{"id":10156,"date":"2024-03-20T12:51:15","date_gmt":"2024-03-20T12:51:15","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10156"},"modified":"2024-03-21T00:21:09","modified_gmt":"2024-03-21T00:21:09","slug":"smastoffet-10","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10156","title":{"rendered":"Sm\u00e5stoffet"},"content":{"rendered":"

Triumf til Emilie Fleten og\u00a0<\/span>Runar Skaug Mathisen i Maricalonga<\/span><\/h2>\n
\"\"
Vinnerduo:<\/strong> Emilie Fleten og Runar Skaug Mathisen ble beh\u00f8rig premiert etter seieren i Marcialonga. (Foto: Ski Classics)<\/figcaption><\/figure>\n

NORSK JUBEL: <\/b><\/span>Den norske dominansen var stor i en rekordrask utgave av Ski Classic-rennet Marcialonga siste s\u00f8ndag i januar. Ikke bare sikra Emilie Fleten og Runar Skaug Mathisen seg hver sin seier, men ogs\u00e5 bak vinnerne var det mye norsk. Fire norske menn og tre norske kvinner befant seg blant de fem beste.<\/p>\n

For Runar Skaug Mathisen var det en etterlengta triumf. Den r\u00f8slige karen fra Vinje i Telemark rykka ifra med mer enn 10 km igjen og hadde ei luke p\u00e5 ca. minuttet p\u00e5 det meste. Opp den siste lange og bratte bakken n\u00e6rma forf\u00f8lgerne seg veldig, men den 193 cm h\u00f8ge og over 90 kg tunge atleten vant med 5 sekunders margin. 2.35.43 var l\u00f8yperekord med hele 13 minutter.<\/p>\n

Emilie Fleten venta til den siste bakken med \u00e5 sette inn sitt st\u00f8t. Bare fjor\u00e5rsvinner Magni Smed\u00e5s klarte \u00e5 henge s\u00e5nn noenlunde med, men i m\u00e5l var det 14 sekunder mellom dem. Vinnertida p\u00e5 3.01.08 var klar ny l\u00f8yperekord i det 70 km lange rennet.<\/p>\n

1064 av de 4872 l\u00f8perne som tok seg til m\u00e5l var fra Norge. Det vil si at norske l\u00f8pere utgjorde 22 prosent av de fullf\u00f8rende, og tettest med norske var det i den \u00f8verste delen av resultatlista.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Gir inntak av energidrikker d\u00e5rligere s\u00f8vn?<\/span><\/h2>\n
\"\"
Energi:<\/strong> Mange bruker energidrikker b\u00e5de i forbindelse med trening og ellers. Det ser ut til \u00e5 kunne ha en negativ innvirkning p\u00e5 s\u00f8vnkvaliteten. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

SAMMENHENG: <\/b>En norsk studie publisert i tidsskriftet BMJ Open unders\u00f8kte om det er noen sammenheng mellom bruk av energidrikker og s\u00f8vnkvalitet.<\/p>\n

Det korte svaret var ja \u2013 at de som inntar energidrikker jevnlig, sover kortere og d\u00e5rligere enn de som ikke inntar slike drikker. Men siden dette var en observasjonsstudie, kan en ikke sl\u00e5 fast at det er en \u00e5rsakssammenheng.<\/p>\n

53\u00a0000 studenter var med i studien der deltakerne rapporterte om b\u00e5de hvor stort forbruk de hadde av energidrikker, og hvor lenge og godt de sov.<\/p>\n

Et hovedfunn var at de som rapporterte at de inntok slik drikke daglig, i snitt sov en halvtime kortere enn de som bare drakk en sjelden gang eller aldri. De som drakk daglig, brukte lenger tid p\u00e5 \u00e5 sovne, og de var mer v\u00e5kne i l\u00f8pet av natta. De opplevde ogs\u00e5 oftere det forskerne kalte s\u00f8vnl\u00f8shet.<\/p>\n

Sj\u00f8l om de som inntok energidrikker jevnlig, kom d\u00e5rligst ut, kom ogs\u00e5 de som brukte slik drikke bare \u00e9n til tre ganger i m\u00e5neden, d\u00e5rligere ut enn de som aldri drakk.<\/p>\n

