{"id":10260,"date":"2024-05-01T21:45:49","date_gmt":"2024-05-01T21:45:49","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10260"},"modified":"2024-05-02T22:10:44","modified_gmt":"2024-05-02T22:10:44","slug":"skade-og-bruk-av-kortison","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10260","title":{"rendered":"Skade og bruk av kortison"},"content":{"rendered":"

Jeg er en mann p\u00e5 58 \u00e5r p\u00e5 ca. 100 kg som trener 3 ganger i uka og elsker \u00e5 l\u00f8pe. Men n\u00e5 har jeg f\u00e5tt p\u00e5vist retrokalkaneal bursitt med fri v\u00e6ske i h\u00f8yre h\u00e6l og en forh\u00f8yning p\u00e5 4 millimeter, forenlig med Haglunds h\u00e6l samt en tydelig tendinose med sm\u00e5flising av senefibrene. Alle funn var markante.<\/p>\n

Helsepersonell vil ikke gi kortison da de er redde for at kortison vil gj\u00f8re at jeg kommer til \u00e5 trene l\u00f8ping under behandlingen. Hva kan jeg gj\u00f8re?<\/p>\n

Med hilsen Atle Tilseth<\/i><\/strong><\/p>\n\n\n

Lege ved NIMI, Odd Arne Daljord, svarer\u00a0<\/h2>\n\n\n

Kortison ved seneskader \u2013 er det skadelig?<\/h2>\n
\"\"
Haglunds h\u00e6l:<\/strong> Slik kan Haglunds h\u00e6l med v\u00e6ske se ut. (Foto: Odd Arne Daljord)<\/figcaption><\/figure>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let her kommer i forbindelse med en relativt vanlig belastningsskade i h\u00e6len. Det er beskrevet som Haglunds h\u00e6l, hvilket betyr spissforandringer i bakre h\u00e6ltopp like under akillessenens overgang til h\u00e6len. Dette er et noe utsatt omr\u00e5de.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 beskrevet at det foreligger v\u00e6ske mellom h\u00e6len og akillessenen i tillegg til forandringer i selve senen i form av bristforandringer og degenerasjon i senen, noe som g\u00e5r under betegnelsen tendinose.<\/p>\n

Tendinose ble tidligere kalt senebetennelse, men det har vist seg at et ikke kan regnes som \u00abbetennelse\u00bb eller inflammasjon, men som en nedbrytning av senevev. Dette siste har en viss betydning i forhold til behandlingen.<\/p>\n

Om kortison<\/span><\/h3>\n

For \u00e5 starte med kortison, s\u00e5 er det et stoff som produseres i kroppen og er et livsviktig stoff i riktige doser. Det har en antiinflammatorisk virkning (litt upresist kalt betennelsesdempende effekt). Det kan med andre ord redusere eller hindre at kroppsvev hovner opp hvis det oppst\u00e5r skader. Det hindrer imidlertid ikke bl\u00f8dninger.<\/p>\n

Kortison er i senere \u00e5r blitt laget syntetisk, og hensikten har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 ned hevelser raskere slik at kroppsfunksjonene, det vil si muskel-\/skjelettsystemet, skal komme raskere tilbake til det normale. Kortisonpreparater brukes for \u00f8vrig ogs\u00e5 i andre sammenhenger som i allergier og inflammatoriske sykdommer. Det har f\u00f8rt til n\u00e6rmest en revolusjon i livskvaliteten for mange.\u00a0<\/p>\n

Kortisonpreparater finnes i flere varianter, og i forhold til kroppsprodusert kortison kan de v\u00e6re betydelig sterkere eller ha betydelig lengre virkningstid. Dette har betydning for i hvilke sammenhenger man bruker slike preparater. I mange situasjoner kan bruken gi nesten mirakul\u00f8s effekt, brukt p\u00e5 \u00abriktig\u00bb m\u00e5te.<\/p>\n

Men slik bruk kan ogs\u00e5 ha sine negative sider, riktignok mindre ved kortvarig bruk, men de kan v\u00e6re betydelige ved gjentatt eller langvarig bruk eller utfra hvordan de brukes.<\/p>\n

Mengden tilf\u00f8rt kortison har ogs\u00e5 betydning fordi slike preparater innvirker p\u00e5 kroppens egen produksjon. S\u00e6rlig ved nedtrapping etter bruk over tid er det vesentlig med en nedtrappingsplan. Uten det kan tilstanden bli livstruende. Det er s\u00e5ledes ikke uvesentlig \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan man bruker slike preparater, og hva som er hensikten. Det er balansen mellom positive og negative virkninger som teller. Det betyr at brukt p\u00e5 riktig m\u00e5te kan det redusere behandlingstiden vesentlig, men det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til skader som kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 behandle i ettertid.<\/p>\n

\"\"
Spiss:<\/strong> Vi ser en typisk spiss i h\u00e6len, av Haglunds type. (Foto: Odd Arne Daljord)<\/figcaption><\/figure>\n

