Da Ellen S\u00f8hol Lie l\u00e5 hjemme med hjernerystelse under OL i Pyeongchang i 2018, h\u00f8rte hun mye p\u00e5 OL-sendingene p\u00e5 radio. Da slo det henne at det australske landslaget manglet en person for \u00e5 kunne danne stafettlag. Det ville hun hjelpe dem med.<\/p>\n
Veien mot OL har imidlertid v\u00e6rt litt annerledes for Ellen enn for mange andre langrennsl\u00f8pere. Da hun i 2018 l\u00e5 hjemme med hjernerystelse under OL i Pyeongchang, h\u00f8rte hun mye p\u00e5 OL-sendingene p\u00e5 radio. Da slo det henne at det australske landslaget manglet en person for \u00e5 kunne danne stafettlag. Det ville hun hjelpe dem med.<\/p>\n
Ellen er b\u00e5de norsk og australsk statsborger. Etter at hennes norske foreldre hadde bodd i Australia i seks \u00e5r f\u00f8r hun ble f\u00f8dt, hadde de ervervet australsk statsborgerskap i tillegg til det norske. Selv om Ellen har bodd i Norge siden hun var fire \u00e5r, har hun likevel beholdt det doble statborgerskapet. N\u00e5 s\u00e5 hun en mulighet til \u00e5 kunne hjelpe det australske landslaget med \u00e5 etablere et stafettlag, trodde hun. Det viste seg at de egentlig hadde nok damer til \u00e5 stille et stafettlag, men det tok litt tid f\u00f8r Ellen ble klar over det.\u00a0<\/span><\/p>\n Ellen konkurrerte i langrenn fram til hun ble 16 \u00e5r. Da fikk hun kyssesyken og m\u00e5tte ta et avbrekk fra treningen. Pausen ble imidlertid lengre enn n\u00f8dvendig. Ellen fikk smaken p\u00e5 ungdomslivet, og etter hvert opptok skole, studier og venner mer tid i livet hennes enn langrenn.<\/p>\n N\u00e5 var hun blitt 23 \u00e5r, og med radiosendingene fra OL p\u00e5 \u00f8ret v\u00e5knet gradvis langrennsjenta i henne fra dvalen.<\/p>\n \u2013 Jeg tenkte at her m\u00e5tte jeg bidra. De manglet jo meg, ler Ellen, som p\u00e5 den tida arbeidet med en bacheloroppgave i \u00f8konomi, men f\u00f8lte seg enn\u00e5 ikke klar for \u00e5 sl\u00e5 seg til ro med en kontorjobb. Hun hadde fortsatt mye ugjort og ville satse p\u00e5 noe skikkelig ambisi\u00f8st, noe som utfordret henne selv b\u00e5de mentalt og fysisk.\u00a0<\/span><\/p>\n Tanken om OL-deltakelse slapp ikke taket da hun ble frisk, og Ellen tok etter hvert kontakt med det australske skiforbundet for \u00e5 h\u00f8re hva som m\u00e5tte til for \u00e5 kvalifisere seg. Deretter startet treningen og sankingen av FIS-poeng. Det vil si f\u00e6rrest mulig av dem.<\/p>\n \u2013 For \u00e5 g\u00e5 verdenscuprenn for det australske laget, m\u00e5 en ha under 120 FIS-poeng fra renn hvor det gis FIS-poeng som i norgescup eller NM. Det f\u00f8rste \u00e5ret var jeg p\u00e5 250 og 260 poeng. Avstanden til langrennstoppen var stor, sier Ellen og ler n\u00e5r hun tenker tilbake p\u00e5 hvor lett hun hadde trodd at hun skulle klare \u00e5 kvalifisere seg.\u00a0<\/span><\/p>\n I fjor kom hun seg ned p\u00e5 128 og 141,3 FIS-poeng, men da fikk hun kun g\u00e5 en rennhelg p\u00e5 grunn av koronanedstengingen. I \u00e5r h\u00e5per hun \u00e5 kvalifisere seg f\u00f8rste helgen i desember n\u00e5r det australske landslaget g\u00e5r kvalifiseringsrenn i Goms i Sveits.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Etter denne rennhelgen skal tre jenter v\u00e6re klare. To er allerede forh\u00e5ndskvalifiserte, s\u00e5 vi andre m\u00e5 konkurrere om den siste plassen p\u00e5 laget. Den jenta som er best den helgen, f\u00e5r g\u00e5 verdenscup for Australia helgen etter, forteller Ellen.