kom under 28 minutter.<\/p>\n Rekorden ble st\u00e5ende frem til Knut Kvalheim senket den til 27.50,8 og videre til 27.41,26 i 1978. I dag er det Sondre Nordstad Moen som har den norske rekorden etter \u00e5 ha l\u00f8pt Stadionmila i Kristiansand p\u00e5 tiden 27.24,28 i 2019.<\/p>\n Det var ikke bare mesterskap som betydde noe. Det var mange nasjonale l\u00f8p og ikke minst landskamper \u00e5 bryne seg p\u00e5. En episode fra Tingvoll-lekene fikk dette oppslaget i Aura Avis sommeren 1975: \u00abBle sl\u00e5tt med \u00abbare\u00bb sju runder!\u00bb Og videre: \u00abTingvoll-lekenes morsomste duell kom p\u00e5 5000 meter\u00bb. B\u00f8r\u00f8 hadde nemlig veddet med kasteren Harald Lorentzen om at han skulle sl\u00e5 ham med \u00e5tte runder p\u00e5 5000 meter. Den som tapte skulle spandere middag.<\/p>\n \u2013 I utgangspunktet veddet vi om sju runder, men kona til Harald var en tallknuser og ropte fra sidelinja like f\u00f8r start: \u00abDet g\u00e5r ikke, det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5tte runder.\u00bb<\/p>\n Slik ble det, og jeg tapte veddem\u00e5let. Jeg spanderte ikke middag den dagen, men 40 \u00e5r seinere fikk han en hjortestek. Dessverre gikk den tapt i en husbrann for tre \u00e5r siden. Det ringte han og informerte meg om.<\/p>\n Knut B\u00f8r\u00f8 ble som den eneste friidrettsmann forh\u00e5ndsuttatt til OL 1976 i Montreal, og forventningene var skyh\u00f8ye. Det hadde imidlertid v\u00e6rt en tr\u00f8blete treningsperiode. Han gled p\u00e5 isete vei under trening og fikk en alvorlig strekkskade som satt i ryggen og hoften. Treningen deretter ble ikke optimal med tanke p\u00e5 OL-deltakelsen. I slutten av mars i OL-\u00e5ret bestod treningen av en halvtimes l\u00f8petrening hver dag i kombinasjon med opp mot en 2-timers\u00f8kt i skil\u00f8ypene.<\/p>\n Gi seg ville han imidlertid ikke selv om det ble lite mengdetrening og f\u00e6rre konkurranser enn det som var planlagt. Og etter hvert steg forh\u00e5pningene til OL-deltakelse p\u00e5 begge favorittdistansene.<\/p>\n I fors\u00f8ksheatet p\u00e5 10\u00a0000 meter gikk det bra og det ble en kvalifiserende tredjeplass. I finalen gikk det imidlertid tidlig galt. Etter n\u00e6rkontakt med en av de andre l\u00f8perne kom han ut av balanse og p\u00e5f\u00f8rte seg selv en skade p\u00e5 innsiden av l\u00e5ret n\u00e6r kneet med piggskoen. L\u00f8pet var dermed over etter 4 runder.<\/p>\n \u2013 Det skulle nesten ikke g\u00e5 an, sier B\u00f8r\u00f8 om skaden.<\/p>\n Da det viste seg at skaden ikke var s\u00e5 alvorlig som f\u00f8rst antatt, h\u00e5pte han p\u00e5 \u00e5 kunne f\u00e5 med seg 5000 meteren to dager senere. Til tross for intensiv behandling m\u00e5tte han imidlertid gi opp dette.<\/p>\n B\u00f8r\u00f8 fortsatte \u00e5 l\u00f8pe etter OL i 1976, men ga opp \u00e5 satse videre. Strekkskaden som han hadde p\u00e5dratt seg p\u00e5 holka i Jonsvannsveien plaget ham s\u00e5pass at det ikke var aktuelt \u00e5 delta p\u00e5 eliteniv\u00e5 lenger. Han hadde stiftet familie, og hans f\u00f8rste datter ble f\u00f8dt sommeren 1976\u00a0 <\/span>under OL.