{"id":10106,"date":"2024-03-20T11:25:45","date_gmt":"2024-03-20T11:25:45","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10106"},"modified":"2024-03-21T00:21:57","modified_gmt":"2024-03-21T00:21:57","slug":"heller-for-rolig-enn-for-hardt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=10106","title":{"rendered":"Heller for rolig enn for hardt"},"content":{"rendered":"

Frode Viberg Jermstad kommer fra Skogn i Tr\u00f8ndelag, men bor n\u00e5 i Trondheim. P\u00e5 1990-tallet var han p\u00e5 landslaget innen b\u00e5de kombinert og langrenn og deltok i en rekke verdenscuprenn.<\/p>\n

\u2013 P\u00e5 landslaget i langrenn var jeg fram til 2001. Deretter begynte jeg \u00e5 jobbe litt, forteller Jermstad som ogs\u00e5 har flere \u00e5rs studier innen idrett og toppidrett bak seg.<\/p>\n

Etter tiden p\u00e5 landslaget begynte han \u00e5 sykle ganske mye og startet ogs\u00e5 med langl\u00f8p p\u00e5 ski der han gikk p\u00e5 langl\u00f8pslaget SkiGo. Han la opp som langl\u00f8per i 2014.<\/p>\n

\u2013 Allerede mens jeg var aktiv selv, s\u00e5 fikk jeg en del sp\u00f8rsm\u00e5l fra folk som \u00f8nsket hjelp med treningsopplegget sitt, forteller Frode.<\/p>\n

Fra toppidrettsut\u00f8ver til topptrener<\/span><\/h3>\n
\"\"
Egen karriere:<\/strong> P\u00e5 1990-tallet var Frode Jermstad p\u00e5 langrennslandslaget og deltok i en rekke verdenscuprenn. I senere \u00e5r har han deltatt p\u00e5 triatlon i veteranklassene. Sin f\u00f8rste triatlonkonkurranse gjennomf\u00f8rte han i 2012. Her er han sammen med Hans Ove Gr\u00f8ntvedt under Trondheim Triatlon i 2019. (Foto: Privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Foresp\u00f8rslene om treningshjelp \u00f8kte i hyppighet, og i 2016 etablerte han Blanktjern Coaching. Der jobber han med coaching og utvikling av idrettsut\u00f8vere.<\/p>\n

\u2013 Vi begynte med noen f\u00e5 ut\u00f8vere, men best\u00e5r i dag av et team p\u00e5 fem trenere som har rundt 100 ut\u00f8vere totalt i alderen fra 16 til 77 \u00e5r. Blanktjern Coaching er for de som, uansett niv\u00e5, \u00f8nsker \u00e5 ha et program med tett oppf\u00f8lging. Det meste av treningen kan man gjennomf\u00f8re alene, men tanken v\u00e5r er at ut\u00f8verne skal ha noen \u00e5 sparre med og alltid f\u00e5 en kommentar etter \u00f8kta.<\/p>\n

\u2013 I starten var det i hovedsak langrenn og triatlon vi hadde planer om \u00e5 gj\u00f8re coaching imot, men s\u00e5 kom det etter hvert mange syklister, pluss en del l\u00f8pere, som ogs\u00e5 \u00f8nsket hjelp. Etter hvert ble det til at vi spesialiserte oss p\u00e5 utholdenhetsut\u00f8vere generelt, forklarer Jermstad som har levd av coaching siden 2017\/18.<\/p>\n

Parallelt med dette har han satset p\u00e5 triatlon i veteranklassene. Sin f\u00f8rste triatlonkonkurranse gjennomf\u00f8rte han i 2012. Han har kvalifisert seg til VM Ironman fire ganger og kom i 2022 p\u00e5 femteplass i klassen 45-49 \u00e5r.<\/p>\n

Dr\u00f8mmejobben<\/span><\/h3>\n

Fra 1. mai i fjor startet Jermstad som assisterende sportssjef i Norges Triatlonforbund. Han jobber der i fellesskap med sportssjef Arild Tveiten og trenerteamet i forbundet med \u00e5 videreutvikle toppidrettssatsingen. Som triatlonfantast innr\u00f8mmer Jermstad det er omtrent s\u00e5 n\u00e6rme man kan komme dr\u00f8mmejobben.<\/p>\n