\u00a0<\/span><\/p>\n Selv om niv\u00e5et p\u00e5 det australske landslaget er litt lavere enn p\u00e5 det norske, kreves det ogs\u00e5 her at en satser p\u00e5 heltid for \u00e5 bli god nok.\u00a0<\/span><\/p>\n Ellen som hadde et internship hos Godt Br\u00f8d etter BI-studiene i markedsf\u00f8ring og \u00f8konomi da OL-dr\u00f8mmen befestet seg, sluttet hos Godt Br\u00f8d for \u00e5 frigj\u00f8re tid til langrennstrening. N\u00e5 skulle det satses.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Tidligere syntes jeg at jeg var flink om jeg trente hver dag. Jeg spilte lacrosse og trente mye p\u00e5 Barrys Bootcamp. N\u00e5 skulle jeg trene to ganger om dagen. Det h\u00f8rtes mye ut i starten, og jeg skj\u00f8nte ikke helt hvordan jeg skulle klare det, men n\u00e5 er det hverdagen \u00e5 dra ut p\u00e5 trening to ganger daglig, sier hun.<\/p>\n N\u00e5 trener hun 16 timer i uka i gjennomsnitt. Det vil si at i mengdetreningsuker med mye rolig trening kan det bli opp til 27 timer i uka, mens hun kan v\u00e6re nede i 11 timer i uker med mye intensiv trening. I en lett uke blir det ogs\u00e5 ned mot 11 timer, men da mye rolig trening og mer fokus p\u00e5 at kroppen skal ta til seg treningen fra de t\u00f8ffere treningsperiodene.<\/p>\n \u2013 Jeg trener mest og hardest om sommeren og h\u00f8sten. Da skal jeg bygge opp kroppen til \u00e5 bli bedre, mens treningen om vinteren g\u00e5r mer p\u00e5 vedlikehold og \u00e5 restituere etter et renn og forberede seg til neste. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 inn en god treningsperiode i sesongen ogs\u00e5, men det blir sjelden mer enn \u00e9n, sier hun. I fjor fikk hun trent veldig godt gjennom hele vinteren siden hun ikke konkurrerte, og det h\u00e5per Ellen \u00e5 se gode resultater av denne sesongen.<\/p>\n Generelt trener hun to hard\u00f8kter i uka, mye rolig og litt hurtighet og styrke.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Jeg har f\u00e5tt trent jevnt og hatt f\u00e5 avbrekk. Det kommer nok av at jeg har en sterk kropp med et rammeverk som t\u00e5ler belastningen godt etter mye styrketrening, sier Ellen som legger inn to \u00f8kter styrketrening i uka.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Men jeg er litt overrasket over hvor godt jeg t\u00e5ler og responderer p\u00e5 s\u00e5 mye trening med tanke p\u00e5 hvor lite jeg har trent tidligere sammenlignet med n\u00e5. Vi planlegger slik at jeg trener veldig variert i tillegg til at jeg jobber tett med behandleren min, Therese Reitan, og tar tak i eventuelle vondter f\u00f8r det blir noe mer alvorlig, sier Ellen.\u00a0<\/span><\/p>\n Den ene styrke\u00f8kta er en \u00f8kt for hele kroppen, mens den andre er en basis\u00f8kt med mest fokus p\u00e5 kjernemuskulaturen.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Jeg starter styrke\u00f8kten med \u00e5 rulle hele kroppen p\u00e5 en foamruller. Det kan v\u00e6re vondt, men utrolig godt for kroppen. Deretter gj\u00f8r jeg bevegelighets\u00f8velser for hele kroppen f\u00f8r jeg legger inn fire styrke\u00f8velser for overkroppen og to for beina. Jeg har en bank med \u00f8velser jeg velger fra slik at det skal bli variert. Da blir jeg ikke s\u00e5 lett lei, sier hun.