<\/p>\n I 1988 tok han over farsg\u00e5rden S\u00f8rstrand. N\u00e5 er den videref\u00f8rt til s\u00f8nnen, og Knut B\u00f8r\u00f8 omtaler seg som aktiv \u00abk\u00e5rkall\u00bb siden 2011. Den aktiviteten gjelder ikke bare \u00e5 hjelpe til med sn\u00f8br\u00f8yting og annet forefallende g\u00e5rdsarbeid. Han har ogs\u00e5 hatt stilling som fallviltsansvarlig i Hitra kommune og inntil nylig jobbet som bussj\u00e5f\u00f8r for Vy.<\/p>\n Hitra har en stor bestand av hjort, og ved p\u00e5kj\u00f8rsler blir viltvakta kontaktet for \u00e5 avlive eller g\u00e5 etters\u00f8k av dyret.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg var fallviltsansvarlig i mange \u00e5r og har m\u00e5ttet avlive mange dyr. En r\u00e5dyrkalv som en nabo hadde kj\u00f8rt p\u00e5, fikk likevel en annen skjebne. Dyrlegen ville avlive den, men min kone som er sykepleier, ville det annerledes. Dyret ble operert og spjelket, og etter en m\u00e5neds tid var den helt frisk. Den levde som b\u00e5de vill og tam alt etter som det passet. Den opps\u00f8kte barnehagen rett som det var til stor stas. Etter et \u00e5r ble den noe aggressiv og ble plassert i en dyrehage.<\/p>\n \u2013 Som bussj\u00e5f\u00f8r ble jeg \u00abavskiltet\u00bb med tvang p\u00e5 min 75-\u00e5rsdag grunnet aldersbegrensning, legger han til.<\/p>\n B\u00f8r\u00f8 forteller videre med samme lune underliggende humor at han og en kamerat var p\u00e5 Lofotfiske i et par sesonger. Det var s\u00e6rdeles lite l\u00f8nnsomt. De ga bort all fisken de hadde f\u00e5tt da de kom hjem, og satt igjen med utgiftene til ekspedisjonen. De var likevel enige om at det hadde v\u00e6rt verdt det.<\/p>\n Treningsstudioet Trimfit finner han ogs\u00e5 tid til. Her trener Knut kondisjon p\u00e5 tredem\u00f8lle og prim\u00e6rmuskulatur p\u00e5 romaskin og stakemaskin tre ganger i uka om det ikke er sn\u00f8br\u00f8yting eller annet g\u00e5rdsarbeid \u00e5 hjelpe til med.<\/p>\n\n\n I denne spalten skal vi ikke utvanne begrepet legende<\/i>, men snarere hylle dem som hylles b\u00f8r: De virkelig store norske Kondis-legendene.<\/p>\n\n\n Fullt navn:<\/b> Knut Tore B\u00f8r\u00f8 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag L\u00f8rdag S\u00f8ndag Arnfinn Ofstad har mange \u00e5r som trener og mentor i Strindheim IL der han ble hedret som \u00e6resmedlem i 2017. I 2021 ble han k\u00e5ret til \u00e5rets ildsjel av Norges idrettsforbund.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg m\u00f8tte Knut B\u00f8r\u00f8 f\u00f8rste gang i 1970 p\u00e5 et terrengl\u00f8p p\u00e5 Kristiansten festning i Trondheim. Han vant bedriftsklassen p\u00e5 tredje beste tid uansett klasse. Etter dette siste \u00e5ret som bedriftsl\u00f8per meldte han overgang til Strindheim IL, og det ble starten p\u00e5 en str\u00e5lende idrettskarriere.<\/p>\n Knut jobbet som bilmekaniker og var tidlig oppe og tidlig i seng for \u00e5 f\u00e5 tid til l\u00f8petrening f\u00f8r og etter arbeidsdagen. Vi har f\u00f8dselsdag p\u00e5 samme dag og m\u00f8ttes sammen med lagkamerater for \u00e5 feire hjemme hos Knut. Selskapene varte aldri lenger enn til klokka ti om kvelden. Da takket han for oppm\u00f8tet og gikk til sengs. Knut var en meget strukturert idrettsut\u00f8ver.