Hvordan påvirker hverdagsskoene føttene og formen?
Samtalene rundt ulike merker og modeller av løpesko kommer stadig opp blant løpende venner, og løpesko-testene bidrar til klikk året rundt.
Det er likevel hverdagsskoene vi som regel bruker mest tid i. Her veier som regel kleskoder og trender tyngre enn skoenes egenskaper. Selv om du vil tviholde på dine myke og freshe sneakers eller dine stive og flotte skinnsko, så bør du vite om skoens fordeler og ulemper.
53 prosent av befolkningen går med én eller flere fotsmerter, og 90 prosent av disse er skorelatert. I tillegg til fot-problematikken er 50 diagnoser knyttet til føttene.
En riktig sko skal ivareta fotens akser, mobilitet og stabilitet. Den skal verne foten i det miljøet den utsettes for, uten å endre eller feilstille fotens bevegelser. Finn frem din mest brukte sko og test:
1. Skoens form
Studer skoens såle. Får sålen en såkalt «bananform» når du snur skoen opp ned? Dersom du ser denne kurven, kan du risikere at den låser av naturlig støtdemping i foten. Formen skal være mest mulig lik fotens rettaksede form, og gå fra midten av hæl til tå nummer to.
2. Skoens såle
Fotsålene inneholder flere sensoriske nerveender per kvadratcentimeter enn noen annen del av kroppen. De er altså med på å gi opplysninger om hvordan belastningen skal fordeles, hvor mye musklene skal spennes og i hvilken retning og vinkel de blir belastet i forhold til omgivelsene. I tillegg til viktige sanseopplysninger produserer foten sitt eget støtdempingsmaterial.
Skoens såle er altså sentral når det kommer til både balanse, bevegelse og vedlikehold av naturlig støtdemping. Er sålen for myk så vil ikke fotens naturlige mekanisme tas i bruk. Fettvevet vil også trekke seg tilbake og videre kunne gi en dårligere støtabsorbsjon og smerter.
Vurder gjerne materiale og mengde demping før kjøp, i tillegg til å utnytte mulighetene for bar hud mot ujevnt underlag – når det lar seg gjøre!
3. Skoens innersåle
De færreste har fotens breddemål i hodet, men dette er noe jeg selv ville notert meg. En for smal innersåle og sko vil gjøre at trykket fordeler seg mindre gunstig. Dette går ofte utover midtpartiet, lilletå og stortå. Ta ut selve sålen og test sålens lengde og bredde i forhold til egen fot. Her vil det være viktig at det ikke bare er plass, men plass til bevegelse.
4. Torsjon
Torsjon er bevegelsen som skjer i foten under gange. En bevegelse som går fra utsiden av foten før den til slutt ender med et fraspark fra stortå. Test dine egne sko ved å vri forpartiet og hælpartiet i motsatt retning. Her bør ikke skoen gi mye motstand.
5. Bøy av tær
Når vi går, bøyes tærne, dersom skoen tillater det. Dersom sålen er for stiv, kan en slik bøyning bli vanskeligere, og foten vil ende opp med å gjøre er fraspark fra utsiden av foten – fremfor fra stortåa. Skyv skoens fremste del oppover for test. Her skal det enkelt kunne beveges. Prøv gjerne å gå opp på tå i sko på den ene foten, og barfot på den andre.
6. Tå- og hælkappe
For å unngå at belastning treffer på muskler og sener som ikke er egnet for jobben, trenger vi å bevare de viktige funksjonene i tærne. En oppoverbøyning av stortå er viktig for rett bruk av føttene, og stivhet i stortåleddet er blant de vanligste stortå-plagene.
Test av tåkappe gjøres fra innsiden hvor vi ønsker en 3-4 cm fra innersåle og opp. Dette tilsvarer ca. to fingre. Jeg har selv et par barfotsko uten denne plassen (ikke de på bildet), men der laget i så fleksibelt stoff at det ikke hindrer meg i en oppoverbøyning av tærne.
Hælkappen skal kunne presses uten særlig motstand. En for stiv hælkappe vil kunne redusere støtabsorbsjonen, grunnet en nedsatt bevegelse i hælbeinet. I tillegg vil det kunne styre bevegelser i feil retning og gi plager som blant annet blemmer, hevelse, bursitt og Haglunds hæl.
7. Tyngde- og senteraksen
Plasser en finger under midtdelen av skoen. Hvor finner du balansen mellom skoens bakre og fremre del? En for fremtung sko vil kreve mer arbeid av fremre leggmuskulatur når du går. Dette under løft av foten og når du holder skoen igjen.
Senteraksen måles ved at vi setter én finger rett bak på skoen og én finger foran på skoen. Balansen ønsker vi at skal ligge på tå nummer to. Altså ikke for mye vekt på innsiden eller utsiden, da dette kan være med på å styre hvordan du går og hvordan belastningen fordeles.
8. Snørestykket
Snørestykket skal låse skoen bakover mot hælen, og bør ikke gå ned mot midtfoten. Dette da en låsing av midtfoten og dens bevegelse ikke er ønskelig. Det ideelle sies å være tre snørehull som er vinklet bakover.
9. Dropp
Løpere er kjent med dropp og vet hvordan dette kan påvirke bruken av legger og akilles. Selv om en skulle ønske løpesko med et høyere dropp, kan hverdagsskoen bidra til en variasjon. Dette for å bidra til styrking og inkludering av senen. Med for mye tid i sko med høyere hæl enn forfot vil akillessenen bli for godt vant med hjelp i en forkortet posisjon.
Faste lesere har trolig fått med seg mine opplevelser av et mer risikofylt skobytte – til bredere sko med mindre støtte og demping, fra det stikk motsatte. På denne tiden hadde jeg også hælsmerter, plantar fascitt. Her har de største endringene vært stortåens posisjon, fotbuens styrke og forbedring av balansen. Med stor sannsynlighet har akillessenen og legger også blitt styrket da barfotskoene kommer med nulldropp. Dette kunne jeg kanskje trent meg opp til med øvelser, men en endret skogarderobe har vært langt mer effektivt.
En endring til å bruke nye sko som krever mer av foten, bør skje på samme måte som ved annen trening: kontrollert og med en gradvis økning. Dersom et skobytte er vanskeligere, på grunn av for eksempel kleskoder på jobb, kan det kanskje gjøres tiltak for mer tid utenfor skoen.
For deg som med årene ønsker å forebygge skader, bli sterkere og forbedre deg i idretten – inkluder føttene. Her vil hverdagsskoen som bærer deg tusenvis av skritt daglig, være en viktig faktor.
Christina Forstrønen Bruarøy
Alder: 25 år
Bosted: Oslo
Yrke: Key Account Manager for JCDecaux i Oslo / Kommende fotterapeut
Hobby: Stiløping, boksing og foto
IG: @christinafb / @wlkbrft