<\/p>\n Ellen pleier \u00e5 variere b\u00e5de hvilke \u00f8vleser, tyngden p\u00e5 vektene og antall repitisjoner.<\/p>\n \u2013 I v\u00e5r og litt ut p\u00e5 sommeren kj\u00f8rte jeg for eksempel fire serier med tolv repitisjoner med korte pauser for \u00e5 bygge mer utholdende styrke, mens jeg ut p\u00e5 sensommeren og n\u00e5 om h\u00f8sten g\u00e5r mer over p\u00e5 maksstyrke og har redusert til \u00e5tte og seks repetisjoner med tyngre vekter. N\u00e5r jeg trener maksstyrke, har jeg lengre pauser for \u00e5 kunne gi maks p\u00e5 neste serie. Pausene kan da v\u00e6re p\u00e5 3-4 minutter, forklarer hun.<\/p>\n Ellen pleier \u00e5 legge inn en tretimers l\u00f8petur fast hver uke sommer og h\u00f8st.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Langtur l\u00f8p er hellig! L\u00f8ping er fin trening om en \u00f8nsker at kroppen skal arbeide over tid uten hvile. N\u00e5r vi g\u00e5r p\u00e5 rulleski, f\u00e5r vi alltid naturlig hvile i nedoverbakkene. N\u00e5r vi l\u00f8per, f\u00e5r vi aldri hvilt. Den ukentlige lange l\u00f8peturen er derfor viktig i barmarksperioden. Om vinteren blir den erstattet av en lang skitur isteden, sier hun og legger til at hun trener klassisk og sk\u00f8yting p\u00e5 rulleski i tillegg til \u00e5 l\u00f8pe.<\/p>\n \u2013 I fjor syklet jeg en del p\u00e5 grunn av runners knee. I \u00e5r har det blitt rulleski og l\u00f8ping i tillegg til noen kajakkturer. Kajakk er morsomt og god trening for oss skil\u00f8pere. Da jeg hadde vondt kne, var intervaller p\u00e5 m\u00f8lle med motbakke de eneste l\u00f8pe\u00f8ktene jeg prioriterte. N\u00e5 har jeg harde l\u00f8pe\u00f8kter rundt tre ganger i m\u00e5neden. Det kan v\u00e6re i motbakke, p\u00e5 m\u00f8lle eller ute, sier hun.<\/p>\n En hard\u00f8kt i sommer- og h\u00f8sthalv\u00e5ret kan for eksempel v\u00e6re en rulleski\u00f8kt i et rulleskianlegg, for eksempel p\u00e5 Birkebeineren skistadion.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Da varmer jeg opp i 30 minutter. Mot slutten av oppvarmingen \u00f8ker jeg intensiteten litt. Deretter g\u00e5r jeg 6 x 4 minutter med to minutters pause. Dragene foreg\u00e5r da i intensitetssone 4. Jeg f\u00e5r da en total dragtid p\u00e5 24 minutter. Om jeg skal ha en lengre hard\u00f8kt, \u00f8ker jeg total dragtid og g\u00e5r for eksempel\u00a0 <\/span>5 x 8 minutter eller 6 x 10 minutter. Total dragtid blir da p\u00e5 40-60 minutter. Jeg tar da ned intensiteten slik at jeg ikke f\u00e5r syra eller g\u00e5r meg stiv, sier Ellen som bor litt p\u00e5 Lillehammer og litt i Oslo.\u00a0<\/span><\/p>\n Hun pleier \u00e5 legge inn to hard\u00f8kter i uka. Resten foreg\u00e5r i rolig tempo. Det blir derfor mye rolig trening i l\u00f8pet av en uke, men hun legger ofte til innslag av hurtighet p\u00e5 langturer for eksempel hvert 15. minutt.<\/p>\n \u2013 De rolige turene kan v\u00e6re p\u00e5 alt fra 1 time til 5 timer. I en mengdeperiode er det ikke uvanlig med en 5-timers langtur, sier Ellen. Den kan for eksempel v\u00e6re to timer klassisk, to timer sk\u00f8yting og \u00e9n time l\u00f8p.<\/p>\n Ellen legger ned det meste av trening i Norge. Hun har ingen \u00f8konomisk sponsor og lever for det meste av sparepenger som hun hadde lagt av til kj\u00f8p av leilighet.<\/p>\n \u2013 Det ble ikke leilighet, men langrenn isteden, ler hun.