<\/p>\n Landslagstrener Thor Henrik Mathiesen ble spurt om hvordan B\u00f8r\u00f8 kunne bli s\u00e5 god i l\u00f8pet av en tre\u00e5rsperiode. \u00abDet sitter her\u00bb, sa treneren og pekte mot hodet.<\/p>\n Knut var ikke den som trente hardest om vinteren. Han hadde stort volum p\u00e5 all trening, men ogs\u00e5 god kontroll p\u00e5 belastning tilpasset sin egen kapasitet i grunntreningsperioden og m\u00e5lbevisst progresjon i gjennomf\u00f8ringen av treningen inn mot konkurransesesongen.<\/p>\n En historie om t\u00f8rst l\u00f8per<\/span><\/strong><\/p>\n Drikkeflasker og s\u00e5nne nymoderne duppedingser var jo ikke tema p\u00e5 tidlig 70-tallet. P\u00e5 en av Knuts f\u00f8rste vinterlangturer i omr\u00e5det Jonsvatnet, planlagt lengde var ca. 2 mil, men i et omr\u00e5de han den gang ikke var s\u00e5 kjent, m\u00e5tte han sp\u00f8rre om veien. Han fulgte r\u00e5det fra \u00abkjentmannen\u00bb, men det viste seg at Knut etter hvert havna p\u00e5 veien rundt Jonsvatnet, en runde som alene er p\u00e5 27 km.<\/p>\n T\u00f8rsten meldte seg etter hvert, og tykk is var det p\u00e5 Jonsvatnet, s\u00e5 der var det ikke h\u00e5p for v\u00e6skeinntak. Heldigvis oppdaga han en isfisker, og fiskeren skj\u00f8nte at her er det en t\u00f8rst kar som m\u00e5tte prioriteres. Sn\u00f8ret ble fort dratt opp, og Knut kasta seg ned p\u00e5 alle fire og drakk, takket h\u00f8flig og fortsatte turen.<\/p>\n Kreftene avtok etter hvert som han n\u00e6rmet seg heimen, og endelig framme viste det seg at det hadde v\u00e6rt en 4-milstur. Historien forteller litt om kontrasten til dagens heltidsut\u00f8vere med alskens hjelpemidler (herunder drikkeflasker\/belter) og st\u00f8tteapparat som den gang var p\u00e5 et minimum. Man kan bare tenke seg hva 70-tallsgutta kunne prestert under dagens forhold.<\/p>\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Knut B\u00f8r\u00f8 markerte seg som mellom- og langdistansel\u00f8per p\u00e5 1970-tallet b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Han tok \u00e5tte gull-, fire s\u00f8lv- og en bronsemedalje i nasjonale mesterskap. Hans beste notering er 27.56,2 p\u00e5 10\u00a0000 meter som han satte p\u00e5 Bislett i 1975. Med det var B\u00f8r\u00f8 f\u00f8rste nordmann under 28 minutter p\u00e5 distansen. <\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":10337,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[120,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-10336","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-3-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10336","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=10336"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10336\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10358,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10336\/revisions\/10358"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/10337"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=10336"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=10336"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=10336"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=10336"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Treningsdiagram-Knut-Boro.jpg\")
