Nye vaner for å unngå nye skader

Bakken er varm, og beina er friske. Kan det bli bedre? Formkurven har svingt kraftig siden forrige innlegg, men nå opplever jeg en etterlengtet fremgang. Betennelsen i leggene etter mer hoppetau, flere boksetreninger og kjappere løpeturer i vinter er nå borte. Her handlet jeg raskt og tydeligvis riktig. Noen lekser ser det ut til at jeg har lært.

I forrige utgave av Kondis satte jeg meg noen mål med treningen videre, etter å ha diskutert den siste perioden med meg selv. Å reflektere rundt egen treningsplan er viktig for oss som mosjonerer uten coach. 

Justeringene mine er gjort med følgende tre fokusområder:

• Mer styrketrening for beina
• Få tilbake den gode rutinen på tøying og mobilitetstrening
• Større andel økter uten demping eller helt barfot

Å kombinere jobb og to idretter kan gi deg det berømte behovet for flere timer i døgnet. Jeg havnet midt i klisjeen, men har funnet tid og rom for flere øvelser i uken. For meg vil smartere bruk av tid bety mye. Jeg kan sitte i sofaen på kveldstid med føttene høyt og med tåsprederne på, fremfor å sitte i en stilling som sperrer for god blodsirkulasjon. Ofte er jeg tidlig ute til boksetreningen og bruker ledig tid til en styrkeøkt for beina. Det er ikke nødvendigvis store endringer i hverdagen som må til.

Styrke

Styrketreningen har jeg fått til med ønsket frekvens på to-tre økter i uka. Her med vekt på øvelser for beina som jeg tidligere helst hoppet over. Jeg holdt meg i stedet til favoritten, triceps og tær. Dette merkes. Jeg har en annen stabilitet i løpssteget nå når beina har blitt sterkere. Dette legger jeg spesielt merke til ved løping i terrenget.

Tøying og mobilitet

Tøying og mobilitet var også blant de tre nevnte fokusområdene. Jeg hadde lagt merke til at både hyppigheten og kvaliteten var blitt dårligere, kanskje på grunn av minusgrader og friske bein? Refleksjonen over egen treningshverdag gjorde meg bevisst på dette. Da kom frykten for at betennelsen skulle komme tilbake, og motivasjonen for å ta grep kom naturlig. 

Jeg trives godt på bakkenivå, spesielt dersom beina kjennes slitne ut. Mye godt kan komme ut av å sitte på gulvet i ulike stillinger for å tøye og bøye. Det er som at de ulike delene av kroppen blir bedre venner og jobber bedre sammen.

Tøying og mobilitet er også enklere å gjennomføre barfot eller i minimalistiske sko. Jeg kan ikke helt forstå disse som sitter med de maks dempa løpeskoene og vrir seg. I «butterfly stretch» sitter de jo med to telefonkataloger mellom fotsålene og ser ikke alltid ut til å forstå hva som gjør at øvelsen ikke kjennes helt riktig ut.

Tilsvarende undring kommer når jeg ser topptrente idrettskjendiser som deltar i Mesterens Mester, og som velger å stille i balanse-konkurranser i sko med tjukk såle. Det blir som å møte i klatreveggen med votter. Komfort og stil er på topp, funksjon er nedprioritert.

Flere økter uten sko

Veien min til barfotløping handlet om å få styrke for å bli kvitt plantar fascitt. Overgangen og opptreningen er gradvis, både i mengde og i skotype. De «minst barfotaktige» skoene jeg bruker, utenom snowboardsko, er Altra Timp 3. Skoene har nulldrop og kommer med bred tåboks, men har noe demping.

Nå er jeg klar for flere økter uten demping, både i sko og i nyinnkjøpte «sokker». Det er først de to siste ukene at jeg har følt meg sterk og stabil nok for turer helt barfot og for testing av Skinners. Skinners er «sokkesko», og de føltes både behagelige å bruke og overkommelige å trene i, så lenge beina får noe restitusjon påfølgende dag.

Hode og kropp i samspill

Hodet er nødvendig for boksing, men kanskje er løping like nødvendig for hodet?

Jeg har hørt rykter om at veien til mål ikke alltid går rett frem. I vinter opplevde jeg en tung periode med stagnering i boksing, men brukte lærdom fra løpingen til å komme meg ut av det.