\u2013 Jeg har alltid hatt en lidenskap for idrett, og gjennom min egen toppidrettssatsing har jeg f\u00e5tt gleden av \u00e5 bli trent av mange gode trenere. Mitt m\u00e5l er \u00e5 gi mine ut\u00f8vere det beste jeg har l\u00e6rt av de trenerne jeg selv har hatt. Samtidig \u00f8nsker jeg \u00e5 forbedre og tilf\u00f8ye ting jeg selv savnet som aktiv ut\u00f8ver. Tilstedev\u00e6relse og tilgjengelighet har v\u00e6rt kjennetegnet p\u00e5 de trenerne jeg selv har opplevd som veldig gode. Dette er noe jeg ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re for mine ut\u00f8vere. Samtidig \u00f8nsker jeg \u00e5 f\u00e5 ut\u00f8verne til \u00e5 stole s\u00e5pass mye p\u00e5 meg at de kommer direkte til meg, istedenfor \u00e5 g\u00e5 via andre, hvis det er noe jeg sier eller gj\u00f8r som de er misforn\u00f8yde med.<\/p>\n

Det han liker best, og setter h\u00f8yest, ved \u00e5 v\u00e6re trener, er alle de gode samtalene han har med ut\u00f8verne.<\/p>\n

\u2013 Mine beste opplevelser som trener kommer de gangene ut\u00f8veren forteller om en god \u00f8kt eller konkurranse og vi kan bygge videre p\u00e5 denne gl\u00f8den og motivasjonen. Men ogs\u00e5 \u00e5 snu et nederlag, en skuffelse og en d\u00e5rlig prestasjon til noe positivt og derfra se p\u00e5 endringen jeg kan f\u00e5 til med ut\u00f8veren gjennom den gode samtalen.<\/p>\n

M\u00e5 ha mengde i bunnen<\/span><\/h3>\n
\"\"
Ut\u00f8ver:<\/strong> Jon Breivold, som i fjor tok sin tredje seier i Norseman, er blant ut\u00f8verne Frode Jermstad har v\u00e6rt trener for. (Foto: Alexander Koerner\/Zalaris Norseman)<\/figcaption><\/figure>\n

Treningsfilosofien til Frode Jermstad er basert p\u00e5 at man m\u00e5 trene mye og opparbeide seg en solid grunnmur f\u00f8r man bygger resten av huset.<\/p>\n

\u2013 Ut\u00f8veren m\u00e5 bygges opp til \u00e5 t\u00e5le det arbeidskravet som stilles for den disiplinen han eller hun bedriver. Skal man f\u00e5 utvikling, m\u00e5 man trene mye, men ikke mer enn at man tar med seg et overskudd inn i nye \u00f8kter. Klarer man \u00e5 ha overskudd inn i kommende \u00f8kter, vil fremgangen komme. Trener man for hardt, s\u00e5 vil det naturlig nok komme skader og sykdom, og kontinuiteten stopper opp. Det samme gjelder for intensitetsstyringen. Skal man bli bedre, m\u00e5 man t\u00f8rre \u00e5 trene p\u00e5 rett intensitet. Tren heller for rolig enn for hardt, for da kan du f\u00e5 inn mer mengde og bygge en bedre grunnmur, forklarer Frode.<\/p>\n

F\u00f8r han kommer med et eksempel.<\/p>\n

\u2013 Hvis du har en dag du skal trene mye mengde, men kj\u00f8rer for hardt den dagen, s\u00e5 har du for lite overskudd til neste dag hvor du kanskje skal ha en intervall\u00f8kt. Deretter vil du kanskje ha behov for hviledag istedenfor en rolig langtur dagen etter det igjen. Det blir en negativ spiral som resulterer i at det m\u00e5 gj\u00f8res en endring i planen for \u00e5 kunne bevare overskuddet og fremgangen. Hvis du derimot hele tiden klarer \u00e5 styre intensiteten riktig, s\u00e5 vil du f\u00e5 fremgang. I noen tilfeller kan denne typen trening v\u00e6re litt kjedelig, for du f\u00f8ler at du ikke tar i s\u00e5 hardt som du pleier, men p\u00e5 sikt er dette veldig effektivt.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder trenings\u00f8kter, s\u00e5 er han sin egen \u00abpr\u00f8vekanin\u00bb.<\/p>\n

\u2013 De treningsprinsippene jeg bruker p\u00e5 meg selv, bruker jeg ogs\u00e5 p\u00e5 ut\u00f8verne. Derfor tester jeg de fleste \u00f8ktene selv f\u00f8r jeg setter de p\u00e5 programmet til ut\u00f8verne. Da vet jeg om \u00f8kta er gjennomf\u00f8rbar og hvordan den fungerer, sier Frode med et smil.<\/p>\n