Vanligvis inneholder energidrikker omtrent 150 mg koffein per liter. I tillegg er de gjerne tilsatt sukker, vitaminer, mineraler og aminosyrer i varierende mengder.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Maratonmannen som d\u00f8de alt for tidlig<\/span><\/h2>\n
\"\"
Rekordl\u00f8pet:<\/strong> Kelvin Kiptum imponerte en hel maratonverden da han sist h\u00f8st satte verdensrekord i Chicago med 2.00.35. Bare noen m\u00e5neder seinere omkom han i en bilulykke. (Foto: Chicago Marathon)<\/figcaption><\/figure>\n

STJERNESKUDD:<\/b><\/span> <\/b>11. februar d\u00f8de en av de virkelig store maratonstjernene, kenyanske Kelvin Kiptum.<\/p>\n

Han kom som et skudd og satte verdensrekord p\u00e5 maraton allerede i sitt fjerde l\u00f8p p\u00e5 distansen. S\u00e5 skjedde det uvirkelige: Bare seks dager etter at World Athletics hadde godkjent rekorden, omkom 24-\u00e5ringen i ei bilulykke. Ogs\u00e5 treneren hans, Gervais Hakizimana, som var med i bilen, d\u00f8de.<\/p>\n

Etter 2.00.35-l\u00f8pet i Chicago Marathon sist h\u00f8st trodde mange at Kelvin Kiptum kunne bli den f\u00f8rste til \u00e5 l\u00f8pe maraton under 2 timer. Planen var \u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 det i Rotterdam i april, og mange s\u00e5 ogs\u00e5 fram til en duell mellom den nye og den gamle maratonstjernen, Eliud Kipchoge, i OL i Paris.\u00a0<\/p>\n

Ingen av delene vil vi f\u00e5 se. I stedet f\u00e5r vi midt i tapet glede over de gode maratonminnene Kiptum gav oss. Mannen med verdens nest best maratontid, landsmannen Kipchoge, uttrykte det slik:<\/p>\n

\u2013 Jeg er i dyp sorg over den tragiske bortgangen til verdensrekordholderen p\u00e5 maraton og den stigende stjernen Kelvin Kiptum. Han var en idrettsut\u00f8ver som hadde et helt liv foran seg til \u00e5 oppn\u00e5 storhet.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

20<\/strong> \u00e5r var gjennomsnittsalderen p\u00e5 de seks l\u00f8perne som tok gull p\u00e5 800 m, 1500 m og 3000 m i NM innend\u00f8rs i Steinkjer i februar.         <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Trening kan veie opp for store mengder sitting<\/span><\/h2>\n
\"\"
Ut av sofaen:<\/strong> Sitter en mye p\u00e5 b\u00e5de jobb og ellers, blir det ekstra viktig \u00e5 f\u00e5 lagt inn daglig trening. (Foto: Guiseppe Lombardo, iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

DAGLIG INNSATS:<\/b><\/span> <\/b>I en studie publisert i British Journal of Sports Medicine i fjor h\u00f8st, s\u00e5 forskerne p\u00e5 hvor mye trening som m\u00e5tte til for \u00e5 veie opp for en ellers stillesittende livsstil. Studien ble gjort ved en rekke universitet, blant annet ved Norges arktiske universitet i Troms\u00f8 og Aarhus universitet i Danmark.<\/p>\n

Nesten 12\u00a0000 mennesker over 50 \u00e5r ble fulgt over en fem\u00e5rsperiode og fikk m\u00e5lt hvor mye de bevega seg. Halvparten satt i ro mindre enn 10,5 timer per dag, og halvparten satt i ro mer enn 10,5 timer per dag.<\/p>\n

I l\u00f8pet av fem\u00e5rsperioden d\u00f8de 805 (6,7 prosent) av deltakerne. 357 av dem (6 prosent) tilh\u00f8rte gruppa som satt mindre enn 10,5 timer daglig, og 448 (7,4 prosent) befant seg blant dem som satt i ro i mer enn 10,5 timer.<\/p>\n

Forskerne konkluderte med at det \u00e5 v\u00e6re stillesittende i mer enn 12 timer per dag var assosiert med en 38 prosent h\u00f8yere risiko for \u00e5 d\u00f8, men bare blant individer som trente med middels til hard intensitet i mindre enn 22 minutter daglig.<\/p>\n

Sj\u00f8l sm\u00e5 mengder av trening med god innsats kan v\u00e6re en effektiv strategi for \u00e5 redusere den \u00f8kte d\u00f8dsrisikoen det gir \u00e5 sitte mye, mens det \u00e5 ha mer enn 22 minutter med daglig innsats ser ut til \u00e5 eliminere risikoen ved \u00e5 ha en ellers sedat livsstil.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Andreas Almgrens magiske halvmaraton<\/span><\/h2>\n
\"\"
Fantoml\u00f8p:<\/strong> Andreas Almgren sletta Sondre Nordstad Moens nordiske halvmaratonrekord da han l\u00f8p p\u00e5 59.23 i Barcelona i februar. (Foto: European Athletics)<\/figcaption><\/figure>\n