Fra bedriftsidrett til OL<\/span><\/h3>\n
Terrorangrepet i OL-landsbyen<\/span><\/h3>\n
NM og gullmedaljer<\/span><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Knut-Boro-og-Havard-Lorentzen-foto-privat.jpg\")
Vellykket EM i Roma<\/span><\/h3>\n
Konkurranse om rekordene<\/span><\/h3>\n
Veddem\u00e5l<\/span><\/h3>\n
Tr\u00f8blete treningsperiode<\/span><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Knut-Boro-og-radyrkalv-foto-prvat.jpg\")
Uheldig finale i Montreal <\/span><\/h3>\n
Fra elitel\u00f8per til bonde<\/span><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Knut-Boro-pa-traktoren-foto-privat.jpg\")
\n\n\nLegendene<\/span><\/h2>\n
\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Bussjafor-Knut-Boro-foto-privat.jpg\")
Knut B\u00f8r\u00f8<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>28. september 1948 p\u00e5 S\u00f8rstrand, Hitra
Yrke:<\/b> Bilmekaniker, senere bonde
Idrett: <\/b>Mellom- og langdistansel\u00f8p
Klubb: <\/b>Strindheim IL
Perser:
<\/b><\/span>3000 m: 7.49,4 (1974)
5000 m: 13.21,8 (1975)
10\u00a0000 m: 27.56,2 (1975)
NM-medaljer:
<\/b><\/span>Gull p\u00e5 5000 m (1973 og 1975)
Gull p\u00e5 10\u00a0000 m (1973)
Gull p\u00e5 8 km terrengl\u00f8p (1973, 1974 og 1975)
Gull p\u00e5 20 km terrengl\u00f8p (1973 og 1974)
S\u00f8lv p\u00e5 5000 m (1972, 1974 og 1976)
S\u00f8lv p\u00e5 10\u00a0000 m (1976)
Bronse p\u00e5 20 km terrengl\u00f8p (1972)
Internasjonale mesterskap:
<\/b><\/span>EM i friidrett i 1974 (Roma): 11. plass p\u00e5 5000 m og 6. plass p\u00e5 10\u00a0000 m
Sommer-OL 1972 (M\u00fcnchen): sl\u00e5tt ut i fors\u00f8ket p\u00e5 5000 m
Sommer-OL 1976 (Montreal): gikk videre fra fors\u00f8ket, men ble skadd i finalen p\u00e5 10\u00a0000 m
Utmerkelser:
<\/b><\/span>Kongepokal (1975)
\u00c6resmedlem i Strindheim IL<\/p>\n\n\n
\n\n\nEksempel p\u00e5 treningsuke for Knut B\u00f8r\u00f8<\/h2>\n
<\/b><\/span>Morgen: L\u00f8ping 45 min \u2013 4 min per km, puls 150
Kveld: Langtur 1 t 30 min<\/p>\n
<\/b><\/span>Morgen: L\u00f8ping 45 min \u2013 4 min per km, puls 150
Kveld: Hurtig l\u00f8p 45 min \u2013 3.30 per km, puls 170-180<\/p>\n
<\/b><\/span>Morgen: L\u00f8ping 45 min \u2013 4 min per km, puls 150
Kveld: Langtur 1 t 30 min \u2013 puls 150<\/p>\n
<\/b><\/span>Morgen: L\u00f8ping 45 min \u2013 4 min per km, puls 150
Kveld: Langtur 1 t 30 min \u2013 puls 150<\/span><\/p>\n
<\/b><\/span>Morgen: L\u00f8ping 45 min \u2013 4 min per km, puls 150
Kveld: Intervall 10 x 1000 m, 3 min per km<\/p>\n
<\/b><\/span>Morgen: L\u00f8ping 45 min \u2013 4 min per km, puls 150
Kveld: Langtur 1 t 30 min \u2013 puls 150<\/p>\n
<\/b><\/span>Langtur 1,5-2 timer<\/p>\n\n\n
\n\n\nTo om Knut B\u00f8r\u00f8<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Arnfinn-Ofstad-foto-privat.jpg\")
Strindheim-trener Arnfinn Ofstad<\/h3>\n
Frank B\u00f8r\u00f8 \u2013 yngre bror av Knut<\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Frank-Boro-foto-privat.jpg\")
\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Sorfjorden-Halvmaraton-2024.jpg\")
<\/figure>\n<\/div>\n\n\n
\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/AnnonseKondis_90x60mm.jpg\")
<\/figure>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"