En del ut\u00f8vere trener hovedsakelig langrenn om vinteren mens de resten av \u00e5ret hovedsakelig l\u00f8per. Overgangen fra langrenn til l\u00f8ping kan i slike tilfeller gi \u00f8kt fare for belastningsskader, men Jermstad har et par r\u00e5d \u00e5 komme med der.<\/p>\n

\u2013 Jeg anbefaler \u00e5 holde l\u00f8pebeina litt i gang gjennom vinteren. For eksempel ved \u00e5 ha l\u00f8ping til oppvarming f\u00f8r styrketrening. Men her avhenger det ogs\u00e5 mye av hvilket niv\u00e5 ut\u00f8veren er p\u00e5. Er det en eliteut\u00f8ver, blir langrenn et tillegg. For en ut\u00f8ver p\u00e5 et lavere niv\u00e5, s\u00e5 vil kanskje langrenn v\u00e6re den beste bevegelsesformen for \u00e5 f\u00e5 inn nok trening gjennom en vinter.<\/p>\n

Tydelige grunnprinsipp<\/span><\/h3>\n

P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem han som trener har l\u00e6rt mest av, g\u00e5r Frode Jermstad tilbake til sine \u00e5r som juniorut\u00f8ver i langrenn.<\/p>\n

\u2013 I min junioralder var Audun Kolstad i Henning IL min klubbtrener i langrenn. Audun stod for noen veldig tydelige prinsipper rundt trening. Man skulle gj\u00f8re jobben for \u00e5 f\u00e5 betalt senere og denne jobben m\u00e5tte gj\u00f8res hver eneste dag for \u00e5 hente ut gevinsten. Intensitetsstyringen var ogs\u00e5 veldig tydelig. Gikk du for ofte i kjelleren, m\u00e5tte du hvile mer, forteller Jermstad.<\/p>\n

\u2013 Som triatlontrener har jeg f\u00e5tt ny kunnskap og trenergl\u00f8d gjennom \u00e5 f\u00e5 ta del i Arild Tveitens kunnskap om intensitetsstyring, noe som igjen har f\u00e5tt meg til \u00e5 g\u00e5 tilbake til de grunnprinsippene Audun Kolstad gav meg som ung skil\u00f8per, tilf\u00f8yer han.<\/p>\n

\u2013 Er det treneren som gj\u00f8r ut\u00f8veren god eller ut\u00f8veren som gj\u00f8r treneren god? <\/i><\/p>\n

\u2013 Jeg mener det er ut\u00f8veren som gj\u00f8r treneren god, og alt handler om gjensidig tillit. Er tilliten p\u00e5 plass, vil de begge gj\u00f8re hverandre gode, sier Frode.<\/p>\n

\u2013 Hvor viktig er talent kontra trening? G\u00e5r det an \u00e5 lage gull av gr\u00e5stein? <\/i><\/p>\n

\u2013 Talent er et udefinert begrep. Jeg tror man kan definere talent p\u00e5 flere m\u00e5ter; fysisk eller mentalt. Fysisk talent er om du har de kroppslige forutsetningene for \u00e5 kunne tilegne deg treningen motorisk. Talent rundt det mentale, blir mer om ut\u00f8veren er til stede for \u00e5 l\u00e6re og kunne utvikle de manglende ferdighetene.<\/p>\n

\u2013 Og klarer man \u00e5 f\u00e5 begge disse elementene p\u00e5 plass, kan man med mye trening og god oppf\u00f8lgning skape en idrettsut\u00f8ver av alle. Det kan bare ta litt tid, avslutter Frode Viberg Jermstad.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Eksempel p\u00e5 en treningsuke<\/h2>\n

Langdistanse triatlet (sub 10 timer p\u00e5 fulldistanse Ironman)<\/b><\/span><\/p>\n

Mandag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1:<\/b> Sv\u00f8m: sprint og teknikk (2000-3000 m)
\u00d8kt 2: <\/b>Sykkel: Kort langkj\u00f8ring sone 1 (60-120 min)<\/p>\n

Tirsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: <\/b>L\u00f8p: Intervaller subTerskel (LT1) 4-5 x 6 min (70 min)
\u00d8kt 2: <\/b>Sykkel: Intervall terskel (LT2) 6 x 8 min (120 min)<\/p>\n

Onsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: <\/b>Sv\u00f8m: Terskel (1500-3000 m)
\u00d8kt 2: <\/b>Sykkel: Langkj\u00f8ring sone 1-2 (90-150 min)
\u00d8kt 2B: <\/b>Overgang l\u00f8p og styrke: L\u00f8p med kjernestyrke (60-75 min)<\/p>\n

Torsdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1:<\/b> Sv\u00f8m: Sprint og teknikk (3000 m)
\u00d8kt 2: <\/b>Sykkel intervaller: SubTerskel (LT1) 3 x 20 min (120-180 min)<\/p>\n

Fredag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: <\/b>L\u00f8p: Kort lett \u00f8kt sone 1-2 (45-60 min)
\u00d8kt 2:<\/b> Lett sykkel restitusjon (60-90 min)<\/p>\n

L\u00f8rdag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1: <\/b>L\u00f8p intervall, h\u00f8y intensitet (LT2-Vo2) 15 x 2 min (90 min)
\u00d8kt 2: <\/b>Sykkel restitusjon og styrke (60-90 min)<\/p>\n

S\u00f8ndag
<\/b><\/span>\u00d8kt 1:<\/strong> Lang sykkel (180-360 min)<\/p>\n

Total treningstid ca. 20 timer.<\/b><\/span><\/p>\n

LT1 = Lactate threshold 1 = aerob terskel. Grensa mellom intensitetssone 1 og 2.
LT2 = Lactate threshold 2 = anaerob terskel. Grensa mellom intensitetssone 2 og 3.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Om treneren\u00a0Frode Viberg Jermstad<\/h2>\n

F\u00f8dt: <\/b>8. mai 1974
Bosted: <\/b>Trondheim
Yrke:<\/b> Ass. sportssjef Norges Triatlonforbund, coach og gr\u00fcnder i Blanktjern Coaching
Idrett: <\/b>Triatlon og langrenn
Personlige rekorder:
<\/b><\/span>8.30.43 p\u00e5 fulldistanse Ironman (K\u00f8benhavn 2021)
1.11 p\u00e5 halvmaraton (1998)
H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere:
<\/b><\/span>Pallplass verdenscup stafett langrenn
Gull Goodwill Games Sprint (2000)
Gull jr.-NM 15 km sk\u00f8yting (1992)
Gull NM stafett (1999)
5. plass (M45-49 \u00e5r) VM Ironman (2022)
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
<\/b><\/span>Jon Breivold som har vunnet Norseman tre ganger.
Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:
<\/b><\/span>Det Norske landslaget i Triatlon, fem Pro Triatleter langdistanse.
H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:
<\/b><\/span>Klarte \u00e5 f\u00e5 en triatlet til \u00e5 klare \u00e5 komme i m\u00e5l p\u00e5 Ironman Kalmar med god margin.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Trenerens tanker om:<\/h2>\n

Intensitet kontra mengde<\/span><\/h3>\n

Ja takk, begge deler, men med kontrollert intensitet kan man f\u00e5 inn mye mengde som da vil gi en enda bedre forutsetning for prestasjon.<\/p>\n

Man m\u00e5 ha mengde i bunnen f\u00f8r man kan bygge det siste p\u00e5 huset, men det er en balansegang. Trener man lite, s\u00e5 kan man trene mer hardt. Trener man mye, s\u00e5 m\u00e5 man begrense seg litt mer p\u00e5 det harde. Ved \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye p\u00e5 intensitetsstyringen gjennom en god og lang periode, vil du f\u00e5 fremgang. Hvis du kj\u00f8rer en intervall\u00f8kt for hardt, s\u00e5 vil det gi en konsekvens for neste \u00f8kt. Og kj\u00f8rer du langturen for hardt, s\u00e5 vil du ikke klare \u00e5 kj\u00f8re den kommende intervall\u00f8kta p\u00e5 den intensiteten du skulle gjort fordi du er sliten etter langturen.<\/p>\n

Periodisering<\/span><\/h3>\n

Dette henger veldig sammen med forrige punkt med mengde kontra intensitet. Skal man f\u00e5 inn mye mengde for \u00e5 skape utvikling, vil man v\u00e6re avhengig av \u00e5 periodisere, og da spesielt p\u00e5 lett og hard trening. Det hele avhenger av om man klarer \u00e5 styre intensiteten p\u00e5 de harde \u00f8ktene. Klarer man ikke det, blir man tvunget til \u00e5 ta det rolig og man mister trening fordi man blir n\u00f8dt til \u00e5 hvile og hente seg inn.<\/p>\n

Formtopping<\/span><\/h3>\n

Hvis du skal ha en relativt kort konkurranse p\u00e5 h\u00f8y intensitet, slik som en 5000 m i friidrett, olympisk distanse i triatlon, sprint i langrenn eller lignende, s\u00e5 m\u00e5 man alltid ha grunnlaget i bunnen med riktig mengde med riktig intensitet. N\u00e5r du da skal toppe formen inn mot konkurranse, s\u00e5 m\u00e5 du l\u00f8fte opp intensiteten mot det intensitetsniv\u00e5et som konkurransen krever.<\/p>\n