NORDISK REKORD: <\/b><\/span>Da Sondre Nordstad Moen l\u00f8p halvmaraton p\u00e5 59.48 i 2017, kom det som et lite sjokk p\u00e5 b\u00e5de nordmenn og store deler av l\u00f8peverdenen ellers. At en nordmann skulle springe distansen under timen, var omtrent utenkelig.<\/p>\n

Sju \u00e5r seinere \u2013 i Barcelona 11. februar \u2013 forbedra svenske Andreas Almgren den nordiske rekorden til 59.23. Det kom ikke like overraskende, for en m\u00e5ned tidligere hadde han l\u00f8pt 10 km \u2013 i Valencia \u2013 p\u00e5 27.20.<\/p>\n

Men mens Almgren i Valencia \u00abbare\u00bb ble nummer seks, 22 sekunder bak vinner Jacob Kiplimo, var han i Barcelona n\u00e6r ved \u00e5 stikke av med seieren. Bare mannen med verdens nest beste tid p\u00e5 halvmaraton, Kibiwott Kandie, holdt unna for Almgrens sterke avslutning \u2013 med et lite sekund.<\/p>\n

Med tanke p\u00e5 at forholdene i Barcelona ikke var optimale \u2013 det bl\u00e5ste temmelig friskt \u2013 og at det ogs\u00e5 finnes flatere l\u00f8yper, s\u00e5 er det ikke usannsynlig at den svenske 28-\u00e5ringen har ei enda bedre tid inne.<\/p>\n

Andreas Almgren trener etter det som gjerne blir kalt den norske modellen med doble terskel\u00f8kter og stor total mengde. Det er et treningsopplegg som ser ut til \u00e5 fungere p\u00e5 det meste fra 1500 m til halvmaraton, og Almgren har n\u00e5 den svenske rekorden p\u00e5 3000 m, 5000 m, 10 km og halvmaraton.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

27<\/strong> \u00e5r var gjennomsnittsalderen p\u00e5 de fem skil\u00f8perne som tok gull p\u00e5 sprint, 10 km og 20 km med skibytte i NM langrenn p\u00e5 Beitost\u00f8len i februar.      <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>
\n

Inga krise i heimen<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

IRETT P\u00c5 SITT BESTE: <\/strong>Eg hugsar at den lokale banksjefen heime p\u00e5 \u00f8ya tok store ord i munnen da den norske bankkrisa vart diskutert i salongen p\u00e5 ferga p\u00e5 slutten av 1980-talet:<\/p>\n\n\n\n

\u00abDette er ikkje ei bankkrise, det er ei nasjonal krise\u00bb, var postulatet som beit seg s\u00e5 fast at eg minnest det over 35 \u00e5r seinare. <\/p>\n\n\n\n

I vinter har eg fleire gonger lesi om den krisa norsk kvinnelangrenn skal vera inne i. Stafettlaget kjem ikkje p\u00e5 pallen, sprintarane blir gjerne slegne ut f\u00f8r finalen \u2013 dei gongene ho med b\u00e5de ski og stav i namnet tek seg frihelg. Eit par av dei beste vil i tillegg ikkje vera med p\u00e5 landslaget. <\/p>\n\n\n\n

I eit land der langrenn er nasjonalsport, og vi er vane med \u00e5 vise verda vintervegen, kan slikt fort bli oppfatta som ikkje berre ei langrennskrise, men ei nasjonal krise. Kor vart det av dei som skulle ta over trona etter Marit og Therese? Kva skjedde med dei som glimta til i fjor og fekk oss til \u00e5 tru at overgangen skulle g\u00e5 glatt? <\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8lv synest eg ikkje det er noko mindre interessant \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 langrenn sj\u00f8lv om dei norske innimellom hamnar litt i bakleksa. Hadde den norske dominansen vori like stor p\u00e5 kvinne- som p\u00e5 herresida, kunne det tvert imot vorti for mykje av det gode. <\/p>\n\n\n\n

Dessutan er det jammen mange flotte utanlandske skil\u00f8parar \u00e5 heie p\u00e5. Den synlege gleda til Jessica Diggins og dei andre amerikanarane, svenskane som struttar av sj\u00f8lvtillit, og tyskarane som igjen har f\u00e5tt fram medaljekandidatar. <\/p>\n\n\n\n