\u00a0<\/span><\/p>\n For to \u00e5r siden dro hun til Australia for \u00e5 trene med de australske l\u00f8perne mens det var sommer i Norge.<\/p>\n \u2013 Det var et fint opphold, sier hun.<\/p>\n Ellen har gode avtaler p\u00e5 utstyr med Atomic og Swix.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Det gj\u00f8r at jeg har det beste av utstyret. I tillegg har de v\u00e6rt med meg helt fra start og st\u00f8ttet OL-prosjektet, noe som jeg syntes er veldig kult, sier hun.<\/p>\n God framgang med bedre teknikk<\/span><\/p>\n Da Ellen skulle satse mot verdenseliten i langrenn, ble hun bevisst p\u00e5 at teknikken hennes fra ungdoms\u00e5ra hadde et stort forbedringspotensiale.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Jeg har terpet mye p\u00e5 teknikken og f\u00e5tt god hjelp av teknikktrenerne Audun Svartdal og Ragnar Bragvin Andresen. Jeg trener mye spesifikt ved \u00e5 g\u00e5 intervaller i h\u00f8yere hastighet og tiln\u00e6rmet konkurransefart. Jeg s\u00e5 tidlig at jeg hadde mest \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 bli r\u00e5 utfor og i staking. Dette har n\u00e5 blitt mye bedre. Det m\u00e5 jo v\u00e6re lettere \u00e5 kj\u00f8re ti sekunder fortere ned en bakke enn \u00e5 g\u00e5 ti sekunder fortere opp, ler hun.<\/p>\n Til vanlig g\u00e5r Ellen for Heming og er tilknyttet Team OBOS som er et Oslo-lag for seniorl\u00f8pere i Oslo-regionen. Om hun finner tid til det, vil hun sv\u00e6rt gjerne stille til start i Holmenkollmarsjen i 2022.\u00a0<\/span><\/p>\n \u2013 Jeg har v\u00e6rt med en gang f\u00f8r, men da gikk jeg den korte l\u00f8ypa. N\u00e5 vil jeg gjerne g\u00e5 den lengste distansen, sier hun.\u00a0<\/span><\/p>\n Ellen synes det er fint at Holmenkollmarsjen n\u00e5 skal ha b\u00e5de start og m\u00e5l i Holmekollen.<\/p>\n \u2013 P\u00e5 den m\u00e5ten blir det et mer komprimert arrangement. Det tror jeg blir bra, sier hun.<\/p>\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Da Ellen S\u00f8hol Lie l\u00e5 hjemme med hjernerystelse under OL i Pyeongchang i 2018, h\u00f8rte hun mye p\u00e5 OL-sendingene p\u00e5 radio. Da slo det henne at det australske landslaget manglet en person for \u00e5 kunne danne stafettlag. Det ville hun hjelpe dem med.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1674,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[75,74],"tags":[],"post_flags":[71],"class_list":["post-102","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-9-2021","category-utgaver-2021","post_flag-featured"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/102","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=102"}],"version-history":[{"count":21,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/102\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2283,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/102\/revisions\/2283"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/1674"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=102"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=102"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=102"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=102"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Langrennsl\u00f8per p\u00e5 heltid<\/span><\/h2>\n
To \u00f8kter styrke<\/span><\/h2>\n
Lange l\u00f8peturer om sommeren<\/span><\/h2>\n
I Australia for to \u00e5r siden<\/span><\/h2>\n