Skal man derimot kj\u00f8re lengre triatlonkonkurranser, s\u00e5 m\u00e5 man n\u00f8dvendigvis ikke kj\u00f8re s\u00e5 harde \u00f8kter, men heller lange nok \u00f8kter med riktig intensitet opp mot konkurransefart.<\/p>\n

Lengre konkurranser krever lengre tilvenningstid til konkurransen enn kortere konkurranser. Om du skal kj\u00f8re en fulldistanse Ironman, springe maraton eller g\u00e5 langl\u00f8p p\u00e5 ski, s\u00e5 m\u00e5 du de 3-4 siste ukene f\u00f8r konkurransen ha \u00f8kt mengden p\u00e5 den konkurransespesifikke treningen opp mot forventet konkurransetid.<\/p>\n

P\u00e5 kortere distanser kan det holde med et par ukers tilvenning, og da trene p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 h\u00f8y fart med forholdsvis h\u00f8y laktat, slik man ofte gj\u00f8r p\u00e5 kortere distanser.<\/p>\n

Mental trening<\/span><\/h3>\n

Mental trening kan bygges opp rundt gode prosesser som er skapt gjennom gjensidig tillitt mellom ut\u00f8ver og trener. Har du tillit, s\u00e5 vil du kunne komme i bedre dialog med ut\u00f8veren og dermed ogs\u00e5 kunne finne de rette knappene \u00e5 trykke p\u00e5.<\/p>\n

Motivasjon<\/span><\/h3>\n

Motivasjon er en konsekvens av \u00e5 ha gjort en god jobb. Dersom en ut\u00f8ver mangler motivasjon, s\u00e5 er det min oppgave som coach \u00e5 finne noe som gj\u00f8r at treningen gir en utl\u00f8sning av motivasjon. Det kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 finne morsomme \u00f8kter ellers skape dr\u00f8mmer og m\u00e5l for ut\u00f8veren. Det \u00e5 skape dr\u00f8mmer er alltid morsomt og gir energi til b\u00e5de ut\u00f8ver og trener.<\/p>\n

Teknikktrening <\/span><\/h3>\n

Teknikktrening er en veldig viktig del av totalbildet, spesielt ved tekniske idretter som sv\u00f8mming. Her sa min tidligere trener i langrenn: \u00abTenk teknikk for hvert eneste stavtak\u00bb. Dette har festet seg, og jeg bruker det som en viktig del av det \u00e5 holde fokus i \u00f8ktene hos ut\u00f8verne.<\/p>\n

Utstyr<\/span><\/h3>\n

Her handler det om \u00e5 ha full kjennskap til sitt eget utstyr. Hvordan du holder utstyret i orden, og hvordan du reparerer hvis noe g\u00e5r i stykker. Punkterer du p\u00e5 sykkel, s\u00e5 m\u00e5 du vite hvordan du skifter dekk. Har du flere par ski, s\u00e5 m\u00e5 du vite hvilket f\u00f8re de ulike parene er best p\u00e5. Det \u00e5 ha kjennskap til utstyret sitt, tror jeg er alfa og omega n\u00e5r man kommer opp p\u00e5 et visst niv\u00e5. Der er det mye \u00e5 hente b\u00e5de tidsmessig og totalt sett. Ta vare p\u00e5 utstyret slik at du er sikker p\u00e5 at det er i orden til neste \u00f8kt.<\/p>\n

Kosthold<\/span><\/h3>\n

Kostholdet skaper helheten. Skal du trene mye m\u00e5 du f\u00e5 inn rikelig med energi gjennom gode matvarer med gode n\u00e6ringsstoffer. Uten \u00e5 spise godt vil du ikke kunne trene nok, og utviklingen stopper opp. Her er det individuelle forskjeller, men som trener er det viktig \u00e5 bringe dette p\u00e5 banen for \u00e5 avdekke eventuelle utfordringer.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Etter sin egen karriere som langrennsl\u00f8per p\u00e5 landslaget
\ngikk Frode Viberg Jermstad gradvis over i rollen som trener. I fjor ble han assisterende sportssjef i Norges Triatlonforbund. Trenings\u00f8ktene han gir til sine ut\u00f8vere
\ntester han f\u00f8rst ut p\u00e5 seg selv. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":10107,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[119,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-10106","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-2-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10106","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=10106"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10106\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10110,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/10106\/revisions\/10110"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/10107"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=10106"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=10106"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=10106"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=10106"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}