Kortison og idrettsskader<\/span><\/h3>\n

Kortisonpreparater har v\u00e6rt mye brukt ved idrettsskader eller i forbindelse med operasjoner, men stoffet har f\u00e5tt noen arvtagere som er ment \u00e5 redusere de negative virkningene til kortison, stoffer som kalles NSAID. Voltaren, Ibux, Naprosyn er slike stoffer. Helt uten bivirkninger er heller ikke disse.<\/p>\n

Kortisonpreparater virker ikke p\u00e5 alle typer skader. Her er det en del misbruk.<\/p>\n

Der det ikke foreligger inflammatoriske prosesser, vil det for eksempel ikke virke. Et slikt tilfelle er sp\u00f8rsm\u00e5let i denne saken.<\/p>\n

Problemene i dette tilfelle er sammensatt. H\u00e6ltoppen (Haglund) gir ikke smerter i seg selv, men toppen av h\u00e6lbenet vil i frasparksfasen eller ved l\u00f8p i oppoverbakke presse mot innsiden av akillessenen. Over tid kan dette skade innsiden og lage rifter i senen. Dette gir smerter og svekker senen. I hvilken grad senen er affisert, kan lett testes ved \u00e5 gj\u00f8re t\u00e5hev p\u00e5 en fot og ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 t\u00e6rne. Hvis det gir smerter, er senen vesentlig skadet. Enda verre er det hvis hopping gir smerter, og l\u00f8ping inneb\u00e6rer hopping.<\/p>\n

V\u00e6skedannelse<\/span><\/h3>\n

Det er beskrevet retrocalcanear bursa med v\u00e6ske. Egentlig er det ikke noen bursa der (jeg har ikke funnet noen i over 1000 operasjoner), men det er et hulrom som er dekket av slimhinne, og denne kan produsere v\u00e6ske. Det er ogs\u00e5 en fettpute i omr\u00e5det, som kan komme i klem mellom senen og h\u00e6lbenet. Det gir, ved siden av senen, smerter. V\u00e6skedannelsen kan spre seg inn mellom senen og h\u00e6lbenet helt ned mot senefestet. Blir det mye v\u00e6ske, vil v\u00e6sketrykket gi smerter i frasparket og i t\u00f8yningen av foten.<\/p>\n

Kan man bruke kortison i et slikt tilfelle? Svart er ja og nei. Kortisonet er ment for \u00e5 f\u00e5 ned v\u00e6sketrykket. Det vil gi lindring og mulig bedre blodsirkulasjonen i omr\u00e5det. Kortisonet vil ikke ha noen innvirkning p\u00e5 tendinosen. Dersom det som her foreligger skader i senen, b\u00f8r man v\u00e6re ytterst forsiktig med kortison fordi kortisonet virker nedbrytende p\u00e5 senevev. I tillegg kan det virke smertedempende og lett f\u00f8re til overbelastning fordi smertene er redusert eller borte. Kortison er ikke i seg selv et helbredende medikament. Det er en rekke eksempler p\u00e5 at slike sener ryker fordi \u00abalarmklokkene\u00bb er borte. Slike sener som er kortisonskadet og ryker, er ogs\u00e5 vesentlig vanskeligere \u00e5 reparere i etterkant.<\/p>\n

Det er mulig kanskje en kortisoninjeksjon i v\u00e6skefasen kan hjelp, men det m\u00e5 advares mot \u00e5 \u00f8ke belastningen annet enn det som er vanlig i kontrollert opptrening av slike skader. Settes flere injeksjoner, er oftest effekten d\u00e5rligere, og samtidig \u00f8ker faren for komplikasjoner. Senen kan ryke. I tilfeller der senen ikke er skadet, er risikoen for senen mindre etter kortisoninjeksjon, bare det ikke settes i selve akillessenen.<\/p>\n

I dette tilfellet ville jeg v\u00e6rt litt betenkt p\u00e5 kortisonbehandling, s\u00e6rlig hvis tilstanden har v\u00e6rt langvarig. Det kan v\u00e6re aktuelt med en operativ vurdering.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg er en mann p\u00e5 58 \u00e5r p\u00e5 ca. 100 kg som trener 3 ganger i uka og elsker \u00e5 l\u00f8pe. Men n\u00e5 har jeg f\u00e5tt p\u00e5vist retrokalkaneal bursitt med fri v\u00e6ske i h\u00f8yre h\u00e6l og en forh\u00f8yning p\u00e5 4 millimeter, forenlig med Haglunds h\u00e6l samt en tydelig tendinose med sm\u00e5flising av senefibrene. Alle funn […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":10261,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[120],"tags":[84],"post_flags":[],"class_list":["post-10260","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-3-2024","tag-ekspertene-svarer"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10260","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=10260"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10260\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10523,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10260\/revisions\/10523"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/10261"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=10260"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=10260"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=10260"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=10260"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}