Jeg er nettopp kommet hjem fra Paris og flaggskip-distansen 80 km i Ecotrail-løpet der. Det var ikke mange nordmenn med, men var veldig fornøyd med arrangementet de hadde med herlige skogsløyper og 500 frivillige for de 2500 som stilte til start på den lengste distansen.

Mitt spørsmål går på blodårene i tinningene mine som blåser seg opp i løpet av de timene løpet tar – og at dette vedvarer en til to dager etter endt løp. Det er ikke vondt, men kjenner jeg etter, pulserer det litt av og til.

Er dette normalt?

Med vennlig hilsen
Per Ove Nordli

Idrettslege og ultraløper Mona Kjeldsberg svarer

Ja, dette er normalt. I tinningen, på begge sider, finnes tinningpulsåren (arteria temporalis). Denne ligger rett under huden og er hos mange synlig uavhengig av fysisk aktivitet.

Under fysisk belastning vil denne blodåren utvide seg både for å dekke musklenes økte behov for oksygen og for å bidra til å regulere kroppstemperaturen. Etter et ultraløp vil musklene og kroppen trenge økt blodgjennomstrømming i mange dager for å restituere seg.

En annen, men sjelden årsak til stor pulsåre i tinningen er betennelse i tinningpulsåren (temporalarteritt). Typiske symptomer ved denne sykdommen er hodepine i tinningen, smerter ved tygging og synsforstyrrelser. Dette er noe som utvikler seg relativt akutt, og der man ofte har feber og føler seg sliten på forhånd. Sykdommen er sjelden før følte 60 år (25/100 000 per år) og forekommer litt oftere hos kvinner enn menn.

Kommentar fra Odd Arne Daljord – om sko og akillesplager

Vi har fått et kommentar fra lege Odd Arne Daljord til saken i Kondis nr. 2 – 2023 om skovalg ved akillesplager. Vi tar med spørsmålet på nytt etterfulgt av svaret til Daljord.

Valg av løpesko ved akillesproblemer

Jeg har i en årrekke hatt litt kranglete akillessener. Noen ganger kjennes det helt bra ut, andre ganger murrer det mer eller mindre, og når det er som verst hovner jeg også opp nederst på innsiden av hælen.

Jeg var i fjor høst inne i en meget god periode, mens det nå har begynt å murre litt igjen. For et par dager siden valgte jeg likevel å dra på en 20-kilometer rolig løpetur. Istedenfor å løpe med mine Hoka Speedgoat 5, som har såler med gode spor, gummi og pigger som gir godt feste på vinterføre, valgte jeg da mine mer sommerlige Saucony Endorphin Pro 3 med karbonplate. Jeg synes disse skoene gir en bedre løpsfølelse og mindre belastning på beina enn alle andre sko jeg har.

Jeg forventet at jeg skulle kjenne meg verre i den hælen som hadde begynt å få tilbake akillessmertene både på slutten av og spesielt etter en så lang løpetur. Det skjedde ikke. Jeg kjente meg faktisk bedre i hælen etter løpeturen, utover kvelden og dagen etter. Kanskje litt tilfeldig, men det gjør at jeg likevel våger meg frampå for å spørre om skovalget kan ha betydning for mine akillesproblemer?

I den perioden der akillesproblemene var omtrent fraværende i høst, løp jeg mye med Saucony-skoene, mens jeg tidligere har løpt mer med ulike Hoka-sko både med og uten karbonplate. Etter at det ble snøføre, slapsete og mye is, har jeg stort sett løpt med Hoka Speedgoat-skoene som har gitt godt feste, og som har Gore-Tex-membran.

Hoka-skoene har i hovedsak forholdsvis lite dropp, Hoka Speedgoat 5 har 4 mm, mens Saucony Endorphin Pro 3 har 8 mm dropp. I tillegg er sålene og responsen i skoen svært forskjellig.

Mitt spørsmål blir da om det er mulig å gi noen generelle råd om valg av sko for en utøver med problemer med akillessenene? Bør det være mye dropp eller er det andre ting vi bør ta hensyn til? Bør hvor vi lander på foten ha betydning for valg av sko? Selv lander jeg midt på foten og løper mine rolige turer rundt 6.30 på kilometeren.

Hilsen Kondis-medlem

Lege ved NIMI, Odd Arne Daljord, svarer

I forbindelse med spørsmålet om sko og akillesplager gis det opplysninger om smerter som er relatert til akillessenen. Det er antagelig ikke tilfelle her.

Akillesplager kan i mindre grad behandles med skojusteringer, men det er ett unntak, og det er de plagene som treffer hæltoppen i midten av senen. Dette kalles Haglunds hæl på fagspråket.

Det er noe usikkert hvor gammel den som spurte er, og det har litt å si fordi akillesplager varierer i typer med alderen. For folk under 30 år vil nesten alle plager som direkte henvender seg til akillessenen oppstå rundt senen, ikke i selve senen. Dette kalles oftest for paratendinitter.

Belastning i frasparket

Etter hvert som en eldes, øker prosenten av degenerative tilstander med synbar hevelse i senen. Disse tilstandene sitter høyere enn hælen. De lar seg i mindre grad påvirke av skoforandringer. Man kan forsøke hælinnlegg, men hovedbelastningen kommer i frasparket, og da er ikke hælpartiet i skoen involvert.

Slik spørsmålet oppfattes, sitter plagene i dette tilfellet på innsiden av hælen. Da er ikke akillessenen involvert i problemet. Derimot er hælbenet, vevet mellom hælbenet og akilles og ikke minst senehinnen involvert. De fleste merker da godt at pensko vil gi økende plager. Etter hvert vil også joggesko kunne gi plager, særlig joggesko med buet hælkappe. I noen slike tilfeller kan hæloppbygging delvis kunne bedre tilstanden så lenge løpingen gjøres på relativt flatt terreng. I bakker derimot hjelper det lite.

Tøyninger vil øke plagene fordi senehinnen strammer sammen med akillessenen. Disse strukturene kan skilles klinisk ved at det å gå på tå vil redusere plagene, fordi da reduseres presset på senehinnen selv om akillessenen er stram. Hvis dette også gir smerter, må akillessenen mistenkes på patologi.

Hælsmerter

Slike kantsmerter over sidene av hælen er veldig vanlige, men er nesten ikke beskrevet i litteraturen eller på nettet. Det meste henviser til Haglunds hæl uten at det er tilfelle. Slik smerter er vanligst på utsiden av hælen, men kan oppstå på begge sider, eller på hver av sidene separat.

Det er enkelt å lokalisere plagene. Hælbrusken kan øke i størrelse her og er med på å trykke mot vevet mellom senehinnen og hælbenet. Det gir smerter.

Slike plager kan i liten grad løses med å bygge opp med skoinnlegg. Faren er at hvis skoene har buet hælkappe, så flytter man problemet i hælen.

Myke hælkapper er bedre enn harde hælkapper. Hælinnlegg kan prøves, men har som oftest begrenset verdi. Og det verste man gjør, er å løpe mye oppover og å tøye akilles. Det forverrer tilstanden.

Mange sendes til røntgen og MR for slike tilstander. Begge deler er unødvendige, for de viser ikke forandringene.

En del av disse ender opp med operasjon. Det er en volumreduserende operasjon som kan kreve noen uker før full tilheling.