Jeg hadde vært på flere samlinger for jenteboksere og kjente økende ambisjoner. Rastløse meg følte ikke at fremgangen kom fort nok. Økt treningsmengde og analysering av boksevideoer på nett var heller ikke til stor hjelp. Det ser ut til at jeg hadde et uheldig fokus på det jeg ikke fikk til, fremfor å se det store bildet.

Da var erfaringer fra løping og føtter gode å ha. På samme måte som jeg sluttet å ergre meg eller få dårlig samvittighet for løpeturene jeg mistet, reduserte jeg mengden boksetrening per uke – bare for et par uker.

Jeg kom tilbake med sterkere legger, friskere sinn og større appetitt. Det å sparre var igjen som en etterlengtet lek. Hode og kropp spilte på lag, og skuldrene var senket. Noen ganger kan det å ta ett skritt tilbake gi deg sjansen til å ta to skritt frem.

Christina Forstrønen Bruarøy

Alder: 25 år
Bosted: Oslo
Yrke: Key Account Manager for JC-Decaux i Oslo
Hobby: Stiløping, boksing og foto
IG: @christinafb / @wlkbrft

3 oppdagelser til uttesting

Til slutt vil jeg presentere tre barfot-relaterte oppdagelser jeg synes alle burde teste.

Møter dere på en ivrig barfot-entusiast så vil praten kunne gå i det uendelige. Spesielt dersom dere kommer innom sko, skader eller fothelse. Gjennom sosiale medier og Foot Nerd-kurset har jeg fått god sparring med andre entusiaster. Miljøet er utrolig inkluderende, og det brukes mye tid på deling av erfaringer.

Gjennom dette har jeg blitt presentert for nye duppeditter og fått inspirerende innsyn i ulike måter å leve på, noe som igjen gagner det mer menneskelige ved oss. Flere av disse nye dingsene eller måtene å gjøre ting på, er for meg blitt rutine. Enten du går eller løper, så vil jeg anbefale å teste ut det som måtte være nytt for deg også!

1. Spikerball: Dette er en type massasjeball som flere av dere sikkert kjenner til. Det gjorde jeg også, men det var ikke før jeg kjente verdien av den, at jeg ble avhengig. I over et år har jeg brukt denne ballen daglig, gjerne to-tre ganger om dagen. Jeg ruller undersiden av foten noen sekunder, eller et par minutter, til jeg føler at lagene på innsiden av foten får løsnet litt opp. Det både masserer og gir meg en slags indikator på gårsdagens økt. Kjenner jeg meg veldig stiv, så har jeg mest sannsynlig belastet foten for mye. Da jeg økte belastningen etter skaden i fotsålen, plantar fascitt, kunne jeg også kjenne til prikking og vonde områder når jeg brukte ballen.

2. Tåspredere: Disse anbefales gjerne til eldre folk med hallux valgus, skjev stortå, men er fantastisk for alle som tråkker i vanlige sko. Når man først går hjemme eller har hjemmekontor, hvorfor ikke legge til rette for sunne og sterke føtter? Noen velger også å trene med disse på for å gjøre foten vant til å jobbe med et bredere utgangspunkt der tærne spres. Her er stortåen den viktigste, og den bør ha en posisjon i rett linje ut fra hælen. Ifølge Gait Happens bidrar dette leddet med hele 80-85 prosent av jobben når det kommer til balanse og stabilitet. 

3. Ground living: Dette konseptet vil dere raskt bli presentert for dersom dere stikker hodet innom «barfot-verdenen». Det går ut på å fjerne møbler for mer aktiv bruk av bakken, for en bedre balanse og mobilitet – spesielt i hoftene. Gjerne er det snakk om all skade stolen gjør for oss som sitter timevis i denne daglig. Selv har jeg så lenge jeg husker, trivdes best i varierende merkelige stillinger når jeg jobber. Etter Foot Nerd-kurset har jeg blitt bevisst på dette, men trenger påminnelser jeg i dag får via Instagram-kontoer jeg følger. Jeg ser for meg en fremtidig leilighet innredet mer etter konseptet, og jeg kjenner at kroppen føles mye bedre når det gjøres mer av dette.

Dette er tre ting jeg har blitt glad i, av langt flere som har dukket opp gjennom barfotreisen de siste to årene. Det kommer mer av lignende i kommende spalter, noe jeg håper også andre vil ha nytte av.