Om det finst ei nasjonal skikrise, s\u00e5 har den i tilfelle gjort den internasjonale skikrisa mindre. Fleire ut\u00f8varar kjempar om sigeren, fleire nasjonar synest i TV-ruta, ingen veit p\u00e5 f\u00f8rehand at Johaug vil leie etter 3 km og derifr\u00e5 og inn berre fara meir og meir ifr\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Dermed ikkje sagt at det ikkje hadde vori kjekt med eit Johaug-comeback til VM i Trondheim. Vil ho vera like suveren no, eller har Frida Karlsson og Jessica Diggens vorti s\u00e5 gode at sj\u00f8lv Johaug kan f\u00e5 b\u00e5de heng og deng? <\/p>\n\n\n\n

Med banksjef Sandstads utsegn levande i minnet, burde kanskje sj\u00f8lv ein ikkje-gamblar som eg flytte pengane fr\u00e5 banken til oddsen \u2013 sia dei uansett kan g\u00e5 tapt. Men sj\u00f8lv om eg n\u00f8yer meg med \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 og heie, s\u00e5 er det inga lokal krise i heimen n\u00e5r Laukli sk\u00f8yter fr\u00e5 Weng opp monsterbakken. <\/p>\n\n\n\n

Det er som oftast stas n\u00e5r \u00abunderdogen\u00bb vinn. Idretten er p\u00e5 sitt mest spennande n\u00e5r utfallet ikkje er gitt p\u00e5 f\u00f8rehand. <\/p>\n\n\n\n

Kommentar
Runar Gilberg<\/strong><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Mer flimmer, men birkebeinere lever lenger <\/span><\/h2>\n
\"\"
Ut fra Rena:<\/strong> Sj\u00f8l om risikoen for hjerteflimmer er forh\u00f8ya for de som trener hardt og mye over lang tid, s\u00e5 lever de lenger enn de som er lite aktive. (Foto: Kjell Vigestad)<\/figcaption><\/figure>\n

BIRKEBEINERSTUDIEN:<\/b><\/span> <\/b>Det er tidligere blitt kjent at mannlige birkebeinere som har trent mye og lenge, er mer utsatt for hjerteflimmer enn det deres ellers generelt gode helse skulle tilsi.<\/p>\n

N\u00e5 har ogs\u00e5 kvinnelige birkebeinere blitt unders\u00f8kt av forskerne bak Birkebeinerstudien, og konklusjonen er at ogs\u00e5 de er utsatt for flimmer om enn ikke i fullt s\u00e5 stor grad som mennene. Hos kvinner som har trent regelmessig i minst 30 \u00e5r, fant de en nesten fordoblet risiko for atrieflimmer sammenlignet med de som aldri hadde drevet regelmessig trening.<\/p>\n

Hjerteflimmer \u00f8ker risikoen for hjerneslag, men det positive for b\u00e5de kvinnelige og mannlige birkebeinere er at de likevel er mindre utsatt for hjerneslag enn normalbefolkningen.<\/p>\n

I l\u00f8pet av den ti\u00e5rsperioden unders\u00f8kelsen p\u00e5gikk, viste det seg ogs\u00e5 at d\u00f8deligheten hos birkebeinerne var 66 prosent lavere enn i normalbefolkningen og 80 prosent lavere sammenligna med de minst aktive.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

\n\n\n<\/p>\n

Sitatet<\/h2>\n

\n\n\n\n<\/p>\n

\u00ab\u00a0Hver l\u00f8petur er et eventyr, og hver kilometer er en gave.\u00bb<\/h3>\n

\n\n\n<\/p>\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Livslang l\u00f8ping: <\/strong>Amerikanske Amby Burfoot vant Boston Marathon i 1968, og som 77-\u00e5ring l\u00f8per han fremdeles. Nylig gjennomf\u00f8rte han det 7,6 km lange Manchester Road Race i Connecticut for 61. gang. I tillegg til \u00e5 l\u00f8pe sj\u00f8l har Burfoot trent andre og skrevet om l\u00f8ping som journalist og forfatter. En av n\u00f8klene hans til \u00e5 kunne fortsette \u00e5 l\u00f8pe \u00e5r etter \u00e5r, er \u00e5 se p\u00e5 l\u00f8pe-turene som en gave. (Foto: Wikipedia) <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Kjendis med Kondis<\/h3>\n

Stortingsrepresentant Guri Melby<\/h2>\n
\"\"
Klar for l\u00f8petur:<\/strong> Vanligvis trener Venstre-leder Guri Melby to-tre ganger i uka. (Foto: by Venstre)<\/figcaption><\/figure>\n

Guri Melby er stortingspolitiker og partileder for Venstre og medlem i utenriks- og forsvarskomiteen. Hun har tidligere v\u00e6rt kunnskaps- og integreringsminister i Erna Solbergs bl\u00e5gr\u00f8nne regjering 2020-2021<\/strong><\/p>\n

\u2013 Hva slags trening liker du best?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg liker aller best \u00e5 l\u00f8pe eller g\u00e5 \u2013 og aller helst i marka. Om det er isete veier og d\u00e5rlig v\u00e6r, kan jeg l\u00f8pe p\u00e5 tredem\u00f8lle p\u00e5 SATS. N\u00e5 har jeg imidlertid kj\u00f8pt meg joggesko med pigger, og de ser ut til \u00e5 funke bra. Ellers er jeg glad i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. Det krever imidlertid litt mer tid og blir av den grunn en helgeaktivitet.<\/p>\n

\u2013 Hvor ofte trener du vanligvis?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 <\/span>Jeg pr\u00f8ver \u00e5 trene to-tre ganger i uka. Det er ikke alltid jeg f\u00e5r det til, men jeg tenker at \u00e9n gang er minimum, to ganger er bra og tre ganger er kjempebra! I forbindelse med tjenestereiser pr\u00f8ver jeg s\u00e5 ofte jeg kan \u00e5 se meg rundt p\u00e5 det stedet jeg bes\u00f8ker. Det finnes en del gode apper med merkede l\u00f8yper og turforslag, for eksempel UT.no, og disse har gitt meg mange fine opplevelser f\u00f8r frokost.<\/p>\n

\u2013 Trener du alene eller sammen med andre?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg g\u00e5r gjerne tur sammen med andre, men trener alene n\u00e5r hensikten med treningen er \u00e5 f\u00e5 opp pusten litt. Det blir mest effektivt i eget tempo.<\/p>\n

\u2013 H\u00f8rer du p\u00e5 musikk eller annet n\u00e5r du trener?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg h\u00f8rer alltid p\u00e5 noe n\u00e5r jeg jogger eller trener styrke p\u00e5 SATS. Det kan v\u00e6re Aftenpodden, Dagsnytt 18 eller Politisk kvarter. Jeg har noen spillelister og velger musikk etter hum\u00f8r og intensitet. Jeg liker Pink og Sondre Justad, men h\u00f8rer ogs\u00e5 mye p\u00e5 George Michael og 90-tallsmusikk. Derimot har jeg aldri noe p\u00e5 \u00f8ret n\u00e5 jeg g\u00e5r p\u00e5 ski.<\/p>\n

\u2013 Hender det at du har tr\u00f8bbel med den beryktede d\u00f8rstokkmila? Hva gj\u00f8r du i tilfelle for \u00e5 komme over den?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Alt er bedre enn ingenting, tenker jeg. Hvis jeg mangler ork kan jeg g\u00e5 en liten tur, men n\u00e5r jeg f\u00f8rst er kommet meg ut, g\u00e5r det som regel bra \u00e5 jogge ogs\u00e5. P\u00e5 den m\u00e5ten kan jeg lure meg selv til en trenings\u00f8kt.<\/p>\n

\u2013 Hva betyr treningen i din hverdag?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Treningen er viktig for at jeg skal f\u00f8le meg bra i hverdagen. Det gir en god f\u00f8lelse, mer energi, og jeg sover bedre. God form er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 v\u00e6re med ungene i akebakken, og \u00e5 kunne sl\u00e5 f\u00f8lge med venninner p\u00e5 skitur uten \u00e5 kvie meg.<\/p>\n

Else Husa<\/i><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Triumf til Emilie Fleten og\u00a0Runar Skaug Mathisen i Maricalonga NORSK JUBEL: Den norske dominansen var stor i en rekordrask utgave av Ski Classic-rennet Marcialonga siste s\u00f8ndag i januar. Ikke bare sikra Emilie Fleten og Runar Skaug Mathisen seg hver sin seier, men ogs\u00e5 bak vinnerne var det mye norsk. Fire norske menn og tre norske […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":10157,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[119],"tags":[81],"post_flags":[],"class_list":["post-10156","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-2-2024","tag-smastoff"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10156","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=10156"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10156\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10452,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10156\/revisions\/10452"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/10157"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=10156"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=10156"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=10156"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=10156"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}